Tror du barna dine kan mobbe?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Ja, det er ingen motsetning mellom å være «dronning» og det å bli mobbet heller. Jeg og ei venninne var ganske «dronninger» på barneskolen vi, og bestemte det meste. Men jeg ble likevel mobbet for utseendet mitt, fordi jeg skilte meg ut. Venninna mi var blod og pen, jeg var rødhåra og kraftig - og det ble kommentert. Selv om vi to sammen hadde makta liksom.

Kommentarer på utseende er da ikke mobbing? Det er ufint og erting og stygt, men ikke mobbing hvis det ikke settes inn i en sammenheng der blant annet maktforholdet spiller en stor rolle.

[Luvi]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Pjokken på 5 tror jeg ikke nødvendigvis kan mobbe, sånn som jeg tolker mobbebegrepet. Da handler det ofte om bevissthet tenker jeg, om å være stygg.

Jeg ser litt på mobbing på denne måten også og tror ganske så sikkert at vesla her ikke er en mobber ut i fra dette. Ubetenksom kan hun kanskje være noen ganger, men det dreier seg langt i fra om mobbing. Kanskje tar jeg feil. Hun er venn med de fleste og ganske omtenksom. Men om faren derimot fortsetter på måten han gjør når hun er til stede lærer hun seg raskt å faktisk bli en mobber.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er helt overbevist om at mine barn kan mobbe andre gitt de "riktige" (eller kanskje mer korrekt: de feile) omstendighetene. Men jeg legger også noe annet i mobbing enn feks Nessie gjør.Jeg tenker at mobbing like gjerne kan være ubetenksomhet, lite epati (eventuelt omstendigheter som vanskeliggjør empati - forskjellig sosial kontekst, kulturell kontekst, kjønnet kontekst, mental kapasitet etc) og eventuelt psykologisk forsvarsmekanismer på følelser som barn ikke greier å kontrollere (eksempelvis mindreverdighetsfølelse, sjalusi, misunnelse)

Ja, det kan godt hende det. Men jeg tenker at det har litt med gjentakelse å gjøre og? Det du nevner over høres iallefall litt kompleks ut for min 5 åring. Men det jeg tror kan skje i bhg-alder er utestenging og utfrysning. Bevisst og ubevisst.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kommentarer på utseende er da ikke mobbing? Det er ufint og erting og stygt, men ikke mobbing hvis det ikke settes inn i en sammenheng der blant annet maktforholdet spiller en stor rolle.

Mange definisjoner har erting med i mobbedefinisjon. Om man får daglige kommentarer på sitt utseendet som barn, over flere år, så synes jeg definitivt det er mobbing. Når man er et barn, og de som mobber er eldre enn seg selv, så er det vanskelig å forsvare seg.


Det eksisterer litt ulike definisjoner av hva mobbing er. En vanlig definisjon som også er mye brukt internasjonalt, er følgende (Olweus, 1992, s. 17 ): ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag - vesentlig det samme som man legger i begrepet ’aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan be*traktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres ”gjentatte ganger og over en viss tid”. For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I kortform: ”Mobbing er gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg” (Olweus, 2004).

[Sonar]

Jeg har jo mest lyst å svare nei på dette.

Vi snakker mye om mobbing og plagingen av andre hjemme. Prøver også å gi dem et ansvar for å gi beskjed dersom de ser eller vet om noen som blir plaget. De vet at jeg tar fatt i det om de blir plaget ( enten ved å hjelpe dem til løsninger eller ta det på voksent nivå) men de vet så inderlig godt at jeg også tar fatt i det om de er stygg med andre.

Men svaret på spørsmålet må bli ja. Jeg ville aldri gått i forsvar for mine barn uten å undersøke saken nærmere. Det er så mange ulike scenarier som gjør at man kan bli en mobber. Har selv en litt lignende historie som polarjenta.

[Lenam]

Selvsagt kunne de gjort det. Derfor reflekterer jeg ofte sammen med mine barn om mobbing og konsekvenser av mobbing.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg gikk i en klasse på barneskolen med svært dårlig miljø og mye mobbing og utestenging. Jeg tror ikke at alle barn kan bli initiativtakeren, men jeg tror det fleste barn kan delta i mobbing av andre dersom forholdene ligger til rette for det.

Jeg er enig med deg, og tror man er ekstremt naiv dersom man virkelig tror fullt og fast på at ungene ikke kan mobbe noen.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er enig med deg, og tror man er ekstremt naiv dersom man virkelig tror fullt og fast på at ungene ikke kan mobbe noen.

Jeg er også enig - men når et gjelder mine egne er de enten av typen som trekker seg bort når noe skjer (og sier i fra til en voksen) eller av typen som hever stemmen og tar den som blir mobbet i forsvar.
Dette har jeg selv sett ved flere anledninger og skole/fritidsaktiviteter sier det samme.

Men man skal sikkert aldri si aldri.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Embriksmamma, her.

Jeg er også enig - men når et gjelder mine egne er de enten av typen som trekker seg bort når noe skjer (og sier i fra til en voksen) eller av typen som hever stemmen og tar den som blir mobbet i forsvar.
Dette har jeg selv sett ved flere anledninger og skole/fritidsaktiviteter sier det samme.

Men man skal sikkert aldri si aldri.

Nei, og min historie som jeg skrev over her er jo sånn. Jeg tok også de svake i forsvar, og gjennom mine øyne den gang da så var det jo det jeg gjorde. Men så var det ikke sånn likevel, jeg mobbet jo.

[Nessie]

Mobbing er vanskelig. Begrepet og. For hva skal man legge i begrepet "å ta igjen/forsvare seg" når det er snakk om barn, feks i barneskolealder?

[P.K.]

Ja.

Jeg mener det er naivt å tro noe annet. I en gitt situasjon kan alle bli mobbere.

Spesielt i forhold til jenter er det vanskelig å slå ned på mobbing. Det er noen ganger slik at det er de som blir oppfattet som "skikkelige" på alle måter som gjør det/er med på det, og det handler ofte om utfrysing og baksnakking. Noe som ofte blir lite konkret og vanskelig å få fatt i for oss voksne, men som er er forferdelig vondt og sårt for den som blir utsatt for det.

Hver ting kan være liten i seg selv, men totalen av det gjør at det blir mobbing. Om det alltid er den samme som ikke blir bedt i bursdag, med på bading, ikke får tilgang til ulike vennegrupper på facebook, aldri blir snakket til, aldri får positiv oppmerksomhet, alltid blir avvist ved forsøk på kontakt, og så videre og videre.

[FruLarsen]

Jeg tror at FrkLarsen, sammen med en gjeng av andre barn, dessverre kan finne på å mobbe. Hun har en utviklet rettferdighetssans og er veldig omsorgsfull for de som er mindre og svakere, det har hun vært helt siden hun gikk i barnehagen, men under de gitte omstendighetene er jeg redd hun ikke er tøff nok til å si i fra hvis de er flere sammen. Jeg håper dog at hun ville ha sagt det til meg etterpå.

[Stompa]

Jeg har en ertekrok som ikke alltid klarer å se at det h*n synes er artig ikke nødvendigvis er artig for den h*n erter. Det har vi jobbet mye med, og jeg er nokså sikker på at det aldri har fått bli mobbing av det. Generelt vil jeg si at jeg tror (men kan selvsagt ikke være sikker) at mine ikke ville være den som tok initiativ til mobbing, men at de begge kan være typen som lar seg rive med/ikke sier noe og dermed deltar, kanskje uten å være veldig bevisste på det.

Jeg har selv fortsatt dårlig samvittighet fordi jeg stilltiende godtok hvordan en del av klassekameratene mine på barneskolen behandlet en av guttene i klassen vår. Der og da reflekterte jeg verken over at det egentlig var mobbing (vet ikke hvor stor bevissthet det var rundt dette på tidlig åttitall), eller at jeg var med på det ved å ikke si noe. Det gikk mange år før jeg egentlig skjønte hvor ille alt var.

[Pebbles]

Jeg bet meg merke i dette sitatet:

"Jeg har opplevd at mange foreldre har forståelse for hvorfor barna deres oppfører seg som de gjør. Det er gjerne i saker der det er snakk om utestengning, der foreldre mener at barna må få velge de vennene de vil ha, sier Rokne."

Det over her er grunnen til at jeg er (sikkert irriterende) kompromissløs i bursdagsdiskusjonene her inne. Og det gjelder veldig mye mer enn bursdager også. Jeg har lest/hørt det samme mange, mange ganger - "barna må jo få velge selv hvem de skal være sammen med, da."

Mnja. Til en viss grad. Jeg synes ikke det er et overgrep eller brudd på menneskerettighetene å legge til rette for at egne barn lærer å være sammen med mennesker de ikke er sjelevenner med. Lærerne til yngstemann regisserer lek hver eneste dag (2.klasse). Helt siden de begynte på skolen har de hatt mange ulike lekegrupper og lærene bestemmer hvem som skal leke sammen i minst ett friminutt hver eneste dag. Jeg synes det er helt genialt, og Olweus go home - dette er mobbeforebygging av beste klasse.

Når det gjelder egne barn, er de forskjellige, og jeg tenker at den ene, som er veldig trygg i seg selv og over the top-empatisk skulle vært i en sinnsykt sær situasjon før han gjorde noen som helst noe vondt, mens den andre som er veldig opptatt av å bi likt av mange nok ville vært mer utsatt for å hive seg med på noe ugreit.

Men jeg tror faktisk ikke det er slik at alle kan bli mobbere. Selv om vi alle er truende til både det ene eller det andre i pressede situasjoner.

Høyt selvverd og stor grad av empati er den beste forsikringen mot å ende opp som mobber.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg ville blitt overrasket, tror jeg, men jeg tror egentlig alle er i stand til alt i flokk. Flokkmentalitet er veldig skummelt.

At de to eldste skulle vært "lederen" ville jeg hatt vanskeligere for å tro.

Der er jeg også.

Min eldste er veldig omsorgsfull og empatisk og er veldig inkluderende, men jeg kan allikevel se for meg at han kan bli påvirket av "flokken".

[Pasta]

Eldste er veldig inkluderende og får mye skryt fra læreren for dette i skolesituasjonen. At hun kan være utfrysende mot noen når hun er i en gruppe kan jeg fint se for meg.
Minste tør knapt å snakke med folk, så det ville overraske meg stort.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kommentarer på utseende er da ikke mobbing? Det er ufint og erting og stygt, men ikke mobbing hvis det ikke settes inn i en sammenheng der blant annet maktforholdet spiller en stor rolle.

Klart at det er mobbing hvis det gjentar seg. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle være det? Hvis et barn hver dag i 9 år får høre hvor stygg h*n er så er det vel mobbing uansett hvem det er som sier det.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men jeg tror faktisk ikke det er slik at alle kan bli mobbere. Selv om vi alle er truende til både det ene eller det andre i pressede situasjoner.

Alle kan ikke bli mobbere like lett, men all historie viser at det er mulig at "helt vanlige" folk kan gjøre grusomme ting mot andre mennesker hvis de blir definert som "de andre" inne hodene deres.

[Billa]

Storesøster sliter litt med å forstå at det er like feil å slenge med leppa "oppover" som nedover i klassehiriarkiet, så ja, jeg tenker at hun kan mobbe/erte i den tro at det er OK så lenge det handler om å sette på plass de populære og ofte ekskluderende...

[Input]

Jeg har alltid vært en sånn med helt ekstrem rettferdighetssans og som aldri helt "egenmotivert" kunne gjort noen noe. Likevel har jeg vært med på mobbing. (Og det er selvsagt aldeles grusomt å tenke på i ettertid.)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Alle kan ikke bli mobbere like lett, men all historie viser at det er mulig at "helt vanlige" folk kan gjøre grusomme ting mot andre mennesker hvis de blir definert som "de andre" inne hodene deres.

Jeg vet masse om dette, him. Det er sjokkerenende saker. Jeg mener likevel at ikke alle ender opp med å gjøre skade på andre, selv under ekstreme omstendigheter. Historien viser også at det finnes folk som heller dør selv enn å skade andre.