Når du ikke tror på healing o.l.

[Sitron]

Slik som meg og mange andre.

Om du var døende, ville du likevel risikert å ikke prøve? Jeg skriver risikert, for jeg syns det er en risiko å velge døden uten å ha prøvd alt som tilsier at man får leve.

[Olympia]

Hvis jeg var døende og hadde prøvd alt annet først- kanskje ja. Men det kommer faktisk også litt an på. Jeg har aldri vært i situasjonen, og håper jeg beholder min kritiske sans også på dødsleiet. Noe helt annet hadde det vært om noen rundt meg hadde vært døende, tror jeg.

Jeg har allerede en kronisk sykdom og har aldri vært fristet til å prøve noe som helst innen alternativ medisin ennå, så jeg tror egentlig jeg måtte virkelig vært i smertehelvetet før jeg ville prøvd.

[Skilpadda]

Jeg tror ikke jeg ville prøvd.

[Sitron]

Hvorfor ikke? Om det var en milliontedels sjanse for at det skulle fungere, er det ikke likevel en sjanse?

Jeg tenker som så at jeg skal faen meg ikke dø fra mine barn uten å ha forsøkt alle muligheter. Jeg syns vel gjerne at det er en smule feigt å la vær å forsøke ene og alene fordi man ikke tror. Jeg har tatt feil før.

[Dixie Diner]

Jeg hadde prøvd alt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor ikke? Om det var en milliontedels sjanse for at det skulle fungere, er det ikke likevel en sjanse?

Jeg tenker som så at jeg skal faen meg ikke dø fra mine barn uten å ha forsøkt alle muligheter. Jeg syns vel gjerne at det er en smule feigt å la vær å forsøke ene og alene fordi man ikke tror. Jeg har tatt feil før.

Helt enig, spesielt når man har barn!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor ikke? Om det var en milliontedels sjanse for at det skulle fungere, er det ikke likevel en sjanse?

Jeg tenker som så at jeg skal faen meg ikke dø fra mine barn uten å ha forsøkt alle muligheter. Jeg syns vel gjerne at det er en smule feigt å la vær å forsøke ene og alene fordi man ikke tror. Jeg har tatt feil før.

Jeg har ikke tenkt veldig gjennom dette, siden jeg aldri har vært alvorlig syk, men min umiddelbare respons er at det antagelig ikke ville falle meg inn å prøve. Å ta kontakt med en healer er så langt fra min virkelighet at jeg ikke ser for meg at jeg skulle finne på å gjøre det, ikke noe mer enn det å f.eks. ta kontakt med en TV-predikant for å be ham be for meg på direkten, eller å prøve å finne noen som kunne tenke seg å ofre en geit for min helse, eller delta i et tantrisk sexrituale eller noe slikt. Og alle disse tingene er jo muligheter, så om man mener at man bør "forsøke alle muligheter", regner jeg med at man har tenkt å prøve disse også?

[Sitron]

Nei, jeg regner ikke med at man skal prøve alt vissvass som finnes, fra noni-juice to magnetterapi. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at enkelte individer har massiv oppslutning fra mennesker som mener at dette mennesket har spesielle evner.

Slik jeg ser det så er det like stor forskjell på å velge mellom såkalte healere og det å velge mellom leger utdannet i Norge og på Mars.

[Candy Darling]

Jeg synes det er vanskelig å si før jeg har vært der. Selvoppholdelsesdriften er sterk. Men jeg håper jeg ikke hadde brukt mine siste uker og måneder (og penger) på en håpløs jakt etter mirakler. Den tiden kan sannsynligvis brukes på en bedre måte sammen med mine kjære.

[AprilRyan]

Hvis en er døende av en alvorlig sykdom har en sannsynligvis hverken tid eller økonomi til å prøve alle metoder, som en finner på markedet, for å bli frisk. Hadde det vært meg som ikke ble frisk av behandling hjemme i Norge hadde jeg sannsynligvis heller brukt penger og energi på en eventuell behandling på et sykehus i et annet land, som hadde andre metoder for å kurere.

[Olympia]

Så lenge jeg fortsatt ikke har hørt om en eneste healer som har helbredet noen med en ordentlig diagnose, som etterpå kunne gå til legen og ble offisielt friskmeldt fra diagnosen sin, så lenge så skjærer jeg de fleste healere over en kam. Den dagen de kan vise til litt mer enn bare "XY ble frisk fra uforklarlige nakkesmerter", så skal jeg ofre det en tanke til.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Så lenge jeg fortsatt ikke har hørt om en eneste healer som har helbredet noen med en ordentlig diagnose, som etterpå kunne gå til legen og ble offisielt friskmeldt fra diagnosen sin, så lenge så skjærer jeg de fleste healere over en kam. Den dagen de kan vise til litt mer enn bare "XY ble frisk fra uforklarlige nakkesmerter", så skal jeg ofre det en tanke til.

Det er ikke så lett når legene da kaller det spontan remisjon.

Jeg har en veninne som hadde en tvilling(cyste), hun fikk det diagnostisert to ganger, og skulle tilbake en måned etter (fikk behandling i mellomtiden) var den borte. Da konkluderte legen med at han hadde nok feildiagnostisert og at det bare var en cyste og at den hadde plutselig forsvunnet.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Det er ikke så lett når legene da kaller det spontan remisjon.

Jeg har en veninne som hadde en tvilling(cyste), hun fikk det diagnostisert to ganger, og skulle tilbake en måned etter (fikk behandling i mellomtiden) var den borte. Da konkluderte legen med at han hadde nok feildiagnostisert og at det bare var en cyste og at den hadde plutselig forsvunnet.

Njæ, men det var likevel ikke verst. Du hadde faktisk fått en diagnose, og etter behandling ble den borte. Om det virkelig var en feildiagnose eller ikke, borte ble den. Det er mye mer enn de fleste andre som går til healer opplever, så vidt jeg har skjønnt.

[DM]

Ja, for å svare på spørsmålet: Jeg hadde nok prøvd en god del. Men jeg hadde vært selektiv, og jeg hadde liksom ikke hatt tantrisk gruppesex fordi noen gærninger på nett påsto at det kunne kurere sykdommer.

Jeg hadde oppsøkt mennesker som hadde godt rykte på seg for diverse alternative behandlingsformer i tillegg til skolemedisin og ikke i stedet for. (Selv om det kanskje ikke kan gjøre meg spontant frisk, så finnes det jo endel som kan styrke systemet og gjøre meg mer utholdende slik at jeg tåler tradisjonell behandling bedre og kanskje trenge færre behandlinger).

[Pepper Lemon]

:slettet:

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det er noen mennesker som har det du kaller massiv oppslutning om sine healingegenskaper. Det er enda flere mennesker som flokker seg rundt presten i håp om at bønn skal helbrede. Jeg tror ikke jeg hadde brukt tid verken på healeren eller Gud, fordi jeg ikke tror på det.

Siden du sier du ville prøvd healer for ikke la noe være uprøvd - kanskje du da har åpnet deg ørlite for at det kan fungere? For meg ville det ikke vært nærmere med healing enn krystaller, bønn eller lignende.

Vel; hvor mange kan si de har sett gud? Og hvor mange kan si de fått påvist som nevnt over, remisjon fra en sykdom etter å ha blitt healet e.l.

Det har ingenting med å tro å gjøre. Jeg tror pr i dag like lite på gud som jeg gjør på healing. Men om jeg hadde skullet velge noe som kunne bistå meg, sammen med skolemedisin, i kampen mot f.eks. kreft, så hadde det hvertfall ikke vært gud.

Det er ikke lenge siden akupunktur var kvakksalveri. Det er også mennesker som ikke har effekt av akupunktur. Likevel fungerer det for andre og er tatt opp i vestlig medisin.

[Snippa]

Jeg ville helt klar prøvd alternative behandlingsformer, men jeg anser ikke healing som en behandlingsform. Det ville forblitt uprøvd av meg.

[Teofelia]

Jeg har aldri hørt om en healer som har helbredet kreft – eller så veldig mange andre terminale sykdommer, for den del, så jeg kan aldri tenke meg at jeg ville kontaktet en healer om jeg hadde vært dødssyk.

Jeg kan i grunnen bare signere Skilpadda: Det ville vært like fjernt for meg som å ofre en geit eller rense auraen i rosa bergkrystaller.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke lenge siden akupunktur var kvakksalveri. Det er også mennesker som ikke har effekt av akupunktur. Likevel fungerer det for andre og er tatt opp i vestlig medisin.

Jeg tror ikke akupunktur kan helbrede kreft heller.

[Inagh]

Jeg tror jeg ville forsøkt healer hvis jeg visste jeg var døende - hva i all verden ville jeg hatt å tape? Det kunne uansett ikke skadet meg...

Jeg tror heller ikke på healing. Men da jeg en gang i tiden satt med Lillemann på sykehuset - han var da alvorlig syk, og en dame stakk hodet inn døra mi og spurte forsiktig:

"Mannen min syns så synd på dere. Han lurer så på om han kan forsøke å hjelpe med å heale..."

Da var min filosofi enkel - det kunne ikke skade Lillemann at denne mannen kom og strøyk litt over hendene og panna hans, og det gjorde denne mannen glad at han fikk lov til å forsøke å hjelpe. Hva hadde jeg å tape?

Som jeg antok, hjalp det nada og null - men det skadet heller ikke.

Og nei - jeg kommer ikke til å oppsøke en healer med Lillemann på egenhånd, men opplever jeg igjen at noen spør, så vær så god.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Ja, for å svare på spørsmålet: Jeg hadde nok prøvd en god del. Men jeg hadde vært selektiv, og jeg hadde liksom ikke hatt tantrisk gruppesex fordi noen gærninger på nett påsto at det kunne kurere sykdommer.

Jeg synes jo tantrisk gruppesex høres i det minste morsommere ut enn å drive med kristaller, aura og healing. Selv om det kanskje ikke hjulpet ville jeg som dødssyk kanskje hatt litt utbytte av det likevel.