Når du ikke tror på healing o.l.

[Maverick]

Alternativ medisin av typen urter, akupunktur o.l. har jeg prøvd med effekt, og det ville jeg selvfølgelig prøvd igjen.

Healing og rosa bergkrystaller o.l. tror jeg ikke jeg ville prøvd, men hvem vet? Før jeg ev. kommer i situasjonen kan jeg ikke VITE. Allikevel, som Scarlett sier håper og tror jeg at jeg ikke ville kastet bort verdifull tid på vill jakt etter en utopisk vidunderkur.

[Veronal]

Jeg ville ikke prøvd.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg tror jeg ville forsøkt healer hvis jeg visste jeg var døende - hva i all verden ville jeg hatt å tape? Det kunne uansett ikke skadet meg...

Jeg tror heller ikke på healing. Men da jeg en gang i tiden satt med Lillemann på sykehuset - han var da alvorlig syk, og en dame stakk hodet inn døra mi og spurte forsiktig:

"Mannen min syns så synd på dere. Han lurer så på om han kan forsøke å hjelpe med å heale..."

Da var min filosofi enkel - det kunne ikke skade Lillemann at denne mannen kom og strøyk litt over hendene og panna hans, og det gjorde denne mannen glad at han fikk lov til å forsøke å hjelpe. Hva hadde jeg å tape?

Som jeg antok, hjalp det nada og null - men det skadet heller ikke.

Og nei - jeg kommer ikke til å oppsøke en healer med Lillemann på egenhånd, men opplever jeg igjen at noen spør, så vær så god.

Nettopp.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Allikevel, som Scarlett sier håper og tror jeg at jeg ikke ville kastet bort verdifull tid på vill jakt etter en utopisk vidunderkur.

Det ville ikke jeg heller, aldri i verden. Men det er forskjell på å oppsøke en som driver alternativt en gang eller to for å se om det er noe i det og det å prøve alt til hvilken som helst kostnad og hvor som helst i verden.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det ville ikke jeg heller, aldri i verden. Men det er forskjell på å oppsøke en som driver alternativt en gang eller to for å se om det er noe i det og det å prøve alt til hvilken som helst kostnad og hvor som helst i verden.

Et av problemene er kanskje at mange healere snakker om langtids-effekt, og sier at det trengs et titall+ behandlinger før man ser en virkning.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Et av problemene er kanskje at mange healere snakker om langtids-effekt, og sier at det trengs et titall+ behandlinger før man ser en virkning.

Om man har en i nabolaget, så ser jeg ikke problemet med å stikke innom ti ganger.

Nå tviler jeg på at jeg ville løpt til en healer om jeg ble syk, men om vestlig medisin gav meg opp, så ville jeg definitivt bedrevet research på hva som fantes der ute.

[Maverick]

Forøvrig har jeg full forståelse for de som griper etter hvert minste halmstrå. Tankens kraft er stor.

[Søster]

Ville ikke prøvd.
Jeg vil heller ikke at noen skal be for meg eller gi meg den siste olje eller noe annet forstyrrende som ikke har noen verdi for meg.

Synes ikke jeg "skylder" familien min det noe mer enn å vise dem at jeg forsoner med med sykdommen, og aksepterer at det ikke er mer å gjøre. For mine nærmeste tror jeg det hadde vært bedre.

Vel, tantrisk gruppesex kunne jo vært litt forfriskende etter et langt sykehusopphold?

[Pepper Lemon]

:slettet:

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hvis du tror like lite på healing som på Gud, hvorfor velger du da bort det ene men er åpen for det andre? For meg blir det to sider av samme sak. Jeg tror ikke at noen av delene har hensikt. Og ville derfor neppe tenke i de baner i kampen om å overleve.

Fordi jeg vet at gud er bullshit, mens jeg ikke kan vite at f.eks. healing er det.

[Røverdatter]

Jeg ville nok ikke prøvd.

Men man skal aldri si aldri, jeg vurderer sterkt å kontakte homeøpat (som jeg ikke tror på) i et desperat forsøk på å få bukt med Veslas antatt kroniske urinveisinfeksjon. Blir man desperat nok så faller både prinsipper og overbevisning.

[Toffskij]

Jeg tviler sterkt på at jeg ville prøvd, fordi jeg antar at jeg fortsatt ville oppfattet healing som sludder og vas om jeg var dødssyk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og nei - jeg kommer ikke til å oppsøke en healer med Lillemann på egenhånd, men opplever jeg igjen at noen spør, så vær så god.

Det kan jeg godt se er to forskjellige ting, ja. Hadde jeg hatt noen i nærmeste familie som drev med håndspåleggelse eller forbønnsgreier, for eksempel, hadde jeg ikke hatt mye mot å la dem "prøve" på meg - mest for deres skyld og for å ikke støte eller såre dem. Men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kommer til å slå opp på Gule sider etter en mirakelmann eller televangelist.

[Jessica]

Jeg hadde nok heller ikke valgt å prøve healing for noen år tilbake. Vi har en healer som har vært her i disktriktet som egentlig raserte all tro på den slags. Det var for tydelig at det var gleden over penger som var motivasjonen hans.

MEN så begynte min mor med healing. Dette syns jeg var svært flaut og mislikte det sterkt. Jeg ville ikke bli identifisert med den slags. Hun fortalte om mennesker hun hadde hjulpet og jeg møtte også personer som skrøt moren min opp i skyene. Jeg tenkte: De er nok bare sterk i troen og vil se at de får hjelp. Jeg trodde ikke noe på dette nei......

Så fikk jeg brystkreft da med spredning til mange lymfer. Dødsangsten kom kastende over meg og moren min meldte seg til å heale meg. Jeg sa ja, mest for å være snill mot henne. Tenkte at ja, ja... hvis hun føler det hjelper så skal hun da få lov.... Etter å ha healet en time sa hun til meg at jeg måtte åpne for å tro ellers kunne hun ikke hjelpe meg. Åpne og åpne tenkte jeg.....hva skal jeg åpne.... Enda en halvtime etter var dødsangsten forsvunnet. Mannen min så gløden i øynene komme tilbake og jeg skalv ikke lenger slik jeg hadde gjort. Jeg var rolig. Det var utrolig deilig. Min venninne, som jeg egentlig hadde tenkt å sende hjem fordi jeg trodde ikke jeg orket å bli med henne på en kjøretur, sto fortsatt og ventet. Vi kjørte en laaang tur og var ute og spiste på en restaurant. Helt utrolig deilig.

Moren min healte meg mange ganger etter dette. Jeg var fortsatt litt skeptisk, men fant ut at det skadet da ikke. Jeg var ikke av de som kjente og opplevde så mye under healing, men jeg kunne få en voldsom frost i kroppen og som strømmet som en foss på den siden jeg hadde fjernet bryst og lymfer. Det var en merkelig følelse.

I dag tror jeg at det finns hjelp å få via healing. Om det hjelper mot kreft vet jeg ikke, men det hjalp meg når jeg trengte det og jeg har truffet mennesker hos min mor som har kommet med slørete øyne og gått med et friskt og godt blikk i øynene. Så at noe skjer er det ingen tvil om.

Jeg hadde også en annen opplevelse når jeg lå i dødsangst som førte til at jeg i dag tror på Gud. Vi må vel innse at alt kan ikke forklares. Det er fortsatt mye vi ikke vet om menneskesinnet. Mange velger å bare tro på det de ser, men vi bør ha en ydmykhet og en åpenhet for at vi kanskje ikke vet alt mellom himmel og jord, og kanskje vi ikke skal vite det heller.....

[Tante Grønn]

Hadde helt klart prøvd det.

[Susse]

Nei

Skeptisk....
Men jeg opplevde en gang at en venninne av meg som er biopat, mente at jeg trengte å "jordes" en periode jeg var skikkelig urolig og stresset. Ja,ja, tenkte jeg, det hadde vært deilig å kunne lande litt - så jeg satte meg på en stol. Hun tok på skuldrene mine og ba meg lukke øynene og se for meg en rød streng som gikk gjennom meg og ned i bakken, inn i jordens indre. Jeg satt en stund uten å klare det, mens hun fortsatt holdt på skuldrene mine. Plutselig klarte jeg se for meg denne røde strengen og i det samme sa hun: "DER, ja." Da skvatt jeg litt. Så jeg er ikke helt fjern for tanken om at det fins mye mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen kan fremskaffe bevis for eller forklaringer på.
Jeg TROR likevel at jeg - HVIS jeg skulle prøve en healer - ville gjort det tidligere i sykdomsforløpet hvor jeg hadde hatt lettere for å tro at det kunne ha en effekt. Sammen med tankens kraft. Tankens kraft er ufattelig sterk.
Men jeg er skeptisk.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Slik som meg og mange andre.

Om du var døende, ville du likevel risikert å ikke prøve? Jeg skriver risikert, for jeg syns det er en risiko å velge døden uten å ha prøvd alt som tilsier at man får leve.

Dersom jeg var døende (i "ung" alder") ville jeg nok prøvd hva som helst. Om det var en ørliten mulighet for at jeg ville blitt frisk av å krabbe baklengs i bøkeskogen ville jeg sikkert gjort det også.

[Pebbles]

Vet ikke om jeg hadde prøvd healing - men jeg hadde prøvd mye annet alternativt.

Kostholdsomlegging, kosttilskudd og indre tankearbeid.

Med mindre jeg hadde hatt mindre enn to uker igjen å leve, hadde jeg da slett ikke sett på det å sette seg inn i alternative behandlingsformer som bortkastet tid.
I mine øyne er det å bruke tid på å søke innsikt og opplyses om behandlingsformer utover den helsevesenet tilbyr å ta ansvar for egen helse.

Det "statlige", det "offentlige" eller det som til enhver tid er "standard" er slett ikke det eneste saliggjørende.

Vi er frie individer og for de fleste ville det nok falle temmelig naturlig å foreta seg noe uttover å være passiv mottaker av et helsetilbud som ikke virker ( i dette tenkte tilfellet ).

Det finnes en gyllen middelvei mellom å ikke foreta seg noe og det å bruke alt en har av penger ( og mere til) på alle mulige behandlere og behandlingsformer.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vet ikke om jeg hadde prøvd healing - men jeg hadde prøvd mye annet alternativt.

Kostholdsomlegging, kosttilskudd og indre tankearbeid.

I mine øyne er det å bruke tid på å søke innsikt og opplyses om behandlingsformer utover den helsevesenet tilbyr å ta ansvar for egen helse.

Det "statlige", det "offentlige" eller det som til enhver tid er "standard" er slett ikke det eneste saliggjørende.

Det finnes en gyllen middelvei mellom å ikke foreta seg noe og det å bruke alt en har av penger ( og mere til) på alle mulige behandlere og behandlingsformer.

Enig! Er selv under behandling hos akupunktør og fotsoneterapeut og merker at det funker. Men akkurat healing er ikke den alternative behandlingsdormen jeg føler for å prøve.