Høyre vil fjerne fedrekvoten

[kie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For meg er det vesentlig viktigere at barnets behov ivaretas enn at foreldrene har valgfrihet. Man frasier seg retten til mye valgfrihet på egne vegne når man velger å få barn. Barnets rettigheter og behov vil ofte trumfe foreldrenes frihet.

Men det er jo det som er litt rart. At man ikke ser at "barnets behov" ikke nødvendigvis er det samme i hvert enkelt tilfelle. Er det virkelig slik at alle barn og alle fedres relasjoner har godt av at far er hjemme i en bestemt fase av barnets liv? Og hva med de tilfellene der det ikke er et godt alternativ? Er det "det beste for barnet" at akkurat den ungen plasseres hos dagmamma eller i barnehage, fordi pappaperm er uaktuelt? Eller ville det i det tilfellet være "barnets beste" om foreldrene fordelte permisjonen slik det fungerte best, slik at også dette barnet fikk litt tid på seg før det skulle i barnehagen?

Nå mener kanskje mange at "da får man bare la være å få barn med en sånn mann, da". Eller et eller annet slikt. Men hvor realistisk er det, egentlig? At alle kvinner alltid bare fikk barn med menn som egnet seg til å være hjemme med en baby på fulltid? Eller omvendt. At alle menn fikk barn med kvinner som egnet seg x antall måneder hjemme med en baby.

Dette var bare et eksempel. Men det er jo nettopp slike ting som gjør det problematisk når en såpass generell rettighet blir stadig mer detaljstyrt. For jeg synes ikke at en eneste unge er en pris vi har råd til å betale for at samfunnet generelt går fremover.

Selv har jeg jo vært heldig og har en mann som har fungert godt som hjemmepappa i noen år. Lillesøsteren min fullfører nå sine studier mens hennes to måneder gamle baby er hjemme med faren sin. Så jeg er ikke imot far på hjemmebane og ser jo at det kan fungere. Men jeg er litt opptatt av at kvaliteten på tiden barnet er hjemme med en av foreldrene er god også. At barnet skal være sammen med noen som har lyst til å være sammen med han/henne. Og at man ikke bare skal anta at en løsning er det ultimate for alle andre.

Dersom man skal ha tvungen deling, ønsker jeg meg en "lavterskelmulighet" for at man kan fritas fra dette. Uten at man nødvendigvis må utpeke en forelder som rene barnemishandleren. Det handler kanskje mange ganger mer om sterke og svake sider. Noen er bedre på babyer enn andre. Andre er kanskje best når det kommer til større barn.

Jeg synes det er skummelt når man i samfunnsdebatten bestemmer seg for at et "fasitsvar" er Barnets Beste TM. Generelle betraktninger er kanskje riktige for flertallet, men de ungene som faller utenom der de er her de også. Og de fortjener å få sitt beste.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og så er det påtakelig for meg at dere som mener at det er detaljstyring og slikt, åpenbart er hovedforelder og viser med all tydelighet at dere ikke har en likeverdig co-forelder.

Jøss.

"Fordi du mener sånn og slik, har du det sikkert på denne måten med ektefellen din"?

*målløs*

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jøss.

"Fordi du mener sånn og slik, har du det sikkert på denne måten med ektefellen din"?

*målløs*

Nei, er det egentlig så harsk påstand? Om man har all permisjonen selv så gjenspeiles det jo i at barnet høyst sannsynlig er mest knyttet til den som har hatt mest kontakt?

Eller mener du at det ikke spiller noen rolle hvordan man deler permisjon?

[Tallulah]

Kie, man kan ikke lage regler basert på de få unntakene. Da må man sørge for at det finnes ventiler som tar unna, og det er jo f.eks. nettopp barnehage og dagmamma. Mener man at far er direkte farlig for barnet så får man ta konsekvensen av det, og komme seg unna.

Og ja, jeg mener at kvinner burde tenke seg mere om når det kommer til hvem man får barn med. Da mener jeg ikke nødvendigvis mishandlede kvinner som er nedbrutte, men kvinner som får barn med menn som mener at barn ikke er deres ansvar, som er egoistiske, bortskjemte og ikke har noe ønske om å være en deltakende far. Foreldre skylder barna sine å snakke om dette på forhånd og finne ut hvor de står. I alle mine år på forum hører jeg støtt og stadig om mødre som sutrer over hvordan mennene deres er; som nekter å skifte bleie, som mener at deres alenetid med barna er "barnevakt" og som ikke skjønner at deres ansvar er like stort som mors. Jeg tror rett og slett ikke på den der greia med at "Åh, han var ikke sånn før". Jo, det var han, det er bare damene som nekter å innse det, eventuelt ikke har giddet å finne ut av det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, er det egentlig så harsk påstand? Om man har all permisjonen selv så gjenspeiles det jo i at barnet høyst sannsynlig er mest knyttet til den som har hatt mest kontakt?

Eller mener du at det ikke spiller noen rolle hvordan man deler permisjon?

Nei. Det jeg reagerte på var påstander om folks privatliv og forhold basert på meninger i en debatt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Pappaperm er et helt frivillig tilbud. Vil man ta i mot det, så fint. Hvis ikke: Grei skuring. Da sier du nei takk. Siden permisjonsordningen likevel er så generøs som den er, trenger barnet likevel ikke begynne i barnehage før det er rundt året.

Nå ja, men hvordan blir det om tredelingen blir et faktum og far ikke tar permisjonen? Blir ikke barnet sendt i barnehagen ved rundt 6 mndrs alder da? Jeg er ikke imot en tredeling altså (men heller ikke absolutt for, jeg vet ikke helt hvor jeg står), jeg spør bare fordi jeg lurer.

[Polyanna]

Jo, jeg er mot tredeling.

Jeg syns dagens ordning er helt fin. Den kan kanskje økes noe for far. Men det er en utrolig god og ikke "tvangsmessig" ordning i det hele tatt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Nå ja, men hvordan blir det om tredelingen blir et faktum og far ikke tar permisjonen? Blir ikke barnet sendt i barnehagen ved rundt 6 mndrs alder da? Jeg er ikke imot en tredeling (men heller ikke for, jeg vet ikke helt hvor jeg står), jeg spør bare fordi jeg lurer.

Hvordan får du til det? 3x3 er 9, og permisjonen er lengre enn det. *har ikke satt meg inn i lengder og slikt siden 2004*

[sykkelpappa]

Bare for å understreke, jeg er en stor tilhenger av valgfrihet og mener at oppegående, intelligente mennesker ikke skal trenge å rette seg etter (tilsynelatende) unødvendige regler. MEN, og det er et stort men, all erfaring tilsier at 'folk flest' ikke alltid har så lett for å rette seg etter hva som er/burde vært logisk og riktig. (Forøvrig ikke alltid det samme...)

I en ideell verden ville en fedrekvote vært unødvendig, fordi i en ideell verden ville alle mødre og fedre naturlig nok funnet en likevekt i forhold til barneoppdragelsen og permisjon det første året. Ikke alle familier har best av lik deling, det er tross alt et økonomisk perspektiv tatt i betraktning hvis det er stor forskjell i lønn hos mor og far, eller fravær av permsijonsrettigheter hos mor. Jeg tror personlig at det beste ville være at mor og far delte permsjonen på midten, med tilrettelegging for forhold som amming og andre spesielle forhold. Når det er sagt, hvorfor er det liksom selvsagt at far skal ta ut hele sin permisjon i en periode på slutten av året? Det er da viktig for oss menn å få være tilstede og være omsorgsperson i starten også? Er far-barn-bindingen virkelig så mye mindre viktig enn mor-barn at vi alltid skal forvises til perioden etter seks måneder, helst åtte? Jeg er ikke så sikker på det...

Uansett, for å spore tilbake; vi tar nå et skritt ut av den ideelle verdenen for skyene er rosa, alle synger dagen lang og alle mennesker er lykkelige, kompetente mennesker som bare vil være snille og greie med hverandre. la oss se det i øynene: 'folk' er dumme som brød mesteparten av tida. Hvorfor må vi ha stadig økende bøtesatser hvis ikke folk stadig vekk hadde kjørt fortere enn forholdene og veiene tillater? Og hvorfor må vi tvinge permisjonen på far hvis ikke han stadig vekk velger den bort for karrieren sin?

Den eneste måten vi kan komme vekk fra et samfunn hvor kvinner blir diskriminert i arbeidsmarkedet fordi de 'sikkert forsvinner ut i permisjon snart', er ved å sørge for at menn og kvinner har samme sannsynlighet for å bli borte i perioder grunnet barn. Og selv om Høyre forsåvidt mener godt, og vil ha et samfunn hvor vi alle stoler på hverandre og alle tar de riktige valgene på grunnlag av våre iboende, medmenneskelige verdier, så har de på sedvanlig vis lagt to og to sammen og fått minus tre. Selvfølgelig er det manglende tillit til menn som har skapt dagens situasjon, vi har jo gjort en sabla god innsats for å fremprovosere det selv ved å nekte å bidra i barneoppdragelsen gjennom en årrekke. Nei, som nevnt før, dette er en 'vennlig' tvang folk flest må finne seg i, på lik linje med høye bøtesatser så lenge det fortsatt råkjøres.

Og bare for å helle litt mer bensin på bålet til slutt: det provoserer meg på et grunnleggende plan når kvinner helst vil forbeholde all permisjonen for seg selv og nekte mannen noe. Det er toppen av egoisme, direkte likestillingsfiendtlig og i verste fall skadelig for barnets langsiktige forhold til faren. Hvis man har så liten tiltro til farens evner som far skjønner jeg virkelig ikke hvorfor den faren er et medlem av familien fortsatt...

[kie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Kie, man kan ikke lage regler basert på de få unntakene. Da må man sørge for at det finnes ventiler som tar unna, og det er jo f.eks. nettopp barnehage og dagmamma.

Eller en slags "lavterskemulighet" for fritak.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Og ja, jeg mener at kvinner burde tenke seg mere om når det kommer til hvem man får barn med. Da mener jeg ikke nødvendigvis mishandlede kvinner som er nedbrutte, men kvinner som får barn med menn som mener at barn ikke er deres ansvar, som er egoistiske, bortskjemte og ikke har noe ønske om å være en deltakende far. Foreldre skylder barna sine å snakke om dette på forhånd og finne ut hvor de står. I alle mine år på forum hører jeg støtt og stadig om mødre som sutrer over hvordan mennene deres er; som nekter å skifte bleie, som mener at deres alenetid med barna er "barnevakt" og som ikke skjønner at deres ansvar er like stort som mors. Jeg tror rett og slett ikke på den der greia med at "Åh, han var ikke sånn før". Jo, det var han, det er bare damene som nekter å innse det, eventuelt ikke har giddet å finne ut av det.

Jeg er enige i at folk burde tenke igjennom hvem de får barn med osv. Men faktum er at dette ikke alltid skjer. De ungene er her. Og de fortjener også å ha det ok. Og da må kanskje far eller mor ta konsekvensen av nettopp sin situasjon og velge ting som permisjoner, arbeidsfordeling etc. utifra det.

[Dixie Diner]

Åja jeg tenker sikkert feil. Jeg tenker 3 mndr til mor, 3 mndr til far og 3 mndr de kan fordele som de vil. Og om fars 3 måneder utgår, blir det jo bare 6 mndr. Men du har jo rett i at permisjonen er lenger enn det i dag, er det rundt 8 mndr mor vil få da?

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Åja jeg tenker sikkert feil. Jeg tenker 3 mndr til mor, 3 mndr til far og 3 mndr de kan fordele som de vil. Og om fars 3 måneder utgår, blir det jo bare 6 mndr. Men du har jo rett i at permisjonen er lenger enn det i dag, er det rundt 8 mndr mor vil få da?

Rundt 8 mnd. kan mor ta ut da. PLUSS ca. 1 måned ferie det ene året og det andre. Far har også ca. 1 måned ferie det ene året og det andre og foreldre er ikke nødt til å ta ut ferie samtidig.

[Dixie Diner]

Da ble det jo straks ikke så ille.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av sykkelpappa, her.

Når det er sagt, hvorfor er det liksom selvsagt at far skal ta ut hele sin permisjon i en periode på slutten av året? Det er da viktig for oss menn å få være tilstede og være omsorgsperson i starten også? Er far-barn-bindingen virkelig så mye mindre viktig enn mor-barn at vi alltid skal forvises til perioden etter seks måneder, helst åtte? Jeg er ikke så sikker på det...

Hvis mor ammer er det vanskelig å få det til anderledes. Jeg syns også man skal ta hensyn til at svangerskap er en påkjenning, og hvis man attpåtil er våken store deler av natten for å amme, så er det ganske uforenelig med jobb.

I min idelle verden hadde foreldrene vært hjemme sammen minst en måned, helst tre først, så kunne man hatt 9 måneder til som var tredelt, men man kunne ta det ut i den rekkefølgen man ønsket selv.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av sykkelpappa, her.

Når det er sagt, hvorfor er det liksom selvsagt at far skal ta ut hele sin permisjon i en periode på slutten av året? Det er da viktig for oss menn å få være tilstede og være omsorgsperson i starten også? Er far-barn-bindingen virkelig så mye mindre viktig enn mor-barn at vi alltid skal forvises til perioden etter seks måneder, helst åtte? Jeg er ikke så sikker på det...

Det er vel ikke noe mer selvsagt det som noe annet? Det har jo alltid (= siden jeg fikk barn første gang) vært valgfrihet på det punktet?

I begge permisjonene våre var både mannen og jeg hjemme fra fødsel og i nærmere 3 måneder før vi gikk over til å jobbe 50 %.

[Dixie Diner]

Men har man lov å være hjemme sammen under permisjonen? Det trodde jeg ikke.

[sykkelpappa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvis mor ammer er det vanskelig å få det til anderledes. Jeg syns også man skal ta hensyn til at svangerskap er en påkjenning, og hvis man attpåtil er våken store deler av natten for å amme, så er det ganske uforenelig med jobb.

I min idelle verden hadde foreldrene vært hjemme sammen minst en måned, helst tre først, så kunne man hatt 9 måneder til som var tredelt, men man kunne ta det ut i den rekkefølgen man ønsket selv.

Sant nok, har sett selv at fødsel kan være en stor påkjenning, begge våre kom til verden i, skal vi kalle det suboptimale fødseler, og moren trengte følgelig en god stund å komme seg på. Men det burde vært muligheter for å få til et opplegg rundt amming og jobb, man må jo kunne tåle litt uhensiktsmessige hverdager en periode hvis familiens samhold blir styrket av det?

Når det gjelder din ideelle verden synes jeg det var en flott tanke, å kunne være sammen med barnet begge foreldrene en periode hadde vært det aller beste. Problemet er at prislappen nok blir for drøy til at samfunnet aksepterer det, iallefall ennå.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg er enige i at folk burde tenke igjennom hvem de får barn med osv. Men faktum er at dette ikke alltid skjer. De ungene er her. Og de fortjener også å ha det ok. Og da må kanskje far eller mor ta konsekvensen av nettopp sin situasjon og velge ting som permisjoner, arbeidsfordeling etc. utifra det.

Vel, jeg tror ikke det er permisjonen som er alfa og omega i forhold til om disse barna har det bra. Jeg mener seriøst at om mor mener at far er så uskikket som forelder at han ikke kan være alene hjemme med barnet sitt i 10 uker så må hun enten gå fra ham, eller så må barnet være i barnehage. Da har hun et valg. Jeg syns ikke det skal være et lavterskeltilbud om fritak fra denne regelen, fordi det kommer til å bli misbrukt mye mer enn det er behov.

Og igjen, permisjonen er et tilbud som man står helt fritt til å benytte seg av. Akkurat som svineinfluensavaksinen, den var et tilbud. Da er det ikke slik at man kan f. eks. få pengene den kostet i stedet. Enten tar man tilbudet, eller man sier neitakk. Man kan ikke velge noe annet.

[nolo]

Jeg syns at når mange er bekymret for at far ikke vil ta sin del av permisjonen, er det en god grunn til å ha fedrekvote, og slett ikke et argument for å overlate alt til den enkelte familie.

En annen ting som ikke er overlatt til den enkelte familie er sykedager for barn. Mor og far har 10 (eller flere) hver. Dette er helt supert både i et samfunnsmessig- og et familiemessig perspektiv.

[sykkelpappa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Det er vel ikke noe mer selvsagt det som noe annet? Det har jo alltid (= siden jeg fikk barn første gang) vært valgfrihet på det punktet?

I begge permisjonene våre var både mannen og jeg hjemme fra fødsel og i nærmere 3 måneder før vi gikk over til å jobbe 50 %.

Regelverket setter ingen slike begrensninger så vidt jeg vet, jeg bare refererer til det jeg har opplevd som den rådende sosiale normen.