Hvordan har du det EGENTLIG på 17. mai?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Og to ting jeg er glad for:

- at vi ikke bor i Oslo; det barnetoget hadde drept all livsglede hos meg måneder i forkant.
- at mannen strøk bunadsskjortene.

Noe av det som gjør at jeg har gode minner fra 17. mai som barn var at jeg gikk på skole i Oslo, og gikk i toget der.

[zinatara]

Jeg syns det er helt greit, men er bedre de årene mannen har fri. I år var jeg i tillegg med i 17 mai komite, men det gikk bedre enn forventet.

Følte meg vel ikke helt på topp i går når vi kom frem til toget i siste liten, lillesøster hadde festdrakt og sorte converse med rosa lisser, fordi vi ikke fant ene sorte finskoen og håret hennes ble flettet etter toget. Men ungene hadde det gøy da. Og storesøster leste dikt på festen og var veldig flink.

Men jeg kjenner at jeg nok foretrekker 17 mai når jeg ikke har noe ansvar. Da pleier vi å dra hjem etter tog og leker og inviterer heller familie hjem til oss. Jeg er tilflyttet bygda og mannen har vel egentlig ikke noe familie igjen i krinsen, så det er ingen av dem som feirer på skolen vår. Da er det kjekt å kunne møtes på ettermiddagen.

[amo]

Jeg elsker 17. mai, med unntak av de årene jeg er med i komiteen.(Her er det 5. trinn). I år var et slikt år, i tillegg til at Røde Kors med mann i spissen hadde ansvar for salget. Jeg er perfeksjonist og det er ikke alle andre. Jeg stresser mentalt og slapper ikke av før det er overstått og evalueringen sendt.
Vi bor sentralt og det beste med 17. mai er at vi slipper å kjøre bil på dagen, ingen stress med parkering og bunad i bil. Et stort pluss.Største minuset er været, jeg følger med på yr.no 5 ganger for dagen i uken før, ikke vet jeg hvorfor, men likeså gjør jeg det. Evig optimist sikkert.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

- at vi ikke bor i Oslo; det barnetoget hadde drept all livsglede hos meg måneder i forkant.

Det er jo det beste ved hele feiringen! Jeg syns toget i Oslo er helt magisk, der de går, skoler fra vest og øst og nord og sør, helhvite og langt fra helhvite og med blanding, bunader og hijaber og kofter og sarier og svenskedrakter, småtasser som går sitt første tog og er storøyde og hoppeloppete, og mer eller mindre stivpyntede store, tøffe ungdommer som også går med flagg og roper hurra, og vinker til stortingspresidenten som står mutt putt alene ute på balkongen sin og så går til slottet og vinker til kongen! Det er jo helt nydelig! Jeg har gått selv med barna noen år (som FAU-rep), og jeg har stått og ventet på dem andre år. Begge deler er fint. Og veldig enkelt, syns jeg. I år sa vi ha-det-bra i det de steg inn i bussen etter skolefrokosten (som begynte 9, ganske sympatisk, syns jeg), så tuslet vi hjemom og slappet av litt, tok på varmere klær, tog banen til byen, ventet 10 minutter før de passerte oss, vinket og ropte hurra, tuslet til Rådhusplassen og traff gamle kjente på veien, plukket opp glade barn, tok t-banen hjem. Veldig lite stress!

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Men sånn ellers, det eneste jeg ikke liker er at vi må opp så tidlig. Ungene går rundt Skaugum, og må stå klare og pyntet på bussholdeplassen ti over halv sju. Det er tidlig på en fridag altså.

Det er tidlig uansett dag!

[ingling]

Etter vi fikk barn synes jeg det er kjempekoselig med våre rolige feiringer. Vi nyter å ikke måtte noenting ennå, det kommer tidsnok når de blir større (våre er 2 og snart 4). I går var vi hjemme frem til tre, spiste god mat, is og hadde en vanlig dag med 17. mai på tv, og så var vi på stort familieselskap der vi fikk alt servert seinere på dagen. Deilig! Innser at vi har maks to år på oss før ungene forventer mer action, men på en dag som i går var det veldig deilig å ikke "måtte" ut.

[Tjorven]

Jeg synes barnetoget i Oslo er helt fantastisk. I år fikk jeg gå i det i tillegg, og det er jo magisk. For den stemning!

[Palmen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo det beste ved hele feiringen! Jeg syns toget i Oslo er helt magisk, der de går, skoler fra vest og øst og nord og sør, helhvite og langt fra helhvite og med blanding, bunader og hijaber og kofter og sarier og svenskedrakter, småtasser som går sitt første tog og er storøyde og hoppeloppete, og mer eller mindre stivpyntede store, tøffe ungdommer som også går med flagg og roper hurra, og vinker til stortingspresidenten som står mutt putt alene ute på balkongen sin og så går til slottet og vinker til kongen! Det er jo helt nydelig! Jeg har gått selv med barna noen år (som FAU-rep), og jeg har stått og ventet på dem andre år. Begge deler er fint. Og veldig enkelt, syns jeg. I år sa vi ha-det-bra i det de steg inn i bussen etter skolefrokosten (som begynte 9, ganske sympatisk, syns jeg), så tuslet vi hjemom og slappet av litt, tok på varmere klær, tog banen til byen, ventet 10 minutter før de passerte oss, vinket og ropte hurra, tuslet til Rådhusplassen og traff gamle kjente på veien, plukket opp glade barn, tok t-banen hjem. Veldig lite stress!

Nemlig!

Jeg syns 17. mai er en flott dag, og 17. mai i Oslo er magisk. I år spilte eldste for første gang med korpset, og hun erklærte i bilen hjem på kvelden at hun ELSKER 17. mai og gleder seg allerede til neste gang. Men det var litt i kaldeste laget i går altså, selv om jeg i likhet med Poly dro hjem etter morgenarrangementet og tok på et ekstra lag tøy under bunaden.

[Anda]

Jeg gleder meg over at Knøtto gleder seg voldsom til 17. mai. Jeg fryder meg rett og slett over evnen hennes til å forvente noe positivt, snakke om det og planlegge det.

Jeg misliker å stå opp tidlig for å rekke å skuffe korbarn til flaggheising på skolen kl grytidlig i regn og blåst, men liker at jeg blir tårevåt rørt over å se på og høre de blide, flott barna synge sanger mens jeg tenker over hvor vanvittig priviligerte vi er som kan feire nasjonaldagen på denne måten - og som er født i og har det godt i et demokrati.

Jeg misliker intenst at skolen vår går i bytoget i Oslo hvert år. Jeg tett på hater folkemengder og kaos og mer folkemengder. Nå har vi lært hva som fungerer, og koser oss med kaffe på en bortgjemt kafe med andre foreldre, mens vi kommer oss frem til toget omtrent når vår skole kommer, så vi får vinket til barna våre og får vist at vi har sett dem.

Jeg ler og fryder meg over Knøttos iver i å fortelle at Kongen tok av hatten bare for dem.

Jeg koser meg og gleder meg over to vennepar som vi de siste årene har samlet til mat og godt drikke etter lekene på skolen; det er åtte barn som går godt sammen, og seks voksne som har det utrolig hyggelig. Jeg er glad for at vi dro i gang, og håper det blir en varig tradisjon.

Jeg synes lekene på vår skole er helt utrolig kjedelig, bare køståing og barna våre er ikke opptatt av det i det hele tatt. Vi har et år igjen i dugnadsgjengen der, og etter det får barna velge selv om vi skal opp. De gjør nemlig gjerne alt annet der enn å være med på lekene, men er glade over å få 17. maipenger til fri disposisjon.

Alt i alt har 17. mai vokst på meg som forelder, og jeg synes vi som familie har kommet godt ut av det etter noen års prøving.

[Bluen]

Tog finnes jo ikke gøy i utgangspunktet. Alle Togs Mor (i Oslo) er følgelig verre enn noe. Folkemengder!

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Liker egentlig ingenting. I år ble det spesielt ille, ikke minst fordi det var 7 grader, nordavind og øsregn. Barna var så kalde og våte i toget at de gråt. I tillegg satt jeg i 17. mai-komiteen og jobbet fra 8.30 til 16 med loddsalg og rydding. Kake og kaffe måtte jeg også stille med, og deltakelse på et titalls møter samt kanskje 10 timers jobbing med forberedelser dagene i forveien. Nasjonaldagen i år har bare stått for meg som et sort hull.

(Vi opplevde for øvrig det samme som dere, Luvi, som vi gjør omtrent hvert år - at det gikk tomt for premier i fiskedammen, noe som var ganske utrolig ettersom jeg fant ca. 500 uteglemte premier på lageret etterpå. )

Det jeg liker med dagen, er at barna har det gøy - men det hadde de ikke i år, så nå er jeg bare glad det hele er over.

Det var bikkjekaldt hos oss også, så når toget var over så suste vi rett videre, droppet hele skolearrangementet, ungene var stivfrosne.

VI dro rett til en vennefamilie, og kom dit alt for tidlig, men da hjalp vi til å lage i stand tapas, vi kjenner de godt så det er helt greit.

Jeg synes det som er gøy på 17. mai - er veldig væravhengig, og i går var det rett og slett alt for kaldt. Jeg ble syk, har ligget med feber i hele natt, hadde på meg for lite klær.

[Kirsebær]

Jeg liker at vi gjør ting sammen. Jeg liker at folk er glade og at folk smiler til hverandre. Jeg elsker å se barna leke rundt i sand og gress i finstasen. Jeg liker ikke korps, egentlig, men jeg blir rørt lykkelig av at noen har bestemt at det lokale lille korpset skal gå innom vårt felt på ruta si. Rett forbi verandaen vår!

Men vi har ingen felles venner, eller noen å gjøre ting sammen med. Jeg skulle ønske vi hadde noen vi kunne treffe for tidlig frokost før man skal hit og dit å gå i tog, og som vi kunne spise middag med på ettermiddagen. Faste folk og fast opplegg. Jeg er stor fan av det.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Alt i alt har 17. mai vokst på meg som forelder, og jeg synes vi som familie har kommet godt ut av det etter noen års prøving.

For vår del er det nok en kombinasjon av noen års prøving og at ungene har blitt større. Det var vanvittig stress å passe på småbarn i folkemengden. Nå bare vet jeg at de holder seg i nærheten og å gå på kafé med dem er en fornøyelse. Det hjelper unektelig på.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Tog finnes jo ikke gøy i utgangspunktet. Alle Togs Mor (i Oslo) er følgelig verre enn noe. Folkemengder!

Jeg er nok litt enig her. Synes det kan være hyggelig å se noen glimt fra det på TV. Og kjenne på lettelsen av at vi slipper å være der.

[Blå]

Jeg liker
* stemningen. Masse glade mennesker og hele landet i vår- og feststemning. * den bergenske Hovedprosesjonen, som er full av idrettslag og kulturforeninger og universitetet og alle mulige lag og foreninger. I år sto det noen amerikanere ved siden av oss og jeg overhørte en si "I wonder there`s anybody left to watch the parade. They seem to all be in it". Jeg synes for så vidt at barnetog er søte, men tanken på å stå og se på lange rekker av barn jeg ikke kjenner virker litt rar.
* lykkelige barn som leker med venner på skoleplassen
* alvorlige 7. klassinger som holder tale og forteller oss hvor glade vi skal være for å bo i Norge.

Jeg liker ikke
* alle køene og all ventingen når så mange mennesker skal til og fra sentrum
* det at så mye av dagen går med til å frakte seg frem og tilbake og nesten slappe av, men så måtte videre til noe annet.
* den uendelige kjedelige skoleplass 17. maien.

[Addison]

Vi er korpsmennesker og for oss er 17.mai en arbeidsdag, hektisk og utmattende, tidlig opp og gå og spille hele dagen. Dugnad for landet! Oppmøte ti på sju for fire av fem familiemedlemmer, siste musikant ferdig for dagen rundt kl. tre. Da er vi helt, helt ferdige, og tar som regel en liten hvil i sofaen med bena høyt, før vi nesten hvert år drar til en god vennefamilie som varter oss opp med mat og drikke og uformelt, koselig samvær. Jentene synes det er veldig stas, var helt i hundre i går i jevnt regnvær hele dagen, selv om det er slitsomt. Vi voksne spiller jo også i korps fordi vi har lyst og trives med det, men 17.mai er på ingen måte grunnen til at noen av oss spiller. Det er mer en jobb, der vi både får penger i kassen, viser oss fram for folk, og ikke minst sørger for at folk i bygd og by får mye av det de forbinder med nasjonaldagen. Vi får mange smil og gode tilbakemeldinger, det er stas å gå i toget, men altså mer av plikt enn lyst.

[Retz]

Jeg liker ingenting ved 17 mai. Dette har jeg tatt konsekvensene av, og feirer ikke dagen. Ganske uproblematisk siden jeg har voksne barn og dermed ingen barneaktiviteter jeg må forholde meg til.

[Pøblis]

Jeg elsker også Oslo-toget! Men jeg bor jo ikke i Oslo lenger, så når har vi andre tradisjoner. Jeg har korpsbarn, og det betyr opp tidlig - de er klare til førtse avmars kl. 0745. Vi har superduperhyggelig 17.mai-frokost for korpsfamiliene etter flaggheising kl. 0800, og det er en fantastisk ny tradisjon. Arrangementet på skolen er ikke akkurat det jeg synes er kulets i verden, men vi møter kjente og prater og spise kake og klarer å slå i hjel de timene.

Etterpå pleier vi å ha lang lunsj med venner eller familie for å falle om i sofaen litt tidlig på kvelden - passer meg ypperlig.

[Mamari]

Liker egentlig 17.mai og å være på skolen etter toget hører med til mine godfølelser fra barndommen. Som voksen følger vi en fast rutine hvert år: vi følger yngste til barnetoget så går vi voksne med i toget, og toget går heldigvis ikke før kl.11. Så er det samling på skolen med nasjonalsang og tale. Etter det så går vi hjem til lunsj og kaker med familie. Skulle gjerne vært igjen på skolen med yngste for leker og slikt - men iår regnet det så vi kom oss hjem i rekordfart.
Vi får se neste år - syns skolen vår er så nitrist og kaotisk overfylt på 17.mai at det liksom ikke innbyr til å henge der etter at toget er ferdig. Men det er noe jeg kjenner på at vi "burde burde" - men som vi ikke orker men som jeg vet snuppa gjerne kunne tenke seg og som gir meg litt dårlig samvittighet.

[Addison]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg elsker også Oslo-toget! Men jeg bor jo ikke i Oslo lenger, så når har vi andre tradisjoner. Jeg har korpsbarn, og det betyr opp tidlig - de er klare til førtse avmars kl. 0745. Vi har superduperhyggelig 17.mai-frokost for korpsfamiliene etter flaggheising kl. 0800, og det er en fantastisk ny tradisjon. Arrangementet på skolen er ikke akkurat det jeg synes er kulets i verden, men vi møter kjente og prater og spise kake og klarer å slå i hjel de timene.

Etterpå pleier vi å ha lang lunsj med venner eller familie for å falle om i sofaen litt tidlig på kvelden - passer meg ypperlig.

Dette er helt topp for vår del også, og i går var det absolutt avgjørende for resten av dagen, komme inn og få mat og varm drikke, før videre innsats.

[veobra]

I år likte jeg ikke så godt at jeg var kald og at ungene frøs.

Jeg liker veldig godt å se på Oslo-toget 17. mai. Jeg har barn som liker det også så vi kan stå lenge og se. Jeg synes det erhelt ok på skolen etterpå. Barna er så store at de ikke må følges rundt lenger og jeg kan sitte og skravle med kjente og drikke kaffe.

Vi spiser nesten ikke mat hjemme og har derfor droppet stresset med å lage til noe vi uansett ikke spiser.