Diskusjonstråd: The Graveyard Book (Neil Gaiman)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

At den fantes uten McKeans illustrasjoner var en overraskelse; jeg har latt være å kjøpe den på Kindle (som er ikke så god på bilder og bokdesign) fordi jeg har oppfattet illustrasjonene som nært knyttet til historien. (Kindleutgaven ville naturligvis vært i tillegg til papirutgaven for denne – dette bok jeg kunne tenke meg å ha med meg.) Men kanskje jeg skal kjøpe en Kindleutgave likevel da, den koster bare 40 kroner.

The Graveyard Book er en av bøkene jeg har likt best de siste par årene. Gaiman greier å veve det dype, mytiske og historiske tett sammen med en sterk, klassisk barndoms og oppvekstskildring. Samtidig som den spennede og rørende historien er liten, syns jeg måten Gaiman maler store historiske og mytologiske sammenhenger er veldig elegante og effektiv; de døde gjennom tusener av år og «The Sleer» som vokter den eldste graven, ghouls som holder til i en underverden vi bare får se glimt av, Silas og Miss Lupescu som voktere, Jack som en ond og mystisk fiende og samtidig ligger den vanlige verden like utenfor. Gaiman maler et stort og mektig bakteppe for historien om Bod, jeg fikk virkelig følelsen av at den lille boken rommet store historier i alle mulige retninger.

Jeg har akkurat begynt å lese American Gods fra 2001 av Gaiman (tilfeldig i forhold til denne tråden, det var den som gjorde at jeg fikk lyst til å kommentere her, ikke omvendt). Den ser også svært lovende ut, men det ser ut til å være en mye større historie der vi befinner oss midt i blant gudene nesten fra første stund, og jeg tror faktisk Gaiman er enda bedre når han, som i The Graveyard Book og i enkelte delhistorier i tegneserien The Sandman, fokuserer på noe mindre, og heller lar oss skimte guder og monstre i bakgrunnen.

Ben "There was a hand in the darkness" Murphy

American Gods er veldig veldig bra. Kanskje jeg skal lese den en gang til. Tror du Gaiman har lest Dirk Gently/Long Dark Tea-Time of the Soul og blitt inspirert?

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

American Gods er veldig veldig bra. Kanskje jeg skal lese den en gang til. Tror du Gaiman har lest Dirk Gently/Long Dark Tea-Time of the Soul og blitt inspirert?

Jeg har bare lest hundre sider, men at det er ting som ligner på Dirk Gently er noe av det som har slått meg ja, og siden Gaiman har skrevet en bok om Douglas Adams (Don't Panic), er det vel sannsynlig at han var klar over likhetene da han skrev American Gods.

Ben "Saving the world at no extra charge" Murphy

[Skilpadda]

Jeg er veldig enig med BM i det med at boken gir overbevisende inntrykk av at det finnes en stor, kompleks "okkult" verden der ute, som Bod bare såvidt får glimt av innimellom. (Jeg synes altså det er kjempeflott at de ulike vesnene og verdenene ikke blir forklart mer enn de blir, selv om jeg ser at det kan virke forvirrende, kanskje særlig hvis man ikke er så vant til den fantastiske genren.) Og sånn er det jo med den "virkelige" verdenen også; siden Bod knapt nok er ute av kirkegården, og bare lærer ganske sporadiske ting om verden utenfor, ser han jo denne også bare glimtvis og litt tilfeldig. Sånn sett er "vår verden" og den "overnaturlige verden" begge like virkelige og like ukjente for Bod, og siden hans familie, lærere og mentorer er en fin blanding av vanlige mennesker og overnaturlige vesener, er det ingen grunn for ham til å foreta dette skillet som vi umiddelbart gjør, mellom vanlige mennesker på den ene siden og varulver, vampyrer og demoner på den andre.

Det er slik barn ser ting og lærer om verden, tenker jeg - glimtvis, i tilfeldig rekkefølge og uten medfølgende forklaring. Og det er en av tingene som Gaiman er veldig flink til når han skriver om barn (enten han skriver for barn eller for voksne), det med å ikke overforklare eller gi oss mer enn det barnet selv ser, men samtidig vise en voksen leser at det er mye mer her enn det barnet får med seg.

[Toffskij]

Ja, det er jeg veldig enig i – det jeg likte aller best med boka var i grunnen akkurat dette: at de merkelige og mørke omgivelsene beskrives så fragmentarisk og lite belærende, får både barnet Bod til å framstå som veldig realistisk og omgivelsene som veldig stiliserte. Det er Bods følelser og indre utvikling som er den vesentlige historien her. En liten historie, men veldig fin.

Og så har jeg lest Mowgli-historiene for å ta Jungelbok-referansene, og det er selvfølgelig veldig mange. «Mowgli's Brothers» er aldeles nydelig.

[kokosbolle]

En liten digresjon, men jeg synes det var ganske festlig at mailen fra biblioteket som meldte at boken var klar til utlån kom fra nobody@drammen.folkebibl.no.

[jolie]

Nå har jeg også lest den! Jeg likte den veldig godt, men har ikke forutsetninger nok til å ta den store diskusjonen i etterkant, ser jeg. Når jeg leser det dere skriver lurer jeg bare på hvilken bok som er den aller første boken jeg bør lese (og hvilke som følger etter) for å forstå og sammenligne alt jeg skal lese i framtida.

[Benmurphy]

Hvis man først leser: Bibelen (forskjellige forfattere), Iliaden (Homer), Gallerkrigen (Gaius Julius Caesar), Heimskringla (Snorre Sturlason), William Shakespeares samlede verker (Francis Bacon), The Murder of Roger Ackroyd (Agatha Christie) og Twilight (Stephenie Meyer), så har man et godt utgangspunkt for å forstå det meste altså.

Har jeg glemt noe vesentlig her tro?

Hvis det virker noe uoverkommelig, så er det faktisk bare å lese nesten hva som helst. Og for å «forstå og sammenligne» er det ofte viktigere at man har lest mye, enn akkurat hva man har lest. Noen forfattere har lest mye av det jeg nevner over. Enda fler forfattere har lest bøker av andre forfattere som har lest noe av dette. Det gjør at man kan bli godt kjent med, og kjenne igjen, mange av referansene til den kanoniske, eller viktige, litteraturen uten faktisk å ha lest stort av den selv. The Graveyard Book er en god start i så måte. Neste gang man leser en bok av en forfatter som har lest Kipling og blitt inspirert, vil man kjenne igjen noe. Og det virker selv om man ikke har lest Jungelboken selv.

Ben "has finished exactly one on the above list" Murphy

[jolie]

Jeg har lest masse. Jeg er en lesehest. Men de tunge verkene har jeg latt stå igjen i hylla. Skal dog plukke med meg jungelboken neste gang jeg er på biblioteket. Den er overkommelig.

Bibelen nøyer jeg meg med punktlesing i. Også har jeg lest Twilight (selvføgelig ). Det imellom får jeg ta pø om pø.

Per nå holder jeg på å snike meg gjennom Coraline. Er dette en barnebok? *skingrestemme* Hilsen hun som ikke tør se ferdig resten av Alice in Wonderland.

[jolie]

Jeg skjønte forøvrig at Silas var en vampyr umiddelbart, men så leste jeg også boka med Riddells illustrasjoner.

Forøvrig gikk det meg hus forbi hvem dem fiolette var. Var det den gamle masteren som lykkelig løp avgårde etter at the sleer slapp taket fordi noen entret graven?

[Skilpadda]

Man kan f.eks. lese Gaimans store tegneserieverk Sandman. Og så kan man slå opp alle referansene man greier å finne, og lese de tilhørende bøkene. Når man har kommet gjennom, har man fått mange nye referanser, og bør dermed lese verket på nytt igjen, selvsagt på samme måte. Da skulle man bli rimelig belest før man er ferdig.

[Skilpadda]

Den fiolette? Det husker jeg ikke. Hvor og når var dette?

[jolie]

Da Bod og whatshername (Scarlett?) gikk ned i graven for første gang. Da kom det en fiolett greie med masse tatoveringer fra innerst i lokalet der. De tatoveringene ble muligens nevnt mot slutten også - at the sleer hadde dem? Utrolig hvor fort jeg glemmer. Poenget er at i utgaven med Riddells illustrasjoner er det en tegning av denne "personen" med tattisene.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

… William Shakespeares samlede verker (Francis Bacon), The Murder of Roger Ackroyd (Agatha Christie) og Twilight (Stephenie Meyer)

Imponerende avslutning på lista di.

[jolie]

Sandman skal leses. Jeg har lest noe av det for mange mange år siden.

[Toffskij]

En pikter?

[Skilpadda]

Ah, ja, jeg hadde glemt den scenen! Sikkert den opprinnelige "herren", ja. Og sikkert en pikter.

(Og nå assosierte jeg straks til en annen Gaiman-bok vi har, en aldeles nydelig liten bildebok som heter Instructions. Der fergemannen kan slippe fri hvis han gir åren sin til passasjeren i stedet.)

[jolie]

Men betyr det da at Jack kan slippe unna hvis noen entrer graven igjen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Men betyr det da at Jack kan slippe unna hvis noen entrer graven igjen?

Kanskje? Det ville jo være litt for enkelt hvis dette var en endelig løsning.

Eller kanskje the Sleer har lært, og holder bedre tak i herren sin neste gang. Så han ikke skal gå seg bort, eller noe.

[Enhjørning]

Åh.
Jeg må plukke opp Gaiman igjen, kjenner jeg.

[Lilith]

Er ikke The Violet Man bare en illusjon skapt av the Sleer da? Som han prøver å skremme inntrengere bort med. Bod sier jo at han bare er et fugleskremsel og når barna nekter å bli redde, så dropper Sleer illusjonen og "mannen" forsvinner. Forøvrig en fin bok, men jeg likte American Gods, og selvsagt Good Omens, myye bedre. Coraline har jeg bare sett på film, men den var flott og spooky!