Foreldre tar fri fra jobb for å gjøre barnas lekser

[Solregn]

Signerer LaBanga av hele mitt hjerte! Jeg har ikke skolebarn enda, men gruer meg allerede til høsten 2009 når eldstemann skal begynne. Og en del av de uttalelsene fra lærere som er siterte i Dagbladet skremmer meg faktisk veldig! Jeg hadde vel et håp (selv om jeg ikke helt turte å tru det) at skolen hadde utviklet seg i riktig retning siden jeg begynte for 30 år siden, men nå tviler jeg altså igjen... De uttalelsene leser jeg som om at en del lærere vil ha bort hjemmelekser fordi noen får mer hjelp enn andre og det er urettferdig! Altså, er vi fortsatt der at de som er "skoleflinke" og lærer fort skal holdes nede, for at de som sliter ikke skal føle seg urettferdig behandlet? Jeg kjenner at jeg ikke akkurat ser lysere på skoletiden for ungene mine etter dette...

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Fikk dere hjelp hjemme da dere gikk på skolen, og hjelper dere barna deres?

Skal hjemmeleksene og hjemmeeksamene fjernes fordi noen får hjelp hjemme, og fordi noen har tilgang på PC og leksikon mens andre ikke har det?

Jeg fikk hjelp når jeg ba om det. De kikket over stiler, og hørte meg før prøver og sånt. Hadde jeg vært en mindre leksevillig person, hadde nok mamma og pappa brukt mer energi på å passe på at det ble gjort. Men jeg likte skole og lekser. Og som enkelte andre ville jeg gjøre det selv for å være sikker på at det ble sånn som JEG ville ha det.

Jeg vil ikke at hjemmelekser skal fjernes. Jeg ønsker å ha et innblikk i hva som skjer på skolen (når den tid kommer). Visst kan det være forskjeller i hjemmene, men alt kan aldri bli helt likt. Og når det gjelder tilgang til PC og leksikon, så husker nå jeg fra en fjern fortid at jeg satt på biblioteket og jobbet med ting.

[Chanett]

Jeg fikk hjelp om jeg ønsket, men de gjorde aldri leksene for meg. Det var jo jeg som skulle lære noe.

[Bokormen]

Jeg kan nesten ikke huske å ha fått hjelp med leksene. Jeg gjorde dem som regel før foreldrene mine kom hjem. Dessuten var jeg skoleflink, og de veldig lite skoleflinke, så den store hjelpen tror jeg ikke det hadde blitt. Jeg har alltid likt å klare meg selv.

Venninnen min, som var et naturtalent i matte, var avhengig av hjelp fra faren sin. Det tror jeg var bare noe tull, jeg var aldri noe mattegeni, måtte jobbe med stoffet for å få det til, og greide leksene fint på egenhånd. Men det blir sikkert en vane.


Om barna mine trenger hjelp skal de selvsagt få det, men det er lærerikt å sitte en stund og streve litt. :slemmamma:

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har foreldre som har gjort litt lekser for meg altså. I følge artikkelen er det jo tydeligvis temmelig vanlig.

Jeg har opplevd at foreldre gjør lekser for barnet sitt, men det er temmelig sjelden i barneskolen, tror jeg.

Forøvrig både dåner jeg og er nokså sjokkert over at foreldre gjør leksene. Det ville virkelig aldri falt meg inn.

[cora]

Jeg gjorde alltid leksene selv og foreldrene mine holdt seg bare oppdatert på resultatene på prøver og innleveringer. Det gikk som regel ganske greit.

Storesøster er ganske selvgående når det gjelder lekser (tredje klasse), men vi hjelper til hvis hun ber om hjelp. Hittil har det gått helt fint. Mellombror går i første klasse og trenger en del hjelp.

Vi hjelper gjerne til, men skulle ønske de kunne få mer hjelp til lekser på skolen.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg var nok patetisk overachiever med Toffen, og i tillegg temmelig paranoid og sikkert litt innbilsk. Jeg hadde ALDRI stolt på at de gjorde det bra nok.

Melder meg inn i klubben.

Forøvrig mener jeg at det vil være å gjøre ungene en stor bjørnetjeneste å fjerne leksene i grunnskolen. Da møter de fullstendig uforberedt når de kommer opp i videregående. På studiespesialisering, der jeg underviser, kan jeg ikke se hvordan det skal la seg gjøre å ikke gi lekser. Vi har så utrolig mye stoff vi skal gjennom. Da må det bli veldig vanskelig for ungdommer som aldri har gjort lekser før å venne seg til det. Vi har allerede noen tilnærma leksefrie ungdomsskoler i området, og vi ser tydelig at omstillinga er mye vanskeligere for elevene fra disse skolene. De "flinke" klarer seg alltid, men de som må jobbe mer for resultatene sliter virkelig.

[Veronal]

Mine foreldre har aldri hjulpet meg med leksene - de begrenset seg til å spørre om vi hadde gjort leksene. Jeg har aldri ønsket at de skulle hjelpe meg med leksene, heller. Det eneste er at de har lest gjennom særoppgaver. På barneskolen hendte det ganske ofte at jeg hjalp venner med lekser - noen ganger gjorde jeg leksene deres også - for at de skulle bli raskere ferdig slik at vi kunne leke.

Jeg er for heldagsskolen. Synes det er meningsløst at barn skal dra frem skolearbeid etter middagstid. Jeg synes det burde være et mål om at dagens skolearbeid burde være ferdig innenfor rammene av 8-16. Utelukker dette fullstendig foreldres innsynsmuligheter?

[løve70]

Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe særlig hjelp med leksene. De var ikke akkurat veldig vanskelige, så jeg klarte det helt fint alene Det kunne ikke falt meg inn at foreldrene mine skulle gjort leksene for meg.

[allium]

Jeg kjenner at jeg blir litt matt...

Nå har jeg i alle de årene jeg har hatt skolebarn blitt møtt med stadige krav om å "følge opp", og å gjøre leksene sammen med barna. Avisene er fulle av artikler om egoistiske foreldre som bare kjører på med egen karriere og driter i ungene sine, og om stakkars små forsømte barn som havner på kjøret fordi mor og far ikke hjelper dem med skolearbeidet.

Og så er det feil at man hjelper dem også?

Damned if you do and damned if you don't...

[Chanett]

Men det er da stor forskjell på å hjelpe og å gjøre for dem?

[Miss Norway]

Nei, jeg kan aldri huske at de hverken hjalp meg eller gjorde dem for meg. Tror ikke de ante hva jeg hadde i lekser egentlig. De var vant til at jeg klarte meg godt på skolen og da overtok latskapen.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Fara, her.

Jeg var en veldig pliktoppfyllende elev som satt utallige timer med leksene. Og håper vel at ungene kan ha arvet litt fra meg, og ikke så mye fra faren for han var ikke så flink.

Jeg fikk selvsagt hjelp til leksene, men aldri har mamma eller pappa eller noen andre for den sags skyld gjort leksene for meg.

Jeg er akkurat som Fara. Jeg fikk hjelp til noe, men de gjorde det aldri for meg. Husker ikke hva jeg fikk hjelp til de første årene, men etterhvert var hovedsakelig litt høring før prøver og mamma hjalp meg med å sette opp disposisjoner til stiler i starten, da det var litt nytt å gjøre det.

Jeg vil ikke ha bort leksene, og jeg kommer til å hjelpe mine barn, men jeg kommer til å vektlegge at de selv må ha driven til å få det gjort, særlig etterhvert, og at de må regne med å jobbe en del etterhvert som de blir eldre. Som Stompa ser jeg mange som ser ut til å ha hatt en tilnærmet leksefri ungdomsskole og da blir det vrient på videregående.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Skal hjemmeleksene og hjemmeeksamene fjernes fordi noen får hjelp hjemme, og fordi noen har tilgang på PC og leksikon mens andre ikke har det?

Hjemmeprøver og hjemmeeksamen synes jeg høres ut som dårlige idéer, i hvert fall i grunnskolen. I videregående skole har elevene mange flere muligheter til å ha tilgang på PC og leksikon og annen litteratur enn det småunger har. Når de er så store handler det om egen innsats og ikke hva foreldrene har eller ikke har hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har foreldre som har gjort litt lekser for meg altså. I følge artikkelen er det jo tydeligvis temmelig vanlig.

Det er mulig at det er blitt vanlig nå, men jeg har aldri hørt om noe slikt en gang.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er mulig at jeg var en patetisk overachiever som barn, men det falt meg da aldri baklengs inn at foreldrene mine skulle gjøre leksene mine. Noe så ekstremt uhensiktsmessig har jeg da heller ikke tenkt å gjøre for mine unger. De hårete kamelene kan bare prøve seg.

Ikke bare det at det ikke falt meg inn å spørre, men hadde jeg spurt ville de garantert ha ledd godt og lenge av meg. Det samme vil jeg garantert gjøre hvis ungene mine prøver å få meg til å gjøre noe for dem. Det er deres jobb og gjør de den ikke skikkelig får de selv ta konsekvensene. Ikke tale om at de skal få en eneste liten pute sydd under armene.

Ett unntak var det forresten i min barndom. Bestemoren min la opp en kjole for hånd som jeg hadde sydd selv, i hvert fall tok hun mesteparten av det. Den type hjelp kunne jeg nok også finne på å gi til mine barn, men å skrive stil eller gjøre andre lekser kunne virkelig ikke falle meg inn.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er mulig at jeg var en patetisk overachiever som barn, men det falt meg da aldri baklengs inn at foreldrene mine skulle gjøre leksene mine.

Godt og treffende sagt av Tinetoff, kan signere den.
Jeg fikk mye hjelp hjemme når jeg trengte det, først og fremst i matte, da min far er ekstremt god med tall mens jeg selv aldri har fått det til.
Det foregikk vel omtrent slik som nolo beskriver her:

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var motvllig hjelpemottager i matematikk. Min far er matematiker, og kunne si sånne ting som at "dette var artig, du," eller "Denne kan løses på flere måter, har du sett ...". Hvorpå nolo gikk i vranglås og sa at, nei, ingenting med matte er artig, og bare hjelp meg uten å gjøre noe fiksfakserier.

Ellers likte jeg å la foreldrene mine lese stilene mine og gi meg tilbakemeldinger etter at jeg var ferdig med dem.
Men å la dem gjøre leksene mine?
Aldri.
Som Toffen også sa, det er fullstendig hensiktsløst.

[apan]

Jeg har heller aldri hørt om noen der foreldrene har gjort leksene, derimot flere tilfeller hvor forelskede klassekamerater har gjort dem . Bestevenninnen min skrev nynorske stiler for ham hun var forelsket i (ganske snurrig at læreren ikke gjennomskuet det, all den tid de gikk i samme klasse), mens jeg nøyde meg med å gjøre tyskleksene til ham jeg var på knærne etter. Ikke at jeg fikk ham av den grunn, og jeg tipper læreren ante ugler i mosen når plutselig kasusene var på rett plass til en forandring.

[Candy Darling]

Jeg har gransket lillehjernen, og jeg tror faktisk mamma gjorde én ting for meg. Hun sydde ferdig et forkle som jeg hadde tatt med meg hjem for "bare å gjøre ferdig hjemme", slik at jeg kunne gå videre på noe litt mindre drepende kjedelig. Sjokket var stort da læreren faktisk husket det mange uker senere og ville se på det for å vurdere det. Det var gråt og tenners gnidsel over dustete symaskin sent på kvelden siste dagen før mamma forbarmet seg over meg.

Jeg undres på om det var siste gang jeg tok i en symaskin?

[nikki]

Vi hjelper alltid alle tre ungene med lekser hver dag.Det har vi alltid gjort.
Den eldste går i 10 klasse,den yngste i 3 klasse.
Altså,hjelper dem ikke gjør leksene for de.

[amo]

Nei jeg gjorde leksene selv.Bodde på hybel fra jeg begynnte på videregående og det var før mobil og internett var "allemanseie".

Men jeg har hjelpt storesøs med noen nynorsk-stiler på videregående. Jeg har vel ikke skrevet stilene, men vi satt i stuen, og jeg har vel formulert en del mens hun skrev.
Har også hjelpt henne med et par oppgaver på høyskolen, men ikke verre enn at hun fikk A og B på eksamene.

[Go\jenta]

Jeg fikk litt hjelp til lekser da jeg gikk de to første årene på skolen, ellers hjalp vi venninnene hverandre, og lekser var en sosial greie etter skoletid.

Jeg er tilstede når datteren min (3.klasse) gjør lekser, men jeg retter aldri på leksene hennes, eller får henne til å rette opp det hun har gjort feil. Elevene blir nemlig vurdert utifra leksene i følge lærerne, og jeg vil ikke at det skal se ut som hun kan mer enn hun gjør. Når læreren ser feilene, får hun hjelp i forhold til det, og da vet læreren hvor hennes svake punkt er.

Noen ganger øver vi på regnemåter og gangetabeller, lesing osv. Og spør hun om hjelp, får hun selvsagt det. Det kunne ALDRI falle meg innå gjøre leksene hennes,- det er¨å gjøre henne en stor bjørnetjeneste.