Er det suspekt å ønske seg 3 eller flere barn?

[Pebbles]

Folk mener så mye om så mangt, og ofte er de ikke så tilbakeholdne med å si hva de mener heller.

Men det er en ting som jeg har begynt å irritere meg bittelitt over.

Det virker som om veldig mange tenker at å ønske seg to barn (helst en av hvert kjønn) er det normale.

Ønsker man seg ett eller tre-fire ( eller gud forby ingen eller sju!), så forventes det at man forklarer seg, eller til og med forsvarer seg.

Jeg har to gutter, og ønsker meg ett barn til. Helt fra jeg begynte å tenke på barn, har jeg ønsket meg tre barn.

Selv synes jeg dette er et helt greit og temmelig normalt ønske.
Men forundringen er stor over hvor mange som krever en forklaring på et slikt ønske. Akkurat som om det hadde vært noe helt utenom det vanlige.
Skulle tro jeg ytret ønske om å gå i kloster eller friste en eneboertilværelse på en fjelltopp!

Det er da vitterlig ikke så unormalt å ønske seg flere barn enn to?!

Jeg blir nok også litt lei meg når flere av venninnene mine sier "Det er nok med to. De skal jo følges opp også" - akkurat som om det skulle være en komplett umulig oppgave å følge opp flere enn to barn. Og at jeg da om jeg valgte å få et tredje barn, samtidig valgte å ikke følge opp barna mine så godt som andre med to barn gjør.

Har dere andre lik oppfatning om dette?

Jeg har ihvertfall ingen planer om å forsvare et i mine øyne helt normalt ønske overfor dem som reagerer.
Men jeg lurer litt på om et slikt syn er gjengs.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg blir nok også litt lei meg når flere av venninnene mine sier "Det er nok med to. De skal jo følges opp også" - akkurat som om det skulle være en komplett umulig oppgave å følge opp flere enn to barn.

Jeg har jo hele fire barn, så det sier seg selv at oppfølgingen blir bare halvparten så god som om jeg hadde hatt to.

Nei, jeg er helt enig med deg. Det er ikke unormalt å ville ha mer enn to barn.

[Beckett]

Jeg synes det virker som om mange synes det er nok med to, ja. Vi har ikke fptt kommentarer på at vi må prøve å lage ei jente, faktisk har mange heller kommentert at nå er vi vel ferdige, som har fått to gutter. Lurer på om mange mener vi har fått nok i og med at de kom såpass tett?

Selv synes jeg faktisk vi har nok med to, og begrunner det faktisk i at vi skal klare å følge opp de to vi allerede har. Jeg ser at det overhodet ikke er noe problem å følge opp tre eller flere barn, men for oss tror jeg det vil bli vanskelig å få fulgt opp slik vi ønsker (og så innrømmer jeg at jeg synes det er praktisk med to - en i hver hånd, liksom. )

Jeg er full av beundring for de som har mange barn, og ser at de har det helt supert som stor familie. Jeg håper du får det tredje barnet du ønsker deg.

[Dixie Diner]

Jeg har alltid sagt at jeg vil ha 3 barn, det samme ønsker min mann. Det har vi vært åpne om, og jeg kan ikke huske å ha fått noen negative reaksjoner på det, egentlig. Noen får jo hakeslepp og mener det blir altfor travelt, men som regel synes folk det er koselig. Mulig det har å gjøre med miljøet jeg vanker i.

[kie]

Jeg har også opplevd det noen ganger, ja.
Det virker som om enkelte sliter litt med å forstå at det ikke er så veldig annerledes å ønske seg #4 osv. enn å ønske seg #1.

For min del har jeg lært meg å skille mellom velment interesse/nysgjerrighet og fornærmelser. Jeg tror at man lett kan bli litt for hårsår når det er et såpass personlig valg det handler om. Bare det at folk føler seg berettiget til å få vite om bosituasjon, parforhold, religiøs tilhørighet, prevensjon osv. føles lett som en invadering, men ofte er det rett og slett en svikt i de sosiale antennene som gjør at folk synes det er greit å grave i det. På samme måte som gravide mager ofte blir fritt vilt.

I tillegg har jeg vel kommet frem til en konklusjon om at de som har det med å stikke nesa i andres saker på en dømmende, belærende osv. måte gjør det omtrent uansett hvilke valg man tar. Enten det er å være barnløs, kun ha 1 barn, ha stor aldersforskjell mellom barna, liten aldersforskjell osv. i det uendelige.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

I tillegg har jeg vel kommet frem til en konklusjon om at de som har det med å stikke nesa i andres saker på en dømmende, belærende osv. måte gjør det omtrent uansett hvilke valg man tar. Enten det er å være barnløs, kun ha 1 barn, ha stor aldersforskjell mellom barna, liten aldersforskjell osv. i det uendelige.

Sant nok!

[kie]

En annen ting jeg lett tror kommentarer som "det holder nå" osv. kan bunne i er at folk på en måte halvveis begrunner sine egne valg i forhold til de som avviker. De uttaler seg kanskje om deg, men repeterer muligens argumentene de selv har for sine egne valg? Som om den samme sannheten gjelder for deg også, liksom?

[Alfa]

Etter mi meining er dette eit personleg valg som ingen har noko med. Eg trur nok kanskje at hovudgrunnen til at nokre har eit stort behov for å kommentere andre sine valg botnar i ei usikkerheit i forhold til eigne valg. Ofte kan det beste svaret på slike kommentarar vere: "Er det meg eller deg sjølv du prøvar å overbevise?" .

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En annen ting jeg lett tror kommentarer som "det holder nå" osv. kan bunne i er at folk på en måte halvveis begrunner sine egne valg i forhold til de som avviker. De uttaler seg kanskje om deg, men repeterer muligens argumentene de selv har for sine egne valg? Som om den samme sannheten gjelder for deg også, liksom?

Store hjerner tenker likt ser eg

[mammamia]

I min omgangskrets er det tre barn som er trenden. Jeg går og fabler med tanken på et fjerde barn, og har jo da fått kommentarer som "hva er vitsen med det?" Men vi har et vennepar som ikke vil ha flere enn et barn og de får nok gjennomgå, ja.Hele tiden spørsmål om de ikke tenker på flere, og når de sier nei må de forsvare dette ønske.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

I min omgangskrets er det tre barn som er trenden. Jeg går og fabler med tanken på et fjerde barn, og har jo da fått kommentarer som "hva er vitsen med det?" Men vi har et vennepar som ikke vil ha flere enn et barn og de får nok gjennomgå, ja.Hele tiden spørsmål om de ikke tenker på flere, og når de sier nei må de forsvare dette ønske.

Ja, hva er vitsen med å ønske noe andre ikke ønsker seg!

Jeg slutter ikke å forundre meg over mennesker som tydeligvis er helt overbevist om at de valg en de selv tar i eget liv burde være en mal for andres valg.

[Mandarin]

Jeg har aldri fått reaksjoner på at jeg har sagt at jeg ønsker meg 3 barn.
Men kan se for meg at noen ville ha reagert om jeg sa 4.
Det har de selvsagt ikke lov til.

[Dragen]

Neida. Det er helt normalt å ønske seg et barn til når man har to gutter. Men for all del, du må selvsagt ønske deg ei jente.

Har man derimot et barn av hvert kjønn, da er man ferdig med barneproduksjonen, og bør si at man prøvde å lage en hvalp når noen spør hva man ønsker seg.

Dragen - fornøyd mamma til tre gutter.

[Nenne]

Det er helt nødvendig at noen av oss tar ansvar og får tre eller flere barn. Vi må veie opp for dem som ikke får og som bare får ett eller to. Hver kvinne i fertil alder må få 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg stabil.

Det krever mye å følge opp ungene på en skikkelig måte. Jeg har alltid ønsket meg minst fire barn, men jeg tror vi stopper på tre for jeg lurer på om ikke grensa vår for hva vi greier går der. At andre har større evnt. mindre kapasitet enn meg er vel helt normalt. Vi er forskjellige.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En annen ting jeg lett tror kommentarer som "det holder nå" osv. kan bunne i er at folk på en måte halvveis begrunner sine egne valg i forhold til de som avviker. De uttaler seg kanskje om deg, men repeterer muligens argumentene de selv har for sine egne valg? Som om den samme sannheten gjelder for deg også, liksom?

Vi har jo tre barn. Utrolig mange "negative" kommentarer da vi ventet nummer tre. Herrlighet, orker dere begynne på nytt? Er dere ikke fornøyd med de to dere har? Og andre "teite" kommentarer.
Hallo,hva svarer man på slikt. Nei, vi er ikke fornøyd med de to eldste, men håper vi klarer å lage et prakteksemplar på tredje forsøk?

[Sue]

Synes absolutt ikke at det er rart at folk ønsker seg annet enn to barn. Skulle gjerne hatt en til, jeg, men jeg må se realiteten i øynene og den sier at vi (les: jeg) har nok med de to snuppene vi har. Mannen er mye borte i forbindelse med jobb og jeg synes hverdagen er hektisk nok som den er. Kunne selvsagt ønske at mannen hadde litt mer normale arbeidstider, slik at det hadde vært mulig med et barn til, men jeg orker ikke sitte og gnage ved det. Vi har det som vi har det og er egentlig fornøyd med det.
Og skulle vi finne på å få et barn til(man skal aldri si aldri), så er det fordi vi ønsker oss et barn til, ikke fordi vi ønsker oss en gutt (som noen presterer å si; man er ikke ferdig med barn før man har begge kjønn. ).

Så jeg synes absolutt du er helt normal ved at du ønsker deg et barn til. Dersom du mener det passer for dere og deres livssituasjon, så hvorfor ikke?

[Kirsebær]

"Man skal jo ta seg av dem" er for meg en subjektiv greie. Jeg kan godt finne på å si at grunnen til at jeg bare skal ha en unge er fordi jeg "skal jo klare å ta meg av han også". Men da er det ikke fordi jeg mener at de med 7 barn sikkert ikke klarer å ta vare på sine, men jeg hadde ikke klart det. Jeg er veldig klar over mine egne begrensninger.

Jeg må også forsvare mitt valg om ett barn. Men jeg kan på en måte forstå det. Hvis man selv har flere barn/ønsker flere barn så er det lett å se bare de negative sidene ved å bare ha ett.

Er helt enig med Dragen. Har man to barn, et av hvert kjønn, er man ikke helt riktig i hodet hvis man vil ha ett til. Hvorfor det, liksom?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Store hjerner tenker likt ser eg

Jah!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Neida. Det er helt normalt å ønske seg et barn til når man har to gutter. Men for all del, du må selvsagt ønske deg ei jente.

Har man derimot et barn av hvert kjønn, da er man ferdig med barneproduksjonen, og bør si at man prøvde å lage en hvalp når noen spør hva man ønsker seg.

Dragen - fornøyd mamma til tre gutter.

Åh - jeg får helt pustevansker!!

Dette er det jo så mange som mener og tenker!

Jeg ønsker meg tre barn fullstendig uevhengig av kjønn - men selv da jeg var gravid med nr, 2, haglet kommentarene om at nå ønsket jeg meg vel en jente.
Så hvor mye pes det vil bli om jeg skulle bli gravid en tredje gang, tør jeg ikke tenke på.

Dette har jeg sagt mye om i en tidligere tråd her inne, og jeg skal ikke begynne igjen nå. Men det som plager meg mest med slike kommentarer, er et jeg blir trist med tanken på at mange kanskje ville tro at en ny gutt ville blitt en skuffelse. Blir helt kvalm bare ved tanken på at andre skulle tro at jeg ville tenke på et nyfødt lite barn som en skuffelse.

Men nå skal man jo som kjent hoppe og dr#&e i hva andre mener.
Tror jeg trenger å øve meg litt på det...