Tekster/dikt om vennskap

[Floksa]

Egentlig helt spesifikt om å være den vennen som står stått uansett.
Vi skal skrive takkebrev til podens lærer og assistent og Google gir meg bare sitatet, ikke tekster med litt lengde på. Jeg er veldig lite kjent med poesi altså. Nærmeste jeg har kommet er Erik Bye sitt Din beste dag og Alf Prøysen sin Du skal få en dag i mårå.

[Minerva]

Jeg liker Hans Børli.

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.



Og et annet forslag:

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Av Kolbein Falkeid

[Musemus]

Jeg syns Trygve Skaug har fine. Vi skrev dette til en lærer som var/er helt fantastisk:

du ser så mye i meg
som ikke finnes
hvis du ikke ser det

[Musemus]

God helg, lærere)
.
Er du klar over
hvor mange lærere det er
som går rundt og tror
de er helt vanlige folk hele livet sitt
som ikke vet hvor mange
barne
eller ungdomsskole
eller videregåendeverdener
de har reddet
viktig at de ikke får vite noe
før de blir pensjonister�for så mange superhelter
klarer vi ikke å dekke
over offentlige budsjetter

Også Trygve Skaug