Alene med bjørn eller mann i skogen?

[him]

Ja, dette spørsmålet går jo som en farsott på nett nå.

Hvem ville du ha vært alene i skogen med? En bjørn eller en mann? Svar på pollen og skriv i tråden!

[frukt]

Jeg har vært alene i skogen med menn jeg ikke har kjent så godt mange ganger, og har aldri opplevd noe ubehagelig, så jeg stemte på mann. Men det hadde jo vært spennende å møtt på bjørn da.

[him]

Jeg er generelt sett ikke redd andre mennesker og har truffet mange menn i skogen (jogge, ski). Stemte også mann. Skjønner at det statistisk sett er farligere med mennesker (også kvinner) enn dyr

[Strå]

Jeg vet at jeg har vært i skog med bjørn minst en gang. De oppsøker uhyre sjeldent folk sånn uten videre. Når det gjelder menn, så vet jeg jo at sjansen for at uønsket hendelse er større enn jeg liker, i hvert fall i USA. Det er der forbausende mange menn blir hysteriske fordi kvinner, basert på egen og andres erfaring, foretrekker en bjørn i skogen framfor en ukjent mann.

[Blondie]

Jeg er nok generelt mer skeptisk til menneskers intensjoner enn til dyrs, men en bjørn ville jeg ikke bært i nærheten av.

[Input]

Bjørn er det eneste av Norges fem rovdyr jeg ikke har sett i vill og fri tilstand, så det hadde vært veldig stas. Har vært alene i skogen og møtt fremmede menn flere ganger enn jeg kan telle, og det har gått fint alle gangene. Både natt og dag. Jeg er mye reddere for å møte en fremmed mann alene i en mørk bakgate enn i skogen.

At kvinner svarer at de heller vil møte en bjørn enn en mann i skogen, handler jo mye om at de har veldig lite peiling på rovdyr. Og aller mest om at de svarer på tull og for å gjøre et poeng av det.

[Strå]

Input: Det der er et lite gjennomtenkt svar fra deg. At kvinner svarer at de heller vil møte bjørn i skogen handler om egne erfaringer og statistikk. Bjørner angriper sjeldent mennesker. Det har visstnok med lukten av rovdyr å gjøre og sikkert mer. Alle kvinner jeg kjenner har blitt utsatt for uønsket adferd fra menn, både kjente og ukjente sådanne. Flere enn jeg synes er greit har blitt voldtatt. Jeg har selv måttet forsvare meg fysisk flere ganger.

[Input]

Ja, det må du gjerne mene. Men jeg vet alt dette, og jeg er uenig med deg. Det er på ingen måte lite gjennomtenkt, tvert om. Denne problemstillingen har blitt diskutert lenge. Bjørner angriper sjelden mennesker fordi de ikke treffer dem. Hvis man står ansikt til ansikt med en bjørn, ER de farlige. De fleste menn er ikke det.

[Timar]

Jeg ville heller møtt en mann enn en bjørn i skogen. Jeg går mye i skogen, og møter selvfølgelig mange menn der.

Min innstilling i livet er at folk ikke blir "onde" bare fordi de har anledning til det. Det være seg at de gjør seg til tyv eller voldtar og dreper andre, og alt derimellom.
Nå er det nok vidt forskjellige beveggrunner til å stjele og til å voldta og drepe, men i begge tilfeller så er jeg ganske trygg på at det er noe iboende i livssituasjon, personlighet eller psyke som gjør et menneske kapabel til onde handlinger. Og da handler det mye om uflaks med at man er på feil sted til feil tid, eller har en relasjon til feil person.

Sannsynligheten for at en mann med onde hensikter trasker rundt i skogen for å få oppfylt behovene sine finner jeg rett og slett ganske liten. Jeg tror ikke de så ofte trasker gatelangs heller, men statistikk viser at det er større grunn til bekymring der.

[Gaia]

Heller en mann enn en bjørn. Menn går det tross alt an å snakke med, selv hvis de er sinte. Jeg vet ikke helt hva det er som skjer i verden nå, men jeg lurer på om unge menn og kvinner blir fremmede for hverandre fordi mange av de første møtene de har med hverandre er digitale. Og at mister man en del veldig viktig informasjon om den man "snakker" med. Det er mye lettere å late som man er en person man ikke er, og faren for å bli skuffet når man treffer hverandre i det virkelige liv bli mye større. Det å utsettes for en masse avvisninger, av personer man tror man har "klikket" med, fordi man klarer å kommunisere godt digitalt, eller heller ikke noe godt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Bjørner angriper sjelden mennesker fordi de ikke treffer dem. Hvis man står ansikt til ansikt med en bjørn, ER de farlige. De fleste menn er ikke det.

Bjørner (i Norge, jeg er vet ikke hvordan det er i andre land) er ikke aggresive. De er ofte mye nærmere mennesker enn vi tror (det ser de på de som er merket). De merker mennesker før vi merker dem og viker unna.

[007]

Hvor lenge er det snakk om? Dagstur? En døgn? En uke?

Jeg hadde uansett valgt en mann. Jeg er redd rovdyr, men ikke menn. (Selv om jeg kun har opplevd ubehageligheter fra sistnevnte.)

[Strå]

All statistikk viser at det er større sjanse for å møte på en mann som vil deg vondt enn sjansen for å møte bjørn. Det er også større sjanse for at bjørnen drar sin vei/flykter. Min erfaring er at menn i Norge har blitt mindre farlige de siste 30 åra, men jeg har fortsatt min og andres gamle bagasje å dra på.

[Maverick]

Ingenting som en ekstremt forenklet og tabloid diskusjon for å dytte kvinner og menn enda lenger ned i deres skyttergraver og skape enda større splid og mangel på fruktbar kommunikasjon.

Vedder på at Bannon og hans kaoskumpaner storkoser seg med denne.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Bjørner (i Norge, jeg er vet ikke hvordan det er i andre land) er ikke aggresive. De er ofte mye nærmere mennesker enn vi tror (det ser de på de som er merket). De merker mennesker før vi merker dem og viker unna.

Dette er jo en «diskusjon» fra USA. Der er det flere bjørner og de er i større grad presset enn i Norge.

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

All statistikk viser at det er større sjanse for å møte på en mann som vil deg vondt enn sjansen for å møte bjørn. Det er også større sjanse for at bjørnen drar sin vei/flykter. Min erfaring er at menn i Norge har blitt mindre farlige de siste 30 åra, men jeg har fortsatt min og andres gamle bagasje å dra på.

Poenget er at det er en helt meningsløs sammenligning. Det er SVÆRT få kvinner som faktisk treffer en vill bjørn i løpet av livet, mens alle kvinner omgås menn. Bjørnen som flykter møter du jo faktisk ikke. Det finnes under 200 bjørner i Norge, selvfølgelig er det statistisk flere kvinner som blir drept av menn enn av bjørn. Når hørte du sist om en kvinne som ble drept av en mann hun tilfeldig møtte i skogen? Det er det du må sammenligne, om du skal trekke inn statistikk.

Det er rett og slett veldig skummelt å demonisere menn på denne måten. Det blir selvforsterkende. Og denne diskusjonen er så fordummende at jeg blir helt matt.

[Inagh]

Jeg har garantert vært alene med både mann og bjørn i skogen opptil fler ganger. Vil nok foretrekke å ha mann nærere enn bjørn, men på den andre siden er nok bjørnen enklest å skremme vekk om man trenger det.

[Tallulah]

Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet etter det dukket opp, på forskjeller på usa og Norge (og andre land, men siden det var i usa dette dukket opp, og jeg har erfaringer både fra usa og Norge så ble det det).

Jeg vil på ingen måte møte en bjørn. I Norge. I USA har jeg møtt svartbjørn, og de er lite farlige for mennesker. Så det er jo mange innganger i dette. Jeg har også møtt menn som var farlige, og jeg har møtt menn som liker å fremstå som farlige og skremme damer for moro skyld. Flere av dem i usa enn i Norge, og flere av dem på nittitallet enn nå.

Så jeg er lite glad i denne type enten/eller-greier som ikke tar høyde for kulturelle forskjeller, nyanser, og hva som er det egentlig problemet.

[Lille meg]

Jeg har møtt elg i skogen. Den angrep meg ikke eller noe, men jeg syns det var ekstremt ekkelt. Jeg møter en mann i skogen når som helst hvis det betyr at jeg slipper unna en elg, for ikke å snakke om en bjørn!

[My]

Jeg løper/går mye i skogen, og nesten uten unntak møter jeg en eller flere menn på turen. Aldri møtt bjørn, så vet ikke hvordan det ville ha vært, men har aldri hatt problemer med noen av mennene jeg har møtt. Min muligens naive oppfatning er at de aller, aller fleste mennesker, menn og kvinner, er ok folk. Det finnes farlige folk av begge kjønn, men sammenlignet med hvor mange folk det finnes er sannsynligheten liten for å møte på dem i skogen. Det er ikke der du finner de farligste folka. Hvis en fremmed mann hadde spurt meg, uten åpenbar grunn, om jeg ville bli med inn i skogen, så ville det selvsagt ringt noen alarmklokker. Men da er det jo adferd som avviker fra det normale. En hvilken som helst mann som går i skogen med hunden sin, plukker bær eller løper med musikk på ørene, har det aldri slått meg at jeg skulle være redd for.

Som Lille_meg er jeg mer redd for å møte elg enn både mann og bjørn.

[Strå]

Mitt poeng er at jeg skjønner bakgrunnen til at så mange kvinner mener bjørnen er tryggere. For meg er det stor forskjell på norske/norskboende menn på 1980-tallet og nå. Jeg har, på jobb på discotek og i kiosker og butikker erfart en haug med ekle og noen farlige situasjoner med menn. På 1980-tallet. Slikt har blitt mye, mye bedre i Norge, men så vidt jeg har fått med meg (lest og hørt fra svigerfamilien som bor der) er de ikke helt der vi er ennå i USA. Og det er der greia bjørn vs mann kommer fra.