Er du en klager/sutrer?

[annemede]

Jeg vet at jeg de siste to årene (ca) har klaget alt for mye. Det ligger ikke i min natur (tror jeg) å være så til de grader pessimistisk som jeg har vært. Det er vel ca et år siden nå at jeg selv ble oppmerksom på hvordan jeg var blitt, og har siden den tid mer eller mindre prøvd å se mer positivt på tingene. Men jeg merker at det har blitt lettere å fokusere på det negative enn det positive. Jeg håper og tror at jeg blir bedre til det.

Samtidig så har jeg merket at det hjelper ikke å "lide i stillhet", et eller annet sted må man få lufte frustrasjon, og jeg er en som har brukt dette forumet til å skrive av meg litt gruff, og det hjelper.

[SpetakkelRandi]

Nei jeg vil ikke si det. Jeg er heller den som holder ting innimeg og er sterk på vegne av andre, også renner det over sånn en gangi året eller noe. Det er ikke så lurt men det er bare sånn.
Mamma sa noe til meg her på fredag, da vi hadde en mor og datter dag i byen. Vi satt og hadde en intim samtale om alt som har skjedd de siste årene og hun så nøye på meg og sa rolig. "Gud, **** jeg skjønner ikke at du kan sitte der og smile og være så glad og gledesspreder, når du har vært i gjennom så utrolig mye de siste årene. Du klager ALDRI. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer det."
Og når jeg tenker over det så skjønner ikke jeg det heller. Tror tror faktisk det har med å gjøre at man har forum på nettet og da blir det ofte som en slags dagbok hvor man tømmer tankene en gang i blant.

Jeg er lite flink til å klage på varer som ikke holder forventingene osv. Det burde jeg vært flinkere til.

[tink]

Jeg er nok ingen sutrer - vil ihvertfall ikke være det. Det hender jeg klager saklig, eller sier i fra dersom jeg føler meg dårlig behandlet/får kjip service.

En gang hadde jeg ei sutrevenninne. Hun ville bare at jeg skulle sitte og høre på sytet hennes, og gi de riktige svarene på alle mulige slags spørsmål á la "Ser jeg ikke litt tjukk ut i denne buksa?" "Tror du ikke jeg snart bryter igjennom som skuespiller?" Jeg er alt for ærlig til å kunne forholde meg til denne typen sosiale feller. Heldigvis kjenner jeg ingen sånne lenger.

Samtidig mener jeg at en hver må definere sin sorg og glede. Og det er lov å være redd når den nyfødte babyen har gulsott og må få lys, selv om de andre babyene er født bittesmå og mye for tidlig. (Beste eksemplet jeg kom på)

Det jeg reagerer mer på er de som klager og klager, og ikke orker/gidder å følge opp eventuelle råd som blir gitt. Man må ta konsekvensene av de valgene en tar - men samtidig er det lov å bli lei og sliten.

Kanskje litt rotete.
Og selvfølgelig når jeg har vondt, da har jeg virkelig vondt. Tror sambo vil påstå at jeg syter litt, men han om det.
Frisk og rask jente, men uten smerteterskel.

[BeeKey]

Jeg klager og sutrer både titt og ofte. Men da har jeg jo selvsagt all grunn til det da.

[Røverdatter]

Hvordan skal jeg svare objektivt på et sånt spørsmål? Jeg syns jo ikke jeg klager eller sutrer, men det kan jo være at andre har en annen oppfattelse.

[nikki]

Nope,syns ikke det.

[Pope]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det jeg reagerer mer på er de som klager og klager, og ikke orker/gidder å følge opp eventuelle råd som blir gitt. Man må ta konsekvensene av de valgene en tar - men samtidig er det lov å bli lei og sliten.

Så veldig enig!!
Og det gjelder også for de som klager over jobben, lønnen, mannen, svigermor osv. uten å ta det opp og prøve å løse problemet.


Og jeg er veldig flink til å se problemene i stedet for å komme med forslag til løsninger, noe en flott sjef av meg hintet om. Så nå er jeg mer oppmerksom på å ikke "kaste mer ved på brannen men heller finne fram muligheter til å få den slokket"

[chara]

Jeg er ikke redd for å klage hvis noe er feil, men da klager jeg alltid til rette person. Jeg klager hvis jeg kan forandre på noe ved å klage.
Jeg er stort sett positiv og klager og sutrer ikke over økonomi,sykdom, familietragedier el. Ting en ikke kan forandre på er det liten grunn å gå rundt å klage over.
På nett kan jeg klage en sjelden gang men da er det som oftest over noen andre som klager på ting jeg ikke ser på som klagegrunn.
_______________
Chara

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av chara, her.

Jeg er ikke redd for å klage hvis noe er feil, men da klager jeg alltid til rette person. Jeg klager hvis jeg kan forandre på noe ved å klage.
Jeg er stort sett positiv og klager og sutrer ikke over økonomi,sykdom, familietragedier el. Ting en ikke kan forandre på er det liten grunn å gå rundt å klage over.
På nett kan jeg klage en sjelden gang men da er det som oftest over noen andre som klager på ting jeg ikke ser på som klagegrunn.
_______________
Chara

Så hvis man får alvorlig sykdom som igjen fører til store økonomiske problemer så skal man ikke sutre?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av chara, her.

Jeg er ikke redd for å klage hvis noe er feil, men da klager jeg alltid til rette person. Jeg klager hvis jeg kan forandre på noe ved å klage.
Jeg er stort sett positiv og klager og sutrer ikke over økonomi,sykdom, familietragedier el. Ting en ikke kan forandre på er det liten grunn å gå rundt å klage over.
På nett kan jeg klage en sjelden gang men da er det som oftest over noen andre som klager på ting jeg ikke ser på som klagegrunn.
_______________
Chara

Du kan jo klage over at du har altfor mye å gjøre og derfor sjelden tid til å sitte her.

[Huldra]

Jeg har nå definert meg selv som klager/sutrer i og med at jeg faktisk ikke gjør annet nå om dagen. Alle og enhver mååå jo bli drittlei meg, men jeg føler faktisk at jeg holder på å gå under nå.. ikke en veldig god følelse og da må det ut...

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Huldra, her.

Jeg har nå definert meg selv som klager/sutrer i og med at jeg faktisk ikke gjør annet nå om dagen. Alle og enhver mååå jo bli drittlei meg, men jeg føler faktisk at jeg holder på å gå under nå.. ikke en veldig god følelse og da må det ut...

Jeg mener det er en menneskerettighet å kunne klage og sutre. Jeg mener at hvis man stadig sutrer over småting og det preger deg som person så er det ikke så greit. Dersom man sliter av forskjellige grunner så er det en selvfølge at man klager. Mange som tar selvmord er de som IKKE klager eller sutrer. De bærer det i seg til det smeller.... Nei, Huldra.. sutre i vei du så skal jeg gi deg en klem

[Huldra]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg mener det er en menneskerettighet å kunne klage og sutre. Jeg mener at hvis man stadig sutrer over småting og det preger deg som person så er det ikke så greit. Dersom man sliter av forskjellige grunner så er det en selvfølge at man klager. Mange som tar selvmord er de som IKKE klager eller sutrer. De bærer det i seg til det smeller.... Nei, Huldra.. sutre i vei du så skal jeg gi deg en klem

Takk for denne!

[Buffe]

Nå er jeg jo helt ny her inne, men jeg må si at jeg ser frem til å utforske forumet siden det helt tydelig er så og si fritt for sutring og klaging..

Overraskende hvor få som klager og sutrer over småting her inne - jeg skal innrømme det helt åpent med en gang; jeg er en sutrer. Kan sutre for alt mulig rart. Ofte med humor, ofte bare for å få litt sympati og kanskje noen gode råd.