"Hva skal du bruke sprettrumpen til? Gå heller ut og lek sammen med ungene dine."

[Ruslebiffen]

Dette er sannsynligvis den beste treningsartikkelen jeg har lest på lenge.

Sitat:

Hvis foreldrene er helt skrullete opptatt av å trene og å være kjempesunne hele tiden, tror jeg ikke vi formidler helse til ungene våre. Og hvis alle skal bli birkebeinere, tror jeg vi mister mange fra å sette i gang helsefremmende bevegelse. Det er de som aldri tror de vil greie å oppnå det naboen gjør og mister motet før de begynner.

Jeg er så enig, så enig. Jeg har selv vært, og er sannsynligvis tilbøyelig til å igjen bli det om noen år, svært opptatt av optimal trening og det å trene mye. Jeg har trent mye hele livet, men tok for alvor av i 25-26-årsalderen. Da lå jeg i flere år på 5-6 økter i uken med tung styrketrening og løping. Jeg trivdes med det, men sett i retroperspektiv ser jeg jo at det ble en besettelse. Da jeg fikk barn, og slet tungt med å komme i gang med treningen igjen, gikk jeg gjennom en lang prosess for at jeg skulle klare å innse at bra er godt nok og at Det er bedre å trene to ganger i uken enn ikke fem. En av grunnene til at jeg brukte over ett år med å komme skikkelig i gang med trening igjen var nemlig min hellige overbevisning om at om jeg ikke kunne trene "skikkelig", dvs slik jeg gjorde før, kunne jeg like gjerne la være. Ikke fordi jeg ikke så både de treningsmessige og de helsemessige fordelene med å trene færre ganger i uken, men fordi jeg rett og slett trodde at jeg aldri kunne bli fornøyd med så få økter i uken.

Medias fokus på trening har økt massivt de siste årene. Jeg synes det er flott at den helsemessige viktigheten av trening og bevegelse er i søkelyset, men jeg synes altfor ofte søkelyset er på hvordan vi skal bli best mulig, hvordan vi kan få fastere kropp, bli kvitt grevinneheng, få sprettrumpe og større biceps. Utseendefokuset er massivt. "Få kropp som Rihanna", "Slik trener Tone Damli Aaberge, gjør som henne og bli som henne", "Slik lokker du frem six-packen til sommeren", "Gjør kroppen bikiniklar".... ad infinitum. Vi skal hele tiden forbedre oss og bli en bedre utgave av oss selv. Hva gjør dette med selvfølelsen vår? (At de fleste tabloide treningsartikler av dét kaliberet er crap mtp. treningslære, er en annen sak.) I tillegg kommer det massive fokuset på at vi må trene så sabla optimalt hele tiden. Jeg tror dette stresser mange, og gjør at man mister mye treningsglede på veien. Blir man presentert for dette tilstrekkelig antall ganger, og er av det slaget som lar seg påvirke av det man leser, kan det ødelegge for treningsgleden. I mine øyne er (nå) den mest optimale treningsformen den som gjør at man faktisk trener og trives med den.

Jeg synes selvfølgelig ikke det er noe galt i å trene hardt og mye og legge ned tankearbeid i hvordan man kan få mest mulig ut av treningstimene sine; jeg har tross alt gjort det selv og kommer nok til å gjøre det igjen. Mange har svært stor glede av dette. Men jeg håper ikke at fokuset på mengde og optimalisering som f.eks treningsspaltene i en velkjent økonomi- og finansavis, og ei heller tabloide sprettrumpeartikler, ødelegger for treningsgleden til flere av mosjonistene som lunter avgårde i rolig tempo på joggeturen sin et par ganger i uken. Likevel har jeg en iboende frykt for at fokuset kan bidra til å gjøre akkurat dét.

Jeg mener bestemt at fokuset på trening har blitt hysterisk i mange kretser og i media, og at dette kan virke mot sin hensikt mtp. å fremme treningsglede og det virkelige poenget med trening for mannen og kvinnen i gata: den helsemessige gevinsten.

[HSJ73]

Amen!

[Hyacinth]

Leste den artikkelen. Veldig gode poeng.

[Polyanna]

Jeg er uenig.

Jeg tror joggebølger og treningsdiller er fine greier. Jeg tror at for hver som bikker over og blir treningstulling, så er det mange, mange flere som oppdager treningsglede, en kropp som fungerer bedre, mer krefter til hverdagen, mer glede, mer mestring.

Er man i god form så er det også mer sannsynlig at man faktisk orker å spille ball med ungene, hoppe tau med dem, ake med dem og generelt få rumpa opp av sofaen.


Jeg tror denne greia med folk som trener helt hinsides og setter det foran alt annet er litt medieskapt. De fleste jeg kjenner som trener mye gjør det i stedet for å se på tv og være på Internett. Ikke i stedet for å være med ungene. Idiotene finnes jo, men jeg tror de er få.

[Bille]

Veldig enig, Polyanna. Jeg kjenner meg ikke igjen i artikkelen. I noen kretser stemmer det kanskje, men jeg tror virkelig ikke det er normen at trening har blitt en usunn besettelse. Det tror jeg virkelig ikke noe på.

[Hyacinth]

Nei, jeg kjenner meg heller ikke så veldig igjen. Jeg kan ikke trene. Dessverre.

[him]

Tror mer dette har med personligheten til folk å gjøre. Jeg er typen som elsker å nerde - samme hva det gjelder. Hadde jeg trent hadde jeg nerdet der også. Om dette er en bra eller dårlig ting med personligheten til folk? Jeg vil si både/og. Klart det er sammenhenger hvor det lønner seg å bli helt ko-ko opphengt i ting, mens det i andre sammenhenger er lite heldig. Folk som når langt er helt klart "hektet", jeg leste et intervju med Northug hvor han sa at "Du må like at det gjør vondt" om mengdene og metodene han brukte når han trente. Og jeg tror det er en veldig god beskrivelse for alle som oppnår noe. Vis meg en som tjener 2 millioner i året - det er noen som elsker jobben sin, det garanterer jeg deg. Vis meg noen som er i eliten i sjakk - det er noe som har blitt ofret på veien. Vis meg noen som spiller fiolin som en gud - da er sikkert håndballen gått fløyten.

Man kan ikke få alt i livet, og jo flinkere man vil bli i noen av disse tingene, jo færre ting får man plass til.

[Filifjonka]

Jeg leste også denne artikkelen, og tenkte mer som Polyanna. Jeg tror ikke det er et vanlig problem at folk prioriterer sprettrumpe foran barna.

Hvis jeg skal trene nok til å holde kroppen frisk, så er det ikke nok å herje rundt i hagen med ungene.

[Toffskij]

Vel, jeg tror et problem med treningsnerder kan være at de ikke helt skjønner hvor inaktive andre faktisk kan være. Og når de da prøver å kommunisere med og motivere sofapotetene, vil antagelig en del av optimalitetsretorikken og du-må-opp-i-puls-preiket virke mot sin hensikt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, jeg tror et problem med treningsnerder kan være at de ikke helt skjønner hvor inaktive andre faktisk kan være. Og når de da prøver å kommunisere med og motivere sofapotetene, vil antagelig en del av optimalitetsretorikken og du-må-opp-i-puls-preiket virke mot sin hensikt.

Det tror jeg også.

Jeg vet om flere tilfeller der familiens livsstil styres av at feks far MÅ delta i 3 x Birken i løpet av året, med dertil trening i forkant i løpet av uken og i helgen - særlig sykling og langtur på ski tar jo sin tid. Man kan jo holde seg i form med noe mindre trening enn det, liksom.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, jeg tror et problem med treningsnerder kan være at de ikke helt skjønner hvor inaktive andre faktisk kan være. Og når de da prøver å kommunisere med og motivere sofapotetene, vil antagelig en del av optimalitetsretorikken og du-må-opp-i-puls-preiket virke mot sin hensikt.

Det gjelder jo alle som skal kommunisere over kompetansegapet - en lidelse å være i, men en deilig underholdning å observere. Men jeg også har opplevd treningsmisjonærer som prøver å "omvende" meg . De er pikadø verre enn Jehovas Vitner, og alle mine hint (først) og direkte tilbakemeldinger (på slutten) om at det var nivåforskjeller mellom oss, og at vi ikke var helt sammenlignbare, prellet av som vann på gåsa. (Kjenner faktisk jeg blir litt irritert her jeg sitter, håper jeg kommer på en god hevn snart - det vil gjøre meg i perlehumør! )

[Toffskij]

Så klart. Du skulle sett meg da en matematiker skulle lære meg statistikk.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, jeg tror et problem med treningsnerder kan være at de ikke helt skjønner hvor inaktive andre faktisk kan være. Og når de da prøver å kommunisere med og motivere sofapotetene, vil antagelig en del av optimalitetsretorikken og du-må-opp-i-puls-preiket virke mot sin hensikt.

Jeg klarte ikke helt å se at det er et problem? (Jeg ser at det sikkert er et fenomen, altså)

Jeg tror denne treningsiveren har mer av en sildreeffekt: Northug insiprerer Birken-folket, Birken-folket inspirerer folk som mannen min, sånne som mannen min inspirerer sånne som meg, og jeg vil i all beskjedenhet påstå (fordi folk har sagt det til meg) at jeg har klart å motivere en og annen sofapotet.

[Polyanna]

Og jeg har nok garantert klart å irritere en og annen sofapotet også.

[Katta]

Dette handler mest om kommunikasjon eller? Jeg tror ikke at en treningsnerd som bikker over i det usunne drar med seg endel som da trener akkurat passe. Heller motsatt. Og for endel av de (oss) som har en tendens til å bli veldig inaktive hvis man ikke tar seg sammen konstant kan det virke mot sin hensikt med artikler og snakk om hvordan man skal nå alt for høye mål eller komme igang med optimal trening. For det er endel av oss som fungerer etter alt-eller-intet-prinsippet, enten greier jeg å følge programmet eller jeg greier det ikke.

Jeg er imidlertid enig med polyanna i at det ikke er noen sammenheng mellom mye trening og lite lek med barna. Veldig høye ambisjoner i hva som helst har imidlertid en tendens til å begrense familietiden. Da også trening. For de fleste av oss er vel ikke treningen i seg selv det som hindrer oss i å leke med ungene, men summen av alle skulle-ha-fått-til og burde og det-er-bare-snakk-om-prioritering-tingene som spiser av allerede korte ettermiddager og et allerede oppspist overskudd.

Hvis man kan lese budskapet i den artikkelen som "ikke fokusert så mye på å stresse med å finne den optimale treningsformen, fokuser på å være en aktiv familie" er jeg enig med artikkelen (det var sånn jeg leste den først nemlig). At foreldre flest trenger å droppe trening for å få tid til ungene tviler jeg på.

[Toffskij]

Jeg mener at hvis noen faktisk har klart å kreke seg opp av sofaen og gå en liten tur hver kveld eller begynt å sykle 2 km til jobb eller fått seg en pilates-dvd eller hva har du, så er det ikke hensiktsmessig å meddele dem at aktiviteten deres er milevis unna noe som kan kalles fullverdig trening. «Du styrker ikke kjernemuskulaturen med det!» «Du brenner ikke fett med det!» Sjempemotiverende.

[Toffskij]

Ja, jeg tror heller ikke at det er mange som forsaker (for) mye tid med ungene for å trene, altså. Men jeg synes treningsfrelste av og til har en kommunikasjonsstil som ikke akkurat er til hjelp for å få inaktive i gang. (Nå skal det sies at jeg har hatet friskuser siden første klasse og er usedvanlig trassig på det punktet. Jeg begynte jo ikke å røre på meg før ingen i hele verden lenger hadde makt til å si at jeg måtte. )

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg klarte ikke helt å se at det er et problem? (Jeg ser at det sikkert er et fenomen, altså)

Jeg kan garantere deg at idioter som trener ikke blir mindre idioter enn de som ikke trener. Klart det er et problem med folk som nekter å høre på hva du sier, innsistere på at det finnes bare en riktig måte (og gjett hvem det er sin?) og elsker å fortelle deg at det du driver med milevidt unna "fasiten".

Men dette har jo ikke noe med treningen i seg selv å gjøre. Jeg har en svigerinne som er kjempeflink å trene og hun er definitivt en inspirator heller enn en irritator.

[Polyanna]

Ja, jeg har ikke noen problemer med å se at DET blir litt lite motiverende, altså, Toffskij.

"DU GJØR ALT HELT FEEEEIIIIL!" har vel aldri virket veldig motiverende på noen.

[Katta]

Mange friskuser har også en kommunikasjonsform som i og for seg kan inspirere noen til å ville sette igang, men slutte like fort fordi det ikke er mulig å oppnå det man bør.