Abort grunnet tvillinger?

[Koma]

Jeg har lest denne før, og jeg synes det er forferdelig trist. Jeg kunne til en viss grad ha forstått det dersom de hadde blitt uplanlagt gravid, men når man med åpne øyne prøver, og deretter avbryter fordi vareopptellingen var feil, blir det bare trist. På lik linje med abort pga. feil kjønn.

Jeg føler meg også uendelig heldig som har fått tvillinger, og siden graviditeter ikke er helt min greie, er det bare bonus å få to barn på en graviditet. (Skulle bare ønske man fikk dobbelt perm også )

[Shamu]

Føler meg bare tom.

Mulig jeg har lite evne til å engasjere meg i andres følelser.. men jeg har virkelig null forståelse for ett slikt valg.

At de i tillegg skal prøve på nytt med det samme, gjør meg kvalm.

[MissS]

De umiddelbare følelsene kjenner jeg veldig godt igjen, dessverre. For oss var det et sjokk i seg selv at jeg var blitt uplanlagt gravid, og det ble ikke lettere da vi fant ut at det var to (selv om jeg hadde en sterk følelse av det fra første stund). Vi klarte ikke tanken på abort, men jeg respekterer andres valg. De skal leve sitt liv, jeg lever mitt.

Når det er sagt så legger jo alltid sjokket seg etter en stund, og man finner nye måter å tenke på. Alt går, tenker jeg.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av MissS, her.

De umiddelbare følelsene kjenner jeg veldig godt igjen, dessverre. For oss var det et sjokk i seg selv at jeg var blitt uplanlagt gravid, og det ble ikke lettere da vi fant ut at det var to (selv om jeg hadde en sterk følelse av det fra første stund). Vi klarte ikke tanken på abort, men jeg respekterer andres valg. De skal leve sitt liv, jeg lever mitt.

Men det ligg jo ein heilt grunnleggjande skilnad i at de faktisk ikkje prøvde på fleire, og at svangerskapet i seg sjølv kom som eit sjokk. Eg trur det er veldig naturleg å sveipe innom tanken på abort når ein vert uplanlagt gravid, og har sett seg ferdig med den delen av livet. Det er jo noko heilt anna å faktisk prøve, men ta abort fordi talet er feil...

[MissS]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men det ligg jo ein heilt grunnleggjande skilnad i at de faktisk ikkje prøvde på fleire, og at svangerskapet i seg sjølv kom som eit sjokk. Eg trur det er veldig naturleg å sveipe innom tanken på abort når ein vert uplanlagt gravid, og har sett seg ferdig med den delen av livet. Det er jo noko heilt anna å faktisk prøve, men ta abort fordi talet er feil...

Ja, det er jeg helt enig i. Men som sagt så respekterer jeg at andre har andre kriterier og grunner for abort enn det jeg har, selv om jeg ikke forstår det.

[Anne C]

Hvis jeg kommer i den situasjonen at valget er abort, så er det IKKE fordi det er to. Husker jeg var livredd for at sistemann skulle være to. Hadde det vært det så hadde vi ikke valgt abort, selv om jeg hadde blitt utrolig fortvilet og svett av tanken på to. Vi valgte å bli gravide og det er jo en av de tingene som kan skje.

[Joika]

Jeg kan forstå henne meg. Hun innser egne begrensninger og tror ikke hun kommer til å kunne takle tre barn. Det er ett barn mer enn jeg kunne tenkt meg også, ideelt sett og det er en person ekstra å følge opp, passe på osv.

Syntes folk må få velge selv jeg. Man kan aldri sette seg inn i hvordan andre har det 100%. Sier ikke at jeg syntes dette var et bra grunnlag for abort, men syntes ikke man skal dømme.

[MokkMokk]

Nei, dette var opprørende og veldig trist lesing.
Reagerte særlig på dette:

Sitat:

En annen ting vi også tenkte litt på var at med tvillinger ville kanskje eldstejenta vår ofte føle seg litt utenfor. Tvillinger får ofte et tett bånd og det hadde kanskje ikke vært så lett for henne å henge med der.

Storesøster var bare 15 mnd da jeg ble (uplanlagt) gravid med tvillingene, det er akkurat to år mellom dem. I tillegg var jo en av tvillingene alvorlig syk. Det har vært tøft, men det gikk jo på et vis, selv når det stormet som verst. Og vi er langt fra noen overmennesker, mannen og jeg. Alt går, om man har evnen til å omstille seg og sine forventninger underveis. Livet kan uansett aldri planlegges ned til minste detalj.

[Nuta]

Jeg kan overhodet ikke klare å forstå at man tar abort fordi det er to og ikke en i magen, når man i tillegg har planlagt graviditeten og vil prøve på nytt for å få ett barn blir jeg rett og slett uvel.
Når man bestemmer seg for å få barn må man vel også ta med i beregningen at det kan være tvillinger, for meg blir dette det samme som å ta abort fordi de er "feil" kjønn på barnet.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg kan forstå henne meg. Hun innser egne begrensninger og tror ikke hun kommer til å kunne takle tre barn. Det er ett barn mer enn jeg kunne tenkt meg også, ideelt sett og det er en person ekstra å følge opp, passe på osv.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

Ja det er det. Jeg ville nok ikke gjort det samme, men forstår mye av følelsene.
Men hva vet vi egentlig? Kan hende deres forhold ikke tåler tre barn? Kan hende at de føler utfordringen blir uoverkommelig. Kan hende de ikke føler de klarer ha "tre baller i lufta". Kan hende, kan hende.. mye man ikke vet tenker jeg. De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.

[Inagh]

Jeg sier vel som Teo, i og med at vi har fri abort inntil 12. svangerskapsuke, og jeg faktisk støtter dette, så må jeg leve med at enkelte mennesker tar valg, som for meg framstår som hårreisende...

[Snippa]

Dette her var bare trist lesing.
Som de andre tvillingmødrene som har uttalt seg her sier; den traff meg midt i magen. Håper de ikke lykkes med å unnfange flere barn (jada, umodent sagt, men det er det jeg umiddelbart tenkte).

Da jeg ble gravid med tvillinger, var det attpåklatten og 3. mann som plutselig var nr 3 og 4. Jeg fikk sjokk, og tenkte først "Å neiii!", men så omstilte vi oss selvsagt og tenkte at vi fikk klare det og, og ta det som en bonus Avbestille barnevogn, kjøpe ny bil og ellers forberede oss praktisk og mentalt på to små vidundere i steden for ett.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.

Jeg kan også relatere til følelsen av utilstrekkelighet. I mitt case kom tvillingene først, da.

Selvsagt skal antall barn være et fritt valg. Men dette er spesielt, synes jeg. Man vil jo ha barn, blir gravid og er happy. Og prøver igjen! Det er tross alt ikke helt sjelden det blir tvillinger. Det er da ikke så rart at folk blir følelsesmessig opprørt.

På den annen side har du jo prinsipielt helt rett. Vi har ingen rett til å dømme - vi har selvbestemt abort i Norge. Om årsaken er at barnet er uønsket, flerling, sykt eller dårlig timet har vi ikke noe med.

Jeg tror imidlertid obligatorisk rådgivning/veiledning i forbindelse med et abortinngrep i mange tilfeller ville fått folk til å se på situasjonen sin i et annet lys, og i alle fall føle at man - når valget er tatt - har tatt høyde for alt og tenkt igjennom saken sammen med noen. Men det er en annen diskusjon.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

Ja, det er akkurat det.
Det er ingen som prøver å bli gravide som ikke vet at det kan bli to barn ut av en graviditet. Man kan ikke planlegge det. Sånn sett tenker jeg bare at man må nesten ta konsekvensene av å prøve å bli gravid, man har aldri noen garantier for hva man får. Det blir som noen andre sier, som å ta abort pga. feil kjønn.

[bønna]

Joika sier det jeg mener.
Jeg ville ikke tatt abort dersom sistemann var to; men jeg er veldig glad det bare var en. Jeg hadde virkelig slitt om jeg hadde hatt mer enn det jeg har.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Jeg kan også relatere til følelsen av utilstrekkelighet. I mitt case kom tvillingene først, da.

Selvsagt skal antall barn være et fritt valg. Men dette er spesielt, synes jeg. Man vil jo ha barn, blir gravid og er happy. Og prøver igjen! Det er tross alt ikke helt sjelden det blir tvillinger. Det er da ikke så rart at folk blir følelsesmessig opprørt.

På den annen side har du jo prinsipielt helt rett. Vi har ingen rett til å dømme - vi har selvbestemt abort i Norge. Om årsaken er at barnet er uønsket, flerling, sykt eller dårlig timet har vi ikke noe med.

Jeg tror imidlertid obligatorisk rådgivning/veiledning i forbindelse med et abortinngrep i mange tilfeller ville fått folk til å se på situasjonen sin i et annet lys, og i alle fall føle at man - når valget er tatt - har tatt høyde for alt og tenkt igjennom saken sammen med noen. Men det er en annen diskusjon.

Vi er helt enig.

De fleste mener at man skal ha rett til selvbestemt abort.. og da må folk faktisk få lov til å bestemme selv uten å dømmes. Uansett.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Vi er helt enig.

De fleste mener at man skal ha rett til selvbestemt abort.. og da må folk faktisk få lov til å bestemme selv uten å dømmes. Uansett.

Ein må då kunne seie at ein aldri hadde valgt noko slikt sjølv og at ein ikkje forstår valet sjølv om ein er for prinsippet om sjølvbestemt abort ...

Ein kan jo vere for demokrati, men likevel meine at det er heilt på trynet å stemme FrP. :spissformulerer:

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Ja, det er akkurat det.
Det er ingen som prøver å bli gravide som ikke vet at det kan bli to barn ut av en graviditet. Man kan ikke planlegge det. Sånn sett tenker jeg bare at man må nesten ta konsekvensene av å prøve å bli gravid, man har aldri noen garantier for hva man får. Det blir som noen andre sier, som å ta abort pga. feil kjønn.

Det er de som tar abort fordi de ikke bruker prevansjon og gambler på den måten. Det er langt langt fler. Alle som velger abort gjør det av SINE årsaker.

For meg blir det veldig dobbeltmoralsk å skulle si at man er for at folk får ta abort når de ikke klarer beskytte seg skikkelig, men om de gjør det fordi de mener de ikke klarer ha tre barn, så er det heeelt feil? Hva gjør det ene bedre enn det andre?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Ein må då kunne seie at ein aldri hadde valgt noko slikt sjølv og at ein ikkje forstår valet sjølv om ein er for prinsippet om sjølvbestemt abort ...

Ein kan jo vere for demokrati, men likevel meine at det er heilt på trynet å stemme FrP. :spissformulerer:

Klart det.