Note to self - en bønn fra tante og onkel ...

[Charlie]

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Da kan det noen ganger være et lite stikk når søskenfamilien skal takke for seg hos besteforeldre og med et bredt smil sier "ja, da drar vi med byttet!" mens du sitter igjen med en fotomagnet, en billig rødvin og et sett Irish Coffeglass, og vet at de har helt rett.

I år går vi for gjennomtenkte tante/onkelgaver!!

[Inagh]

Åh, jeg kjenner jeg er så fornøyd med at vi har kuttet ut julegavetullet i familien vår. Hos oss er det kun besteforeldrene og de minste barna blant fettere/kusiner som får julegaver. Tanter og onkler og eldre fettere og kusiner får ingen ting.

Dette er selvsagt en gjensidig avtale, og alle er fornøyde med dette. Vi har absolutt alt vi trenger, alle sammen, så det ble til slutt for dumt å sitte og bytte intetsigenheter med hverandre, ting ingen av oss egentlig trengte eller ønsket oss.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Da kan det noen ganger være et lite stikk når søskenfamilien skal takke for seg hos besteforeldre og med et bredt smil sier "ja, da drar vi med byttet!" mens du sitter igjen med en fotomagnet, en billig rødvin og et sett Irish Coffeglass, og vet at de har helt rett.

Det høres ufattelig trist ut både å "takke for byttet" og å sitte å være misfornøyd med gavene. Jeg blir bare så glad for at jeg aldri har opplevd noe sånt. Verken med eller uten barn.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det høres ufattelig trist ut både å "takke for byttet" og å sitte å være misfornøyd med gavene. Jeg blir bare så glad for at jeg aldri har opplevd noe sånt. Verken med eller uten barn.

[Darth]

Kanskje på tide å droppe gaver til onkler og tanter - hvis de skal sitte og være misunnelige på barna fordi de syns gjengjelden var for dårlig...

Jeg var tante til hele 13 barn før jeg ble mor selv, og du verden så mye hjemmelagde greier jeg fikk før jeg fikk barn. Da jeg var bare tante uten egne barn, så omfavnet tantebarna meg på en helt annen måte - og kanskje gjensidig også. Jeg var barnevakt, tok dem på kino, gavene til dem var de viktigste jeg kjøpte til jul. Så når jeg fikk dorullnisser og malerier og kalendre, da konstaterte jeg fornøyd at jeg faktisk var den eneste av tantene som fikk spesial-lagede gaver. Jeg har fortsatt tegninga som min, i dag, 21 år gamle niese gav meg før hun gikk på skolen. Et maleri fra barnehagen der det står: Du er den beste i verden. Jeg er glad i deg.

Det er noe bortskjemt og guffent over voksne som knurrer over at de får dårligere gaver enn de selv har gitt bort.

[Karamell]

Hmmm, jeg har barn, men jeg får ikke så spennende gaver jeg heller altså. Barna mine, ja. Men ikke jeg. Sengesett og håndkemer, evt en kaserolle eller noen glass. Hallo, jeg har det meste av det jeg trenger fra før, som de fleste andre voksne i Norge.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Hmmm, jeg har barn, men jeg får ikke så spennende gaver jeg heller altså. Barna mine, ja. Men ikke jeg. Sengesett og håndkemer, evt en kaserolle eller noen glass. Hallo, jeg har det meste av det jeg trenger fra før, som de fleste andre voksne i Norge.

Ja, det glemte jeg å si - at etter jeg fikk barn selv har kvaliteten på gavene nådd sitt absolutte bunnpunkt. For før jeg fikk unger så var tantebarna ekstra glad i meg, mens etter at jeg fikk unger så har alle fokusert på dem i stedet.

[Røverdatter]

Ja, hvis man sitter på julaften og syns man har fått kjipe gaver så skjønner jeg jo at det faktisk finnes folk som velger Inaghs løsning. Jeg elsker både å få og gi gaver og ville blitt veldig trist om familien foreslo at vi kuttet ut gaver til voksne.

Det er alltid plass til noen nye glass.

[Inagh]

Må bare understreke at vi sluttet ikke fordi vi syntes gavene var kipe, altså - det ble bare for dumt. Vi ga ei flaske vin til bror min, han ga ei flaske vin tilbake. Søstra til mannen fikk f.eks vannkaraffel, vi fikk vinglass... Det var bare at ingen av oss hadde behov for disse gavene, det ble dyrt i lengden å bytte ting med hverandre, bare pga tradisjon, dermed ble vi enige om å slutte og heller konsentrere oss om barna.

Men når sant skal sies, eneste grunn til at det blir feiret jul hos oss, er fordi vi har barn. Uten dem, hadde jeg sittet under en palme et varmt sted og tatt livet med knusende ro.

[oslo78]

Her kjøper vi til barnløse tanter og onkler mens vi selv ikke får noe i retur - de gir til våre barn. Så jeg tror nok det er de barnløse som kommer "best" ut av det hos oss - og det er dem vel unt. Vi kjøper alltid noe veldig skikkelig til dem og bruker mye tid på å finne gaver vi tror passer!

Selv får jeg tre gaver til jul: Fra mannen, foreldrene mine og svigers. Jeg synes det går helt greit og gleder meg stort med barna som får en hel drøss!

Det er forresten aldri noe problem å gi meg noe jeg trenger. Jeg har som prinsipp at jeg sparer opp ting jeg trenger til jul og ønsker meg det. Jeg kjøper sjelden noe til meg selv resten av året og blir veldig glad for alle bursdags- og julegaver.

[Flubby]

Jeg liker å gi gaver til mine og mannens søsken. Mange av dem er barnløse (og har tidligere vært unge, lutfattige studenter), og hadde vi droppet gavene til dem, så hadde det kanskje blitt en eller to pakker på julaften, noe som står i grell kontrast til unger som åpner pakker til de er så leie at de ikke lenger bryr seg om innholdet lenger. Dessuten synes jeg det er viktig at barna våre får oppleve givergleden i tillegg til at de gleder seg over gaver de får selv. Hjemmelagede saker fra ungene til besteforeldre, tanter og onkler er stas. De har lagt tid og innsats i å lage noe fint, for meg personlig er julegaven vesla har laget i barnehagen et skikkelig høydepunkt hver jul. Vi har forresten droppet julegavene til dem som er såpass perifere at vi ikke vet hva de liker, så utveksling av konfektesker/vinflasker er ikke et tema hos oss.

[zinatara]

Vel, jeg ser at min barnløse og single bror får gaver fra tanter og onkler ennå, mens meg kuttet de ut når jeg fikk mann og barn. Uten at de da gir til mine barn. Så min bror får nok flere personlige gaver enn det jeg gjør.

Mye av det jeg og mannen får er gaver til begge to. Noe som jo er helt greit, vi får fine ting altså. Og jeg setter stor pris på gavene som andre gir til våre barn, det er jo barna det handler om på julaften for meg.

Men jeg gjør mitt beste for å gi fine gaver til broren min. Litt vanskelig kan det nok være, siden han egentlig ikke trenger så mye praktiske ting.

[vixen]

Her får de barnløse onklene/tantene ordentlige gaver, mens de med barn ikke får noe. Der er det bare barna som får. Jeg og mannen får lite gaver og vi vet stort sett hva det er. I år får vi f.eks bålpanne fra svigers. Det er en super gave og vi ønsker oss det, men det store spenningsmomentet forsvant liksom for en del år siden.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Kanskje på tide å droppe gaver til onkler og tanter - hvis de skal sitte og være misunnelige på barna fordi de syns gjengjelden var for dårlig...

Jeg var tante til hele 13 barn før jeg ble mor selv, og du verden så mye hjemmelagde greier jeg fikk før jeg fikk barn. Da jeg var bare tante uten egne barn, så omfavnet tantebarna meg på en helt annen måte - og kanskje gjensidig også. Jeg var barnevakt, tok dem på kino, gavene til dem var de viktigste jeg kjøpte til jul. Så når jeg fikk dorullnisser og malerier og kalendre, da konstaterte jeg fornøyd at jeg faktisk var den eneste av tantene som fikk spesial-lagede gaver. Jeg har fortsatt tegninga som min, i dag, 21 år gamle niese gav meg før hun gikk på skolen. Et maleri fra barnehagen der det står: Du er den beste i verden. Jeg er glad i deg.

Det er noe bortskjemt og guffent over voksne som knurrer over at de får dårligere gaver enn de selv har gitt bort.

Jeg er helt enig. Jeg var også slik, og selv om jeg registrerer at mine tantebarn langtfra får det fokuset fra sine tanter som deres barn fikk fra meg så lar jeg den tanken passere.

Min single svoger er nok der at han teller, så da gir vi heller litt ekstra selv om jeg synes det er noe tull. Selv har jeg bedt om at han heller legger litt ekstra i gaver til Mazungen enn å gi meg noe.

[gullet]

Jeg gir bort hjemmelagede gaver, og jeg elsker å få hjemmelagede gaver. Dersom noen ikke vil ha hjemmelagede gaver håper jeg at de kunne sagt i fra, og da ville jeg nok gått for Inaghs løsning.

Jeg vet selv hva jeg ønsker meg og hva det koster, og det er ikke aktuelt å bruke så mye penger på gaver til noen(ikke til meg selv en gang).

Tante Pose-ungen min har vært fattig student i snart ti år, og gavene som kommer derfra betyr like mye som alle andre gaver, nesten mer.
Håndklærne hun broderte julemotiv på som tenåring tar jeg frem hvert år og tenker at hun er mer lik meg enn noen annen. Fordi hun også ser glede i å lage noe for å gi bort.

[tink]

Jeg tror virkelig ikke at mine barnløse søstre gruffer over julegavebyttet, men jeg unner dem virkelig å få noe skikkelig til seg selv, eventuelt i tillegg til bilder av barna og hjemmelagde småplukk som de også kan finne på å ønske seg.

Forøvrig er jeg klar for å justere ned hvem vi kjøper gaver til, men de barnløse som i dag kjøper gaver til både barna og oss voksne skal jammen få noe fint tilbake de også.

[celebelen]

Jeg synes man uansett skal gi gjennomtenkte gaver - hvis man skal gi gaver. Hverken barn eller voksne har behov for ting som bare blir stående og ta opp plass.

[Røverdatter]

Søsteren min får jo alltid de gavene jeg har mest lyst på selv. Jeg kan aldri tenke meg hun har gruffet over noe vi har gitt henne.

[Sol]

Jeg syns det er veldig hyggelig å legge litt ekstra omtanke og tid i gavene til broren min som er alene og har vært en fantastisk onkel i mange år. Han koser seg med å finne gaver til alle, barn og voksne, og da kjenner jeg at det er fint at den ene gaven han får i retur virkelig faller i smak. Nå har jeg liten familie, og alle de voksne får gaver kjøpt med omtanke, altså. Men jeg ser absolutt poenget i HI, jeg.

[Harriet Vane]

Vi er enorm familie, der jeg er den eneste som hittil har fått barn. Hvis mine søsken skulle sitte og snurte over at de får mindre presanger enn unger mellom 2 og 10, da avskriver jeg dem totalt, altså.

Vi har begynt å trekke lodd, så vi alle gir til en hver. Å få ok presanger for 200,- til fem er ikke lett, men å finne en skikkelig ok ting til 1000,- til en er mye lettere. Og morsommere.