Finnes det fattige i Norge, tror dere?

[Jessica]

Finns det fattige i Norge og hvorfor er de fattige tror dere?

Hva er forresten å være fattig i Norge?

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/06/478891.html

[Chanett]

Ja, det tror jeg.

[Irma]

Det kommer an på hvordan man definerer fattigdom selvsagt. Det er forskjell på fattigdom i Norge, og fattigdom i u-land f.eks. Man skiller seg mer ut ved å ha lite penger her til lands enn i veldig mange andre land.

Personlig mener jeg at sosialhjelpssatsene har vært for lave, og at folk som må leve på sosialhjelp som en varig løsning (i mot sosialtjenestelovens intensjon) er ganske fattige i norsk målestokk.

[Filifjonka]

Ja, det fins fattige i Norge. Og det er mange forskjellige grunner til at de er fattige.

[Bokormen]

I følge denne artikkelen lever 26 000 barn under fattigdomsgrensen.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/a...?service=print


Mange havner i økonomisk uføre av ulike grunner. Det kan skje alle. Det er ikke alle som får god nok hjelp. Men det er også en god del som ikke greier å disponere pengene de faktisk har.

[HP]

Fattigdom er et spørsmål om definisjoner. En pengregrense er ikke nok, for det hele blir et spørsmål om hva pengene en har går til. Vi har i flere år levd på mindre enn det vi "skal", og vi har ikke følt oss som fattige av den grunn. Vi har hatt penger til det vi trenger, samtidig som der er mange ting som vi har valgt å ikke bruke penger på.

Jeg kjenne folk med gode inntekter som aldri har råd til noe, og folk med liten inntekt som alltid har til det de trenger.

Fattigdom er et sosialt problem, ikke et pengeproblem. I mine øyne.

[Inagh]

Ja, jeg tror bestemt det finnes mennesker som er fattige i Norge.
Med fattigdom mener jeg da at de sliter med å klare boutgifter,
at de ikke har penger til at barna kan delta i fritidsaktiviteter med vennene sine
og at de sliter med å gi barna julegaver, bursdagsgaver, opplevelser utover hverdagen.

Dette er bare noen få eksempler på hva jeg mener kan kalles fattigdom i Norge -
at det i hovedsak går ut over familiens- og spesielt barnas sosiale liv.

HP - ellers vil jeg si meg veldig enig med deg -
jeg tror man i Norge i hovedsak kan definere fattigdom som et sosialt problem,
og at mange kanskje har ulik oppfatning av hvor lite man må tjene for å regnes som fattig.

Min familie er f.eks. fattige i forhold til venner av oss, med bedre betalt arbeid,
men sammenlikner vi oss med andre folk, er vi jo steinrike igjen!

[Bokormen]

Her er en artikkel om hvem som er fattige i Norge.

http://www.aleneforeldreforeningen.n...=plink&id=4482

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Her er en artikkel om hvem som er fattige i Norge.

http://www.aleneforeldreforeningen.n...=plink&id=4482

Det var en bra artikkel og den kan forhåpentlig fjerne en del fordommer om at fattige prioriterer feil, derfor fattig. Noen prioriterer sikkert feil, men jeg tror ikke det er majoriteten.

Når vi diskuterer skoleturer der foreldrene skal betale BARE 500,- kr. osv. så bør vi tenke at det kan være fattige blant medelever. I mange land ser man på mennesker om de er fattige, men i Norge gjør vi ikke det. Derfor er jeg opptatt av gratisprinsippet i skolen (se annen tråd om det)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Her er en artikkel om hvem som er fattige i Norge.

http://www.aleneforeldreforeningen.n...=plink&id=4482

Sitat:

Mange med lav inntekt tvinges til å gå på sosialkontoret. Der risikerer de å bli møtt med en utrolig arroganse og mangel på respekt av en ansatt som er mere opptatt av å finne vikarierende grunner for ikke å yte den nødvendige hjelpen.

Sosialkontorene skal gi hjelp som inkluderer nødvendig livsopphold, men dette er ikke tilstrekkelig til det barn trenger for ikke å bli stigmatisert i venneflokken. Forskning viser at barn av fattige har et dårligere utgangspunkt til å klare seg videre i livet. Sosiale problemer har en tendens til å gi i arv.

Som ansatt på sosialkontor, synes jeg dette var trist lesning. Jeg synes det er utidig å på denne måten stemple de ansatte i de kommunale sosialtjenestene. Selvsagt er det mange arrogante medarbeidere i sosialtjenesten, som i alle andre yrkesgrupper. Mer synlig blir det også i denne typen yrker, hvor man arbeider med mennesker i en vanskelig livssituasjon. Men ved å nærmest antyde at det er livets undergang å ta kontakt med sosialkontoret ved behov, og på denne måten stemple en hel gruppe ansatte som arrogante og respektløse - så gjør man de fattige en STOR bjørnetjenste. (Sorry, måtte bare bruke store bokstaver. ) I mitt arbeid i en sosialtjeneste ser jeg det nemlig som et stort problem at folk har alt for høy terskel å søke hjelp. Dette fører til at folk pådrar seg gjeld og skit, og dermed blir enda fattigere!

Når det gjelder langtidsmottakere av sosialhjelp med barn, vil jeg legge til at man ofte bruker lovverket skjønnsmessig - og innvilger stønad til leirskole, ferietur og fritidsaktiviteter. Det blir selvsagt ikke olabukser til 700,- per stykk av å leve på sosialhjelp, men det er mulig å leve et anstendig liv. Som HP så klokt uttrykker så har folk ulik økonomisk mestringskompetanse. Noen vil leve greit ganske greit på sosialhjelp, andre ikke.

[Sitron]

Om man sammenligner en fattig i Norge med en fattig i Afrika, så er det store forskjeller. Men om man sammenligner mennesker i Norge med hverandre og med hva de har i forhold til det samfunnet vi lever i, så er det klart at det finnes en god del fattige her også.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det var en bra artikkel og den kan forhåpentlig fjerne en del fordommer om at fattige prioriterer feil, derfor fattig. Noen prioriterer sikkert feil, men jeg tror ikke det er majoriteten.

Det er vel ingen som kan stille seg til doms over hva som er riktige og gale prioriteringer. Likevel vil vel mange - i etterpåklokskapens ånd - kunne gå med på at de kunne prioritert anderledes.

[Sitron]

Er man fattig og røyker 40 om dagen, så sier det vel seg selv at man gjerne burde prioritere annerledes.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Er man fattig og røyker 40 om dagen, så sier det vel seg selv at man gjerne burde prioritere annerledes.

Minner meg om en het fattigdomsdebatt vi hadde på NM en gang.

http://www.nybaktmamma.com/plassen/s...=fattig+r%F8yk

Litt på siden i forhold til denne diskusjonen kanskje, men bare et lite tilbakespill til Sitron. Utdrag fra m@msens innlegg nr 162:

Sitat:

(..)
Så til dette med sosialhjelpsklienter som røyker. Ja, jeg skjønner at det kan være frustrerende å se at folk ikke klarer og røyke samtidig som de mottar sosialhjelp. Samtidig blir jeg blir ganske lei meg når jeg ser hvor lite overbærende folk er med vanskeligstilte - og folk som ikke klarer det samme som en selv. Det er ikke alle mennesker som har like høy intelligens eller like god vurderingsevne. Det er veldig mange mennesker som sliter med alvorlige psykiske problemer. Mange er svært skadet (kanskje lettere tilbakestående?) fra en ødeleggende oppvekst. Noen kan bruke 30 000,- på en dag ved å spille på automater på RIMI. For disse menneskene er det ikke "bare å slutte og røyke" eller "bare å ta seg en jobb på RIMI". For noen er faktisk røyken den eneste "vennen" de har. Tenk litt på det.
(..)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Det er vel ingen som kan stille seg til doms over hva som er riktige og gale prioriteringer. Likevel vil vel mange - i etterpåklokskapens ånd - kunne gå med på at de kunne prioritert anderledes.

Helt enig med deg. Ingen kan stille seg til doms, MEN det er skremmende mange som gjør det likevel. Det har jeg hørt en del av. Folk som dømmer andre og det uten innsikt i hva andre sliter med. Det provoserer meg.

[Bokormen]

Det er jo en del som regner seg selv som fattige også, som egentlig faller utenom denne gruppen. Jeg har møtt på folk som klager på at de synes det er så dyrt å ha barn, men som samtidig nekter å handle pent brukte vogner eller klær. Enten skal det være nytt og av riktig merke, eller så kan det være.

Jeg blir også oppgitt av folk som skal søke jobb og hvor ingen ting er bra nok. De kan ikke jobbe dagtid, de vil ikke jobbe kveld eller helg, de vil ikke gå rundt med søknader, de vil ikke ha en fysisk jobb, de vil ikke jobbe i butikk osv osv. Da kan ma ikke legge all skyld på det offentlige om man får det trangt mener jeg.

[anakonda]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Ja, det fins fattige i Norge. Og det er mange forskjellige grunner til at de er fattige.

Dulter på den.

[Mams]

Ja, det finnes fattige i Norge.
Ofte tror jeg dette gjelder folk som er syke. Men selvsagt ikke bare de
Folk har gjerne en liten sperre mot å oppsøke sosialkontor, og havner nok litt ekstra i uføret før de tar skrittet dit.

Å være fattig i dagens Norge tror jeg er allt annet en lett, for alt for mange setter seg som dommere.
Og ut fra "dommerenes" mening så prioriterer de feil, trenger bare "kleppe seg og få en jobb" osv.
Man vet sjeldent hele historien bak og bør derfor være varsom før man uttaler seg.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det var en bra artikkel og den kan forhåpentlig fjerne en del fordommer om at fattige prioriterer feil, derfor fattig. Noen prioriterer sikkert feil, men jeg tror ikke det er majoriteten.

Når vi diskuterer skoleturer der foreldrene skal betale BARE 500,- kr. osv. så bør vi tenke at det kan være fattige blant medelever. I mange land ser man på mennesker om de er fattige, men i Norge gjør vi ikke det. Derfor er jeg opptatt av gratisprinsippet i skolen (se annen tråd om det)

Det jeg synes er ufattelig trist er at noen (merk at jeg sier noen) av disse foreldrene røyker minst 20 ferdigsydde om dagen. DET må de ha, de kunne ikke klart seg med f.eks. 18 stk om dagen en periode for å spare litt.
Det er trist og en smule provoserende kjenner jeg.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det jeg synes er ufattelig trist er at noen (merk at jeg sier noen) av disse foreldrene røyker minst 20 ferdigsydde om dagen. DET må de ha, de kunne ikke klart seg med f.eks. 18 stk om dagen en periode for å spare litt.
Det er trist og en smule provoserende kjenner jeg.

Enig. Han man råd til å røyke kan man ikke si at man ikke har råd til joggesko til barnet sitt. Jeg er klar over at det er mange grunner til at folk havner i uføre, og at det man ikke kan ta alle under samme kam. Men ofte tror jeg enkel opplæring i økonomi, eventuelt hjelp til å sette opp budsjett, kan være vel så stor hjelp som 500 kr ekstra til sko.