Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Kultur og underholdning > Glitterchicks film- og musikkforum

Film og TV i 2024

Glitterchicks film- og musikkforum Film, tv-serier og musikk

Svar
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 11-01-24, 00:00   #1
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 11-01-24, 10:27   #2
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

Sist redigert av Toffskij : 12-01-24 kl 13:05.
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 12-01-24, 21:53   #3
amylin
One of These Days
 
amylin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 7.912
Blogginnlegg: 246
amylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtid
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. The Whale - Jeg er enig i at Brandon Fraser spiller veldig godt i denne filmen. Hvor god filmen er? Tja, ikke supergod, men ikke dårlig heller. Den toucher borti en del ting som er bra, men klarer ikke helt å nå opp.
2. Class of '09 - Tre deler; fortid, nåtid og fremtid. Funker ganske bra. FBI tar i bruk et datasystem som kan forutse kriminelle handlinger basert på informasjon til personer, eller egentlig var systemets mening å komme fram til mistenkte til en kriminell handling. Liker godt Kate Mara, også var det gøy å se Sepideh Moafi som jeg ikke har sett siden The L Word.
3. Welcome to Wrexham - så den etter anbefaling av Tjorven, og jeg er enig med henne. En slags virkelighetens Ted Lasso. Liker humoren og selvironien i serien, og liker hjertevarmen og måten de presenterer forskjellige mennesker og tema.
4. Fool Me Once - hjelpes så utrolig smell the fart-acting! Spesielt Michelle Keegan. Adeel Akhtar er eneste som ikke føles ut som han leser replikker og karakteren hans er i og for seg den mest interessante. Hadde jeg ikke sett ferdig serien i løpet av en helg, hadde jeg aldri giddet å se den ferdig.
5. Physical 100 - et show hvor de 100 sterkeste skal kjempe om å være den sterkeste i Sør-Korea. Deltakerne deltar i forskjellige øvelser og kvinner og menn mot hverandre. Ikke noe jeg vanligvis ville sett på, men ble interessert i hvor respektfulle deltakerne var mot hverandre. Det imponerte.
6. Lessons in Chemistry - basert på boka med samme navn. Jeg lot meg underholde!

amylin er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 13-01-24, 11:26   #4
Tjorven
ej ikke møjkets heije
 
Tjorven sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 40.863
Blogginnlegg: 180
Tjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme omTjorven har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Høstgule blader - finsk film med svært sakte tempo. Selv om det ikke akkurat er lystig, så kjente jeg at jeg ble glad av å se den. Litt forvirring siden klær og interiør tilsier at man befinner seg på 60-tallet, men det informeres som krigen i Ukraina på radioen. Men man venner seg til det også.

__________________
Snuppa 05, Knerten 07
Tjorven er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 13-01-24, 17:04   #5
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

2. Sex Education s. 4
Jeg har virkelig elsket Sex Education – ikke at alt har vært perfekt, men på sitt beste er den briljant, og for et persongalleri! Og jeg synes dette var en fin slutt, som plukker opp tråder fra hele serien og ordner opp i ting vi har ventet på i årevis, uten å ødelegge noe av det med sentimentalitet og billige løsninger. Og så er jeg så glad for at Ncuti Gatwa er den nyeste inkarnasjonen av Doctor Who, for hans vilt karismatiske, lattermilde og nyanserte Eric viser at han har absolutt alt doktoren trenger.

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 15-01-24, 00:26   #6
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

3. Menus Plaisirs – Les Troisgros. Fire timers dokumentar om en fransk restaurant som har hatt tre Michelin-stjerner i tre generasjoner. Ikke helt real-time; filmen følger riktigok kokketeamet gjennom en hel dag, fra handling om morgenen gjennom både lunsj og middag, men det er også klippet inn besøk hos flere av leverandørene deres, så man får litt innblikk i økologisk storfedrift, geitemelkproduksjon og ostemodning. Langsom film helt uten kommentarer eller fortellerstemme; mannen min skrev på Letterboxd at «The only acknowledgment of the presence of a camera that I noticed, were by some goats who realized that something out of the ordinary seemed to be happening». Den er sikkert mest interessant for folk som er interessert i matlaging og restauratdrift - men det er vi jo mange som er, vet man etter årevis med MasterChef og Great British Bake-Off, for ikke å snakke om The Bear! Jeg var dypt oppslukt og kjedet meg ikke et minutt.

4. The Holdovers. Julefilm med Paul Giamatti som gretten, usympatisk historielærer som jula 1970 er stuck med å passe på de av studentene hans som ikke skal reise hjem til jul. Det er en bittersøt film med mer vekt på bitter enn søt; de to hovedpersonene er dysfunksjonelle, deprimerte og traumatiserte, og det er ikke så veldig mye de egentlig kan gjøre med den situasjonen de er i. («I find the world a bitter and complicated place. And it seems to feel the same way about me.») Men de finner i alle fall en slags gjenklang hos hverandre, om ikke annet, og så gir det et litt annet blikk på egen ulykke å bli mer bevisst at folk rundt en ofte ikke har det så greit, de heller. Og så er den jo en komedie, da, småtrist som den er, med både hjerte og empati i nikotingulnede omgivelser.

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 16-01-24, 22:18   #7
frukt
finner ut av mye
 
frukt sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2013
Innlegg: 24.062
Blogginnlegg: 260
frukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt avfrukt har mye å være stolt av
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Har akkurat sett Poor things, og du verden for en film! Meget uforutsigbar, fargerik, kunstnerisk, morsom og litt brutal. Og veldig mye sex.

__________________
"Beware of looking for goals: look for a way of life.
Decide how you want to live
and then see what you can do to make a living within that way of life."
- Hunter S. Thompson
frukt er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 20-01-24, 01:06   #8
Che
Har tro på forbedring
 
Che sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2006
Hvor: "Cuba"
Innlegg: 26.655
Blogginnlegg: 293
Che har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme omChe har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Poor things: Som jeg elsket den filmen! Alt fra absurditeten, scenografien, castingen. Tviler på at noen andre filmer vil toppe denne i 2024

__________________
Min signatur
Che er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 20-01-24, 12:26   #9
Snippa
Jo flere jo bedre...
 
Snippa sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2006
Innlegg: 6.056
Snippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de flesteSnippa er kulere enn de fleste
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Overveldet av Poor things her og.

Snippa er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 21-01-24, 17:33   #10
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

3. Menus Plaisirs – Les Troisgros. Fire timers dokumentar om en fransk restaurant som har hatt tre Michelin-stjerner i tre generasjoner. Ikke helt real-time; filmen følger riktigok kokketeamet gjennom en hel dag, fra handling om morgenen gjennom både lunsj og middag, men det er også klippet inn besøk hos flere av leverandørene deres, så man får litt innblikk i økologisk storfedrift, geitemelkproduksjon og ostemodning. Langsom film helt uten kommentarer eller fortellerstemme; mannen min skrev på Letterboxd at «The only acknowledgment of the presence of a camera that I noticed, were by some goats who realized that something out of the ordinary seemed to be happening». Den er sikkert mest interessant for folk som er interessert i matlaging og restauratdrift - men det er vi jo mange som er, vet man etter årevis med MasterChef og Great British Bake-Off, for ikke å snakke om The Bear! Jeg var dypt oppslukt og kjedet meg ikke et minutt.

4. The Holdovers. Julefilm med Paul Giamatti som gretten, usympatisk historielærer som jula 1970 er stuck med å passe på de av studentene hans som ikke skal reise hjem til jul. Det er en bittersøt film med mer vekt på bitter enn søt; de to hovedpersonene er dysfunksjonelle, deprimerte og traumatiserte, og det er ikke så veldig mye de egentlig kan gjøre med den situasjonen de er i. («I find the world a bitter and complicated place. And it seems to feel the same way about me.») Men de finner i alle fall en slags gjenklang hos hverandre, om ikke annet, og så gir det et litt annet blikk på egen ulykke å bli mer bevisst at folk rundt en ofte ikke har det så greit, de heller. Og så er den jo en komedie, da, småtrist som den er, med både hjerte og empati i nikotingulnede omgivelser.

5. Slow Horses (sesong 2). Fremdeles både spennende og underholdende; serien er grim, men den tar ikke seg selv superhøytidelig, og den har en veksling mellom spente superspiongreier og komisk inkompetanse som gir et snev av Justified til det som ellers er en slags moderne variant av John le Carrés Smiley-historier. Gary Oldman er fortsatt fantastisk som Jackson Lamb, en lurvete, sarkastisk, traumatisert sjef helt uten hjerte av gull («Oh, anger already? Aren’t you supposed to go through denial first? What is it? Denial, anger, drinking? More drinking. There’s something else. I know acceptance comes in somewhere»), og Jack Lowden er dyktig, om enn ikke på Oldmans nivå, noe som passer veldig godt for dynamikken mellom rollefigurene. Kristin Scott Thomas glitrer som Lambs sjef/nemesis, og innimellom dukker Jonathan Pryce opp for å strø litt ekstra karisma over det hele.

6. Fargo (sesong 5). Strålende! Juno Temple (fra Ted Lasso) bærer historien aldeles fantastisk som Dorothy, en blid og kjærlig kone og mor med både nerver og ryggrad av stål som blir konfrontert med gamle traumer og tidligere historie som hun har forsøkt å begrave. Hun viser seg å være tøffere og mer kompetent enn de aller fleste hun møter på, men er på ingen måte usårbar eller har superkrefter, noe som gjør historien enda mer overbevisende. Jon Hamm er fantastisk som personifiseringen av våpenglad, brutal, høyreekstrem maskulinitet; Joe Keery gjør, som i Stranger Things, en utmerket jobb som en ung mann som gjerne skulle vært skikkelig tøff, men ikke er det; Jennifer Jason Leigh er frydefullt usympatisk som milliardærsvigermor fra helvete, og det kryr av andre nydelige bifigurer. Tematikken er tydeligere og mer åpenlyst politisk enn det som har vært tilfelle i tidligere sesonger, og det handler i stor grad om gjeld og skyld, og om hva som skjer når man ikke er i stand til å innfri, eller man ikke hadde noe valg da man pådro seg gjelden. («I know you don't think they're coming. Consequences. But they're almost here.») Skikkelig spennende, veldig underholdende og temmelig brutalt (og den verste brutaliteten er skremmende dagsaktuell, men blir håndtert med respekt både overfor publikum og dem som blir utsatt for den).

7. Poor Things. Vi så denne fantastiske filmen før jul, og vi tok en kinotur til, både for å se den uten teksting og for å ta med oss venner som vi mente også burde se den. Og den er like overdådig, både visuelt og historiemessig, som jeg husket den, og både Emma Stone og kameraføringen er om mulig enda mer imponerende når man vet hva som skjer og kan følge mer med på mer subtile ting enn akkurat hva som foregår. («I’m a changeable feast, as are all of we.»)

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

Sist redigert av Skilpadda : 22-01-24 kl 14:11.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 22-01-24, 23:00   #11
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

2. Sex Education s. 4
Jeg har virkelig elsket Sex Education – ikke at alt har vært perfekt, men på sitt beste er den briljant, og for et persongalleri! Og jeg synes dette var en fin slutt, som plukker opp tråder fra hele serien og ordner opp i ting vi har ventet på i årevis, uten å ødelegge noe av det med sentimentalitet og billige løsninger. Og så er jeg så glad for at Ncuti Gatwa er den nyeste inkarnasjonen av Doctor Who, for hans vilt karismatiske, lattermilde og nyanserte Eric viser at han har absolutt alt doktoren trenger.

3. Reservation Dogs s. 1
Jeg hadde ventet at denne skulle være morsom, og det er den jo utvilsomt, men det kom litt overraskende på meg hvor alvorlig og følsom den også er, en nydelig liten serie om en gjeng tenåringer i en lurvete småby i et reservat i Oklahoma. Stort sett alle i produksjonen og rollebesetningen er amerikanske urfolk, og det merkes. Aldeles nydelig om vennskap, familie, tilhørighet og utferdstrang, sorg og konflikt. Ganske novellistisk med et fantastisk persongalleri og noen helt storartede unge skuespillere.

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 25-01-24, 23:15   #12
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

3. Menus Plaisirs – Les Troisgros. Fire timers dokumentar om en fransk restaurant som har hatt tre Michelin-stjerner i tre generasjoner. Ikke helt real-time; filmen følger riktigok kokketeamet gjennom en hel dag, fra handling om morgenen gjennom både lunsj og middag, men det er også klippet inn besøk hos flere av leverandørene deres, så man får litt innblikk i økologisk storfedrift, geitemelkproduksjon og ostemodning. Langsom film helt uten kommentarer eller fortellerstemme; mannen min skrev på Letterboxd at «The only acknowledgment of the presence of a camera that I noticed, were by some goats who realized that something out of the ordinary seemed to be happening». Den er sikkert mest interessant for folk som er interessert i matlaging og restauratdrift - men det er vi jo mange som er, vet man etter årevis med MasterChef og Great British Bake-Off, for ikke å snakke om The Bear! Jeg var dypt oppslukt og kjedet meg ikke et minutt.

4. The Holdovers. Julefilm med Paul Giamatti som gretten, usympatisk historielærer som jula 1970 er stuck med å passe på de av studentene hans som ikke skal reise hjem til jul. Det er en bittersøt film med mer vekt på bitter enn søt; de to hovedpersonene er dysfunksjonelle, deprimerte og traumatiserte, og det er ikke så veldig mye de egentlig kan gjøre med den situasjonen de er i. («I find the world a bitter and complicated place. And it seems to feel the same way about me.») Men de finner i alle fall en slags gjenklang hos hverandre, om ikke annet, og så gir det et litt annet blikk på egen ulykke å bli mer bevisst at folk rundt en ofte ikke har det så greit, de heller. Og så er den jo en komedie, da, småtrist som den er, med både hjerte og empati i nikotingulnede omgivelser.

5. Slow Horses (sesong 2). Fremdeles både spennende og underholdende; serien er grim, men den tar ikke seg selv superhøytidelig, og den har en veksling mellom spente superspiongreier og komisk inkompetanse som gir et snev av Justified til det som ellers er en slags moderne variant av John le Carrés Smiley-historier. Gary Oldman er fortsatt fantastisk som Jackson Lamb, en lurvete, sarkastisk, traumatisert sjef helt uten hjerte av gull («Oh, anger already? Aren’t you supposed to go through denial first? What is it? Denial, anger, drinking? More drinking. There’s something else. I know acceptance comes in somewhere»), og Jack Lowden er dyktig, om enn ikke på Oldmans nivå, noe som passer veldig godt for dynamikken mellom rollefigurene. Kristin Scott Thomas glitrer som Lambs sjef/nemesis, og innimellom dukker Jonathan Pryce opp for å strø litt ekstra karisma over det hele.

6. Fargo (sesong 5). Strålende! Juno Temple (fra Ted Lasso) bærer historien aldeles fantastisk som Dorothy, en blid og kjærlig kone og mor med både nerver og ryggrad av stål som blir konfrontert med gamle traumer og tidligere historie som hun har forsøkt å begrave. Hun viser seg å være tøffere og mer kompetent enn de aller fleste hun møter på, men er på ingen måte usårbar eller har superkrefter, noe som gjør historien enda mer overbevisende. Jon Hamm er fantastisk som personifiseringen av våpenglad, brutal, høyreekstrem maskulinitet; Joe Keery gjør, som i Stranger Things, en utmerket jobb som en ung mann som gjerne skulle vært skikkelig tøff, men ikke er det; Jennifer Jason Leigh er frydefullt usympatisk som milliardærsvigermor fra helvete, og det kryr av andre nydelige bifigurer. Tematikken er tydeligere og mer åpenlyst politisk enn det som har vært tilfelle i tidligere sesonger, og det handler i stor grad om gjeld og skyld, og om hva som skjer når man ikke er i stand til å innfri, eller man ikke hadde noe valg da man pådro seg gjelden. («I know you don't think they're coming. Consequences. But they're almost here.») Skikkelig spennende, veldig underholdende og temmelig brutalt (og den verste brutaliteten er skremmende dagsaktuell, men blir håndtert med respekt både overfor publikum og dem som blir utsatt for den).

7. Poor Things. Vi så denne fantastiske filmen før jul, og vi tok en kinotur til, både for å se den uten teksting og for å ta med oss venner som vi mente også burde se den. Og den er like overdådig, både visuelt og historiemessig, som jeg husket den, og både Emma Stone og kameraføringen er om mulig enda mer imponerende når man vet hva som skjer og kan følge mer med på mer subtile ting enn akkurat hva som foregår. («I’m a changeable feast, as are all of we.»)

8. Håndtering av udøde. I likhet med Låt den rätte komma in er denne basert på en roman av John Ajvide Lindqvist, og igjen er det skandinavisk sosialrealisme og fremmedgjøring sett gjennom horrorsjangeren. Kanskje handler filmen like mye om sorg som om skrekk, og dessuten er detnoe sterkt her om døden og hvordan vi møter den, eller kanskje heller distanserer oss fra den. Vi har fjernet oss fra døden og forsøkt å gjøre den klinisk og symbolsk og organisert, enten det er via helsevesen eller religion, og jeg tror filmen i alle fall delvis handler om hvor begrenset og fremmedgjørende og kanskje også skadelig det kan være å ikke ta død og tap og sorg inn over seg. Samtidig kan det hende den handler om å bli konfrontert med det uhyggelige og destruktive i oss selv. Urovekkende, dypt trist og velspilt film med virkelig ubehagelige visuelle effekter.

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 26-01-24, 00:23   #13
Fjols
Bør lage seg en tittel selv
 
Fjols sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2007
Innlegg: 2.707
Fjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt liktFjols er virkelig godt likt
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Poor things: Som jeg elsket den filmen! Alt fra absurditeten, scenografien, castingen. Tviler på at noen andre filmer vil toppe denne i 2024

Enig!
Den var helt magisk!

Fjols er aktiv nå   Svar med sitat
Gammel 26-01-24, 13:57   #14
amylin
One of These Days
 
amylin sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 7.912
Blogginnlegg: 246
amylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtidamylin har en fantastisk fremtid
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. The Whale[/b] - Jeg er enig i at Brandon Fraser spiller veldig godt i denne filmen. Hvor god filmen er? Tja, ikke supergod, men ikke dårlig heller. Den toucher borti en del ting som er bra, men klarer ikke helt å nå opp.
2. Class of '09 - Tre deler; fortid, nåtid og fremtid. Funker ganske bra. FBI tar i bruk et datasystem som kan forutse kriminelle handlinger basert på informasjon til personer, eller egentlig var systemets mening å komme fram til mistenkte til en kriminell handling. Liker godt Kate Mara, også var det gøy å se Sepideh Moafi som jeg ikke har sett siden The L Word.
3. Welcome to Wrexham - så den etter anbefaling av Tjorven, og jeg er enig med henne. En slags virkelighetens Ted Lasso. Liker humoren og selvironien i serien, og liker hjertevarmen og måten de presenterer forskjellige mennesker og tema.
4. Fool Me Once - hjelpes så utrolig smell the fart-acting! Spesielt Michelle Keegan. Adeel Akhtar er eneste som ikke føles ut som han leser replikker og karakteren hans er i og for seg den mest interessante. Hadde jeg ikke sett ferdig serien i løpet av en helg, hadde jeg aldri giddet å se den ferdig.
5. Physical 100 - et show hvor de 100 sterkeste skal kjempe om å være den sterkeste i Sør-Korea. Deltakerne deltar i forskjellige øvelser og kvinner og menn mot hverandre. Ikke noe jeg vanligvis ville sett på, men ble interessert i hvor respektfulle deltakerne var mot hverandre. Det imponerte.
6. Lessons in Chemistry - basert på boka med samme navn. Jeg lot meg underholde!
7. Poor things - Emma Stone er fantastisk, Willem Dafoe er som vanlig god, Mark Ruffalo er utrolig morsom. Elsket filmen! Filmatisk og scenografisk er den nydelig, den er morsom, den sår på et vis og samtidig gir den litt hva i alle dager er dette-vibber. Fantastisk film!

amylin er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 26-01-24, 15:16   #15
Pøblis
Panzerekstremfeminist
 
Pøblis sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2010
Innlegg: 18.791
Blogginnlegg: 347
Pøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme omPøblis har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

Jeg har lyst til å hive meg på her, før jeg glemmer alt jeg har sett. Disse første her blir i litt tilfeldig rekkefølge.

Annika sesong 2: Grei underholdning. jeg liker at hun noenganger snakker rett til kameraet, og jeg liker innsikten i privatlivet - den er ikke invaderende, og karakterene er gode. tenåringen er ikke stereotyp, og pappaen til Anikka er en ekte nordmann - han kan si både fårikål og lefse. (det kan IKKE Anikka).

Fool me once
Jeg er sikkert blitt veldig kresen, men ... Plottet var komplekst nok til at jeg ikke husker alle de løse trådene. Jeg synes skuespillet var ganske elendig, og særlig hovedkarakteren var veldig lite troverdig. Så jeg er altså ikke noen fan. Enig med Amylin i at Adeel Aktar var best. Jeg ble sittende og lure på hvor jeg hadde sett ham før (annen britisk krim) og var fascinert over at han faktisk er mye yngre enn jeg trodde.
Lessons in chemistry Jeg likte den. Ble rørt og synes den var fin, og synes den var en estetisk nytelse å se på. Og tenker at dette faktisk var sant frem til ganske få år siden - det at kvinner ble tilsidesatt og ignorert kun på grunnlag av kjønn.
Karin och Carl Larsson fantastisk dokumentar om Karin og Carl Larsson. https://www.svtplay.se/karin-och-carl-larsson Nydelig dokumentar om kunstnerlivet, om det fantastiske hjemmet deres, og mange morsomme eksperter som uttaler seg. Jeg likte veldig godt sekvensene der det var sømløse overganger mellom film av huset slik det fremstår og Carl Larssons akvareller fra "Ett hem".
Sannheten Svensk krim med Sofia Helin. Har sett fem av seks episoder, og avventer siste episode før min endelige dom. Bra underholdning, men kanskje Sofia Helin skulle spille politi med litt mindre avvikende personlighet en gang?
Criminal record Veldig, veldig bra krim på Apple+ - spennende og troverdig. Men har ikke sett ferdig, det slippes en episode i uken og jeg har sett fir hittil. Mørk, spennende, supre skuespillere.
True detective Slippes også med bare en episode i uken, jeg er ajour. Mørk, kald, skummel og med en fantastisk Jodie Foster i hovedrollen. Jeg så sesong 1 og elsket den, har ikke sett 2 og 3, men vurderer å gå løs på dem nå.
Gjensyn med Fargo sesong 1 Jeg begynte på denne i romjulen, men så ferdig etternyttår, så jeg tar den med. Har sett den før, og elsket den da, og den er bare SÅ bra. Gjensynet var fordi jeg skal se de andre sesongene, og fordi den har fått så gode anmeldelser.

__________________
I myself have never been able to find out precisely what feminism is: I only know that people call me a feminist whenever I express sentiments that differentiate me from a doormat or a prostitute. Rebecca West

Sist redigert av Pøblis : 26-01-24 kl 15:26.
Pøblis er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 28-01-24, 19:18   #16
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

2. Sex Education s. 4
Jeg har virkelig elsket Sex Education – ikke at alt har vært perfekt, men på sitt beste er den briljant, og for et persongalleri! Og jeg synes dette var en fin slutt, som plukker opp tråder fra hele serien og ordner opp i ting vi har ventet på i årevis, uten å ødelegge noe av det med sentimentalitet og billige løsninger. Og så er jeg så glad for at Ncuti Gatwa er den nyeste inkarnasjonen av Doctor Who, for hans vilt karismatiske, lattermilde og nyanserte Eric viser at han har absolutt alt doktoren trenger.

3. Reservation Dogs s. 1
Jeg hadde ventet at denne skulle være morsom, og det er den jo utvilsomt, men det kom litt overraskende på meg hvor alvorlig og følsom den også er, en nydelig liten serie om en gjeng tenåringer i en lurvete småby i et reservat i Oklahoma. Stort sett alle i produksjonen og rollebesetningen er amerikanske urfolk, og det merkes. Aldeles nydelig om vennskap, familie, tilhørighet og utferdstrang, sorg og konflikt. Ganske novellistisk med et fantastisk persongalleri og noen helt storartede unge skuespillere.

4. Moji dumky tykhi / Tankene mine er stille
Absurd og snodig ukrainsk film om en temmelig retningsløs ung mann og den svært emosjonelle moren hans, som drar på en eksentrisk roadtrip for å ta opp dyrelyder til kanadiske dataspill. Småmorsom, men litt seig.

5. Legend of Korra s. 1
Oppfølgeren til animasjonsklassikeren Avatar: The Last Airbender er riktig bra – den foregår 70 år seinere, og det aller morsomste er å møte etterkommerne til de forrige hovedpersonene i et litt mer moderne univers, men plottet er spennende og gjennomtenkt, og den står fint på egne bein og er som forgjengeren nydelig tegnet.

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

Sist redigert av Toffskij : 29-01-24 kl 00:11.
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 29-01-24, 01:07   #17
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

3. Menus Plaisirs – Les Troisgros. Fire timers dokumentar om en fransk restaurant som har hatt tre Michelin-stjerner i tre generasjoner. Ikke helt real-time; filmen følger riktigok kokketeamet gjennom en hel dag, fra handling om morgenen gjennom både lunsj og middag, men det er også klippet inn besøk hos flere av leverandørene deres, så man får litt innblikk i økologisk storfedrift, geitemelkproduksjon og ostemodning. Langsom film helt uten kommentarer eller fortellerstemme; mannen min skrev på Letterboxd at «The only acknowledgment of the presence of a camera that I noticed, were by some goats who realized that something out of the ordinary seemed to be happening». Den er sikkert mest interessant for folk som er interessert i matlaging og restauratdrift - men det er vi jo mange som er, vet man etter årevis med MasterChef og Great British Bake-Off, for ikke å snakke om The Bear! Jeg var dypt oppslukt og kjedet meg ikke et minutt.

4. The Holdovers. Julefilm med Paul Giamatti som gretten, usympatisk historielærer som jula 1970 er stuck med å passe på de av studentene hans som ikke skal reise hjem til jul. Det er en bittersøt film med mer vekt på bitter enn søt; de to hovedpersonene er dysfunksjonelle, deprimerte og traumatiserte, og det er ikke så veldig mye de egentlig kan gjøre med den situasjonen de er i. («I find the world a bitter and complicated place. And it seems to feel the same way about me.») Men de finner i alle fall en slags gjenklang hos hverandre, om ikke annet, og så gir det et litt annet blikk på egen ulykke å bli mer bevisst at folk rundt en ofte ikke har det så greit, de heller. Og så er den jo en komedie, da, småtrist som den er, med både hjerte og empati i nikotingulnede omgivelser.

5. Slow Horses (sesong 2). Fremdeles både spennende og underholdende; serien er grim, men den tar ikke seg selv superhøytidelig, og den har en veksling mellom spente superspiongreier og komisk inkompetanse som gir et snev av Justified til det som ellers er en slags moderne variant av John le Carrés Smiley-historier. Gary Oldman er fortsatt fantastisk som Jackson Lamb, en lurvete, sarkastisk, traumatisert sjef helt uten hjerte av gull («Oh, anger already? Aren’t you supposed to go through denial first? What is it? Denial, anger, drinking? More drinking. There’s something else. I know acceptance comes in somewhere»), og Jack Lowden er dyktig, om enn ikke på Oldmans nivå, noe som passer veldig godt for dynamikken mellom rollefigurene. Kristin Scott Thomas glitrer som Lambs sjef/nemesis, og innimellom dukker Jonathan Pryce opp for å strø litt ekstra karisma over det hele.

6. Fargo (sesong 5). Strålende! Juno Temple (fra Ted Lasso) bærer historien aldeles fantastisk som Dorothy, en blid og kjærlig kone og mor med både nerver og ryggrad av stål som blir konfrontert med gamle traumer og tidligere historie som hun har forsøkt å begrave. Hun viser seg å være tøffere og mer kompetent enn de aller fleste hun møter på, men er på ingen måte usårbar eller har superkrefter, noe som gjør historien enda mer overbevisende. Jon Hamm er fantastisk som personifiseringen av våpenglad, brutal, høyreekstrem maskulinitet; Joe Keery gjør, som i Stranger Things, en utmerket jobb som en ung mann som gjerne skulle vært skikkelig tøff, men ikke er det; Jennifer Jason Leigh er frydefullt usympatisk som milliardærsvigermor fra helvete, og det kryr av andre nydelige bifigurer. Tematikken er tydeligere og mer åpenlyst politisk enn det som har vært tilfelle i tidligere sesonger, og det handler i stor grad om gjeld og skyld, og om hva som skjer når man ikke er i stand til å innfri, eller man ikke hadde noe valg da man pådro seg gjelden. («I know you don't think they're coming. Consequences. But they're almost here.») Skikkelig spennende, veldig underholdende og temmelig brutalt (og den verste brutaliteten er skremmende dagsaktuell, men blir håndtert med respekt både overfor publikum og dem som blir utsatt for den).

7. Poor Things. Vi så denne fantastiske filmen før jul, og vi tok en kinotur til, både for å se den uten teksting og for å ta med oss venner som vi mente også burde se den. Og den er like overdådig, både visuelt og historiemessig, som jeg husket den, og både Emma Stone og kameraføringen er om mulig enda mer imponerende når man vet hva som skjer og kan følge mer med på mer subtile ting enn akkurat hva som foregår. («I’m a changeable feast, as are all of we.»)

8. Håndtering av udøde. I likhet med Låt den rätte komma in er denne basert på en roman av John Ajvide Lindqvist, og igjen er det skandinavisk sosialrealisme og fremmedgjøring sett gjennom horrorsjangeren. Kanskje handler filmen like mye om sorg som om skrekk, og dessuten er detnoe sterkt her om døden og hvordan vi møter den, eller kanskje heller distanserer oss fra den. Vi har fjernet oss fra døden og forsøkt å gjøre den klinisk og symbolsk og organisert, enten det er via helsevesen eller religion, og jeg tror filmen i alle fall delvis handler om hvor begrenset og fremmedgjørende og kanskje også skadelig det kan være å ikke ta død og tap og sorg inn over seg. Samtidig kan det hende den handler om å bli konfrontert med det uhyggelige og destruktive i oss selv. Urovekkende, dypt trist og velspilt film med virkelig ubehagelige visuelle effekter.

9. Slow Horses (sesong 3). Denne serien blir bare bedre og bedre, og de siste fire episodene hadde vi heldigvis spart til en fredagskveld med god tid, for det var ikke aktuelt å ta noen pause! Nå må vi dermed vente til høsten før vi får vite mer om hvordan det går med Jackson Lamb («So, Sly. Now, that’s a terrible name. What’s it short for? Slime?») og River Cartwright og Diana Taverner («I don’t want excuses. I want you to never have happened.») og alle de andre mer eller mindre [in-]kompetente og [u-]pålitelige folkene både i Slough House og i MI5 generelt sett. Vurderer å rett og slett lese noen av bøkene i mellomtiden, men på den annen side vil jeg helst ikke få spoilet det hvis noen av teoriene våre blir be- eller avkreftet der.

10. Anatomy of a Fall. Vellaget og velspilt drama om en mordmistenkt kvinne, spilt av fabelaktige Sandra Hüller (som spilte fru Höss i gruoppvekkende Zone of Interest). Hva skjedde egentlig den dagen mannen hennes døde? Husker den blinde sønnen deres riktig, og snakker han sant? Og hvordan føles det å få brettet ut alle de verste sidene ved ekteskapet sitt og alle sine egne private svakheter i en rettssak på et fremmed språk, foran publikum, journalister og sin egen tolvåring? Mer enn velfortjent Oscar-nominasjon til både filmen, Hüller og regissør Justine Triet.

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 07-02-24, 00:47   #18
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

2. Sex Education s. 4
Jeg har virkelig elsket Sex Education – ikke at alt har vært perfekt, men på sitt beste er den briljant, og for et persongalleri! Og jeg synes dette var en fin slutt, som plukker opp tråder fra hele serien og ordner opp i ting vi har ventet på i årevis, uten å ødelegge noe av det med sentimentalitet og billige løsninger. Og så er jeg så glad for at Ncuti Gatwa er den nyeste inkarnasjonen av Doctor Who, for hans vilt karismatiske, lattermilde og nyanserte Eric viser at han har absolutt alt doktoren trenger.

3. Reservation Dogs s. 1
Jeg hadde ventet at denne skulle være morsom, og det er den jo utvilsomt, men det kom litt overraskende på meg hvor alvorlig og følsom den også er, en nydelig liten serie om en gjeng tenåringer i en lurvete småby i et reservat i Oklahoma. Stort sett alle i produksjonen og rollebesetningen er amerikanske urfolk, og det merkes. Aldeles nydelig om vennskap, familie, tilhørighet og utferdstrang, sorg og konflikt. Ganske novellistisk med et fantastisk persongalleri og noen helt storartede unge skuespillere.

4. Moji dumky tykhi / Tankene mine er stille
Absurd og snodig ukrainsk film om en temmelig retningsløs ung mann og den svært emosjonelle moren hans, som drar på en eksentrisk roadtrip for å ta opp dyrelyder til kanadiske dataspill. Småmorsom, men litt seig.

5. Legend of Korra s. 1
Oppfølgeren til animasjonsklassikeren Avatar: The Last Airbender er riktig bra – den foregår 70 år seinere, og det aller morsomste er å møte etterkommerne til de forrige hovedpersonene i et litt mer moderne univers, men plottet er spennende og gjennomtenkt, og den står fint på egne bein og er som forgjengeren nydelig tegnet.

6. Percy Jackson and the Olympians
The Lightning Thief er en riktig morsom og ganske spennende bok. Den nye serien er fint castet og ganske trofast mot boka (veldig mye mer enn den gruelige filmversjonen), men dessverre glemmer de altfor ofte å være morsomme og spennende, til fordel for å være Heroiske™ og Overtydelige™. Gud forby at noen gikk glipp av noe! (Bonuspoeng for litt dialog på gammelgresk, da!)

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

Sist redigert av Toffskij : 07-02-24 kl 00:54.
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 12-02-24, 23:42   #19
Skilpadda
flisespikker
 
Skilpadda sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Oslo
Innlegg: 35.075
Blogginnlegg: 673
Skilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme omSkilpadda har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Dream Scenario. Original filmide med Nicholas Cage som igjen demonstrerer hvor mye forskjellig han kan gjøre. Veldig underholdende, ganske grim, mange typer tatt på kornet, spesielt Cages sutrete, middelaldrende professor som er misfornøyd med hva verden er villig til å gi ham, og som omtrent ikke har et sympatisk bein i kroppen. («Why me? I don’t know. I’m special, I guess.») Den sier kanskje ikke så mye om noen av de mange temaee de er innom, men det er gøy, da.

2. Slow Horses (sesong 1). Stramt regissert MI5-drama med tidvis hylende morsom sarkastisk dialog, særlig fra en aldeles strålende Gary Oldman som seriøst utbrent og usympatisk sjef. («Bringing you up to speed is like trying to explain Norway to a dog!») Grimt og spennende og underholdende og med gode skuespillere over det hele, og ryktene sier at de kommende sesongene er enda bedre, så vi gleder oss.

3. Menus Plaisirs – Les Troisgros. Fire timers dokumentar om en fransk restaurant som har hatt tre Michelin-stjerner i tre generasjoner. Ikke helt real-time; filmen følger riktigok kokketeamet gjennom en hel dag, fra handling om morgenen gjennom både lunsj og middag, men det er også klippet inn besøk hos flere av leverandørene deres, så man får litt innblikk i økologisk storfedrift, geitemelkproduksjon og ostemodning. Langsom film helt uten kommentarer eller fortellerstemme; mannen min skrev på Letterboxd at «The only acknowledgment of the presence of a camera that I noticed, were by some goats who realized that something out of the ordinary seemed to be happening». Den er sikkert mest interessant for folk som er interessert i matlaging og restauratdrift - men det er vi jo mange som er, vet man etter årevis med MasterChef og Great British Bake-Off, for ikke å snakke om The Bear! Jeg var dypt oppslukt og kjedet meg ikke et minutt.

4. The Holdovers. Julefilm med Paul Giamatti som gretten, usympatisk historielærer som jula 1970 er stuck med å passe på de av studentene hans som ikke skal reise hjem til jul. Det er en bittersøt film med mer vekt på bitter enn søt; de to hovedpersonene er dysfunksjonelle, deprimerte og traumatiserte, og det er ikke så veldig mye de egentlig kan gjøre med den situasjonen de er i. («I find the world a bitter and complicated place. And it seems to feel the same way about me.») Men de finner i alle fall en slags gjenklang hos hverandre, om ikke annet, og så gir det et litt annet blikk på egen ulykke å bli mer bevisst at folk rundt en ofte ikke har det så greit, de heller. Og så er den jo en komedie, da, småtrist som den er, med både hjerte og empati i nikotingulnede omgivelser.

5. Slow Horses (sesong 2). Fremdeles både spennende og underholdende; serien er grim, men den tar ikke seg selv superhøytidelig, og den har en veksling mellom spente superspiongreier og komisk inkompetanse som gir et snev av Justified til det som ellers er en slags moderne variant av John le Carrés Smiley-historier. Gary Oldman er fortsatt fantastisk som Jackson Lamb, en lurvete, sarkastisk, traumatisert sjef helt uten hjerte av gull («Oh, anger already? Aren’t you supposed to go through denial first? What is it? Denial, anger, drinking? More drinking. There’s something else. I know acceptance comes in somewhere»), og Jack Lowden er dyktig, om enn ikke på Oldmans nivå, noe som passer veldig godt for dynamikken mellom rollefigurene. Kristin Scott Thomas glitrer som Lambs sjef/nemesis, og innimellom dukker Jonathan Pryce opp for å strø litt ekstra karisma over det hele.

6. Fargo (sesong 5). Strålende! Juno Temple (fra Ted Lasso) bærer historien aldeles fantastisk som Dorothy, en blid og kjærlig kone og mor med både nerver og ryggrad av stål som blir konfrontert med gamle traumer og tidligere historie som hun har forsøkt å begrave. Hun viser seg å være tøffere og mer kompetent enn de aller fleste hun møter på, men er på ingen måte usårbar eller har superkrefter, noe som gjør historien enda mer overbevisende. Jon Hamm er fantastisk som personifiseringen av våpenglad, brutal, høyreekstrem maskulinitet; Joe Keery gjør, som i Stranger Things, en utmerket jobb som en ung mann som gjerne skulle vært skikkelig tøff, men ikke er det; Jennifer Jason Leigh er frydefullt usympatisk som milliardærsvigermor fra helvete, og det kryr av andre nydelige bifigurer. Tematikken er tydeligere og mer åpenlyst politisk enn det som har vært tilfelle i tidligere sesonger, og det handler i stor grad om gjeld og skyld, og om hva som skjer når man ikke er i stand til å innfri, eller man ikke hadde noe valg da man pådro seg gjelden. («I know you don't think they're coming. Consequences. But they're almost here.») Skikkelig spennende, veldig underholdende og temmelig brutalt (og den verste brutaliteten er skremmende dagsaktuell, men blir håndtert med respekt både overfor publikum og dem som blir utsatt for den).

7. Poor Things. Vi så denne fantastiske filmen før jul, og vi tok en kinotur til, både for å se den uten teksting og for å ta med oss venner som vi mente også burde se den. Og den er like overdådig, både visuelt og historiemessig, som jeg husket den, og både Emma Stone og kameraføringen er om mulig enda mer imponerende når man vet hva som skjer og kan følge mer med på mer subtile ting enn akkurat hva som foregår. («I’m a changeable feast, as are all of we.»)

8. Håndtering av udøde. I likhet med Låt den rätte komma in er denne basert på en roman av John Ajvide Lindqvist, og igjen er det skandinavisk sosialrealisme og fremmedgjøring sett gjennom horrorsjangeren. Kanskje handler filmen like mye om sorg som om skrekk, og dessuten er detnoe sterkt her om døden og hvordan vi møter den, eller kanskje heller distanserer oss fra den. Vi har fjernet oss fra døden og forsøkt å gjøre den klinisk og symbolsk og organisert, enten det er via helsevesen eller religion, og jeg tror filmen i alle fall delvis handler om hvor begrenset og fremmedgjørende og kanskje også skadelig det kan være å ikke ta død og tap og sorg inn over seg. Samtidig kan det hende den handler om å bli konfrontert med det uhyggelige og destruktive i oss selv. Urovekkende, dypt trist og velspilt film med virkelig ubehagelige visuelle effekter.

9. Slow Horses (sesong 3). Denne serien blir bare bedre og bedre, og de siste fire episodene hadde vi heldigvis spart til en fredagskveld med god tid, for det var ikke aktuelt å ta noen pause! Nå må vi dermed vente til høsten før vi får vite mer om hvordan det går med Jackson Lamb («So, Sly. Now, that’s a terrible name. What’s it short for? Slime?») og River Cartwright og Diana Taverner («I don’t want excuses. I want you to never have happened.») og alle de andre mer eller mindre [in-]kompetente og [u-]pålitelige folkene både i Slough House og i MI5 generelt sett. Vurderer å rett og slett lese noen av bøkene i mellomtiden, men på den annen side vil jeg helst ikke få spoilet det hvis noen av teoriene våre blir be- eller avkreftet der.

10. Anatomy of a Fall. Vellaget og velspilt drama om en mordmistenkt kvinne, spilt av fabelaktige Sandra Hüller (som spilte fru Höss i gruoppvekkende Zone of Interest). Hva skjedde egentlig den dagen mannen hennes døde? Husker den blinde sønnen deres riktig, og snakker han sant? Og hvordan føles det å få brettet ut alle de verste sidene ved ekteskapet sitt og alle sine egne private svakheter i en rettssak på et fremmed språk, foran publikum, journalister og sin egen tolvåring? Mer enn velfortjent Oscar-nominasjon til både filmen, Hüller og regissør Justine Triet.

11. Predator. Jeg hadde ikke sett denne ikoniske Schwarzenegger-filmen fra 1987 før, og jeg kan jo skjønne hvorfor den slo så godt an som den gjorde; den er stramt og spennende regissert, monsteret er flott laget, og Schwarzenegger er på sitt mest muskel-macho, samtidig som han er marginalt mindre usympatisk enn resten av gjengen sin, for ikke å snakke om den CIA-ansatte eks-kompisen som er mer enn bare litt shady. («We're a rescue team. Not assassins.»). De få «vittige» one-linerne han kommer med, faller derimot veldig flatt til jorden, og jeg lurer på om de virkelig ikke gjorde det den gangen også? Men så veldig engasjerende synes jeg jo ikke det er. Kanskje det ligger en slags tanke bak å gjøre monsteret like posør-macho som menneskene det jakter på, men for meg ble hovedinntrykket mest at det ikke egentlig er noen her som har en interessant agenda, og at 80-tallsbrutalitet uten særlig kritisk eller ironisk distanse er noe tiden har gått litt fra.

12. The Princess Diaries. Fra det ene til det andre! Dette er også en ikonisk film, særlig for dem som var tenåringsjenter da den kom ut i 2001, og det er lett å se hvorfor. Historien om en alminnelig jente som oppdager at hun er en ekte prinsesse er vel ikke revolusjonerende nyskapende; make-overen som tydeligvis er påkrevet for at folk skal se at Anne Hathaway er vakker, er ikke så veldig overbevisende - og det er, når sant skal sies, heller ikke ideen om at prinsesser er med på å endre verden til det bedre. Men det er jo veldig sjarmerende, da! Hathaway vet vi jo at er god, og hvem kan vel være en mer overbevisende moderne dronning enn Julie Andrews? (Og så satt jeg hele filmen og lurte på hvorfor søte Michael virket så kjent, og det er jo fordi han blir spilt av lillebroren til Jason Schwartzman!)

13. Oldboy. Veldig underholdende, voldelig, stilig og dramatisk film av Park Chan-wook – det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Tarantino var så begeistret for denne da den kom ut i 2013! Action, drama, neo-noir eller tragedie; det er mange ting man kan kalle den, og den er jo alt dette, men glimtvis er den også hylende morsom. Jeg satt en drøy halvtime og tenkte at dette ligner da på mange vis på Greven av Monte Cristo, og plutselig sa en av karakterene også det, så det var tydeligvis ikke noen tilfeldighet. Filmen er en hevnhistorie på mer enn én måte; den er basert på en manga, og den minner dessuten på flere måter om en gresk tragedie. Mye blod er det også. Men først og fremst er det en ekstremt vellaget og ekstremt underholdende film, noe vi jo forventet etter å blant annet ha sett Decision to Leave, Thirst og The Handmaiden av samme regissør. Vi fikk straks lyst til å se mer han har laget, og satte blant annet Le Carre-adaptasjonen hans, The Little Drummer Girl, på må se-listen.

14. Makta. Fantastisk NRK-serie som har overrasket og imponert fra uke til uke. Hvem skulle trodd at norsk politikk på 1970-tallet skulle kunne bli til en av de beste norske TV-seriene i nyere tid? Vi har frydet oss over infam satire, ledd høyt av absurde hendelser (og blitt sjokkert over at det meste av det faktisk er historisk!), latt oss røre av genuin idealisme, blitt imponert over skuespillprestasjoner og ikke minst latt oss begeistre over nyskapende og variert historiefortelling og utnyttelse av TV-mediet. En sjeldent vellykket blanding av ulike sjangre og ulike måter å fortelle historie på, og en overraskende siste episode som jeg synes avsluttet fortellingen (og satte i gang 80-tallet) på en imponerende god måte.

15. All Of Us Strangers. Andrew Scott er en av de aller beste sceneskuespillerne jeg har sett; han er riktignok også strålende karismatisk i de film- og TV-rollene jeg har sett ham i, men dette er den første filmrollen der jeg har sett ham virkelig ta ut hele spennet sitt. Paul Mescal er også et virkelig funn. Nydelig, rørende, hudløst og vondt om ensomhet og sorg og kjærlighet og intimitet, og om behovet for aksept og ønsket om å få, eller gi, en sjanse til. Og om muligheten for nærhet og tilhørighet i en verden befolket av fremmede. (Dessuten med et soundtrack fra min egen ungdom. I'll protect you from the hooded claw, keep the vampires from your door …)

__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Skilpadda er ikke aktiv   Svar med sitat
Gammel 13-02-24, 23:25   #20
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 28.816
Blogginnlegg: 693
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Film og TV i 2024

1. Ted Lasso s. 3
Vi kom oss endelig igjennom sesongen etter flere pauser, og det var greit å ha blitt advart om noen av problemene sesongen har, så ble det lettere å sette pris på de mange fine tingene som faktisk er der – sånn som forholdet mellom Roy og Jamie, den fine historien om Colin, Trent Crimms generelle knusesøthet osv. osv. En sesong med halvtimesepisoder, mer tid til Ted og Nate og helt uten Zava og Jack hadde vært noe!

2. Sex Education s. 4
Jeg har virkelig elsket Sex Education – ikke at alt har vært perfekt, men på sitt beste er den briljant, og for et persongalleri! Og jeg synes dette var en fin slutt, som plukker opp tråder fra hele serien og ordner opp i ting vi har ventet på i årevis, uten å ødelegge noe av det med sentimentalitet og billige løsninger. Og så er jeg så glad for at Ncuti Gatwa er den nyeste inkarnasjonen av Doctor Who, for hans vilt karismatiske, lattermilde og nyanserte Eric viser at han har absolutt alt doktoren trenger.

3. Reservation Dogs s. 1
Jeg hadde ventet at denne skulle være morsom, og det er den jo utvilsomt, men det kom litt overraskende på meg hvor alvorlig og følsom den også er, en nydelig liten serie om en gjeng tenåringer i en lurvete småby i et reservat i Oklahoma. Stort sett alle i produksjonen og rollebesetningen er amerikanske urfolk, og det merkes. Aldeles nydelig om vennskap, familie, tilhørighet og utferdstrang, sorg og konflikt. Ganske novellistisk med et fantastisk persongalleri og noen helt storartede unge skuespillere.

4. Moji dumky tykhi / Tankene mine er stille
Absurd og snodig ukrainsk film om en temmelig retningsløs ung mann og den svært emosjonelle moren hans, som drar på en eksentrisk roadtrip for å ta opp dyrelyder til kanadiske dataspill. Småmorsom, men litt seig.

5. Legend of Korra s. 1
Oppfølgeren til animasjonsklassikeren Avatar: The Last Airbender er riktig bra – den foregår 70 år seinere, og det aller morsomste er å møte etterkommerne til de forrige hovedpersonene i et litt mer moderne univers, men plottet er spennende og gjennomtenkt, og den står fint på egne bein og er som forgjengeren nydelig tegnet.

6. Percy Jackson and the Olympians
The Lightning Thief er en riktig morsom og ganske spennende bok. Den nye serien er fint castet og ganske trofast mot boka (veldig mye mer enn den gruelige filmversjonen), men dessverre glemmer de altfor ofte å være morsomme og spennende, til fordel for å være Heroiske™ og Overtydelige™. Gud forby at noen gikk glipp av noe! (Bonuspoeng for litt dialog på gammelgresk, da!)

7. Høstgule blader
Det er bare nyhetsmeldingene på radioen om krigen i Ukraina som forteller oss at dette ikke er f.eks. på 60-tallet. Ellers er alt som det ofte pleier i Kaurismäki-land, jobben er hard og/eller meningsløs, sjefen har overdrevne ideer om egen makt, du bor i en brakke, snakker altfor lite, og kanskje drikker du altfor mye vodka også. Og med den helvetes krigen på toppen av det hele er det klarere enn noen gang at du trenger kjærlighet for å holde ut, andre mennesker, kanskje en hund. En nydelig film!

8. Makta
For en fabelaktig morsom/underfundig/absurd/inderlig/rampete/subtil/omskiftelig serie! Hatten av!

9. Kedi
Nydelig dokumentar om kattene i Istanbul, og menneskene som elsker dem over alle grenser, ser på dem med blikket fullt av kjærlighet, analyserer personlighetene deres og gir dem akkurat det de vil ha å spise.

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
Svar

Trådverktøy
Visningsmåter

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 14:46.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no