Hyacinths hundetråd

[GinaK]

Høres slitsomt ut. Vi var utrolig heldig med vår voffs når han kom i hus her. Han fant seg til rette veldig fort etter litt hyling første natta.. han var akkurat 8 uker da vi fikk han med hjem.
Vi hentet han fredagen før pinse i 2011 så vi hadde en langhelg å bli kjent og lage litt rutiner.
Mannen leverte på skolen og dro klokka 9. Jeg jobber 7min unna med bil så jeg dro hjem i lunchen den første tiden og eldstemann sluttet 1,5 time etterpå. Så han var kun alene i maks 2 timer før vi kom til han igjen så det gikk kjempebra. Etter en liten måned kom sommerferien og han var hjemme sammen med eldstemann så det var ikke så ofte han var lenge alene.

Han har aldri tisset på natta og må ikke ut rett etter at han våkner heller.

Jeg duller veldig med vår voffs. Prater med han og bærer han som en liten baby. Han digger det. Legger hodet på skulderen min.
Men det er strengt forbudt å være i sengene. HAn er litt i sofaen da men hopper aldri oppi uten at vi klapper på puten og sier at det er greit.
Tidligere løste det seg selv med at han ikke klarte å hoppe så høyt og så ble det vel en vane. Han legger seg aller helst oppå føttene mine når jeg sitter i sofaen.
Nå ligger han under stolen min. HAn liker det aller best og der blir han ikke tråkket på.
Han skjønte nok fort at det er lurt å ligge litt unna gangsonene. Vi tråkket også endel på han, det var litt hyling i starten..
På kjøkkenet ligger han også under en stol når jeg lager middag.

Ang det å gå i trapper så har vi etpar trappetrinn fra terrassen og ned på gressnivå. Mannen lagde hønsetrapp som han etter litt veiledning klarte å gå opp og ned på selv. Tok den vekk i våres og da var han over et år. Brukte den ikke på slutten.

Vår voffs ulte også veldig på begynnelsen når vi kjørte bil. Men det ble så ofte, tok han alltid med når jeg kjørte til og fra treninger så han ble vant til korte turer. Han ville helst ligge i fanget når jeg kjørte. Det har gått seg til det.
Det meste går seg nok til. Han må bare bli vant til deres rutiner.

[Sola]

Heisann, hvordan går det med voffsen, Hyacinth?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Heisann, hvordan går det med voffsen, Hyacinth?

Heisan! Så koselig at dere bryr dere! Det setter jeg umåtelig pris på. Jeg føler meg nemlig nokså alene om utfordringene våre. Det er ikke så mange å snakke med om dette.

I går var jeg veldig sliten og så svart på dette. I dag er jeg i bedre form og ser mer positivt.

Hun synes nok det er tøft å bli forlatt. Hun har ikke vært alene ennå, for da jeg måtte på jobb i går, passet faren min henne. Hun hadde pepet før hun slo seg til ro i fanget. (riktignok tisset hun der, så det spørs hvor rolig hun var.) hjemme dilter hun i beina på meg og piper. Hvor jeg enn går. Er hun sliten og går og legger seg, spretter hun opp igjen når jeg er utenfor syne. Dette eskalerte da mann og barn startet opp igjen etter ferien. Jeg blir tidvis sprø av det, men er villig til å holde ut hvis det er en fase. Akkurat når går jeg bare rundt og lurer på hvordsn jeg kan øve på dette, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, og det føles litt fortvilende.

Hun sover godt om natta. Alene, i eget rom. Fra ca 23 til rundt 5.30-6, uten en lyd. Merker at mannen er trøtt, men dette er vel en fase.

Jeg snakket med en på Siddis Hundeskole i går. De kaller opplegget sitt "100% positive". Skulle melde meg på valpekurs, men det var fullt. Jeg fortalte ham litt om dette, og han anbefalte privattimer jo før jo heller. Det er dyrt, men vi må ha noen tips. Han mente det hørtes ut som hun har noen udekkede behov. Det er sikkert sant, men det gjør meg fortvilet, for jeg vet ikke hva det er..

Hun er rolig når vi alle er hjemme. Hun liker også å ligger sofaen og på fanget, og da hyler hun aldri. Ellers vil hun bli underholdt og kost med. Hele tiden. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre de dagene jeg MÅ på jobb (det er snakk om en times fravær).

Jeg føler meg låst og fanget og bundet og kommer meg ingen steder. Men jeg fant trøst i Dagfinn Lyngbøs stand-up om hund på YouTube. .knegg: Akkurat sånn er det!

Det er mulig hun kun trenger tid. Og kos. Men jeg ksn ikke bare sitte i sofaen. Jeg må på do og jeg trenger mat. Mannen mener dette bare er en ny situasjon hun må bli vant til. Han mannen jeg snakket med sa at dvergpudler ofte er utrygge. Det visste jeg faktisk ikke... Men å være alene littegranne må de vel klare på sikt. Og helst trives med også?

Moren til valpene er ekstremt rolig og trygg. En flott hund! Faren er mer leken og vill, men glad. De bor hos flotte folk og valpene har hatt det godt. Er det mulig vi likevel har kjøpt et nervevrak? Det er mange som har kommentert hvor trygg og rolig hun virker. Og tøff. Og det er hun på mange måter, faktisk. Men jeg ser jo også det som jeg skriver om her, og jeg så i går en valp som hylte av skrekk da hun møtte to store hunder ute.

[Hyacinth]

Beklager skrivefeil. Har en pipende valp ved føttene og bruker telefonen..

Hun sover mindre enn før også. Om ettermiddagene og og kveldene sover hun masse, men da får hun være oppe i stua med oss. Om formiddagen er vi mest nede ved kjøkken og allrom. Hun finner ikke roen og sover sjeldnere og lettere enn før. Dette eskalerte også da hverdagen startet igjen, så det er jo en sammenheng. Selv om hun alltid har likt stua best.

Nå gikk hun faktisk og la seg her. Jeg sitter og spiser frokost. Hun ligger vel der til jeg reiser meg.

Jeg tror vi er milevis fra å være alene hjemme.

[GinaK]

Så søtt. HUn er jo virkelig som en lite babynurk, jo.

Men det høres litt slitsomt ut, også.
Men atte, hvis hun er så ekstremt klengete, blir det bedre etterhvert da? Eller blir hun så knyttet til å ha folk rundt seg hele tiden senere også?? Aner ikke jeg altså.
Kanskje være obs på å la henne være bittelitt alene, men det øver du jo på ser jeg. Må vel bare ta små steg om gangen.
Hunder er vel som babyer og barn, de er forskjellige og noen er flinke til å tilpasse seg nye ting mens andre ikke er det eller bruker lang tid til å venne seg til nye ting.

Mulig hun kan trenge å treffe andre hunder? Gjør hun det? Dere går vel ikke så mye tur med henne foreløpig heller?

Vi kjente mange med hund da vi anskaffet vår så vårt lille nurk ble kastet inn i sosialiseringen med en gang. Venner av eldstemann kom med sine hunder og hilste på.
Men vår hårball var veldig rolig og trygg fra første stund da, utenom litt piping første natta.
Det er sikkert lurt å gå på kurs.

[Sola]

Jeg tror nok at hun vil vokse opp og bli en rolig og trygg hund etterhvert. Men hun høres ut som et nervevrak nå, ja.

Min mor har vært "dagmamma" for valpen vår de første ukene hvis jeg har mange tidligvakter på rad slik at valpen skulle slippe å være alene hjemme i 8 timer flere dager i uken. Da har valpen vært hos henne, og der bor jo valpens mor også så hun føler seg jo trygg der. Men likevel, min mor har fortalt at med en gang hun bare flytter på beina sine, strekker seg etter noe på bordet, går på toalettet osv, så er valpen min der og følger etter. Og da må hun jo ut også sant, hehe, du vet, etter soving, aktivitet osv... så min mor har jo nesten pådratt seg UVI fordi hun har holdt seg så lenge, og alt blir planlagt veldig nøye, hun ordner ALT på en gang sånn at hun kan sette seg ned foran tv og sitte der lenge, da blir det mer ro i huset.

Vel, sånn gjør ikke jeg det i huset her for å si det sånn. Her er vi impulsive og jeg husker nå aldri på å ta med meg alt jeg trenger. Men det er frustrerende at når jeg feks har sittet meg i sofaen og vovsen har lagt seg til rette, så kommer jeg på at jeg glemte kaffikoppen igjen ute på kjøkkenet.

Min valp er vokst opp i huset vårt, vi hadde min mor sin hund her når hun hadde valpene, pga mer stimuli og sosialisering. Likevel føler jeg at valpen får litt panikk, eller drama-anfall hvis vi feks går fra henne oppe (hun går ikke ned trappen). Ihvertfall var det sånn i begynnelsen. Og hun "prater" mye, piper, grynter, uler, småbjeffer litt. Det høres dramatisk ut men jeg har roet meg litt nå, jeg reagerer ikke like fort nå som jeg gjorde i starten.

Det kommer til å gå seg til hos dere også. Du kan jo ta en tlf til oppdretter bare for å høre om hva de tror med tanke på at hun virker engstelig og utrygg. Kanskje de kan fortelle at sånn var foreldrene også!

[Hyacinth]

Men slik du beskriver din hund, Sola, ligner ganske mye på vår valp. Både jeg og mannen er ganske sikker på at hun ikke er nervevrak. Jeg håper det går seg til. Jeg bekymrer meg nok for mye, og jeg er ikke vant til å være låst til huset og ikke kunne gå noe sted.

Jeg har snakket med oppdretterne også. De sier bare at vi bestemmer og at hun ikke må få ta kontrollen. I utgangspunktet er vi en ganske konsekvent familie. Det må vi når vi har et barn med autisme. De fleste jeg har snakket med anbefaler andre metoder enn de brutale, og der er vel vi også, selv om alt er en balansegang.

[Magica]

Nå er det skikkelig lenge siden vi hadde valp (5 år), men jeg tror ikke vår var like krevende, men hukommelsen min kan være selektiv altså. Nå hadde vi faktisk buret/plassen til hunden på stua det første året tror jeg, og vi har stue/kjøkken med åpen løsning, så da var vi liksom alltid i nærheten. Soverommene og badet er også like ved. Tror hunden var minst ett år, kanskje to før vi flyttet henne opp på loftet.

[Hyacinth]

Hundehviskeren kommer hit neste fredag.

Jeg tror problemet sitter mest i mitt hode. Jeg har hatt en ødelagt hund før og vil ikke ha det igjen. Jeg tror hunden vår er en pingle, og jeg ble utrolig paff da en hundekjenner sa til henne "Du var jammen tøff til å være så liten!".

Dette er dag to hvor jeg er alene hjemme med henne. Hun pep litt da jeg spiste frokost, men gikk og la seg igjen, siden jeg var opptatt med telefonen. I formiddag har hun sovet hele tiden, i starten diltet hun, men etterhvert la hun seg tilrette og sovnet godt. Hun hat sovet fra rundt 9 og sover ennå. Så blir jeg bekymret for det også. Er hun redd? Søker hun liggeplassen fordi hun ikke fikk respons? Er hun svakelig og skral siden hun spiser så lite? Uff, beklager. Hun har våknet innimellom, og jeg har trodd hun skulle stå opp, men hun har bare kikket på meg (med bebreidende øyne?) og etterhvert lagt seg til igjen. Og jeg har gått rundt overalt i huset. Hun har ikke sagt noe på det, men hun har jo halvsovet.

Gådd, skulle tro jeg var utrolig uerfaren med hunder. Men jeg var bare 15 sist vi hadde valp.

[Pøblis]

Det høres ut som om hun har det fint i dag, Hyacinth. Hun høres helt trygg og rolig og fin ut.

[Sola]

Det høres ut som det har begynt å gå seg til allerede! Det er positivt at hun sover mye, valper skal det. Da hviler hun, og da hviler hun også hjernen sin. Valpen vår er 5 mnd nå og det meste av dramatendensene er borte. Selvsagt må hun pipe og hyle litt fremdeles hvis hun hører at vi kler på oss yttertøy men det er bare for å minne oss på at hun har lyst å være med. Når vi har gått så er det stille i det ytterdøren smeller igjen. Jeg har stått mange ganger utenfor for å lytte.

Det er også mye gøyere å være ute i hagen alene. I begynnelsen gikk hun ikke ut på gresset engang, jeg måtte alltid ut på gresset selv og invitere til lek osv. Hun har ikke uhell inne lenger, har blitt flink og går til altandøren når hun må ut. På nyttårsaften tisset hun forresten på ene barnerommet, men mistenker at det var pga mye raketter og leven utenfor for det var i 23-tiden, så den hendelsen tar vi på valpekvoten rett og slett.

Det er først siste mnd, eller kanskje 5-6 ukene hun har likt å gå tur i bånd. I begynnelsen ville hun helst hjem igjen. Men nå er hun uredd og traver avgårde. Turer i områder der hunden kan gå løs er gull verdt synes jeg. Da blir de litt tøffere og får beveget seg mer. Ungene har ofte med seg hunden ut, feks til butikken. I begynnelsen bærte de henne inne på butikken. De var raske, og satte henne aldri fra seg på gulvet.

[Hyacinth]

Tusen takk, begge!

Var ute og gikk nettopp. Hun er ikke overbegeistret akkurat. Trives mer og mer rett utenfor og i hagen, men i dag gikk vi lenger. Hun pep litt der og.

Og så spiser hun skrekkelig lite! Men hun bæsjer minst tre gsnger i døgnet. Kanskje fire, faktisk. Ikke så mye hver gang, da.

Jeg prøver å ha litt sporleker inne. Men det virker ikke som hun skjønner hva hun skal finne og at hun skal finne det. Tips?

[Hyacinth]

Sola: Tør jeg slippe henne løs ute ennå? Jeg er så redd jeg aldri skal finne henne igjen.

Er hun i bur når dere er ute? Eller løs i huset?

Hun tisser faktisk ikke inne i det hele tatt. Kan telle på en hånd de gangene hun har gjort det. Men hun sier heller ikke fra når hun vil ut, det er vel mer det at vi tar henne ut veldig ofte.

[Pøblis]

Det er lurt å slippe henne nå - og overlate til henne å finne deg hele tiden. Du kan jo utnytte avhengigheten hennes til å begynne å øve inn innkallinger.

[Hyacinth]

Ja, det er nok lurt. Det er bare litt langt til der hvor det er lov å slippe henne.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er lurt å slippe henne nå - og overlate til henne å finne deg hele tiden. Du kan jo utnytte avhengigheten hennes til å begynne å øve inn innkallinger.

Ja helt enig! Si feks "kom" når hun allerede er på vei til deg. Jeg tviler på at hun vil stikke av fra deg, hun kommer nok til å fotfølge deg og bruke øynene i nakken til og med for å orientere seg om hvor du er. Hvis du synes hun går litt langt fra deg så kan du kalle henne inn igjen med fryktelig lystig baby-lys stemme.

Jeg tror jeg ville kontaktet noen andre som har hund, så kan dere gå turer sammen. Det er veldig lærerikt for valpen å ha en annen hund med seg. Men denne hunden må være helt trygg og stødig og ikke for voldsom.

Min valp pep ganske kjapt når vi gikk turer i starten, også når hun gikk løs. Hun ville stadig snu, men snudde aldri på egenhånd. Nå tror jeg ikke hun kommer engang hvis jeg roper. Som sagt, det svinger veldig. Nå er hun i en "døv" periode og er uovervinnelig...

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er lurt å slippe henne nå - og overlate til henne å finne deg hele tiden. Du kan jo utnytte avhengigheten hennes til å begynne å øve inn innkallinger.

Dette er veldig lurt.

[Camomilla]

Slipp henne ja.
Skulle hun beinfly, noe jeg ikke tror hun vil, rop på henne og løp i motsatt retning. Hun kommer til deg.
Jeg slapp vår på ett jorde her vi bor etter ca to uker, han tassanesten oppi beina mine. Nå går han lengre, men kommer når jeg roper. Gjør han ikke det så setter jeg meg på huk. Da kommer han. Han får godbit hver gang han kommer.

[Mjau]

Høres ut som hun hadde virkelig ro i dag da. Valper sover vanligvis mye, så det at hun sover på plassen sin så lenge ville jeg sett på som et tegn på at hun var trygg.

At valper ikke vil gå tur og piper når man går langt bort fra huset er veldig vanlig.
De liker ikke å være langt fra "hiet" når de er små. Og de trenger heller ikke å gå tur på den måtn. Jeg ville bare lekt litt utenfor hos dere rett og slett. Og så tatt det derfra.
Hvor langt er det dit du kan slippe henne fritt? Det er lurt å begynne med dette tidlig ja, før hun får utforskertrang.

Vår hund på fire år stikker konsekvent aldri av, og vi har henne fint løs når vi er i skogen. Og har gjort det slik hele oppveksten hennes.
Innkalling er nesten den viktigste treningen. Og man må fortsette å trene resten av livet på det. Noe jeg ikke skal skryte av altså, for jeg er langt i fra flink nok til å trene på det, men viktig er det.

[Hyacinth]

Slippe henne, ja. Vi bor i en by, riktignok litt mer landlig til enn midt i sentrum, og det er båndtvang hele året i hele kommunen. Det er et område et stykke fra oss (med bil) som er ment for å kunne slippe hundene løse. Ellers kan vi vel i prinsippet ikke slippe henne, sånn lovmessig sett ihvertfall.

Vi bor relativt bilfritt til, men det er gater rundt her, men det er også fotballbaner og litt mark. Men jeg er redd hun blir skremt av noe og i verste fall stikker i trafikken. Hun er redd andre hunder, og det er andre hunder rundt her.

I dag har hun knapt pepet overhodet, og sovet masse. Men jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig travelt. Må følge med hele tiden, og det er stress med de to etasjene vi hele tiden bruker. Men stresset er nok mest i mitt eget hode. Jeg må lære meg å slappe av mer og ikke ha øynene på henne konstant. Vel, det må jeg forresten ha.

Og så må jeg slutte å grue meg til å gå fra henne. Men vi har mye igjen der, og jeg må jo på jobb etterhvert.