Har du vært au pair?

[Polyanna]

Det er mye debatt om au pair-ordningen for tiden, og det er et tricky spørsmål, på mange måter.

Se for eksempel her:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article433503.ece

I den forbindelse er det en uttalelse jeg ofte ser, og som jeg stusser over, og det er at det med at au pairen primært jobber som hushjelp er noe nytt. Altså at det var mer kulturutveksling og mindre husarbeid før.

Men er akkurat det sant? Har det ikke alltid vært slik at kulturutvekslingen kom som en følge av at man jobbet og bodde i en familie, samt gikk på språkkurs?

Har du vært au pair noen gang? Hvordan var det? Hvor mye jobbet du? Var du "familiemedlem" eller "hushjelp"? Hvordan foregikk "kulturutvekslingen"? Hvordan syns du det var annerledes enn måten filippinske au pairer er her på?



(Man kan gjerne debattere au pair-ordningen sånn totalt sett også, men jeg vil gjerne ha en del innspill på dette spørsmålet helt spesifikt, så heller en spin-off-tråd i så fall, ok?)

[Candy Darling]

Jeg har ikke vært au pair, for jeg leste en bok en gang om en som hadde det så fryktelig og bare måtte vaske opp hele tiden og sitte på rommet sitt resten. Og det var ikke akkurat noe for en arbeidssky tenårings-Scarlettaaah.

Så vrengebildet av au pairer eksisterte i hvert fall på 80-tallet også. : datapunkt:

[Mex]

Jeg har ikke vært au-pair, men har 2 venninner som har vært det. Begge to har vært au-pair i USA og begge to så på det som et år i jobb. Det var forventet av de begge at de skulle passe barn og gjøre noe husarbeid, i tillegg gikk de på språkkurs på kvelden.

Skal vi se.. hun ene jobbet vel i usa i 91-92 og hun andre i 98-99. Så jeg vil nok påstå at au-pair alltid har vært en "jobb" og ikke bare "kulturutveksling".

[Teofelia]

Jeg har ikke vært au pair, men jeg har lest Sangen om St. Croix-trilogien og er temmelig overbevist om at au pair-hushjelper ikke er en moderne oppfinnelse.

[Lisa]

Jeg har vært au pair i London. Det var veldig "ryddige" forhold. 30 timer i uken, engelsk kurs hver dag. Jeg var med familien på ferie i Frankrike, USA go et par andre steder.

Jeg var 18 år, motivet mitt var å lære engelsk og bli kjent med London. Det var selvfølgelig ikke økonomiske hensyn slik som mange au pairer desverre har i dag. Jeg synes det blir noe helt annet når hovedgrunnen for å reise ikke er for å lære språk eller bli kjent med kulturen.

[Polyanna]

Godt poeng. Motivene til vertsfamiliene har kanskje ikke endret seg så mye, men motivene til au pairene har det nok.

[Lykken]

Ja, slik har jeg forstått det også. Jeg kjenner flere som har vært au-pair i utlandet, og det de forteller virker ikke særlig annerledes enn au-pair her i Norge. Hun ene var i Frankrike og fikk ansvar for en 6 uker gammel baby hele kvelden dagen etter at hun ankom, i tillegg til to barn før. Hun hadde ingen erfaring. Foreldrene jobbet mye, og hun levde vel egentlig som en blanding av nanny, hushjelp og ekstra tenåring i huset. To andre var USA hos rike familier og ble ganske bortskjemte med egen bil, masse lommepenger, men de måtte også gjøre husarbeid og passe barn der. Og jeg har hørt om en del som har vært utrolig uheldig med familiene sine mht for mye jobb, manglende interesse, generelt dårlige forhold i hus og hjem etc. Uansett, de som reiser herfra bruker det vel som en erfaring og mulighet til å lære språk og kultur.

[shute]

Var au pair et semester. Det var absolutt basert på familiens behov for hushjelp. De var hyggelige nok, men det føltes helt klart som et arbeidsforhold.

Jobbet nok ikke så veldig mye utover de tillatte 35 timene (tror jeg det var der og da), ca førti timer uken kanskje, men de var spredt på en slik måte at det knapt var mulig å ha et liv. Type en time fri her og to timer fri der i løpet av dagen. Kulturutveksling så jeg ikke så mye til (bil var familiens hovedtransportmiddel, de hadde en femseter og tre barn - så det ble helst den veldig hjemlige kulturen jeg så noe til). Helt greit, liksom, men ikke noe jeg vil anbefale i særlig grad.

Hovedforskjellen fra filippinske hushjelper med au pair-status her i strøket er vel at jeg hadde økonomi til å pakke sammen og dra om jeg ville det, og ikke var avhengig av arbeidstillatelser etc. om jeg skulle ha hatt lyst å bytte jobb (var innenfor EØS). Dessuten innbiller jeg meg at motivasjonen til de fleste "ulands-aupairer" er primært økonomisk, mens min ikke var det.

[Divine]

Jeg SKULLE være au pair. Jeg dro ned til Mallorca for å være au pair for en familie med tre døtre. Foreldrene sang i en gruppe som hadde oppdrag på cruiseskip i gulfen, så de kom til å være mye borte, så jeg skulle passe barn og hus alene. Jeg var vettaskremt, men trodde at dette skulle jeg klare. :domm: Mens jeg ventet på denne jobben, jobbet jeg som barnevakt i én måned og så som dukrullerske i én måned. Men like før jeg skulle begynne i au pair-jobben, så fikk paret jeg skulle jobbe for, beskjed om at alle oppdragene deres var kansellert grunnet uro i gulfen (dette var høsten 1990), så jeg fikk ikke jobben likevel. Jeg jobbet da i stedet én måned som hushjelp hos en gal mann (som jeg måtte rømme fra, og som jeg måtte sende skumle menn etter for å få lønna mi).

I ettertid spør jeg meg selv hva motivasjonen var, for dette var kjipe jobber, og jeg tror at au pair-jobben ville blitt for mye for meg, hadde jeg fått den. Den eldste jenta i huset var 16, og så skulle jeg liksom ha passet på henne? Jeg var jo bare 20 selv.

Men ønsket om å oppleve verden og lære spansk var så stort at jeg hadde vel vært villig til nesten hva som helst.

[maribo]

Jeg jobbet som au pair på øya Jersey høsten 1993. Der var det ordna forhold, og jeg skulle kun passe ungene, kjøre og hente dem og lage litt mat til dem. Hadde lørdag eller søndag fri.
Jeg var hos ekte lorder, og de hadde egen hushjelp, egen gartner osv.
Jeg hadde egen liten bil, og fikk 35 pund i uka. Jeg fikk minst av de som var au pair der.
Gikk ikke på skole/kurs. Fikk med meg en ferietur til Frankrike sammen med familien.

Jeg valgte å involvere meg mye sammen med familien, men hun som var au pair før meg hadde lite kontakt utenom det hun måtte gjøre.

Lordene jeg bodde hos var rimelig høyt på strå, og jeg ble sett skikkelig ned på - dette gikk jeg lei av etter hvert...
Ellers var det en herlig periode, og ei fantastisk øy!

[Tjorven]

Jeg tror dette varierer veldig. Jeg var ikke selv au pair, men hadde flere venninner som var det. Det var veldig varierende hvor mye de jobbet og hva salgs arbeid de gjorde. De fleste reiste ut for å "gjøre noe annet" et år før de satte i gang med studiene (og samtlige gjorde faktisk akkurat det, og har solid utdannelse i dag).

I den gamle barnehagen til ungene var det to au pairer. De hadde også veldig forskjellige arbeidsforhold. Den ene var en klassisk filippiner med mye husarbeid og matlaging. Den andre var fra Spania. Hun hadde valgt å kommer til Norge for å lære litt norsk ...... noe hun ønsket på grunn av musikksmaken sin; heavy heavy metal. Hun hentet og leverte i barnehagen, og fikset litt mat til ungene når de kom hjem. I tillegg var hun en del barnevakt på kveldene, men på dagen hadde hun fri.

[Tove]

Jeg har vært au pair i USA. Jeg bodde et halvt år til en familie som ikke var noe snille, og brukte meg til hushjelp. Følte ikke jeg var en del av familien i det heletatt. Så rømte jeg til Manhattan, og fikk en flott vertskapsfamile!

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Godt poeng. Motivene til vertsfamiliene har kanskje ikke endret seg så mye, men motivene til au pairene har det nok.

Det er nok det som er greia. Pluss at mange norske familier har fått opp øynene for at dette er et marked for 'billig hushjelp' Ikke det at jeg tror de lider noen nød. Men som det funker i praksis i dag er det vel ikke særlig kulturutveksling. De jeg vet om har kun fokus på penger, alt de tjener sender de hjem, og de har ikke råd til å kulturutveksles for å si det sånn.

Kunne gjerne tenkt oss en au-pair selv, for å få litt hjelp til henting og bringing og det daglige husarbeidet. Men vi har strengt tatt ikke plass. Eller jo, men det blir ikke prioritert å bruke den plassen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Men som det funker i praksis i dag er det vel ikke særlig kulturutveksling.

Nei, det har du rett i. Jeg tror heller ikke nordmenn plutselig har blitt megaopptatt av filipinsk kultur, jeg har hørt flere uttale at "filipinske jenter er så greie, det er ikke noe trøbbel med dem, de liker å jobbe, de er private, de er høflige".

Hadde det vært en reell kulturutveksling så hadde det nok vært en mye mer sammensatt gruppe au-pairer i Norge. Jeg har ikke vært au pair selv, men flere venninner har vært det i Frankrike og i USA. De som var i Frankrike ble mindre involvert i familiene sine enn de som var i USA, men felles for familiene var at de hadde en bevisst tanke om hvorfor de valgte jenter fra Norge, det var ofte fordi de hadde tidligere slekt derifra, eller var interessert i landet på annet vis.

[Hønni]

Morsomt at du startet denne tråden, Poly, for jeg hadde en lignende tråd i tankene.
Jeg har ikke vært au pair, men har hatt en.

[Sitron]

Jeg har vært au pair i London. Bodde halvannet år med den samme familien. Kulturutveksling? Tja, ble veldig godt kjent med masse nytt øl og delige menn fra hele verden.

[Esme]

Jeg har ikke vært au-pair men har to gode venninner som har vært det i England og Skottland. Etter hva de sa den gangen så var det å være au-pair en grei pause i studiene for å gjøre noe annet en stund som ikke direkte kostet dem penger. De fikk bodd i London og Edinburgh og sett seg litt rundt uten å bli fullstendig blakket på det.

De hadde greie arbeidsforhold begge to.

[Sitron]

Blakk ble man, men det fantes jo selvsagt mange familier uten au pairer som man kunne ta vaskejobb hos, slik at man hadde råd til mer øl.

[Trulte]

Var i London og var hushjelp samt passet en fireåring, og satt noe barnevakt. Jeg var igrunnen ikke intr. i å delta i familielivet, mer opptatt av venner etc, gå ut sammen med andre aupairer, shoppe og leve livet. Familien jeg bodde hos tok heller ikke noe initiativ til at jeg skulle være en del av dem.
Kulturutveksling var det ingenting av, men jeg snakket flytende engelsk etter å nettop ha kommet fra skole i USA, men jeg kjente heller ingen som gikk på engelsk kurs altså.
Jeg har hatt den oppfatning at hvis man er utvekslingsstudent er det forventet at man har innpass i familien, er man aupair er dette en JOBB.

[Trulte]

Jeg var vel litt sitron her. Tok vaskejobber for å få råd til mer øl gjorde jeg og.