Har du opplevd å bli mobbet?

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror du må lese mitt andre innlegg for å få hele sammenhengen jeg satt dette i.

Hva tror DU egentlig? Og hva vil du fram til? Kan du komme med eksempler der du mener det kan oppleves som mobbing, men ikke er det?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror du må lese mitt andre innlegg for å få hele sammenhengen jeg satt dette i.

Jeg leste ditt andre innlegg også, men kan fortsatt ikke gjøre annet enn å svare ut i fra min situasjon, eller hva?

Selvfølgelig er ikke dette alltid et svart/hvittspørsmål, men man skal trå veldig varsomt når man er i området "er det egentlig mobbeofferet som er for ømskinnet". Jeg går ut i fra at det ikke er det du mener, eller prøver å si, men for meg som har vært et mobbeoffer, er det sånn det oppleves.

Dette blir som når noen av de ansatte i barnehagen til sønnene mine mente at det var min eldste sønns "skyld" at han ble lei seg når de eldre guttene ertet ham, fordi han var følsom for sånt. Å irettesette de eldre guttene var tydeligvis ikke aktuelt.

Farlig, farlig tankegang.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Dette blir som når noen av de ansatte i barnehagen til sønnene mine mente at det var min eldste sønns "skyld" at han ble lei seg når de eldre guttene ertet ham, fordi han var følsom for sånt. Å irettesette de eldre guttene var tydeligvis ikke aktuelt.

Farlig, farlig tankegang.

Er dette en uttalelse fra barnehagepersonell? Den hadde jeg gått videre med, og ikke akseptert som svar!

Mobbing starter faktisk allerede i barnehagen, og det er viktig å ta tak i det allerede der for å bygge opp empati hos barna.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Er dette en uttalelse fra barnehagepersonell? Den hadde jeg gått videre med, og ikke akseptert som svar!

Mobbing starter faktisk allerede i barnehagen, og det er viktig å ta tak i det allerede der for å bygge opp empati hos barna.

Selvfølgelig gikk jeg videre.

Fikk unnskyldning og god oppfølging senere.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig er ikke dette alltid et svart/hvittspørsmål, men man skal trå veldig varsomt når man er i området "er det egentlig mobbeofferet som er for ømskinnet". Jeg går ut i fra at det ikke er det du mener, eller prøver å si, men for meg som har vært et mobbeoffer, er det sånn det oppleves.

Du har rett i at det ikke var det jeg mente. Jeg tror imidlertid at det hender folk lever i ulike verdener, har ulik virkelighetsoppfatning og har personligheter som er som dag og natt, og dermed ikke ser hvordan egen oppførsel kan påvirke andre. Et lite eksempel, tatt litt ut av sammenheng, er at jeg flere ganger har blitt tatt for å være sinna når jeg egentlig bare er engasjert og "helt med".

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Du har rett i at det ikke var det jeg mente. Jeg tror imidlertid at det hender folk lever i ulike verdener, har ulik virkelighetsoppfatning og har personligheter som er som dag og natt, og dermed ikke ser hvordan egen oppførsel kan påvirke andre. Et lite eksempel, tatt litt ut av sammenheng, er at jeg flere ganger har blitt tatt for å være sinna når jeg egentlig bare er engasjert og "helt med".

Selvfølgelig, men hvis man blir utsatt for ondsinnet mobbing blir det rett og slett en for enkel unnskyldning at de som utsetter deg for det har en annen personlighetstype og ikke ser hvordan oppførselen påvirker andre.

At man kommer på kant med noen uten egentlig å ha grunn til det, ja. At man misforstår hverandre, ja. Men mobbing? Nei.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig, men hvis man blir utsatt for ondsinnet mobbing blir det rett og slett en for enkel unnskyldning at de som utsetter deg for det har en annen personlighetstype og ikke ser hvordan oppførselen påvirker andre.

At man kommer på kant med noen uten egentlig å ha grunn til det, ja. At man misforstår hverandre, ja. Men mobbing? Nei.

Det var jo nettopp dette jeg ønsket å belyse. Jeg snakker ikke om den åpenbare ondsinnede mobbingen, men om oppførsel som kan oppleves som mobbing uten at intensjonene noensinne har vært ondsinnede.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det var jo nettopp dette jeg ønsket å belyse. Jeg snakker ikke om den åpenbare ondsinnede mobbingen, men om oppførsel som kan oppleves som mobbing uten at intensjonene noensinne har vært ondsinnede.

Dersom man har en væremåte som lett kan mistolkes av andre, kan det jo kanskje være lurt å understreke på noen måte, enten med kroppsspråk, eller ved det man sier, at man setter pris på\respekterer personen,- slik at det ikke mistolkes.

[rajraj]

Jeg har aldri mobbet og har ikke selv blitt mobbet. Vi hadde ei jente på mitt trinn som ble systematisk mobbet store deler av barneskolen og på ungdomsskolen, helt til hun byttet skole. Jeg husker det gikk mange runder både med og uten foreldre, men det ble aldri noe bedre.

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Selv opplevde jeg noe jeg vel vil kalle "mild mobbing" på barneskolen. Mye gikk på utseende, jeg har rødt hår og fregner.

Min pappa har rødt hår og fregner (og har aldri blitt mobbet). Da jeg gikk gravid var det mange som sa ting som "Får i hvert fall håpe barnet ikke får rødt hår og fregner, så skal det nok gå bra med han/henne". Voksne folk!
Jeg blir stum bare av å tenke på det.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Du har rett i at det ikke var det jeg mente. Jeg tror imidlertid at det hender folk lever i ulike verdener, har ulik virkelighetsoppfatning og har personligheter som er som dag og natt, og dermed ikke ser hvordan egen oppførsel kan påvirke andre. Et lite eksempel, tatt litt ut av sammenheng, er at jeg flere ganger har blitt tatt for å være sinna når jeg egentlig bare er engasjert og "helt med".

Selvfølgelig.
Men stadige kommentarer på utseendet mitt over flere år føltes ikke godt selv om enkelte sa at "det er/var jo ikke vondt ment".
Følelsen av å ikke være like "bra" som de andre jentene satt godt i likevel.

[Ole Brumm]

Ja jeg har blitt mobbet, på barneskolen. Kan ikke huske om det skjedde i fritiden også, tror ikke det siden jeg holdt meg unna de som gjorde det. Mobbingen tok vel ikke slutt sånn direkte, men jeg utviklet en enorm selvtillit, slik at det "prellet av" når jeg ble eldre (10-11). Da sluttet det å være gøy for mobberene og dermed roet det seg, selv om enkelte prøvde seg mange år etterpå.

Forøvrig kom jeg til å tenke på at jeg faktisk har blitt "mobbet" i jobb situasjon også. Siden dette foregikk bak min rygg, gikk det aldri inn på meg der og da, jeg fikk vite om det etter jeg hadde sluttet. Og fikk da en kort men intens reaksjon, traff en av sjefene mine senere. Han skjønte nok ikke hvorfor jeg ikke giddet å snakke med han. Ellers har jeg ikke truffet noen av de andre, så dermed er hele greia glemt og begravet.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Du har rett i at det ikke var det jeg mente. Jeg tror imidlertid at det hender folk lever i ulike verdener, har ulik virkelighetsoppfatning og har personligheter som er som dag og natt, og dermed ikke ser hvordan egen oppførsel kan påvirke andre. Et lite eksempel, tatt litt ut av sammenheng, er at jeg flere ganger har blitt tatt for å være sinna når jeg egentlig bare er engasjert og "helt med".

Tja. Det kan nok være. Men når det gjelder mobbing så er jo det noe som pågår over tid. Og jeg tror ikke på at det finnes mennesker som ikke selv skjønner at systematisk mobbing ER mobbing, og at det de gjør er galt. De fleste (selv ganske små barn) stopper mobbingen umiddelbart hvis en voksen dukker opp. De VET det er galt.

Men må legge til noe. Jeg har selv en litt sleivete måte å uttrykke meg på noen ganger. Stort sett ser jeg folk an, men jeg har bommet også. De fleste tåler en fleip, og fleiper gjerne selv. Men så er det noen som gjerne har moro på andres bekostning, men blir dødelig fornærmet hvis noen er spydige mot dem. Akkurat DEM hender det nok at jeg bommer på, og at de kan oppfatte meg som mobbende. Mye ligger i tonefall, ansiktsuttrykk og kroppspråk. Når jeg oppdager at noen tar seg nær av ting jeg sier så pleier jeg å be om unnskyldning og aldri mer spøke på deres bekostning.

[Trolljenta25]

Jeg hadde en gutt som var litt etter meg og mobbet meg på slutten av barneskolen og begynnelsen på ungdomsskolen. Han var et par år eldre enn meg, mye større enn meg og en generell drittsekk. En dag fikk jeg nok og stakk bokstavelig talt kjepper i hjula på ham. Altså, jeg stakk en kjepp i hjulet på sykkelen hans i det han skulle sykle avgårde. Han tryna og fikk sykkelen oppå seg. Jeg lente meg over ham og presset sykkelstyret ned i halsen på ham og sa med lav stemme at kødder du med meg igjen så synes jeg synd på deg. Vet ikke hvor jeg fikk nervene til å gjøre dette fra, men noe klikket inni meg. Etter dette sa han aldri noe til meg igjen, ikke så mye som et pip.

Det hører også med til historien at to av kameratene hans så på og lo fordi han ble "banket" av en jente.

Mobbing er det styggeste jeg vet, og det ødelegger så mye for mange. Har snakket mye om det med 9åringen min, og jeg føler at hun sier til meg om noe slikt skjer med henne. Hun er så åpen om alt mulig annet.

[Go\jenta]

Jeg var 9 år, og hadde en jente i klassen som ofte ble mobbet av to andre jenter i samme klasse på vei hjem fra skolen, men bare når hun gikk alene hjem. En dag snek jeg meg i bakgrunnen for å sjekke om det var sant, at de var så fæle mot henne når hun gikk alene; og det stemte: de ertet henne for stygge ting, og dro henne i ranselen så hun falt. Jeg husker at jeg ble så provosert at jeg fikk uante krefter. Jeg kjeftet på jentene og dro dem ned i bakken. Hun ene hadde langt lyst hår, og jeg husker at jeg dro og dro alt jeg kunne i håret hennes. Jeg fikk dem til å love at de aldri skulle plage denne jenta mer,- og jeg håper det hjalp. Jeg flyttet derifra året etter, så jeg vet ikke..... bare kom på dette da jeg leste Trolljentas historie.

[tink]

Jeg må si det er overraskende at det ikke er noen mobbere som har meldt seg.

Når noen blir utsatt for mobbing i et klasse-/arbeidsmiljø så er det noen som mobber, en eller et bar som blir utsatt for mobbing - og en hel haug som sannsynligvis ser hva som skjer, men ikke gjør noe.

Ettersom det er så mange som mener de har blitt mobbet, og så få som har mobbet så tror jeg litt på hasselnøtt sin teori om at de som har mobbet enten har fortrengt det eller ikke så på det som mobbing (bare litt plaging...).

[bina]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg må si det er overraskende at det ikke er noen mobbere som har meldt seg.

Når noen blir utsatt for mobbing i et klasse-/arbeidsmiljø så er det noen som mobber, en eller et bar som blir utsatt for mobbing - og en hel haug som sannsynligvis ser hva som skjer, men ikke gjør noe.

Ettersom det er så mange som mener de har blitt mobbet, og så få som har mobbet så tror jeg litt på hasselnøtt sin teori om at de som har mobbet enten har fortrengt det eller ikke så på det som mobbing (bare litt plaging...).

Eh. Vel. Hvem i all verden vil stå frem og fortelle at de mobber eller har mobbet andre? Det er jo omtrent som å be folk stå frem og fortelle at de slår barna sine. Ingen vil innrømme det.

[syllan]

Jeg har skrev at jeg har vert med på å mobbe.. men det er jo ikke akkurat noe en står å skriker ut..
Jeg skjemmest faktisk en hel haug..

Historien:
vi fikk en ny gutt i klassen i 5, han var fra Haugesund.
Jeg å besteveninna mi la han for hat... å brukte enhver anledning til å plage han å sende spydige kommentarer i hans retning.. Vi var på rektors kontor pga det på barneskolen å de gjorde ingenting annet med det enn å jatte å fortelle oss at det ikke var fint gjort osv..
På ungdomskolen fortsatte det.. men han begynte å ta litt igjen (noe som gjorde det enda mer gøy) Ble mye krangling det året.. kasting av stoler å pulter... (både han og oss..) var endel inne hos inspektøren å han sa som vanlig at dette er ikke noe snilt osv..

Når jeg tenker meg om er det utrolig hvor langt lærere lar det gå før di griper alvorlig inn.. Med oss dabbet det heldigvis av etter 7klasse, men hadde vi villt kunne det pågått til vi gikk ut av ungdommsskolen uten at noen hadde gjort noe..

Det hører med til historien at jeg har snakka med han etter dette å unnskyldt måten vi var på med han å jeg sjønner faktisk ikke selv, den dag i dag at jeg har vert med på noe sånt, for det er aldeles ikke sånn jeg er som person..