Har du gjort deg noen tanker om din egen begravelse?

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ingen ønsker.
Begravelsen er for dem som er igjen - og de kan markere meg på den måten som vil være best for dem.

Dette er jeg enig i.

Jeg har ingen tanker om min begravelse. Mamma har forøvrig gitt klar beskjed om at hun vil kremeres og få asken spredd (slik at vi skal slippe å krangle om hvem som skal stelle graven) - Jeg mener at vi bør få bestemme dette iom at vi er de som er igjen og kanskje ønsker en grav, men hun står på sitt. (nå håper jeg hun ikke dør med det første)

[Filifjonka]

Enig i at begravelsen er for de som er igjen. Jeg syns ikke det virker helt sunt å være veldig opptatt av sin egen begravelse. (Har møtt på ett tilfelle...)

[Anne C]

Det jeg har sagt til mannen min er at jeg vil donere bort organer hvis det er mulig og så ønsker jeg å bli kremert. Sistnevnte er ikke et krav, donasjon er noe jeg har et sterkt ønske om.

[Skytte]

Vi har ikke snakket så mye om det utover at jeg har sagt at jeg vil kremeres og at jeg gjerne vil at organene min doneres bort dersom det er mulig. Sistnevne er Mannen også helt enig i. Mer usikker på hva han tenker om begravelse/kremasjon.

[Nabojenta]

Vi har ikke snakket om selve begravelsen, men jeg har sagt at jeg har signert donorkort i lommeboken, og at kroppen min kan brukes til forskning. Jeg er jo likevel død, og om min kropp kan være til hjelp for andre, så er jo det supert.

[Skremmern]

Ja, jeg må gifte meg kongelig så jeg blir begravet over jorden. Får helt og totalt noia og panikk og angst av bare tanken på å begraves under jorda.

[Søster]

I slekta jeg kommer fra er det kultur for å si klart i fra om ønsker til hvordan bisettelsen og graven skal være.

Eks: Min oldefar plukket selv ut gravsteien fra bak utedoen på hytta, nesten 20 år før han døde. Også var det bestemt. Mens han levde kunne man godt høre formaningen "ikke piss på gravsteinen min" hvis man snek seg bak det lille huset.

Min mormor tilkalte sin bror til sykesengen for å forsikre seg om at han kunne bygge en liten benk som skulle stå ved graven hennes, sånn at vi kunne få sitte og tenke og prate hos henne. Hun fikk gjort nekrologen sin som et intervju.

Morfar døde plutselig på intensiven, han hadde fått en alvorlig diagnose få uker tidligere. I lommen hans fant de en liten notatblokk med ønsker om bisettelsen: talere, musikere, flagg, fagforeningsfaner og en stigebil fra brannvesenet deltok i seremonien. (Jeg vet ikke om vi hadde turt alt det hvis han ikke hadde sagt det selv)

Sånn for min egen del, kan det gjerne være litt mindre brask og bram. Og jeg stoler på at familien kjenner meg så godt at de ville fått til noe fint. Skulle jeg falle død om i dag, er det jo alt for trist til å tøyse med. Hvis jeg er 87 når jeg legger på røret, er jeg sikkert litt mindre selvhøytidelig.

[Mamarazzi]

Nja... Jeg har vel "alltid" sagt at jeg ønsker at følgende to låter skal spilles i min begravelse (med mindre jeg dør som 100-åring); "Send in the clowns" - som er myntet på meg selv, og "What a wonderful world" med Louis Armstrong. Utover dette vil jeg at mine organer skal doneres bort, dersom dette er mulig. Er litt usikker på kremasjon - det tror jeg at jeg overlater til de etterlatte å finne ut av. Jeg har to alternative kirkegårder jeg vil gravlegges på - og en jeg absolutt IKKE vil gravlegges på, av personlige grunner.

Ellers har jeg vel ikke akkurat planlagt så mye, nei. Mannen min har ikke snakket om noen spesielle ønsker - vi har vel for så vidt ikke diskutert det...

[trøtt]

Det eneste jeg har ytret ønske om er kremering. Ingen markmat her heller.

Jeg syns det er ganske spesielt å fortelle hvilke sanger/melodier som skal spilles i ens egen begravelse. Begravelsen er for de etterlatte og da må de nesten få velge sanger som de mener passer til den avdøde. Det er deres minne av den avdøde som skal gjelde.

Jeg har diskutert litt med min mor. Hun har sterke meninger om at asken hennes skal spres. Jeg har sagt at jeg syns det er egoistisk siden det er de etterlatte som burde avgjøre det. Hun blir fly forbanna og forteller at hun vil faen ikke ha noe grav som noen føler de må stelle. Hun har bestemt hva som skal spilles i begravelsen også.

Min datter har også bestemt hva som skal spilles i hennes begravelse, hun vil ha en av de samme sangene som var i min fars begravelse. Syns det er ekkelt når hun sier sånt.

[Pasta]

Jeg har informert hele min familie om at jeg ønsker å kremeres, men ut over dette er det ikke et tema vi snakker mye om.

[Alfa]

Nei. Eg tenker på mitt liv som noko som varer fram til det sekundet eg dør. Kva som skjer med meg etterpå har eg ingen tankar om eller ønske for. Eg har også vore i fleire situasjonar der det har vore nærliggande å tenke på slikt, men det har likevel aldri vore noko eg har brydd meg med.

[emm]

Nei, ikke noen tanker om det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dør jeg som 30 åring fodi jeg redder en blind gutt fra å falle utfor et stup, men faller utfor stupet selv, så vil jeg gjerne har litt oppstyr.

Selv lik ønsker litt takknemlighet ja.

For min del hadde mannen min kunnet stoppe meg ut og brukt meg som stumtjener etter at jeg var død. Jeg er jo litt sånn family Addams i utgangspunktet så det hadde nok passet bra.

[Aminta]

Jeg har sagt at jeg vil ha en humanistisk begravelse/seremoni, men bortsett fra det har jeg ikke sagt noe.
Når broren min døde for snart to år siden hadde han enkelte ønsker for begravelsen sin som ble fulgt (han var terminalt syk først), og det synes vi egentlig bare var greit, å kunne gjøre en siste ting for han sånn sett.

[nolo]

Jeg satser på at de gjenlevende lager seg en fin stund sammen. Jeg vil ikke legge noen føringer på dem.

[007]

Jeg bestemmer så mye i levende livet, så de etterlatte skal få bestemme når jeg er død. :raus:

Jeg vet at You`ll never walk alone vil bli spilt.

[Jessica]

Begravelsen har jeg planlagt flere ganger. Jeg har også skrevet brev til barna mine i hodet mitt. Heldigvis så ble min død avlyst noen ganger så jeg har fått lov til å planlegge livet mitt istedet

Jeg vil at familien min skal bestemme. Det er de som skal leve med sorgen. Eneste ønsket mitt er at det er i kirka siden jeg har en tro.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For min del hadde mannen min kunnet stoppe meg ut og brukt meg som stumtjener etter at jeg var død.

Må innrømme at den tanken ikke akkurat har slått meg...

Og når jeg nå har tenkt litt på den, så fremstår det ikke akkurat som noen pådriver for resten av livet mitt å ha en utstoppet Andamann som stumtjener.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For min del hadde mannen min kunnet stoppe meg ut og brukt meg som stumtjener etter at jeg var død. Jeg er jo litt sånn family Addams i utgangspunktet så det hadde nok passet bra.

Han hadde neppe fått ny dame med det første.

Jeg har riktignok ikke lagt føringer for begravelsen, men jeg har gitt mannen et par tips om hvem han bør skjekke opp hvis jeg dør. Han er nødt til å få tak i en grei dame, au pair eller flytte til familien sin (eller min). Og så sier de at det bare var i gamle dager man var avhengig av hverandre.

[annemede]

Det har jeg ikke tenkt på.