Avskilting av lærere?

[mammaugla]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt klart, dette er nærmest et ikke-eksisterende problem i videregående skole, heldigvis. Men jeg har barn i grunnskolen, og jeg setter særdeles liten pris på at de har lærere (for de har de, og har hatt) som ikke har utdannelse i fagene de underviser i.

På grunnskolen her er både unger og lærere i lykkerus i år. For første gang på X antall år har de en ordentlig Kunst- og håndtverkslærer!

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Så flott at noen tar tatt tak i en av de tingene som har ødelagt aller mest for yrkesgruppen vår (og statusen til yrkesgruppen) nemlig det at "hvemsomhelst" i praksis gjøre vår jobb, underforstått at utdanningen vår egentlig ikke er så viktig!

Der satte du fingeren på noe som jeg også har fundert en del på. Det er dritviktig at man har utdannelse i noe man skal lære fra seg og at det er noe som er anerkjent blant "folk flest".

Digresjon: Mattelæreren min på ungdomsskolen hadde ikke nok kompetanse i matematikk og var virkelig helt redselsfullt dårlig på å videreformidle det. Hun kunne akkurat "nett nok" for å presentere det som stod i læreboken, men spurte man spørsmål som gikk bittelitt videre eller dypere så var hun fullstendig blank. Det var greit nok for de flinkeste av oss, for vi klarte alltids å finne mer informasjon på egenhånd, men det var en total katastrofe for de som slet med faget og som kunne trengt en annen innfallsvinkel for å få forklart noe og dermed kanskje ha en mulighet til å gå videre i faget. Tre år med henne var ikke en høydare, for å si det sånn.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Digresjon: Mattelæreren min på ungdomsskolen hadde ikke nok kompetanse i matematikk og var virkelig helt redselsfullt dårlig på å videreformidle det. Hun kunne akkurat "nett nok" for å presentere det som stod i læreboken, men spurte man spørsmål som gikk bittelitt videre eller dypere så var hun fullstendig blank. Det var greit nok for de flinkeste av oss, for vi klarte alltids å finne mer informasjon på egenhånd, men det var en total katastrofe for de som slet med faget og som kunne trengt en annen innfallsvinkel for å få forklart noe og dermed kanskje ha en mulighet til å gå videre i faget. Tre år med henne var ikke en høydare, for å si det sånn.

Mens min mattelærer hadde mer kompetanse enn nødvendig, den dårligste læreren jeg har hatt noensinne. Også digresjon.

Syns det er helt greit at de tar tak i dette, men det største problemet er jo mangelen på lærere. Jeg er rimelig sikker på at det på vår skole ikke vil bli noe enklere å få lærere som har nok kompetanse, desverre.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mens min mattelærer hadde mer kompetanse enn nødvendig, den dårligste læreren jeg har hatt noensinne. Også digresjon.

.

Jeg er enig i at det er en digresjon, og ikke minst et unntak. Det er mange som tar en utdannelse de senere finner ut at de ikke passet helt til. Noen finner det ut av seg selv og skifter jobb, andre må få litt hjelp til å finne det ut. Atter andre mangler selvinnsikt, og blir i jobben livet ut, dessverre, med mindre de får masse klager /gjør alvorlige feil. Dette er ikke spesielt for læreryrket. Det at det finnes utdannede lærere som ikke er flinke i jobben sin, er ikke på noe som helst måte et argument for at man ikke bør ha et minstekrav til utdannelse hos lærere.
Krav om at man faktisk må kunne noe for å bli lærer, tror jeg på sikt vil heve statusen til yrket. Det vil også føre til at flere vil bli lærere, og dermed altså bøte på lærermangelen. (Som små steder sliter med, i mindre grad større steder og byer.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Digresjon: Mattelæreren min på ungdomsskolen hadde ikke nok kompetanse i matematikk og var virkelig helt redselsfullt dårlig på å videreformidle det. Hun kunne akkurat "nett nok" for å presentere det som stod i læreboken, men spurte man spørsmål som gikk bittelitt videre eller dypere så var hun fullstendig blank. Det var greit nok for de flinkeste av oss, for vi klarte alltids å finne mer informasjon på egenhånd, men det var en total katastrofe for de som slet med faget og som kunne trengt en annen innfallsvinkel for å få forklart noe og dermed kanskje ha en mulighet til å gå videre i faget. Tre år med henne var ikke en høydare, for å si det sånn.

Videre digresjon: Jeg var en av dem som slet med faget og gikk på en skole der snittet ikke var veldig høyt. Vår mattelærer var vel egentlig sløydlærer, tror jeg, og var helt klar på at han ikke hadde kompetanse nok til å lære oss det vanskeligste, vi kom ikke igjennom pensum og alle krysset fingre for at vi ikke skulle komme opp til eksamen.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mens min mattelærer hadde mer kompetanse enn nødvendig, den dårligste læreren jeg har hatt noensinne. Også digresjon.

Selvsagt kan folk med mattekompetanse være dårlige pedagoger, men det er et sidespor, syns jeg.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Syns det er helt greit at de tar tak i dette, men det største problemet er jo mangelen på lærere. Jeg er rimelig sikker på at det på vår skole ikke vil bli noe enklere å få lærere som har nok kompetanse, desverre.

Men dette kompetansekravet rammer vel i stor grad eldre lærere, ikke nyutdannede? I estetiske fag er det veldig mange utdannede som ikke får jobb, fordi skolen heller vil ha allround-lærere, enn faglærere. Spesielt i småskolen. For å undervise i estetiske fag og mat og helse trenger man jo som kjent bare å ha vært på en kunstutstilling og være glad i mat.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det ikke bedre å teste realkompetanse, ikke bare godkjenne den?

Jo, men da er man avhengig av å ha en grei måte å teste på. Det er ikke gitt for meg at en skal måtte ta en ordinær universitetsgrad for å undervise i sitt eget morsmål som fremmedspråk for eksempel. For helsepersonell er det jo en god del krav til både utdanning og praksis, og det er ikke alt som passer like godt sammen med det norske systemet. Man må imidlertid dokumentere at man har tilsvarende erfaring som det er krav om i Norge. Det hadde ikke vært mulig å lage en test som tar høyde for dette. For lærere er det hakket enklere å bare si at man må skilte med vekttall og at det er alt som teller, men jeg er ikke helt overbevist om at det er hensiktsmessig.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er ikke gitt for meg at en skal måtte ta en ordinær universitetsgrad for å undervise i sitt eget morsmål som fremmedspråk for eksempel.

Dette er selvfølgelig en kjepphest, men jeg mener at du bør ha formell utdannelse (om det nå er fra høyskole eller universitet) i minst ett språkfag for å kunne undervise i ditt eget morsmål som fremmedspråk. Det trenger etter min mening ikke være morsmålet, men jeg synes ikke det er greit å gjøre det uten noen form for språkvitenskapelig skolering. De må kunne tenke i hvert fall litt prinsipielt om språk.

[Ami]

Støtter også at lærere bør ha relevant kompetanse. Det skulle da bare mangle. (Kompetanse er dog også realkompetanse.)
Det jeg oppfatter som verdt å reagere på er at denne lovendringen skal plikte lærere til å heve egen kompetanse, men plikten følges ikke opp av rettighet (ikke synlig i statsbudsjettet, i alle fall).
For at dette ikke skal bli "urettfeigt" er det på sin plass lærerne får dekket nødvendig kompetanseheving av staten. Kommunene vil ikke ha råd til dette (uten strengt øremerkede midler), noe som gjør at de som ikke har tilstrekkelig kompetanse vil "bli avskiltet" idet de søker seg jobb et annet sted.

[apan]

Jeg har ikke lest hele tråden.
Jeg synes kravet er helt greit, og tenker at det gis tid til å skaffe seg kompetansen. Jeg ser at det kan falle uheldig ut for lærere som akkurat nå bytter jobb, men det tror jeg faktisk man må leve med.

Det provoserer meg, og jeg blir flau på vegne av egen yrkesgruppe, når leder i Utdanningsforbundet uttaler at "i alle andre jobber er det mulig å ta etterutdanningen som en del av jobben, men lærere vil måtte ta den ved siden av". Nok et tilfelle av at man fremstår som om lærere ikke aner hvordan det foregår i andre yrker og nok et tilfelle av "vi jobber mest av alle og det er så synd på oss". Jeg får fnatt kjenner jeg, det bidrar til å flytte fokus i skolen bort fra det som er viktig.

Selvsagt vil etterutdanning i de fleste jobber i stor grad måtte gjøres på fritiden og medføre masse merarbeid.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er enig i at det er en digresjon, og ikke minst et unntak. Det er mange som tar en utdannelse de senere finner ut at de ikke passet helt til. Noen finner det ut av seg selv og skifter jobb, andre må få litt hjelp til å finne det ut. Atter andre mangler selvinnsikt, og blir i jobben livet ut, dessverre, med mindre de får masse klager /gjør alvorlige feil. Dette er ikke spesielt for læreryrket. Det at det finnes utdannede lærere som ikke er flinke i jobben sin, er ikke på noe som helst måte et argument for at man ikke bør ha et minstekrav til utdannelse hos lærere.
Krav om at man faktisk må kunne noe for å bli lærer, tror jeg på sikt vil heve statusen til yrket. Det vil også føre til at flere vil bli lærere, og dermed altså bøte på lærermangelen. (Som små steder sliter med, i mindre grad større steder og byer.)

Nei, jeg mente selvsagt ikke det. Jeg ønsker selvsagt kompetente lærere. Jeg er en av de som jobber i skolen uten rett kompetanse, men jeg mener at så lenge vi ikke får utdannede lærere så er det bedre at jeg jobber der som faktisk har pedagogisk bakgrunn i stedet for andre som har ingenting.

[Guava]

Det jeg synes blandes her nå er det med disse andre som tar etterutdanning som del av jobben.

Vi er mange som betaler dyrt for etterutdanning for å heve vår egen kompetanse. Det er i grunnen helt fair.
Jeg synes ikke det er like selvsagt at man skal betale for å kvalifisere seg i en jobb man allerede sitte i og som endrer kompetansekravene.

Om jeg hadde fått krav på meg om en annen master enn den jeg har for å kunne utføre jobben som jeg allerede har ville jeg opplevd det som urimelig å måtte betale en halv mill for å få det til.
Når man trenger nye sertifiseringer i industri eller helsevesen som er påkrevd for å utføre en jobb man allerede har er det heller ikke vanlig at man må koste det selv. Er det derimot noe man gjør uten at det er påkrevd blir det noe annet.

[Darth]

Der setter du ord på det jeg også mener, Guava. Jeg driver jo stadig og studerer, fordi jeg har lyst til det selv, blant annet for å utvide undervisningskompetansen til enda flere fag. Det er noe helt annet enn å måtte kvalifisere seg for en jobb man har, og som man er kvalifisert til, men som endrer kompetansekravene. At jeg på egenhånd finner ut at nå vil jeg jammen ta geografi, er noe helt annet enn at noen plutselig sier at nå må du ha 90 studiepoeng for å undervise i religion (i stedet for 60 som i dag). I sistnevnte tilfelle forventer jeg at arbeidsgiver tilrettelegger for kompetansekravet med fullstendig frikjøp og dekning av alle utgifter. I førstnevnte tilfelle har ikke arbeidsgiver noen særskilte plikter i det hele tatt.

[Elise]

Helt greit krav. Jeg tenker at jeg bare blir letta over å slippe å undervise i fag jeg ikke har kompetanse i, noe som faktisk dessverre skjer i varierende grad. Jeg har 90 stp i matematikk og 60 stp i naturfag, og både i fjor og i år har jeg fått ha bare de fagene. (I tillegg til valgfag.) Det er veldig deilig.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Ai låvv ju, rine. Spot on! Forøvrig er kollegiet mitt her enig med oss, jeg har inntrykk av at det er mest ungdomsskolelærere som hyler nå.

Det er jeg ikke enig i, jeg tror det er de som jobber i barneskolen. Jeg har ikke hørt et pip om dette på min skole for eksempel, rett og slett fordi dette ikke gjelder noen av oss. Skolen min har i mange år vært veldig nøye på å kun ansette folk med den kompetansen de ønsker, og som har nok stp i det de skal undervise i. (Det er selvsagt ett og annet unntak nå og da i en krisesituasjon, men ikke noe som er fast.)

[Anne C]

Jeg er for øvrig helt enig med kompetansekravene, men ikke at det skal være tilbakevirkende.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Dette er selvfølgelig en kjepphest, men jeg mener at du bør ha formell utdannelse (om det nå er fra høyskole eller universitet) i minst ett språkfag for å kunne undervise i ditt eget morsmål som fremmedspråk. Det trenger etter min mening ikke være morsmålet, men jeg synes ikke det er greit å gjøre det uten noen form for språkvitenskapelig skolering. De må kunne tenke i hvert fall litt prinsipielt om språk.

Og, ikke minst, ha språkdidaktisk kompetanse.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det jeg synes blandes her nå er det med disse andre som tar etterutdanning som del av jobben.

Vi er mange som betaler dyrt for etterutdanning for å heve vår egen kompetanse. Det er i grunnen helt fair.
Jeg synes ikke det er like selvsagt at man skal betale for å kvalifisere seg i en jobb man allerede sitte i og som endrer kompetansekravene.

Om jeg hadde fått krav på meg om en annen master enn den jeg har for å kunne utføre jobben som jeg allerede har ville jeg opplevd det som urimelig å måtte betale en halv mill for å få det til.
Når man trenger nye sertifiseringer i industri eller helsevesen som er påkrevd for å utføre en jobb man allerede har er det heller ikke vanlig at man må koste det selv. Er det derimot noe man gjør uten at det er påkrevd blir det noe annet.

Ja, og det er vanskelig å se for seg at det skal være mulig med massiv oppgradering av lærerstaben på kort tid. Mange ute i heltidsstudier samtidig for eksempel. Derfor tror jeg det er lurt å ikke vedta tilbakevirkende kraft.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det ER jo mulig å lage et system for å godkjenne realkompetanse. Det vil jo løse alle slike problemer. Litt ala systemet for utenlandske leger der man må søke for å få godkjent praksis og utdanning fra utlandet og hvor det da blir vurdert om det holder mål. Men det med kompetansekrav må da være utelukkende positivt også for lærere. Det kan innføres på en god eller dårlig måte, og er man smarte er det en viss smidighet her med gode overgangsordninger.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det ikke bedre å teste realkompetanse, ikke bare godkjenne den?

Jeg var eneste mattelærer på en relativt stor bynær ungdomsskole som hadde nok vekttall til å oppfylle kravet (jeg hadde forresten bare nok hvis du så litt stort på saken og regnet med noen rare geofysikkurs). Resten var allmennlærere eller hadde 30 vekttall. Så hvis man ser realistisk på det det, så blir dette fryktelig vanskelig å gjennomføre i praksis, med mindre man finner et greit system for å godkjenne realkompetanse. Gjerne gjennom testing. Plukk ut noen universitetskurs e.l., som man kan kjøre intensivkursing på og kjapt få mange lærere gjennom.

Angående hvem som skal betale, så mener jeg å huske at det er dekket ganske greit i noe slags lovverk/tariffavtaler, og det går nettopp på det skillet som er nevnt over: hvis du er ansatt og arbeidsgiver i ettertid krever annen/høyere kompetanse, så skal arbeidsgiver betale. Hvis du søker ny jobb, eller du har lyst på mer/annen kompetanse, så må du betale selv.

[Bokormen]

Hvordan rammer dette de som ikke er utdannet lærere, men som er tidligere førskolelærere og nå jobber i skolen? Her er jeg grønn, det er vel en eller annen form for videreutdanning som kreves for å jobbe i 1-4 trinn, men hvordan er dette mht de ulike fagene?

På trinnet til sønnen min er det faktisk ingen av lærerne som er "fullblods" lærere, og det er jo litt spesielt.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Veldig enig. Det har vært krav om 60 studiepoeng i basisfagene i videregående lenge, så det er ikke herfra motstanden kommer. Jeg er glad for at det blir ryddet i dette også i ungdomsskolen.

Hvordan vil dette slå ut i barneskolen, jeg tenker særlig på småskoletrinnet. Vil elever i førstetrinn få en faglærer i hvert fag? Jeg vet ikke om det gavner en fersk førsteklassing.

Lurer også på hvordan dette blir for spesialpedagoger. Folk med hovedfag/mastergrad i spesialpedagogikk, som underviser elever med store utfordringer. Må de ta 60 studiepoeng i norsk i tillegg?