Jesper Juul - hva synes dere?

[bina]

Siden det har blitt en big deal ut av det - jeg har ikke lest noen av JJ sine bøker. Jeg har derimot som Milfrid lest en del enkeltstående artikler. Hun har sikkert lest flere enn meg, det er sporadisk at jeg kommer over slike, eller at noen gjør meg obs på dem.

Såh - når mine kvalifikasjoner først er avklart - det må da være lov å mene noe om en artikkel eller fem uten at man må vite hele mannens livshistorie? For å trekke en helt urettferdig parallell - vi har alle lov til å mene noe om Staff sine uttalelser om overgrep, uten at vi må kjenne til alle saker han har ført for retten, kjenne til alle klientene han har forsvart og vite om han har vært medlem i noen lag og foreninger i ungdommen. Det er lov å mene noe om det man hører, uten at man må mene noe om hele personen av den grunn.

Så også for Jesper Juul. Jeg kan ikke mene noe om MANNEN (ikke kjenner jeg han heller), men jeg må ha lov å mene noe om de artiklene jeg har lest.

Jeg vil derfor sterkt hevde at Milfrid er i sin fulle rett til å mene det hun ønsker å mene om Jesper Juul sine artikler og råd, basert på det hun har lest av han.

For min egen del også må jeg si at det jeg har lest av Jesper Juul (og nei, jeg har ikke linker) frister meg ikke til å lese bøkene hans. Jeg fikk noe reklame i posten i går for et nytt fantastisk slankemiddel, som både bandt fett, økte forbrenningen og renset kroppen. Jeg tror jammen meg det gjorde en mer populær også. I alle fall - jeg kastet det i papiravfallet. Så ingen grunn til å undersøke det nærmere. Det var uinteressant for meg. Jeg kategoriserte det i gruppen for "januar-reklame for slankemidler", og ferdig med det.

Jesper Juul sine artikler som jeg har lest har vært svært varierende. Noen ganger gir han råd som jeg forsåvidt kan nikke og være enig i. Andre ganger syns jeg det blir helt sært og rart, og tenker at det der passer definitivt ikke for meg eller mine barn.

Det jeg liker av det jeg har lest er at han er genuint opptatt av at barn er fullverdige mennesker som skal behandles med respekt. Det jeg ikke liker er at han strekker det for langt og fremstiller det som om barn egentlig er voksne i liten kropp. Og så er det jo klassikerne: det å svare "jeg ser deg" når barna viser fram noe de har tegnet, i stedet for å si "så fint du tegner". Det syns jeg er regelrett tull. Barna trenger både respons på at de blir sett, og en voksens anerkjennelse av det de har gjort eller lagd.

Forøvrig oppfatter jeg at mye av det som JJ har skrevet er litt på linje med før omtalte Anna Wahlgren - dvs ikke egentlig basert på verken pedagogikk eller psykologi, men på et enkeltmenneskes erfaringer med egne barn, og en god dæsj med synsing. Og helt ærlig og kanskje noe ubeskjedent, mine egne erfaringer og ideer er ikke verken spesielt mye dårligere eller så veldig annerledes. Jeg er typen som aldri vil sette meg inn i en bestemt teori og oppdra barna mine ut ifra det. Jeg vil plukke litt her og litt der, ta med meg det jeg liker, blande det med mitt eget syn - og vips har man en slags oppdragelse.