"Å komme seg opp av sofaen"

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine

Men du sier vel dette med et snev av stolthet? Sånn egentlig? Nettopp fordi vi er opplært til at lediggang er roten til alt vondt, og at det er best å være i vigør?

Nei, det er kun konstaterende, du må ikke tillegge meg et smug tonefall eller noe. Mannen min blir litt gal av at jeg alltid må gjøre noe fordi han automatis blir stresste eller får dårlig samvittighet av at jeg totrer rundt og holder på. Det er jo absolutt ikke meningen, jeg synes ikke jeg er bedre enn dem som slapper av i sofaen. Jeg forstår ikke helt at de ikke blir like "Jeg må ut, jeg må opp"-setteraktige, at de ikke blir irritable av at det blir varmt, at de ikke kjenner de MÅ ut og få frisk luft, at de ikke ville slappet bedre av om den busken ble flyttet dit den skulle være osv, men så går jeg og gjør mitt og så gjøre de andre sitt. Vi er tre settere og to labradorer i vår familie, så vi må tilpasse oss litt alle sammen.

Det var skikkelig deilig å finne ut at det var slik jeg slappet av, for jeg har hatt mange år med sånn tvangsavslapning "nå koser vi oss, dere", der jeg har sittet som en mark og ikke slappet av et sekund.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mens jeg liker verken å gjøre ting eller "bruke kroppen". Jeg vil helst sitte og spise, lese, se tv/film, surfe, spille wordfeud, prate.

Jeg ser for øvrig heller ingenting galt med artikkelen. Den fikk meg bare til å tenke på det med å "sitte i sofaen".

You and me.

Men som en kollega av meg sier (en irriterende sprek en, formann i "maratonmafiaen" på jobben) - man angrer sjelden på at man kommer seg litt ut i frisk luft, og man kan jo ligge i sofaen etterpå. Han har jo rett i det.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Vi er tre settere og to labradorer i vår familie, så vi må tilpasse oss litt alle sammen.

Jeg har gått direkte fra søvnmangelpsykotisk baby/toddler-fasen til finner-ikke-roen-hjemme-fasen, og det er først de siste månedene at jeg har funnet ut at det går an å kose seg litt i sofaen. Etter ti år.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mens jeg liker verken å gjøre ting eller "bruke kroppen". Jeg vil helst sitte og spise, lese, se tv/film, surfe, spille wordfeud, prate.

Jeg ser for øvrig heller ingenting galt med artikkelen. Den fikk meg bare til å tenke på det med å "sitte i sofaen".

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg sitter nok for mye i sofaen, etter kl 20/21 på kvelden. Samtidig så er det da jeg endelig kan tenke på MEG, og da orker jeg ikke enda et krav om måtteburdeskulle ut og feks. trene (i og med at jeg i liten grad liker å trene).

Jeg tror helt seriøst at en del folk hadde hatt et bedre liv om de var litt mer late som meg. Jeg føler lite på tidsklemme og er en ganske ustresset og rolig person. Og B-menneske, hehe.

Divine og Pelle, jeg tror jeg elsker dere!

Jada, jeg vet at det er sunt og fornuftig å trene/bevege seg, men sånne friskusaktige, lett moraliserende "nei, nå må vi ut i frisk luft dere"-folk gjør meg mildt aggressiv.

Og i tråd med det Pelle skriver, og som jeg nevnte tidligere, den tiden etter 20-21 tror jeg er livsnødvendig for at jeg skal bevare vett og forstand nå i småbarnstiden, trene får jeg heller gjøre når ungene blir større og tilbringer mer tid uten oss foreldre. I mellomtiden nøyer jeg meg med en og annen søndagstur med ungene (som jeg må innrømme jeg kun blir med på fordi det er sånt man "bør" gjøre og fordi mannen maser, egentlig ville jeg heller ligge på sofaen).

[Harriet Vane]

Men hvorfor hører dere dette moraliserende tonefallet? Det er jo gjerne bare at folk simpelthen bare er annerledes enn dere? Folk sier jo at jeg burde slappe av (implisitt på den klassiske måten) men jeg driter nå i hva de mener. Jeg vet jo at en viktig grunn til at jeg ble syk i hodet (klinisk deprimert) av å være sykemeldt pga bekkenløsning og truende fødsel i svangerskapet med minsten var at jeg ikke kom meg ut eller fikk rørt meg i det hele tatt, det var rett og slett helt ødeleggende for psyken.

[Divine]

Nei, noen HAR faktisk dette tonefallet. Faren til venninnen min, for eksempel, er helt åpen på at han forakter at folk foretrekker andre ting enn å gå i fjellet. Og jeg kjenner minst én person som alltid sier at "man må jo ut og røre seg hver dag", og da jeg ba henne slutte å omtale seg selv som "man", så sa hun at nei, hun snakket ikke om seg selv, for det var jo klart at alle burde komme seg på tur hver dag og alt annet var bare sløvhet og latskap.

[Billa]

Jeg synes artikkelen var fin, og skjønner hva hun mener. Jeg er B-menneske og laget for komfort. Men, jeg VET at det ikke er bra å bare sitte i ro og snackse, så jeg trener spinning/styrke elns 2-3 ganger i uka, drikker masse vann selv om jeg ikke synes det smaker særlig digg, og fokuserer på frukt og grønt selv om jeg liker smågodt best. Fordi jeg MÅ og BURDE, ikke fordi jeg blir lykkeligere. Egentlig.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Fordi jeg MÅ og BURDE, ikke fordi jeg blir lykkeligere.

Enig. Eller rettere sagt; jeg blir ikke lykkeligere under treningen eller inntaket av vann, men etterpå kan jeg, i enda større grad av lykkelighet, kose meg med rødvinen og sjokoladen på sofaen.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Enig. Eller rettere sagt; jeg blir ikke lykkeligere under treningen eller inntaket av vann, men etterpå kan jeg, i enda større grad av lykkelighet, kose meg med rødvinen og sjokoladen på sofaen.

Eksakt.

Jeg er jo ellers en irriterende hverdagsmosjonist også, der jeg sykler overalt i allslags vær og er oppriktig sjokkert over at folk flest stadig KJØRER strekninger på 1-2 km, men jeg liker å tro at jeg drikker såpass jevnt med vin, spiser så mye sjokolade, er et så inngrodd B-menneske og avskyr få-noe-ut-av-dagen-mentaliteten såpass høylytt at jeg er fritatt fra ethvert friskusstempel.