Fortell meg om søndagsskole

[007]

Jeg gikk på søndagskole, og det var mye sang og lek og lite (om noe) om synd, skam og helvete. Når jeg tenker tilbake som voksen agnostiker var det helt OK.

Storebror gikk også på søndagskolen, og det hele var kos og gøy den første tiden. Helt til storebror spurte litt nærgående spørsmål (om homofili, samboerskap o.l) og fikk svar som ikke passer inn i det synet på livet og samfunnet som vi ønsker at barna våre skal ha. (For der kom både synd, skam og helvete på løpende bånd.) Jeg tok et oppgjør med søndagskoledamen, og storebror (og mange andre) sluttet. Søndagskolen ble deretter drevet av samme dame og medlemmene var barna hennes. Og så ble den lagt ned.

[hera]

Søndagsskoleforbundet skriver følgende om seg selv på sine hjemmesider (www.nssf.no):

"På søndagsskolen ønsker vi å formidle Bibelens fortellinger til barna. Gjennom fortellingene kan barna lære å kjenne Gud som Fader, Sønn og Hellige Ånd – som skaper, frelser og kraft til nytt liv. Gjennom fortellingene får barnet møte evangeliet, budskapet om Jesu død og oppstandelse. Gjennom dåpen og troen tar vi imot Jesus og hans nåde. Barna skal få rom for å undre seg i møte med bibelfortellingene og forstå de ut fra sitt eget barneperspektiv. Den nødvendige formidlingen av fortellingene skal være levende og skje gjennom et mangfold av former (totalformidling)."

Mine barn har ikke gått på søndagsskole, men søndagsskole slik jeg kjenner til det i dag er mer preget av formidling av bibelfortellinger enn det vi tenker på som gammeldags omvendelsesforkynnelse.

[Kanina]

Jeg gikk på kirkeklubb, på mandager riktignok. Det var sånn flanellograf hvor vi lærte om Jesus, men mest av alt lagde vi absurde mengder nabbiperle-armbånd og trolldeig. Jeg vokste opp til å bli en god agnostiker til tross for at jeg klamret meg til kirkeklubben og sang barnesalmer av full hals til og fra barnehagen. Det var ingenting om synd og helvete, da.

[Darth]

Jeg gikk på søndagsskolen til jeg var 15 år - og jeg stortrivdes. I etterkant jeg er utrolig ydmyk overfor de flotte menneskene som drev søndagsskolen, og bedehuset forøvrig, - jeg ante virkelig ikke hva indremisjonen kunne være før etter jeg ble voksen...

Ungene mine har vært så vidt innom søndagsskolen da de var mindre, men fordi jeg ikke fant meg til rette i den gladkristne offer-dele-godt-vondt-fattig-rik-svart-hvit-forkynnelsen så oppfordret jeg dem ikke til å gå flere ganger. Jeg syns kirken og mange frimenigheter er betraktelig mer forkynnende nå enn da jeg var liten. Men så er jeg vokst opp rundt et bedehus som ikke hadde prekner som gikk ut på å få folk i salen til å sitte å nikke og riste på hodet etter predikantens forgodtbefinnende. Var i konfirmasjon i hjemkirken i fjor høst - og ble regelrett lei meg av å se at kirken hadde gått i indremisjonistisk retning og salmene som var valgt ut til konfirmantene var rett og slett grusomme. Presten var formanende til det ytterste og drev gudstjenesten på det jeg tenker på som predikant-måten - han krevde samtykke og avstandstagen fra menigheten. Og det skjer aldri - at jeg eller ungene mine skal presses til standpunkt gjennom sosialt press. Aldri. Forresten er skolesjefen i kommunen jeg jobber i på akkurat samme måten. Sånne folk skremmer vettet av meg rett og slett. Skumle mennesker som kan manipulere andre. :bø:

Men - som sagt, søndagsskolen da jeg var liten var veldig fin.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men du kan jo sjekke om Gelius har startet en søndagsskole. Han introduserer syndsfri påske, faktisk: http://www.vl.no/kristenliv/gelius-j...r-vare-synder/

Kollapser ikke hele kristendommens budskap da?
(Gelius er og blir en tufs)

[Morgaine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Søndagsskoler kan være veldig mye forskjellig og det avhenger av hvem som arrangerer.

Enig. Man bør nok som forelder sjekke ut hvem og hva før man sender barna... Og gjerne bli med et par ganger.

[Liljekonvall]

Broren min og jeg gikk på søndsagsskole til pinsemenigheten i bygda jeg kommer fra. Ingen i familien er pinsevenner, men det var kort vei til søndagsskolen, mange kjente som gikk der og den var veldig koselig.
Det jeg husker er kort med gullfisker/gullstjerner (en stjerne eller fisk for hvert oppmøte), koselige sanger og fortellinger fra bibelen.

Jeg gikk med min eldste datter på samme søndagsskolen, og det var akkurat likt så mange år etter. De var/er flinke til å bruke figurer i fortellingene sine.

Husker også eldstedatter (da 4 år) og jeg var på Tenerife. Hun hadde fått en gummibåt og lå fint og henslengt i den midt ute i bassenget, mens hun sang " min båt er så liten og havet så stooort......".

Yngstedatteren ble det aldri noe søndagsskole på, siden vi hadde fått oss hytte og stort sett var på fjellet i helgene.

Har bare gode minner fra søndagsskolen. Ingen synd, skam og fordømmelse.

[Frøy]

Minner om stjerner og sølvskjeer her, kan ikke huske noe om synd og fordømmelse.