Lesesirkeldiskusjon: "Stoner" (John Williams)

[Toffskij]

Vimes.

Men Vimes er (intenst) klar over sine flaws. Og kjemper mot den mørke sida si hver dag. Og selv Boromir skjønner jo til slutt at han tar feil. Mens Stoner utmerker seg både med manglende selvinnsikt og manglende forståelse av hvilken effekt han har på andre.

[Fløyel]

Stoner mangler engasjement i mine øyne. Han elsker åpenbart faget sitt, men når jeg ser han for meg under forelesningene så virker han monoton - han lever i sin egen verden - fullstendig uengasjert. Men samtidig så bryr han seg om elevene sine, ved at han inviterer dem hjem, diskuterer fag og hjelper dem med oppgavene, men jeg ser for meg en trøtt type uten snert i stemmen.

[Marla Singer]

Ærre lissom feil å være fraværende og monoton også, nå.

[Fløyel]

Men dere - dette syntes jeg var utrolig gøy! Så utrolig at man kan se og oppleve en bok så forskjellig. Kan vi gjøre dette mer? Andre fine/morsomme/engasjerende bøker?

Jeg vil ikke at diskusjonen her skal avsluttes altså, men det er gøy å lese om deres opplevelser, nesten så jeg er fristet til å lese den en gang til for jeg må ha hatt vrangsyn-brillene på + at nå driver jeg å "kjemper" meg igjennom Knausgårds kamper, så noe annet hadde vært kjærkomment. (jada - jeg vet jeg er såååå 2009 å lese Min Kamp, men jeg har ikke hatt ork å starte på de og jeg vet ikke om jeg orker å kjempe meg igjennom alle 6, da må det evt skje noe revolusjonerende veldig snart).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Ærre lissom feil å være fraværende og monoton også, nå.

Ja, ikke sant?

Jeg synes også det er gøy at vi oppfatter ham så utrolig forskjellig. Og at det går an at Toffskij synes fyren er fæl, men elsker boken, og at jeg liker fyren, og OGSÅ elsker boken.

[nokon]

Litt på overtid, kanskje, men nå har eg og fullført boka og lese denne diskusjonstråden.
Eg er nok på linje med Tallulah, eg sakner eit klimaks og eg synest i tillegg det er altfor mange lause trådar. Eg ser at de har diskutert både Edith (som eg er einig i at framstår som bipolar) og Walker. Eg les Lomax sitt engasjement for Walker er eit uttrykk for eit misforstått arbeid mot diskriminering, og at det blir veldig vanskeleg å avsløre dette utan å samtidig diskriminere. Boka er jo skrive i 1965 - i tida då borgarrettsrørsla jobba hardt med raseskille. Å skrive inn ein afroamerikansk student på eit universitet, ville vore veldig problematisk og urealistisk på den tida. Men eg les historia om Walker som ein diskusjon om balansen mellom å gi minoritetsgrupper dei same rettane som andre og å gi minoritetsgrupper særbehandling. Stoner behandler jo Walker på lik linje med andre studentar og blir meir eller mindre sabla ned fordi han ikkje gir han særbehandling. Vi får jo og vite (frå festen) at Lomax har kjempa ein lang kamp for å bli godtatt som den han er, til tross for sitt handicap. Så eg trur ikkje det er noko meir enn ein kamp om like rettar for alle, som ligg bak hans engasjement her.

Eg tenker og at nøkkelen til lesinga av Stoner som karakter ligg i det første avsnittet:

Sitat:

An occational student who comes upon the name may wonder idly who William Stoner was, but he seldom pursues his curiosity beyond a casual question. Stoner's colleagues, who held him in no particular esteem when he was alive, speak of him rearly now; to the older ones, his name is a reminder of the end that awaits them all, and to the younger ones it is merely a sound which evokes no sense of the past and no identity with which they can associate themselves or their careers.

Her blir det jo sagt heilt eksplisitt at forfattaren går inn for å skildre eit liv som ikkje har sett synlege spor for ettertida, anna enn i form av eit bortgøymd manuskrift på eit universitetsbibiotek. Og Stoner lever i aller høgaste grad opp til denne introduksjonen.

Eg reagerer og på den litt tafatte aksepten Stoner har, når det gjeld Edith sin galskap. Men nok ein gong tenker eg at dette er ei bok som er skriven i 1965, i ei tid kor skilsmisse var langt meir dramatisk enn det er nå. Og det er kanskje eit element av samfunnskritikk i den stilltiande aksepten Stoner utviser overfor det normative? Bakgrunnen hans, at han skulle overta gården heime og at han på mange måtar gjer eit opprør sjølv om det er skildra som veldig udramatisk, når han vel akademia, foreldra si aksept av sonen sitt svik ... Sjølv om dette er skildra på ein veldig udramatisk måte, må det jo ha vore eit veldig stort val. Og når Stoner for andre gong vel akademia framføre den store lidenskapen han har til Katherine, synest eg dette vitner om ein god del styrke. På ein måte er han ein tafatt fyr som lever eit liv som "bare blir sånn". Og samtidig gjer han nokre val, der han tar styring over livet sitt. Men i desse vala er han veldig egoistisk.

Eg deler inntrykket av at Stoner ikkje gjer nok for Edith. Ho har veldig klare forventningar til samlivet, men han vel heile tida akademia framføre henne. Ho framstår jo ikkje som ein sprudlande person i utgangspunktet, samtidig tenker eg at ho heile tida kjem som nummer to på prioriteringslista. Bare det enorme arbeidet han legg ned i å restaurere rommet han skal ha som sitt "Study" i det nye huset, seier noko om hans prioriteringar. Stoner er og blir ein egoist.

Eg tenker mykje på Edith. Eg var eigentleg sikker på at ho var gravid med ein annan og skulle ha Stoner til å overta farsskapet, då ho skulle ha bryllupet overstått om to veker og endra planen om å reise til Europa. Men det viste seg å vere feil. Eg blir ikkje heilt klok på henne og det synest eg legg ein demper på heilheitsinntrykket av boka.

[Strå]

Men altså dere, jeg har ikke lest Stoner og ikke meldt meg på denne lesesirkelen, men å lese tråden, det var inspirerende, gøy og... det. Kan jeg få være med neste gang Foreldreportalen setter i gang en lesesirkel?

[Tallulah]

Seff, Strå! Det er bare å bli med.

Nokon: veldig interessant det du sier om borgerrettigheter, den symbolikken falt meg ikke inn.

Jeg må innrømme at jeg tenkte uh-oh ... da jeg leste den starten, men håpte det skulle være et slags skjult klimaks.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Men altså dere, jeg har ikke lest Stoner og ikke meldt meg på denne lesesirkelen, men å lese tråden, det var inspirerende, gøy og... det. Kan jeg få være med neste gang Foreldreportalen setter i gang en lesesirkel?

Samme her!
Biblioteket fikk den inn for bare noen dager siden, og etter å ha lest Tallulahs beskrivelse fikk jeg ikke akkurat lyst til å kaste meg over den.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Samme her!
Biblioteket fikk den inn for bare noen dager siden, og etter å ha lest Tallulahs beskrivelse fikk jeg ikke akkurat lyst til å kaste meg over den.

Du får lese Marlas, Mavericks og Divines da, de elsket den jo.

[Toffskij]

Jeg synes det ble en veldig fin diskusjon denne gangen, det er gøy når det er så mange som har lest, og så hjelper det jo unektelig at folk er uenige.

[Tallulah]

Dette er første gang jeg har greid å lese ferdig boka i tide, ganske morsomt at det da var en bok jeg ikke likte særlig godt. Men da blir det jo også veldig morsomt å diskutere. Det er interessant å se hvordan andre har tolket historien og personene.

Greier vi å få til en ny bok nå i juni?

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du får lese Marlas, Mavericks og Divines da, de elsket den jo.

Tror jeg hadde fått litt fnatt av han typen der altså.

[Candy Darling]

Selv om jeg ikke er helt euforisk over Stoner selv, synes jeg det er en veldig god bok, altså, og vel verdt å både lese og ha lest.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Seff, Strå! Det er bare å bli med.

Nokon: veldig interessant det du sier om borgerrettigheter, den symbolikken falt meg ikke inn.

Jeg må innrømme at jeg tenkte uh-oh ... da jeg leste den starten, men håpte det skulle være et slags skjult klimaks.

Eg og. Eg trur eg har fått litt overdose på tafatte unge menn. Men denne var jo ikkje norsk, pluss for det.

Eg tenkte ikkje på det som symbolikk, meir som ein parallell. Men det kan hende det er far out å tolke det slik. Eg stussa imidlertid ikkje nevneverdig over Lomax sitt engasjement for Walker, for eg tenkte det dreide seg om felles skjebne.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Selv om jeg ikke er helt euforisk over Stoner selv, synes jeg det er en veldig god bok, altså, og vel verdt å både lese og ha lest.

Jeg har ikke så mye tid til overs til å lese at jeg vil kaste det bort på bøker jeg ikke liker. :kresen:

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Jeg har ikke så mye tid til overs til å lese at jeg vil kaste det bort på bøker jeg ikke liker. :kresen:

Hvordan vet du at du ikke liker den før du har lest den, da? :nysgjerrig:

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hvordan vet du at du ikke liker den før du har lest den, da? :nysgjerrig:

Det vet man jo selvsagt ikke, men utifra det jeg har lest i denne tråden tror jeg ikke jeg hadde vært overvettes begeistret.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Det vet man jo selvsagt ikke, men utifra det jeg har lest i denne tråden tror jeg ikke jeg hadde vært overvettes begeistret.

Åja, skjønner.

[Candy Darling]

Jeg kjenner at det er veldig vanskelig å kommunisere klart på hvilken Stoner jeg liker. Altså: bok: god. Hovedperson: dott.