Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[Jessica]

http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

Jeg er enig i dette, men det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

[Niobe]

Jeg ville ikke hatt poden i barnehage før han var to år, nei. Jeg var hjemme et år ekstra i ulønnet permisjon, men jeg er ikke enig i at vi dermed hadde så veldig god økonomi. Året var godt planlagt og forberedt.

[Interference]

Jeg vil ikke ha Lille i barnehage før hun er minimum 2 år, håper vi klarer å få det til økonomisk og praktisk.
Det burde være mulig å tilrettelegge bedre for å kunne være hjemme lengre med barna om man ville det.

[mosol]

Jeg kjenner at jeg får litt klump i magen av sånne artikler. Vi har fått plass til lillesøster fra august, da er hun 15 måneder. Storesøster begynte da hun var 14. For meg er det helt tydelig allerede at lillesøster er et skikkelig sosialt vesen som har stor glede av andre barn, men jeg kan heller ikke vanskelig se for meg at det optimale kanskje ikke er hele dager på 7-8 timer som det fort blir. (Vel, hun sover jo gjerne et par timer også, da.)

Vi kunne nok klart oss på en inntekt for en periode hvis vi knep litt igjen, men da sannsynligvis på mannens inntekt og ikke min, det hadde blitt litt trangt. Men jeg har lyst til å jobbe, og jeg har ikke en jobb hvor jeg kan jobbe 50 %. Det kan godt hende at jeg kunne fått til en deal om 80 %, men det ville bare betydd lavere lønn og like mye jobb.

Storesøster hadde en litt tøff start i bhg, da både bhg, barna og alle de voksne var nye. Men det tok ikke lang tid før hun stortrivdes. De har høstet mye erfaringer med de aller minste barna siden storesøster startet, og de skjermer dem i mye større grad nå (det er en ganske stor bhg). Kjenner at jeg gruer meg litt til lillesøster skal begynne, men vil forsøke å flekse til så bra dager som mulig.

[Travolta]

Jeg ser absolutt poenget. Samtidig er jeg uenig. Min 1-åring stortrivdes i barnehagen fra første stund. Der fikk hun selskap av andre barn og gjorde mange artige aktiviteter. Vi forsøkte dog etter beste evne å gjøre dagen så kort som mulig.

Å ha barn hjemme krever mye, deriblant tilstrekkelig stimuli. Jeg synes jeg merker forskjell bare på jenta mi på 7 måneder; hun liker seg i selskap med andre barn, og blir utålmodig hvis hun bare er sammen med meg hele tiden.

Jeg kunne tenkt meg å ha mine barn hjemme lenger enn 1 år, jeg ser absolutt fordeler. Men det var også annerledes før da "alle" var hjemme og man hadde et sosialt nettverk. Hvis det hadde vært slik i dag, så skulle jeg gjort mye for å utsatt barnehagestarten litt.

[Tinka]

Kan være enig i at det er det beste for ungene, men folk flest har ikke økonomi til å gå hjemme et år uten lønn.

[noen]

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til slike artikler når det ikke henvises til konkret norsk forskning. Jeg ser at Lars Smith "støtter seg på internasjonal forskning". Jeg går ut fra at dette utdypes i intervjuet med Apollon (som ikke er tilgjengelig på nett enda), men det interessante er jo om dette er forskning som kan overføres til norske forhold. Det vi trenger er norske longitudinelle studier. Inntil de foreligger, blir det meste synsing, mener jeg.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til slike artikler når det ikke henvises til konkret norsk forskning. Jeg ser at Lars Smith "støtter seg på internasjonal forskning". Jeg går ut fra at dette utdypes i intervjuet med Apollon (som ikke er tilgjengelig på nett enda), men det interessante er jo om dette er forskning som kan overføres til norske forhold. Det vi trenger er norske longitudinelle studier. Inntil de foreligger, blir det meste synsing, mener jeg.

Enig. Barnehage i andre land kan vere noko heilt anna enn barnehage i Norge.
Mitt første barn begynte i barnehage då ho var 2 år. Mitt andre barn begynte då ho var 1 år. Når eg samanliknar dei no ser eg heilt tydelig at ho som begynte då ho var 1 år fungerer langt bedre sosialt i lag med andre samtidig som ho er langt tidligare med språket enn eldste var. Eg trur at eldste ville hatt godt av å begynne tidligare i barnehage, men det er jo umulig å vite no i etterkant.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er litt lei av å diskutere barnehagedekning. Det er på tide å diskutere bedre kvalitetssikring av barnehagehverdagen.

Ikke sant.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg deler denne bekymringen. Samtidig ser jeg at her vi bor er det nå flere plasser enn barn og foreldrene kan endelig ha et valg i forhold til hvor barna skal gå. Da kan vi velge vekk barnehager som kjører med minimum ift bemanning, som stort sett bare bruker ufaglærte osv.

Hvis det ikke er nok gode barnehageplasser til barna har man jo ikke et valg, noen må jo gå i de dårlige barnehagene også. Men selvfølgelig må det være nok plasser også.

Men jeg tok nok utgangspunkt av situasjonen her i Oslo, med drøssevis av ufaglærte, barnehager uten reelt uteareal fordi det finnes en park i nærheten (som de aldri får dratt til, fordi personalet er syke og de ikke kan dra på tur uten et visst antall voksne), samleavdelinger med stort antall barn samlet - både store og små, barnehager under trafikkmaskiner osv.

[Hasselnøtt]

Jeg føler at dette alltid blir en håpløs diskusjon. Som Elinblu nevnte er det utrolig stor forskjell på barn, foreldre og barnehager.

Litt prinsippielt føler jeg at dette er en sak som er vanskelig å få til å gå i balanse. Likestillingsmessig er man ikke tjent med at kvinner jobber deltid eller tar ut lenger permisjon. Samtidig klarer jeg ikke å tro på at barn på 11 måneder har best av eller godt av av å tilbringe 8-9 timer i barnehage hver dag. På sett og vis har jeg klart å akseptere at dette er og forblir en slags konfliktsak, som strengt tatt bare kan løses med kortere arbeidsdager for småbarnsforeldre, eventuelt i kombinasjon med lengre permisjon, da altså både fedre og mødre.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

Jeg vet nå iallefall veldig godt at når vi hadde små barn på midten av 1990-tallet (første runde) hadde vi ikke mulighet til å være hjemme noen av oss. Da barna mine var 3 og 5 år kunne jeg redusere til 90% slik at jeg kunne få litt tid med barna hjemme om ettermiddagen. Vi var ikke høyt utdannet på den tiden og hadde høye boutgifter i en større by. Vi bodde i rekkehus utenfor byen. Det var knalltøft. Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant. Jeg har aldri vært noe luksusdyr. På den tiden kjøpte jeg knapt klær til meg selv og barna mine arvet en del klær av min søsters barn. Vi hadde en gammel bil Jeg kuttet ned på gaver. Nieser og nevøer fikk gaver for mellom 50 -70 kr.

Vi valgte til slutt å flytte sørover for å få mer tid med barna våre. Vi leide leilighet hos min svigermor en stund slik at jeg kunne jobbe 50% et år og mannen min 50 % året etter. De to årene er jeg veldig glad for at vi kunne ta. Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...

[mamz76]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Kan være enig i at det er det beste for ungene, men folk flest har ikke økonomi til å gå hjemme et år uten lønn.

Samme her, men jeg så jo at mine barn trivdes veldig godt i bhg fra 1 års alderen
En nabo mener at barn ikke har behov for å gå i bhg, men være sammen med foreldre, men barn har godt av å være med andre barn og få det pedagogiske bhg har å tilby.

[Bluen]

Har ikke denne artikkelen stått på trykk 59 ganger før?

Det er forskjell på barn, og det er forskjell på voksne. Jeg er ikke i tvil om at jenta mi hadde det mye bedre i barnehage enn hun ville hatt det hjemme sammen med meg fra hun var drøyt ett år gammel.

[Tangerine]

Elinblu sa det.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det er forskjell på barn, og det er forskjell på voksne. Jeg er ikke i tvil om at jenta mi hadde det mye bedre i barnehage enn hun ville hatt det hjemme sammen med meg fra hun var drøyt ett år gammel.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Har ikke denne artikkelen stått på trykk 59 ganger før?

Det er forskjell på barn, og det er forskjell på voksne. Jeg er ikke i tvil om at jenta mi hadde det mye bedre i barnehage enn hun ville hatt det hjemme sammen med meg fra hun var drøyt ett år gammel.

Her og.

[Koma]

Jeg synes intervjuet suger. Smith kaster ut seg med påstander:

Opprinnelig lagt inn av Smith

Hvis barna ikke klarer å skape en slik tilknytning kan de som ungdommer og voksne få lidelser som ADHD, spiseforstyrrelser, depresjoner og personlighetsforstyrrelser, sier Smith i intervjuet.

Tenk hvordan han skremmer folk med slike uttalelser? Skulle gjerne likt å lese forskningen som viser at barn som begynner tidlig i barnehage har økt risiko for å utvikle disse sykdommene.

Vi har ikke noe valg mtp. å sende barna i barnehage tidlig. Men jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde ønsket å være hjemme ett år til. Ihvertfall ikke på fulltid.

[Katta]

Jeg tror det kommer an på både barn, foreldre og barnehagen. De fleste ettåringer trenger vel på ingen måte å gå i barnehage, men at det er de som får ADHD og adferdsproblemer synes jeg er en drøy påstand. Det er tross alt ganske vanlig for ettåringer å gå i barnehage. Og en god barnehage kan skape trygge rammer rundt smårollingene hvis de vil, det har vi selv erfart.

[Vianne Rocher]

Jeg savner også at disse påstandene blir bakket opp av forskning. Slik det fremgår nå er det jo bare synsing og denne psykologens personlige meninger, og det blir bare for dumt i mine øyne.

Det kan hende det stemmer, samtidig synes jeg at det blir veldig ensidig. At barn har individuelle behov blir det f.eks. ikke fokusert på i det hele tatt.

Dessuten er jeg mildt sagt møkklei alle synsere, eksperter og andre som får plass i media med meningene sine om små barn i barnehage. De har enda ikke måttet produsere noe som helst bevis for det de sier, og er i så måte uinteressant.