Hen og de/dem?

[Heiko]

Etter å ha snakket med en del ungdommer (og voksne for den del) som har beskrevet hvordan det å bli feilkjønnet oppleves og ikke minst når familie/det offentlige nekter å bruke foretrukket personlig pronomen og navn, har jeg bestemt at jeg skal ALDRI noen gang ta lett på det. Den smerten som lå bak de beskrivelsen har brent seg fast.

Når det er sagt så har hen blitt helt naturlig å bruke, mens jeg strever mer med de/dem. Det er nå mitt strev og med øvelse skal jeg vel venne meg til den formen også. Det at det er litt rart for meg er så lite sett opp mot betydningen det har for for de menneskene jeg møter.