Mattekrav til lærerstudenter

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Også i vgs, hvor det samme gjelder, men kan være enklere å få til å være faglærer, dersom det er en stor skole.

I vgs. kan man ikke undervise i et fag uten å ha 60 relevante studiepoeng. Det er det formelle regelverket. Det er noe helt annet enn "allmennlærertanken" som fremdeles hersker i grunnskolen. Om det fungerer i praksis, skal jeg ikke si noe om. Unntak i regelverket for yrkesfaglærere, de har noen egne regler.

[Elise]

På ungdomsskolen må en ha 60 stp for å få lov til å undervise i matematikk, norsk og engelsk. I de andre fagene vet jeg ikke om det er noen formelle krav. Det er disse kravene som gjør at det er så mange lærere som får gode tilbud om videreutdanning.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg mener inntakskrav er absurd.
Man burde i tilfelle heller hevet kravet for å bestå utdanningen.
Det er hvilken kunnskap de sitter igjen med etter å ha gjennomført lærerutdanningen som er viktig, ikke hva de har ved oppstart.

Hvor mange sitter da igjen med studielån uten å ha en fullført utdanning? Er det ikke bedre å gjøre det vanskeligere å komme inn?

[Input]

Det er jo krav for å bestå utdanningen. De samme som for alle andre på høyere utdanning. Burde de vært høyere på lærerutdanning? Samme opplegg som på medisin, med bestått/ikke bestått i alle fag og at bestått er omtrent C?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

I vgs. kan man ikke undervise i et fag uten å ha 60 relevante studiepoeng. Det er det formelle regelverket. Det er noe helt annet enn "allmennlærertanken" som fremdeles hersker i grunnskolen. Om det fungerer i praksis, skal jeg ikke si noe om. Unntak i regelverket for yrkesfaglærere, de har noen egne regler.

Det skal være en stor skole om man skal klare å få full jobb med ett undervisningsfag. Å bare ha programfag er utfordrende nok for å få full jobb, og uten å risikere å bli overtallig. Skal man være sikret å ha en full jobb, også i vgs., bør man mange steder i landet ha undervisningskompetanse i fellesfag som alle klasser «må» ha, norsk og matte er typisk fag som vil sikre en, i så måte.

Men uansett fag man underviser i, også kroppsøving og sosiologi og programfag barne- og ungdomsarbeider og whatnot - i alle fag skal lærer ha grunnleggende ferdigheter lese, skrive, regne, ikt i sin undervisning. Alle. Ingen lærer «slipper unna» matematikk i sitt fag. Hvis de gjør jobben sin.

[P.K.]

Fra mitt ståsted er det ikke alltid at gode mattekarakterer og nok studiepoeng er synonymt med at lærer kan lære fra seg i den videregående skolen.


Jeg synes også at man heller må se på karakteren man går ut med fra lærerutdanningen, og ikke minst at man faktisk kan kommunisere kunnskapen ut til elevene.
Jeg tror også at i noen tilfeller kan de som har slitt selv bli de beste pedagogene.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er jo krav for å bestå utdanningen. De samme som for alle andre på høyere utdanning. Burde de vært høyere på lærerutdanning? Samme opplegg som på medisin, med bestått/ikke bestått i alle fag og at bestått er omtrent C?

Men de må vel ikke ha hatt mye matte for å bestå lærerutdanningen? Har selv en venninne som er lærer. Hun sier selv hun var elendig i matte. Hun må nå ta videreutdanning i matte og tar det i Oslo.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det skal være en stor skole om man skal klare å få full jobb med ett undervisningsfag.

Det er knapt nok mulig å bli lektor med ett undervisningsfag. Går man lektorprogrammet, får man minst to undervisningfag, og går man PPU etter endt master kommer man ikke inn uten to undervisningsfag med mindre det er ledige plasser. Man er likevel faglærer.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er jo krav for å bestå utdanningen. De samme som for alle andre på høyere utdanning. Burde de vært høyere på lærerutdanning? Samme opplegg som på medisin, med bestått/ikke bestått i alle fag og at bestått er omtrent C?

Det satt vi faktisk akkurat her og diskuterte. Det er ikke nødvendigvis en dårlig idé.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det satt vi faktisk akkurat her og diskuterte. Det er ikke nødvendigvis en dårlig idé.

Det er tvertimot en riktig god idé.

[Input]

Jeg er ganske delt. Jeg ser de positive sidene, men for medisinstudenter er det nå slik at fordi de ikke skilles på karakterer, er det nettverk, verv, aktiviteter og ting de har drevet med mens de er studenter som skiller dem. Man er helt avhengig av riktig nettverk for å få LIS-plass på de mest populære stedene, og det fører nok til en studietid som kan være mer krevende og tøff enn den trenger å være. Jeg har egentlig ikke lyst til at det skal bli sånn for lærerstudenter.

Jeg kjenner også to medisinstudenter som er helt åpne om at de legger ned mindre innsats i fagene enn om de hadde blitt rangert fra E-A, fordi de vet at de uansett bare kreves "midt på treet", og de mener det er helt nødvendig å prioritere slik fordi de må bruke mye tid på å bygge nettverk, ha riktig deltidsjobb, jobbe for å få være med på forskning osv. Det er ikke udelt positivt det systemet.

[millact]

Det med medisin var nytt for meg.

[Chanett]

Eg er nok meir bekymra over at så få studentar på GLU tar norsk enn over at studentar kjem inn på studiet med 3 i matematikk.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Hvor mange sitter da igjen med studielån uten å ha en fullført utdanning? Er det ikke bedre å gjøre det vanskeligere å komme inn?

Nei, det synes jeg ikke. Hva de kan når de går ut er veldig mye viktigere enn hva de kunne da de begynte på studiet.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er ganske delt. Jeg ser de positive sidene, men for medisinstudenter er det nå slik at fordi de ikke skilles på karakterer, er det nettverk, verv, aktiviteter og ting de har drevet med mens de er studenter som skiller dem. Man er helt avhengig av riktig nettverk for å få LIS-plass på de mest populære stedene, og det fører nok til en studietid som kan være mer krevende og tøff enn den trenger å være. Jeg har egentlig ikke lyst til at det skal bli sånn for lærerstudenter.

Jeg kjenner også to medisinstudenter som er helt åpne om at de legger ned mindre innsats i fagene enn om de hadde blitt rangert fra E-A, fordi de vet at de uansett bare kreves "midt på treet", og de mener det er helt nødvendig å prioritere slik fordi de må bruke mye tid på å bygge nettverk, ha riktig deltidsjobb, jobbe for å få være med på forskning osv. Det er ikke udelt positivt det systemet.

Går det på nettverk? Mente at i gamle dager var karakterer på medisin viktig, fordi karakteren var viktig for hvilken rekkefølge man fikk oppfylt ønske om plass for praksis/ turnustjeneste. Det var ihvertfall det som ble sagt.

At man blir ansatt lettere med relevant erfaring er ikke vanskelig å forstå. Men de har vel noen krav om innhold, f.eks. kommunehelsetjeneste og den slags. Og hva er et populært sted, er et moment. Det har vel gått mye på geografi, særlig at man har lyst til å være i byer på Østlandet?

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Gjerne det. I hvert fall norsk. Norsk og matte inngår i alle andre fag, så begge bør absolutt alle lærere ha gode kunnskaper i. Engelsk kan overlates til dem som har evner og anlegg for fremmedspråk, men norsk og matte slipper ingen unna.

Min erfaring med en liten barneskole er at lærere ikke slipper unna fag. Og det inkluderer engelsk. De to første hadde en lærer som var svært god i engelsk. Mens yngste tror jeg er bedre i engelsk enn kontaktlærer. Og det er først nå i 7.klasse at de har fått en annen lærer i dette faget. .

[Kaija]

Jeg tar pålagt (vide)reutdanning i matematikk grunnskolelærer 1-7 nå. Er studentene det er snakk om gjennom det samme som vi er, er det absolutt ikke sikkert det er matematikken som er problemet. Må si det til nå har vært svært lite matematikk, og mye ikke akkurat helt "up to date" didaktikk. Og så noe ideologisk-sosiologisk vissvass som fikk meg til å nesten hoppe av studiene med det samme. Mulig at mitt kurs liksom skal være tilpasset erfarne lærere, og at ferske lærere får noe annet. Men dette er i hvert fall uforberedt, dårlig planlagt, og det er ikke mulig å legge opp til en jevn lese-og forberedelsesstruktur, da foreleserne selv ikke vet hva som er tema og pensum når vi spør. Om studenter stryker under slike forhold, synes jeg ikke det er rart.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.

Jeg tar pålagt (vide)reutdanning i matematikk grunnskolelærer 1-7 nå. Er studentene det er snakk om gjennom det samme som vi er, er det absolutt ikke sikkert det er matematikken som er problemet. Må si det til nå har vært svært lite matematikk, og mye ikke akkurat helt "up to date" didaktikk. Og så noe ideologisk-sosiologisk vissvass som fikk meg til å nesten hoppe av studiene med det samme. Mulig at mitt kurs liksom skal være tilpasset erfarne lærere, og at ferske lærere får noe annet. Men dette er i hvert fall uforberedt, dårlig planlagt, og det er ikke mulig å legge opp til en jevn lese-og forberedelsesstruktur, da foreleserne selv ikke vet hva som er tema og pensum når vi spør. Om studenter stryker under slike forhold, synes jeg ikke det er rart.

Har vært på studier med veldig dårlig planlegging/ struktur, og pussig nok er det typisk sånne videreutdanningsmoduler som virker som det er venstrehåndsarbeid. Håper grunnutdanningen er bedre, ja.

[Mams]

Jeg har hatt en mattelærer på vgs som elsket matte og som var et mattegeni egentlig.
Men totalt ubrukelig som lærer. Hun klarte ikke å lære fra seg.
Å slenge ut en formel og tro at alle skjønner hva de skal gjøre var litt optimistisk, vi trengte også å vite hvordan vi brukte formelene.
"Heldigvis" var hun endel borte så vi hadde vikar av og til som kunne foklare.

Vi var to klasser som hadde henne som mattelærer og halvparten fikk strykkarakter.

[Lavender]

Samme erfaring som Mams. Men vi hadde naboene, den gang NTH studenter, de hadde garantert 5 i all matte fra vgs, men elendig på å undervise. Den siste vikaren hadde kunnskap, sjarm og fikk de fleste til å bestå. Snittet var under 3 på 27 elever 1. året. Skolen klarte ikke å ansette lærer i matte det året. Og dette var på Tyholt i Trondheim. Det har selvsagt preget oss senere, vi trengte de kunnskapene samme hva hvilken retning.

Trist at det fortsatt diskuteres tiltak som om mangelen på gode mattelærere er en nyhet, og at all matte ses på som vanskelig. Og litt ironisk at andre studier krever toppkarakter i alt, fordi det er for få plasser.