Er dere hyttemennesker?

[Røverdatter]

Vasking er vel det husarbeidet som tar minst tid, så jeg kan ikke helt se at det skulle hjelpe nevneverdig.

Og det er jo ikke primært mangelen på husarbeid som gjør at jeg trives på hytta, men det er lettere å senke skuldrene over lang tid når man uansett ikke får vasket klær eller ryddet kjøkkenskapene.

Jeg er vokst opp med hyttelivet så det er en stor del av livet mitt og en naturlig måte for meg å slappe av og hente ny energi på.

[Frøy]

Det nermeste vi kommer hytte er svigers sin leilighet i Spania, så om den kan kalles hytte er jeg ett hyttemenneske.

[maggypop]

Vi har tilgang til svigers sin hytte på fjellet, og jeg synes det er utrolig deilig å reise opp dit innimellom. Men det blir ikke mer enn 3-4 helger i løpet av året.
Hytta innebærer en finfin kombinasjon mellom friskusaktivitet og fullkommen avslapping. Vi bidrar med lettere vedlikehold når det trengs; beiser eller skrur opp/ned lamper og annet utstyr. Det er uansett ikke snakk om rare greiene.
I år blir det ikke hyttepåske på oss, ettersom påsken kom så sent. Men jeg synes det er fint å ha en 'farewell to snow'-tur på hytta. Normalt sett har det vært i påsken, men i år ble det noen uker før.
Det er så deilig på hytta! :gammelt hytteord:

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg senser kanskje både her og ellers når jeg snakker med hyttefolk noe om at det er enkelte ting man lettere kan gjøre på hytta enn hjemme. Ting som ikke egentlig handler om hva som er praktisk mer tilrettelagt på en hytte enn hjemme.

Det med å spille spill er regnet som en typisk hytteaktivitet. Det å ha late dager er også noe folk forbinder med hytteliv. Man snakker om mas hjemme, men ikke på hytta selv om man gjerne har både mobil og annet med seg. Er folk veldig plaget av mas hjemme?

Er det slik at det å reise på hytta er like mye en mental forflytning?

Jeg opplever ikke at det er mye mas hjemme selv om det ofte er travle dager, og jeg kan godt kose meg glugg i hjel en hjemmehelg også. Det er litt vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som gjør at jeg elsker å dra på hytta, men faktum er at så fort jeg kommer inn i hytta så får jeg den deilige "hyttefølelsen" og bare nyter å være der. Og jeg liker meg hjemme også, det er ikke det, men det er på en måte to helt forskjellige verdener.

Kanskje må man være vant til hyttelivet for å få den avstressende effekten. Det er sikkert ikke alle som har det i seg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Kanskje det har like mye med personlighet som med vane også å gjøre.

Mannen er oppvokst med hytte og jeg har hatt min dose hytteturer i oppveksten jeg også. Likevel er vi ikke hyttemennesker. Svigerhytta som vi har tilgang til bruker vi aldri. Vi slapper veldig godt av hjemme og har mulighet til turer i fjæra, turer på fjellet, blåbærplukking og friluftsliv her vi bor. Vi kan også bruke kvelder på brettspill med fyr på peisen her hjemme.

For at noe skal virke avstressende må det vel være en grad av stressmoment i det man forlater?

Kanskje det er det som mangler for min del? Jeg kan la meg stresse på hverdager når vi er i full jobb og mye skjer, men på fridager har jeg skamløs mangel på stress og det vises ofte i hus også. *sjuske*

Nei, jeg vet ikke. Jeg koser meg som sagt hjemme også, og er i bunn og grunn ikke særlig stresset med noe som helst. (Bortsett fra å løpe etter lillesøster så hun ikke faller ned en fjellskrent eller løper ut i veien) Jeg syns det er deilig at det ikke finnes antydning til husarbeid på hytta, men jeg gjør i grunnen ikke noe særlig husarbeid i helgene hjemme heller, bortsett fra den hverdagslige ryddingen og ordningen man gjør på autopilot . Vi er mye ute i hagen vår som vi er glade i og har veldig god tilgang på sjø og skog. Totalt i året er det flere helger og fridager hjemme enn på hytta.

Jeg er veldig glad i miljøskifte og å komme ut av det hverdagslige da. Det kan jo ligge noe der. Jeg elsker å reise overalt i grunnen og setter stor pris på noen dager hjemmefra. Jeg har også lav terskel for å trives de fleste steder jeg kommer.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det slik at det å reise på hytta er like mye en mental forflytning?

For min del er det fine med hytte:

1. Forandring
2. Besøke steder og mennesker man har tilknytning til, men ikke får sett ellers, med hytta som base.
3. Ingen tv og kun internettilgang på mobiltelefonen. Vi blir dessverre fort sittende ved hver vår skjerm, når vi er hjemme.

Jeg liker meg aller best hjemme, da, og klarer fint å slappe av der også.

[Zip]

Vi stresser heller ikke hjemme og koser oss de helgene vi et hjemme men vi elsker å reise og komme bort fra det vanlige.

[C3PO]

Firmahytte er tingen, synes vi. Da blir det mest et par turere i året. Vi ser ikke helt poenget med å være låst til ett feriested, og vi gjør lite nok husarbeid hjemme, så vi ville nok ikke være interessert i å bli helger til å vedlikeholde et feriested.

Men det er veldig deilig å bo på høystandardshytte og stå på ski. Sommerhytte ser jeg ikke poenget med.

[Bomull]

Nei. Jeg var, da jeg var yngre, vi var alltid på hytten ved sjøen. Den ble solgt i 2007 var det vel, men vi var der lite de siste årene (jeg og min mann), pga. lang avstand. Siden har jeg vært særs lite hyttete i det hele tatt, men jeg synes det er veldig koselig med hytteferie og sånn altså.

[Ru]

Både mine og mannens foreldre har hytte på fjellet. Hvert sitt fjell, for øvrig.
Passer oss finfint, da kan våre foreldre male og pusse og flikke og finne på ting, så hjelper vi til om det trengs.

Det er mindre stress på hytten til svigers enn den til mine foreldre, men det er mest fordi min mor fortsatt har meg som førstevalg til alskens husarbeid. Ikke rart brødrene mine er udugelige.

[Divine]

Jeg er ikke oppvokst med hytte, og var faktisk seksten år før jeg så innsiden av en hytte. Jeg kunne virkelig ikke tenke meg å ha hytte, verken med tanke på arbeidet eller utgiftene. Men jeg er så heldig at bestevenninna mi har hytte som vi besøker ofte. Så hytta er på en måte litt vår, føler vi. Så vi får all gleden av hyttelivet, men uten ansvaret og utgiftene. At vi betaler for litt av hvert pluss er med på storrengjøring og sånt er jo egentlig peanuts, og en deal vi lever godt med.

[Gaia]

Vi er i aller høyeste grad hyttemennesker. Vi fikk vår egen fullstandard hytte (vann, strøm, helårsvei, oppvaskmaskin og vaskemaskin) for snart to år siden, og jeg syns det er helt fabelaktig. Jeg er veldig glad i frihetsfølelsen det gir å gå tur i fjellet, og det å ha hytte i en fjellheim med flotte turmuligheter gir mye indre ro. Mannen har vokst opp med primitiv hytte, som de brukte mye hele året. Han er veldig hyttemenneske og nyter roen det er å være på et sted uten TV og Internett.

Vi har nettopp telt over antall hyttedøgn i fjor, og vi ser at vi bruker mye tid her oppe. Vi har ofte med oss gjester og lekekompiser til barna, så det er også et sted som gir rom til det å være sosial.

Og så er det ikke sånn at vi ikke reiser fordi vi har hytte. Vi har fortsatt rom i økonomien til å reise og var nettopp på storbyhelg alle fire.