Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Tallulah]

Vi har regnet ut hva bilen kostet oss i året, satt opp en konto vi setter inn omtrent det på i månedlige bolker, også leier vi bil derfra.

[Polyanna]

Det er lurt!

[annemede]

Vi brukte taxi i stedet for bil 2 en periode, men bodde slik til at den ikke kom fram da vi trengte den som mest. (Om morgenen før bussene begynte å gå - før brøyting - slik at man ikke kunne sykle, men lite nok snø til å kunne kjøre selv.)

[Høst]

Jeg er veldig glad i å kjøre bil. Har kjørt i 30 år, i all slags vær og på all slags føre, og synes det er både moro og komfortabelt. Når vi er i huset (en time fra byen/jobb/skolen til ungene osv) er det ikke noe alternativ til bil - de (svært få) bussene som går der, er overhodet ikke slik at det er mulig å være på jobb når man skal, langt mindre komme seg hjem i vettug tid. Men når vi er i leiligheten i byen (omtrent midt på øya, 15 min gåing fra jobb/skole, 12 min buss til sentrum osv) så bruker jeg ikke bil med mindre det er helt tvingende nødvendig (storhandel eller tilsvarende). Jeg tenker at dersom man bor sentralt og har tilgang på (grei nok) kolletiv løsning, så bør ikke bil være det man velger først rett og slett.


Vi har to biler, men kunne strengt tatt klart oss med en - grunnen til at vi ikke selger gammelbilen, er fordi den har større nytteverdi enn salgsverdi nå. Og om noen år skal den brukes til kjøreopplæring, slik at ungene lærer seg kjøring på "gamlemåten" hvor bilen ikke aktivt løser ting for deg som sjåfør.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vi har regnet ut hva bilen kostet oss i året, satt opp en konto vi setter inn omtrent det på i månedlige bolker, også leier vi bil derfra.

Vi har alltid bare hatt (stor og fin) firmabil hvor alt er blitt betalt av mannens arbeidsgiver, men selv bare den skatten vi måtte betale for den fordelen, utgjør langt mer enn det vi bruker på buss/trikk/bane og Hyre. Så det er virkelig penger å spare.

[C3PO]

Vi bor i Oslo, med tre barn og alltid har hatt én bil. Nå må jeg si ar jeg alltid har mislikt unødig kjøring og hadde hjemmekontor i 20+ år, så det hjalp. Barna ble vant til å gå til og fra barnehage fra de var små. Da mellomste gikk i 2. trinn ble det bygd ny skole, så da gikk hun 1,5 km til skolen. De fleste andre ble kjørt. Eldstemann har gått eller syklet 4 km til skolen siden 8. klasse, men har hatt månedskort i perioder.
Det har ikke vært mye organisering, men vi har valgt aktiviteter til barna der de har kunnet gå eller ta offentlig transport. Så barna har vært vant til å kjøre kollektivt fra ganske ung alder. Kanskje er jeg preget av at jeg måtte ta flere busser for å komme meg på skole i Tokyo da jeg var 11 år?
Mat storhandler vi på nett. Trenger vi påfyll, synes jeg det er fint å gå 1 km til Meny, selv om jeg har en annen butikk nærmere. Det faller meg rett og slett ikke inn å kjøre til et sted som er så nært oss.
Det vi bruker bilen til er de lengre turene - gjerne utenbys. På lørdager har vi en del utstyr å frakte til løpet vi arrangerer 5 km unna.
Når barneskoleforeldre har lagt opp til bursdager langt unna som man må kjøre til, gikk jeg uttrykk i starten for at dette inne var optimalt, men det har vært lite gehør for det. Samtidig har det vært vanskelig å få til samkjøring.

[Polyanna]

Jeg ser ellers der jeg kommer fra, som er et bygdesentrum der det bor et par tusen mennesker innen ca. 1 km radius fra et sentrum som har "alt", så kjører ALLE (utenom flyktninger og folk som har mista lappen pga alder), hele tiden. Naboene til mamma har laget (og selger!!) en metalldings til å sette på hengerfestet på bilen, sånn at de kan feste på og kjøre bort søppeldunkene når de skal trilles frem (ca 100 meter), i stedet for å gå med dem.

Mamma og pappa er helt månebedotne når jeg kommer hjem og insisterer på å spasere fra busstoppet og hjem til dem (ca 500 meter. ).

Så det er litt (u)kultur også, som driver at man ikke kommer på å gå.

Busstilbudet ut på resten av øya er ikke voldsomt bra, men jeg syns det er bedre enn man skulle tro. Input var inne på at det er et valg å ikke gjøre det bedre, men det går en grense også. Jeg kjører en del buss der, og er som oftest alene på bussen, eller det er 1-2 andre personer med. (Jeg har hytte ca. 2 mil fra foreldrene mine, og har ikke bil der, så det blir en kombinasjon av buss og å låne foreldrene mine sin bil).

[LaBanga]

Da jeg og min eksmann bodde med to unger i Oslo, så klarte vi oss fint med en bil.
Men da vi flyttet til en mellomstor by på Sørlandet prøvde vi først å klare oss med en bil, men jeg måtte ha bil til min jobb, og han kunne ta kollektivt, men det var rett og slett for ustabilt så vi måtte bite i det sure eplet og kjøpe en bil nr. 2.

Nå bor jeg alene og ungene har flyttet ut, og selv om jeg nå jobber lengre hjemmefra enn før, så har kollektivtilbudet blitt bedre og jeg kan ta direktebuss til jobb. Jeg kjører til gratis pendlerparkeringsplass ved busstoppet, men det er mulig å gå og ta en annen buss dit, men jeg sparer noen minutter før kl. 7 om morgenen og det fører til at jeg da som regel tar bilen. Så det er ikke til og fra jobb jeg MÅ ha bil, men til andre ting. Så hadde jeg bodd sammen med noen, så kunne vi fint klart oss med en bil.

Jeg fikk forresten regnet ut hvor mye jeg sparte på å kjøre kollektivt til og fra jobb, i stedet for å bruke min 9 år gamle lille bensinbil, og da var det visst 100 000 i året å spare! Da ble jeg overrasket. Nå som jeg ikke bruker bilen så mye, så kan jeg jo også ha bilen min mye lengre før jeg kjøper ny. Og jeg er åpen for tanken på at dette kan bli min siste bil.

[Svanen]

Vi har 2 biler og trenger nok begge noen år til.
Noen grunner til det.
Jeg jobber turnus, og bussen kommer litt for sent til jobb på dagtid, eller nesten 30 min for tidlig om jeg tar tidligere buss (og da er ikke sfo åpent ennå). Innimellom er det greit, men kan ikke komme for sent hver dagvakt. Helg er det gjerne bare buss halve dagen. Å gå tar litt over en time, så det gjør jeg sjelden. Sykler noe på sommeren, så enklere med en bil halve året.
Når jeg jobber kveld trenger samboer bil for å frakte datter på aktiviteter. Er nok mange år til hun kan ta kollektiv alene, om hun klarer det noen gang (pga diagnose)
Om vi hadde hatt skiløype utenfor døra hadde også transporten blitt enklere, da samboer går mye på ski, gjerne etter jobb.
Vi kjører til butikken, ca 3 km, men vi ukeshandler. Så jeg tar ikke 6 digre handlenett på bussen (og i tillegg gå 500 eller 700 m fra busstoppen). Vi er flinke til å samle opp ærend.
Kunne kanskje samkjørt på noen aktiviteter, men vi synes ikke de andre foreldre skal måtte ha ansvar for vår datter. Så vi sitter i nærheten mens hun er der. I tillegg trenger hun bilsete fortsatt for hun er liten.

Til vårt "forsvar" så bytter vi ikke bil i hytt og pine. Hatt den ene i 10 år, og den andre i 5 år. Planen er å ha den eldste minst 5 år til, og den andre gjerne 10.
I tillegg flyr vi ekstremt lite, så vi har litt "å gå på". Vi fløy til England i sommer. Før det var det 5 år siden sist.

Tar gjerne tog til Oslo når jeg skal dit. Kan og ta langdistanse-buss, men blir lettere bilsyk der.

[Guava]

Vi har hatt to biler, men har redusert til en.
Det funker slik livet er nå.
Jeg har en jobb som innebærer noe kjøring med privatbil.

Jeg har aldri likt å kjøre bil og velger buss når jeg kan. Hvis jeg bare skal på kontoret får jeg til jobb.
Vi har ikke hytte eller hobbyer som trenger mye plass i bilen, så bilen vi har nå er ganske liten, men har god rekkevidde.
Jeg skulle ønsket meg bedre kapasitet på en del bussruter i området, samt flere avganger til sentrale steder hvor det nå knapt går buss.

En ting som faktisk må bedres her i området er brøyting, skraping og strøing av busstopp og fortau i byen. Antall busstopp er redusert og jeg vet at enkelte velger bil framfor buss når det er glatt fordi fortauene er håpløse.