Tenåringssjokket - overvåkning

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Etter nokre grove blundertar med alkohol involvert har eg lagt inn krav faktisk om at 16-åringen skal ha på Finn venner om han skal på fest. Dokke som er så negative til dette har ikkje kjørt rundt og rundt og leita etter drita 16-åring som ikkje kunne gjere rede for seg.

Jeg tenker ikke at det å ha en reaksjon på uheldig oppførsel er det samme som overvåkning. Hvis man sammenligner med "husarrest" (det må ha vært før, nå vil i alle fall mine helst være inne), så er det jo forskjell på at ungene aldri får gå ut kontra at de blir holdt inne en hvis tidsperiode som en reaksjon på en oppførsel.

Jeg tenker i alle fall at overvåkning er når man ikke har noen grunn til det, og noe annet enn en konsekvens. Er litt usikker på om jeg vil kategorisere at jeg feks ser om mine barn er aktive på FB som "overvåkning" - det er jo de selv som har satt innstillingene som gjør at jeg ser det? Litt i grenseland. Samme med at jeg vet når de ser på netflix, jeg har ikke satt innstillingene for å overvåke dem (men i praksis gjør jeg jo det, jeg får informasjon jeg ellers ikke ville ha fått via elektroniske kanaler)

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Man lærer seg noen triks etterhvert. Snuppa er heller ikke noe flink til å ta telefonen eller svare på sms. MEN; jeg får nesten alltid umiddelbart svar på Snapchat, så det har jeg lært meg å bruke.

Ja, det lærte jeg meg også

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Etter nokre grove blundertar med alkohol involvert har eg lagt inn krav faktisk om at 16-åringen skal ha på Finn venner om han skal på fest. Dokke som er så negative til dette har ikkje kjørt rundt og rundt og leita etter drita 16-åring som ikkje kunne gjere rede for seg.

Det er tullete å argumentere sånn, Tussa. Selv om jeg er imot et samfunn der det er greit å overvåke folk, så betyr ikke det at jeg syns din eller min eller andres unger skal dø i en grøft.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er tullete å argumentere sånn, Tussa. Selv om jeg er imot et samfunn der det er greit å overvåke folk, så betyr ikke det at jeg syns din eller min eller andres unger skal dø i en grøft.

Eg syns ikkje det er tullete. Fleire legg jo inn slike tiltak fordi en ser det trengs, enten fordi det er festing, delte bilder, «feil» venner eller kvar det måtte være. En gjer jo ikkje slikt for moro skyld.

[Fjols]

Jeg har sjekket gruppechatter på Snapchaten til sønnen (da var han 12 år), og det var for sjekke opp litt i noe ulumskheter som hadde kommet for mitt øre.
Jeg hadde frem til ganske nylig en tanke om at mobilen hans ikke var hans private eie og at jeg hadde all rett til å sjekke den om jeg ville, men jeg har lagt fra meg den tanken nå og jobber heller for at vi skal snakke om hans liv på mobilen/internett.

Han har enn så lenge både den nærmeste familie på Snap og Insta, vet ikke om han kommer til å begrense tilgangen på dette med det første heller.


Jeg kan også innrømme at jeg kunne ønske jeg visste alt som skjer i livet til barna, men jeg skjønner at dette ikke er særlig fruktbart for forholdet mellom meg og barna.

[GinaK]

Nei, jeg er enig med Tussa.

Jeg har en straks 17åring som har en festradius fra Bærum til Skedsmo. Han kjenner utrolig mange folk og forflytter seg raskt ila kort tid. Det gjør han null og niks å komme seg rundt med trikk, bane, buss eller tog.

Jeg har lastet ned Snap kun for å se han. Han liker å ha det sånn selv om han noen ganger skrur av sånn at jeg ikke kan se han. Men vi har en avtale på at han skal ha den på når han er ute i helgene.
Innimellom sender jeg han sms også for å høre at han svarer. Han svarer alltid kjapt. Bare helt kort men det holder.

Bare for 2 måneder siden så så jeg på snap at han var på vei hjem. Sendte sms men han svarte ikke. Stusset over at han ikke kom hjem etter en stund. Så så jeg på snap at han fortsatt var på trikken. Etter en stund så jeg jo at han ikke forflyttet seg. Jeg tenkte tanken på å gå og se etter han men klokka var sent på natta så jeg gjorde det ikke.
Han kan stå lenge og prate med folk så jeg tenkte det.
Under en time etterpå kom det noen brasende inn døra og jeg hørte jentestemme. Stusset på om han turte å ha med en jente hjem og gikk til døra. Der stod han sammen med to ambulansefolk som hadde blitt oppringt fordi han var observert liggende på en trikkeholdeplass.
Tenk om ingen hadde reagert og at han hadde blitt liggende?

Etter det er han helt enig i at jeg får følge med på snap.

[Maverick]

Det er jo ikke sånn at de ikke drikker seg dritings (åpenbart) bare fordi dere overvåker dem.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg syns ikkje det er tullete. Fleire legg jo inn slike tiltak fordi en ser det trengs, enten fordi det er festing, delte bilder, «feil» venner eller kvar det måtte være. En gjer jo ikkje slikt for moro skyld.

Om ikke for moro skyld, så gjør en det fordi det er praktisk. Greit å kunne sjekke hvor alle er, se om ungen kommer tidsnok til skolen, går rett hjem fra skolen, om mannen kommer hjem til middag, o.l., kontroll av bevegelsene til helt normale barn og ungdom, som de i sakene det linkes til. Det er langt unna det du snakker om. Flere her har presisert at det gjelder helt andre regler når det er fare for rus, kriminalitet, selvmord m.m.

Så jo, folk gjør det også uten at det trengs, som en naturlig organisering av hverdagslivet, og det er en skremmende utvikling.

[Harriet Vane]

Skal ikke barn få somle på veien hjem?
Mine kan bruke både en og to og rekorden: TRE timer på 1,4 km. Men det er greit. Det er snarveier og «snarveier» som skal utforskes, snøballer skal rulles, nedfallsepler plukkes, naboer besøkes, frosker skal fanges osv osv. Det heter frihet! Det heter barndom! Ja, det kunne være de gikk ned til sjøen, men det vet de at de ikke har lov til. Det kunne hende de gikk over fjellet eller ut på hovedveien, men det vet de er forbudt. Det er vår oppdragelse og vårt nabolag som hindrer dette. Ikke apper og sporing.

[Pøblis]

Det My sier. Deter jo mange som gjør det fordi det er praktisk, fordi de da kan følge med, - og det ER mange som mener de skal ha kontroll fordi de kan ha det.

Man kan uansett ikke hindre at de deler uheldige bilder eller skriver uheldige meldinger - eller drikker seg dritings. Eller - man kan ikke hindre dette ved å overvåke bevegelsene og handlingene deres med elektroniske duppeditter. Man må snakke med dem, gi dem tillit, gi dem rom, stole på, la dem erfare selv.

Jeg er enig i at spesielle tilfeller gir anledning til å gjøre unntak. Men jeg mener man skal ha høy terskel for å overvåke alt som gjøres. Det er IKKE en OK følelse å vite at man blir overvåket - eller enda verre, å bli det, og å ikke vite det før etterpå.

Tenåringer skal bli voksne mennesker. Jeg tror de må gjøre sine egne erfaringer. De må få dumme seg ut uten at mamma og pappa vet alt de gjør. De må få henge med venner ligge med kjæresten, leve sine egne liv. De MÅ få øve seg.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av GinaK, her.

Tenk om ingen hadde reagert og at han hadde blitt liggende?

Selvfølgelig er dette en traumatisk opplevelse, men hvordan er det relatert til overvåkning? At du visste at han sto stille, basert på snapkartet, er jo egentlig irrelevant for det som skjedde.

[Pelle]

Jeg synes Tenåringssjokket - dokumentaren var ganske spesiell. Rar familie.

Jeg og mannen har hverandre på Google maps, etter at det var praktisk fordi vi kjørte langturer hver for oss. Vi har beholdt det, men meget sjelden jeg går inn. Vi spurte Junior om han ville bli synlig, men det ville han ikke. Greit for oss.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dette synes jeg er rart. Mannen din er jo voksen, det å respektere at han synes det er greit - og at han foretrekker at du tracker han på GPS - burde bety mer enn hva du synes. Det er jo HAN som er i fokus, han som blir tracket. For meg er det en selvfølge at man kan velge vekk overvåkning (det vil si, jeg er usikker på hvorvidt det blir mulig i fremtiden), men det må også være en selvfølge å velge det. Eller er det jo total umyndiggjøring av voksne. Det at man eier informasjonen om seg selv, gjør jo også at man kan bestemme seg for å dele den.

Helt hypotetisk. Jeg tror ikke han aner at muligheten finnes.
Langt mindre ville han kunne laste ned appen og sette den i bruk. Ikke alle er opptatt av teknologi.

[IzziCreo]

Jeg har ikke inntrykk av at det er vanlig at foreldre driver utvidet tracking av barna sine spesielt eller overvåker mobil, iPad etc.? Vet flere har type Find my phone og har brukt den funksjonen innimellom. Eldste ber meg sjekke SnapMap hvis jeg lurer på hvor hun er og ikke får tak i henne. Mellomste er på Google Maps etter eget ønske. Han har slått den av ved noen anledninger, så han vet utmerket hvordan det funker. Han vil heller at jeg sjekker Maps enn at jeg ringer ham for å høre om han er på vei hjem e.l.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dette synes jeg er rart. Mannen din er jo voksen, det å respektere at han synes det er greit - og at han foretrekker at du tracker han på GPS - burde bety mer enn hva du synes. Det er jo HAN som er i fokus, han som blir tracket. For meg er det en selvfølge at man kan velge vekk overvåkning (det vil si, jeg er usikker på hvorvidt det blir mulig i fremtiden), men det må også være en selvfølge å velge det. Eller er det jo total umyndiggjøring av voksne. Det at man eier informasjonen om seg selv, gjør jo også at man kan bestemme seg for å dele den.

Mannen min blir nesten litt sånn "Hæ?! Funker ikke Maps?!" hvis jeg ringer eller sender en melding om han er på vei hjem For han så er det utenkelig å ikke bruke teknologi hvis det gjør forespørselen enklere (IT-nerd). Hadde han plutselig sagt at han egentlig ikke er komfortabel med det lengre pga overvåkning (som er tema her), så hadde jeg sagt ok uten å legge noe overhodet i det.

Personlig så foretrekker jeg også at han heller sjekker Maps enn å ringe meg eller sende melding de gangene jeg er opptatt med noe, hvis det handler om "rekker du hjem til middag kl 18 eller ikke?". Jeg sitter ikke med mobilen i hånden, på bordet e.l. hvis jeg er noe sted (det er det mange som gjør) og jeg sjekker den kun for viktige beskjeder som type veldig syke barn som bør på legevakt. For meg er det veldig uhøflig å la mobilen være et fokus når jeg er opptatt med å samtale med andre, er på konsert, møter e.l.

Kjernen i hvordan det funker for oss er at vi har et fullstendig gjensidig avslappet forhold til det. Som him nevner over her så må man jo kunne bestemme selv om man vil dele den informasjonen om seg.



Og så lurer jeg på om dere som er i mot å sjekke hvor barna er ved hjelp av Maps/SnapMap e.l, råder dere barna til at de heller ikke deler lokasjon med venner på f.eks. SnapMap? Eller er poenget bare at de ikke deler lokasjon med foreldre? Hva hvis barna ønsker det selv? Sier dere da nei, og argumenterer hvorfor de ikke skal det? Hva hvis de fortsatt ønsker det?

[My]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Og så lurer jeg på om dere som er i mot å sjekke hvor barna er ved hjelp av Maps/SnapMap e.l, råder dere barna til at de heller ikke deler lokasjon med venner på f.eks. SnapMap? Eller er poenget bare at de ikke deler lokasjon med foreldre? Hva hvis barna ønsker det selv? Sier dere da nei, og argumenterer hvorfor de ikke skal det? Hva hvis de fortsatt ønsker det?

Ja, det gjør jeg, av flere grunner. Det ene er samme grunn som at jeg ber dem være forsiktige med å legge ut bilder av sånt som koppene til gjengen minus en på Starbucks, fester ikke alle er invitert på etc. Følelsen det gir når man ser at mange venner er samlet på ett sted uten at en selv er informert eller invitert. En annen grunn er sikkerhet. Det trenger ikke være publisert for omverdenen hvor de befinner seg til enhver tid.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Ja, det gjør jeg, av flere grunner. Det ene er samme grunn som at jeg ber dem være forsiktige med å legge ut bilder av sånt som koppene til gjengen minus en på Starbucks, fester ikke alle er invitert på etc. Følelsen det gir når man ser at mange venner er samlet på ett sted uten at en selv er informert eller invitert. En annen grunn er sikkerhet. Det trenger ikke være publisert for omverdenen hvor de befinner seg til enhver tid.

Og barna følger ditt råd? Hadde du nektet barna å følge de på lokasjon om de ønsket det?

For meg personlig er det vært uaktuelt å bruke SnapMap (fordi jeg ikke ser poenget med å dele den infoen med andre enn min mann), men det er ikke det for ungdommen i dag tydeligvis (i hvert fall de som våre barn henger med).

[My]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Og barna følger ditt råd? Hadde du nektet barna å følge de på lokasjon om de ønsket det?

For meg personlig er det vært uaktuelt å bruke SnapMap (fordi jeg ikke ser poenget med å dele den infoen med andre enn min mann), men det er ikke det for ungdommen i dag tydeligvis (i hvert fall de som våre barn henger med).

Jeg råder dem (som var det du spurte om), jeg nekter dem ikke. Vi snakker mye om slike ting, jeg sier hva jeg mener, og forklarer hvorfor. Om de følger rådet vet jeg ikke sikkert, men de skjønte i alle fall poenget mitt. De sier at de ikke bruker det, men jeg har ikke gått inn og sjekket. Jeg gir råd og sier min mening om mangt og meget, uten å kreve at de følger mine råd. Ofte er argumentene mine gode nok til at de blir overbevist og følger det, andre ganger er de ikke enige, og gjør de det motsatte. Målet mitt er ikke at de alltid skal følge mine råd, men å gi de litt mer informasjon og synspunkter de kanskje ikke hadde reflektert over, slik at de har bedre grunnlag for å gjøre mer veloverveide valg, framfor å ukritisk følge flokken. Skal de først gjøre noe dumt skal de i alle fall være klar over hva de gjør, og hva som er risikoen med det.

Det eneste jeg nekter dem å bruke/ha/installere på mobilen er anonymapper som Sarahah, Tellonym etc. Det er ikke et råd, det er en regel.

[Fløyel]

Jeg overvåker til en viss grad Frøkna, jeg kan se hvor mange timer det er siden hun var aktiv på messanger. Årsaken er at hun befinner seg 6 timer etter oss og jeg ser om hun er våken så jeg evt kan ringe henne/sende melding.

Jeg har, etter avtale med Mini tilgang til It's learning, jeg sier i fra til han når jeg går inn, og vi ser gjerne i den sammen for å finne div ting som har med prøver og innleveringer å gjøre.

Ingen annen overvåking enn som så. Det er helt fjernt for meg å tracke unger eller mann, jeg ringer dem og spør hvor de er. Jeg tror jeg hadde blitt mer nervøs av å vite hva og hvor de er til en hver tid, man har jo ikke det hele bildet.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes jo generelt at teknologi ikke er et onde eller et gode, det bare er. Så her handler det alt om hvordan man bruker det. Jeg bruker av og til snapmap til å se hvor 14-åringen er, hvis han ikke svarer. Han vet om det, og jeg har sagt hvorfor jeg ønsker å ha ham det. Han ghoster meg innimellom, og det er så klart ok. Og han vet at jeg ikke gjør det for å sjekke ham og fordi jeg tror at han lyver, men for å se om han har dratt fra klatringen enda og jeg skal sette på maten hans, eller om han dro til kompisen eller ikke og dermed spiser middag der (og i ett tilfelle faktisk for å hjelpe ham å finne veien hjem, siden han syklet seg vill ). Han vet at jeg ønsker det fordi han er dårlig til å svare på mine urgent meldinger når han spiller, og han vet at han har makten til å si ja eller nei. Og hvis han hadde sagt nei, måtte vi funnet andre løsninger.

Sånn er det hos oss også, bare at vi bruker Finn venner. Han er på eller av når han vil og han ser oss.

SoMe-passord etc har vi ikke og vi følger ikke med (spesielt bra).

Jeg og mannen har hverandre på Finn venner og det syns vi er praktisk og greit begge to.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg har, etter avtale med Mini tilgang til It's learning, jeg sier i fra til han når jeg går inn, og vi ser gjerne i den sammen for å finne div ting som har med prøver og innleveringer å gjøre.

Hæ? Må man gjøre avtale med barna sine for å følge med på it's learning?

Det ser jeg på som en del av oppgaven ved å være forelder. Å følge opp skolegangen deres. Ja, jeg ser hvilke tilbakemeldinger hun får på innleveringer og prøver, jeg ser om hun får fravær eller anmerkninger. Det er ikke overvåkning.