Likestilling

[teia]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Der må vi bare innse at vi er fundamentalt uenige. Når det gjelder barnets beste, mener jeg at pappa er viktigere enn pupp mange ganger om dagen, i hvert fall etter fylte 6 måneder.

Dette sier jeg meg enig i, fullt og helt.

[Ru]

På vår helsestasjon hadde de ikke barselgrupper. Like greit, vi dannet vår egen.
Gubben har forøvrig vært veldig flink til å gå på kontroller med poden, men når vaksiner skal gies, da må mor være med.
:hønemor:

Det er for dumt med helsesøstre som kommer med slike uttaleser som nevnt lengre oppe. Men det er jo, desverre, en kjensgjerning at det finnes mange tåpelige helsesøstre i vårt langstrakte land.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

For det første, det kommer an på hvordan man legger det opp. Det går an å ordne slik at pappaene må være hjemme de også. Helt likt får vi det ikke, men det trenger vel ikke være et mål i seg selv.
Ja, kvinner må bli flinkere til å slippe fedrene til, selv om jeg syns det er et litt enkelt argument. Og jeg ofrer ikke ammingen og barnets beste i kampen.

Det blir litt det samme som delt foreldreansvar når foreldrene skilles før barnet fyller 3. Skal man ta hensyns til at barnet trenger stabilitet, eller at foreldrene skal ha det likt?

Nå understreket jeg vel at jeg ikke ønsket å dele permisjonen 50/50, gjorde jeg ikke? Amming døgnet rundt etter fylte ni måneder tror jeg ikke er essensielt for barnets beste. Men at fedre får mer tid alene med barn, tror jeg er essensielt - og for barnets beste, fars beste og samfunnets beste.

Jeg har erfaring fra to fødsler med to ulike rammer. Førstemann ble født da jeg studerte. Han ble født i april, jeg fullførte mine eksamener i mai og deretter hadde vi tre måneder hjemme alle tre - helt fantastisk. Jeg begynte på skolen igjen i august, og far hadde hele permisjonen. Vi fikk mange reaksjoner - ikke minst jeg - som ga fra meg "min" permisjon og gikk glipp av et år hjemme. Joda, det var selvfølgelig et offer, men jeg fullførte studiene og Liten og pappa koste seg hjemme. Så kunne vi vende tilbake til et "normalt" liv ett år tidligere enn om jeg skulle være hjemme et år. Men valget vårt må jeg fortatt stadig forsvare overfor kjente og ukjente.

Nummer to - mer stabile rammer, mor og far i fast jobb. Ni måneder til mor, tre til far. Jeg var klar for å begynne å jobbe igjen, ammet morgen, ettermiddag og kveld - men om jeg ikke hadde klart det, ville jeg fortsatt gjort det sånn. For det båndet gutta mine fikk til faren sin i babyalder, har jeg ikke sett hos noen av de andre jeg kjenner som har gjort det på den "vanlige" måten. Det vil si alle jeg kjenner. Og om jeg hadde måttet ofre et par måneder med amming for det, ville jeg fortsatt ha ment at vi ikke ofret det som var til beste for barnet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Amming døgnet rundt etter fylte ni måneder tror jeg ikke er essensielt for barnets beste.

Det har vel ikke jeg sagt heller. Hvis du leser innleggene mine syns jeg 9 måneder til mor (hvis familien ønsker det) + 6 måneder til far er en akeseptabel løsning. Dvs. at far MÅ ta de 6 månedene, men hvordan man løser det ellers er opp til hver enkelt familie. I tillegg så syns jeg begge foreldrene skal være hjemme den første måneden sammen.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

I tillegg så syns jeg begge foreldrene skal være hjemme den første måneden sammen.

DET er jeg veldig enig i!

[annemede]

En annen ting jeg kommer på er at om man utvider permisjonen, vil jo det lette litt på trykket i barnehagekøen, i det minste her i kommunen.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Med så lang permisjon vil det også automatisk bli mange flere fedre som har permisjon samtidig, slik at også fedre kan har permisjon sammen med andre fedre (a la barselklubb). Det vil gjøre det mindre ensomt for far å være hjemme, regner jeg med. I alle fall er det veldig mange av mine venner som sier at de har savnet andre fedre å vanke med mens de var hjemme.)

Det er kjempeviktig! Mannen min har vært ganske lenge hjemme med de 2 siste (ca 5 måneder), og han har blitt gående aleine. Min barselgruppe har forsåvidt vært "åpen" for ham, men han har ikke følt seg helt hjemme (eller - iom at han aldri møtte dem, har han ikke TRODD han ville det i hvert fall). Det er ikke så lett å dumpe inn i en jentegjeng som har hengt sammen et halvt års tid.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

I tillegg så syns jeg begge foreldrene skal være hjemme den første måneden sammen.

Skulle også ønske det kunne la seg gjøre, ja...
I og med at vi har termin i begynnelsen av april, er de første månedene midt i mannens eksamensperiode.
Universitetet og lånekassen skulle vært mer fleksible, så mannen kunne tatt eksamenene med et par måneders utsettelse.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Universitetet og lånekassen skulle vært mer fleksible, så mannen kunne tatt eksamenene med et par måneders utsettelse.

Det skulle de vært uansett om det gjelder menn eller kvinner.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Det skulle de vært uansett om det gjelder menn eller kvinner.

Ja, absolutt. Jeg mente ikke noe annet, selvfølgelig burde det gjelde begge kjønn. Jeg skrev bare ut fra vår situasjon.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Ja, absolutt. Jeg mente ikke noe annet, selvfølgelig burde det gjelde begge kjønn. Jeg skrev bare ut fra vår situasjon.

Skjønte det. Og det samme gjorde jeg.