Mat og helse for muslimer?

[Karamell]

Mannen min spiste ikke pinnekjøtt i mange år pga omgangssye. Fremdeles er det ingen favoritt, men han spiser det.

Jeg hadde det litt sånn med choritzo etter en runde. Jeg spiste ikke det merket lenge. Selv om Heathrow flyplass sikkert var mer synderen enn matforgiftning. Tror ikke noen andre ble syke da, og jeg holdt på en hel uke.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg er enig med alt dere sier altså. Og jeg er helt enig i at man ikke sal tvinge noen til å spise noe de ikke klarer. Jeg mener egentlig ikke å bagatellisere.

Men så har man da jobbet tett på barn og foresatte i 20 år, og sett en økende tendens til (og det handler ikke bare om mat, jeg ser det, det handler om foreldrerollen) at "mitt barn må ha det sånn og sånn", uten å klare å se helheten i gruppen eller faget. Men det er på siden av diskusjonen.

Jeg har også sett, first handed, at barn ikke liker en matvare fordi en foreldre har problem med den matvaren. Hva er arv og hva er miljø? Det gjelder også andre ting. Jeg er sikkert på at min mann og hans søsters fobi mot slanger er "arvet" fra morens redsel. Jeg elsket erter som lite barn. Min kusine, ett år eldre, hatet erter. Jeg hatet derfor også erter da jeg ble tre år. Nå elsker jeg erter.

Jeg husker enda hakesleppet vi hadde rundt bordet den jula da tanten til eksen fortalte sønnen, som forsynte seg meg med poteter at «du liker jo ikke poteter!». Hun beit seg i det da hun så reaksjonen vår, men da var det jo for sent - gutten husket at han ikke likte det.

Det er mye som går i arv, tror jeg, og jeg har vært ekstremt opptatt av å ikke videreføre mine få særheter på matfronten.

Og jeg grøsser enda av hun jeg hadde sommerjobb med i nitten pil og bue som var utrolig stolt av hvor lite hun likte, og proklamerte det ved en hver anledning, høyt og tydelig, når det var noe hun ikke ville spise, som om det var en kul ting å være sær i kosten.

Men jeg mener fremdeles at årsaken til at man ikke spiser noe bør være revnende likegyldig, og at hvis man respekterer at Mohammad ikke spiser svin fordi han er muslim, Line ikke spiser kjøtt fordi hun er vegetarianer, Kurt ikke grøt fordi han er veganer, så må mann også respektere at Eli ikke spiser tomater fordi hun brekker seg av det. Men man kan ikke kutte alt dette ut av mat og helse-undervisningen. Ikke det jeg mener.

[Malama]

Ikke kutte alt ut av mat og helse nei. Men veldig gjerne ikke legge seg så veldig opp i hva alle spiser. Jeg vokste opp med mat og helse i nitten pil og bue hvor praksis var at alle skulle smake, hvilket gjerne betydde spise OPP det læreren mente var en liten smakeprøve, som kunne fremstå som en rimelig heftig oppgave for den det gjaldt, av og til.

Nen jeg kom gjennom matlaging/heimkunnskap helt uten de store traumene, latterliggjøring, bemerkninger som svir og dess like er det arbeidslivet, aka kollegaer, som har stått for. Ja, også min "venninne" gjennom altfor mange skoleår da. (til vi var 22, aldri sett henne igjen og sørger ikke over det, men min mann har å gjøre med henne i jobbsammenheng av og til)

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg husker enda hakesleppet vi hadde rundt bordet den jula da tanten til eksen fortalte sønnen, som forsynte seg meg med poteter at «du liker jo ikke poteter!». Hun beit seg i det da hun så reaksjonen vår, men da var det jo for sent - gutten husket at han ikke likte det.

Det er mye som går i arv, tror jeg, og jeg har vært ekstremt opptatt av å ikke videreføre mine få særheter på matfronten.

Og jeg grøsser enda av hun jeg hadde sommerjobb med i nitten pil og bue som var utrolig stolt av hvor lite hun likte, og proklamerte det ved en hver anledning, høyt og tydelig, når det var noe hun ikke ville spise, som om det var en kul ting å være sær i kosten.

Men jeg mener fremdeles at årsaken til at man ikke spiser noe bør være revnende likegyldig, og at hvis man respekterer at Mohammad ikke spiser svin fordi han er muslim, Line ikke spiser kjøtt fordi hun er vegetarianer, Kurt ikke grøt fordi han er veganer, så må mann også respektere at Eli ikke spiser tomater fordi hun brekker seg av det. Men man kan ikke kutte alt dette ut av mat og helse-undervisningen. Ikke det jeg mener.

Enig.

Jeg mener heller ikke man skal la være å lage det, men jeg mener man ikke skal tvinge de til å spise, det er en uting.

[kamp]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, det tror jeg ikke. Altså; ja - folk med diagnoser kan ha spiserelatert problematikk som en tilleggsdimensjon, men jeg tror folk helt uten diagnoser kan f.eks ha et traume knyttet til mat som gjør at noe blir vanskelig, uten at det er noe som trengs å utredes og settes merkelapp på. Jeg liker ikke helt tendensen med at om det ikke kan diagnostiseres så finnes det ikke (satt på spissen, vet det ikke var det du sa altså, mer generell rambling). Normalitetsbegrepet blir så smalt, og handlingsrommet for hva man hensyntas lite.

Jeg hadde en uviss (da) traume problematikk selv om det egentlig ikke er SÅ mange så mange år siden jeg hadde mat og helse på skole da jeg er jo litt yngre enn gjennomsnittet her.

Resulterte i en del reaksjoner fra fordi jeg måtte smake.. jeg viste jeg reagerte og ikke ville ha. Men måtte smake, selv om jeg viste dette kom til å føre til oppkast.

[kamp]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg husker enda hakesleppet vi hadde rundt bordet den jula da tanten til eksen fortalte sønnen, som forsynte seg meg med poteter at «du liker jo ikke poteter!». Hun beit seg i det da hun så reaksjonen vår, men da var det jo for sent - gutten husket at han ikke likte det.

Det er mye som går i arv, tror jeg, og jeg har vært ekstremt opptatt av å ikke videreføre mine få særheter på matfronten.

Og jeg grøsser enda av hun jeg hadde sommerjobb med i nitten pil og bue som var utrolig stolt av hvor lite hun likte, og proklamerte det ved en hver anledning, høyt og tydelig, når det var noe hun ikke ville spise, som om det var en kul ting å være sær i kosten.

Men jeg mener fremdeles at årsaken til at man ikke spiser noe bør være revnende likegyldig, og at hvis man respekterer at Mohammad ikke spiser svin fordi han er muslim, Line ikke spiser kjøtt fordi hun er vegetarianer, Kurt ikke grøt fordi han er veganer, så må mann også respektere at Eli ikke spiser tomater fordi hun brekker seg av det. Men man kan ikke kutte alt dette ut av mat og helse-undervisningen. Ikke det jeg mener.

Søster sin samboer spiser og liker ikke fisk.
Men dette viste ikke mamma og hadde servert laks og scampi til middag (verken søster eller han spiser kjøtt). Han spiste opp og syntes det var godt sa han.. før søster neste dag sa til mamma - Jonas liker ikke fisk..
så da blir det nøttesteik Osv nå de er hos oss (men jeg reagerer ekstremt på nøtter så jeg har min mat mens resten av familien sin)

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det finnes diagnoser relatert til kresenhet. Type vegring og omfattende problematikk rundt mat og matvarer. Da vil det jo gjerne være noe man har søkt behandling for. Sønnen til en venninne av meg har det sånn. Om jeg hadde et barn som slet med det, hadde jeg gitt Mat og helse-lærer beskjed og jeg hadde bedt om tilrettelegging på lik linje med annen medisinsk tilrettelegging. Antagelig hadde jeg bedt om en samtale med lærer så vi kunne diskutere hvordan man lettest skulle fått til en fin opplevelse for mitt barn samtidig som det var praktisk gjennomførbart.

Men type normal kresenhet, at man ikke liker ulike matvarer, nei jeg synes ikke skolen har plikt til å tilrettelegge for det, MEN jeg synes selvsagt ingen skal tvinges til å smake på mat.

Men da er det en helt annen ting, og en fysisk/psykisk årsak, som selvfølgelig skal tilrettelegges for. I hvert fall i mitt m+h-lærerhode. Jeg tenker at litt kommunikasjon mellom hjem og skole er finfint. Får lærer vite at det er vegring og ikke rein kresenhet er det til stor hjelp. Hos meg har vi «smakeplikt», og ikke spiseplikt. Men unntak gjør vi når det trengs.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg vet at de tilrettelegger for annet, de har egen gruppe for laktoseintoleranse osv. For alt jeg vet kan det hende at dette var et enkeltstående unntak. Det er også muslimer som ikke spiser halal, fordi det er ulike syn på hva som er "bra nok" halal. Så jeg har full forståelse for at det ikke er lett for lærere i faget. Men nå man da bare kan utelate en ingrediens i en del av retten, så er det jo superenkelt. (Bidos lager de for øvrig på ungdomsskolen).

Har nå sendt mail til rektor og spurt.

Fikk du svar?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Fikk du svar?

Nei. Tror dog ikke jeg skal purre, men har ikke helt bestemt meg. Vet de jobber med så innmari mye ulikt for tiden, og hovedpoenget mitt var å reise problemstillingen.

Eller, jeg gikk svar om at rektor hadde gått mailen min og skulle sjekke det opp og gi tilbakemelding. Men jeg har ikke hørt noe mer etter det.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Eller, jeg gikk svar om at rektor hadde gått mailen min og skulle sjekke det opp og gi tilbakemelding. Men jeg har ikke hørt noe mer etter det.

Så lenge man lover tilbakemelding, hadde i hvert fall jeg purret dersom jeg ikke hørte noe innen rimelig tid.