Sv: Boktråden med en post for hver bruker - 2015
Jeg lister meg ut av den lange tråden og inn her i steden. Målet mitt er cirka en bok i uka i år. Da passer det bra at jeg har valgt litt kortere greier på starten av året. :jukesemakerpipelort:
JANUAR
#1: Grønne Gressganger av Mary O'Hara (bok #3 av 3, de to andre ble lest i desember 2014). Gjensynet med tenårenes yndlingsserie sto seg veldig bra, jeg likte den like godt nå som da. Serien avsluttes med ungutten Kens kamp for kjærligheten, både for jenta og hesten. Bøkene kan virke enkle på overflaten, men har mye skjult dybde.
#2: Novellesamlingen A Blink of the Screen av Terry Pratchett. Her er det samlet noveller fra starten i 1963 til 2010. Det var interessant å se utviklingen av forfatterskapet hans og helt andre sider enn mitt kjære Discworld. Kvaliteten er opp og ned, særlig de som er skrevet til conventions står dårlig på egne ben.
#3: Munch av Steffen Kverneland. Nå vil jeg på Munchmuseet igjen. Jeg likte denne, med tegninger og samtidige sitater og sikkert litt fri fantasi.
#4: Edison's Conquest of Mars av Garett Putman Serviss (1898). Interessant med gammel SF, astronomen Serviss har gjettet ganske godt om teknisk utvikling, selv om beskrivelsen av planeten mars stort sett var på trynet. Når det gjelder innbyggerne på mars har Serviss brukt klumper-på-hodeskallen-sier alt-om-deg helt ut i det ekstreme. Anbefales.
#5: The Science of Discworld IV Judgement Day (2013) av Terry Pratchett, Ian Stewart og Jack Cohen. Plottet er vitenskapen og logikk vs religioner og sagn. Inkluderer sitatet "Atheism is a religion like not collecting stamps is a hobby" av Penn Jillette.
FEBRUAR
#6: Looking backwards 2000-1887 av Edward Bellamy (1888). En sosialistisk framtidsutopi, med en fredelig revolusjon og folkedemokrati uten diktatur. Lange monologer som forklarer samfunnsmodellen og setter det opp mot den kapitalistiske situasjonen på aslutten av 1800-tallet. Interessant, men tidvis kjedelig lesing.
#7: The Crack of Doom av Robert Cromie (1895). SF/fantasy med en tankelesende galning som etablerer en dommedagssekt og prøver å sprenge jorda med en vannvittig atomeksplosjon. Helten, litt sånn 007-aktig, redder (morgen)dagen. Herlig aksjonlesing med en gammeldags vri. Me like.
#8: The Moon Metal av Garett Putman Serviss (1900). Nok en steingammel SF/fantasy, denne gangen om en alkymist som suger et verdifullt og fantastisk metall fra månen og ned til jorden. Liten og for lett bok.
#9: A Study in Scarlet av Sir Arthur Conan Doyle (1887). Holmes finner morderen til to religiøse fanatikere, mormonere denne gangen. Artig start på beskrivelsen av Holmes som analytikeren med et kontinuerlig behov for utfordringer for ikke å gå i frø. Etter å ha lest boken spør jeg meg hvorfor Hope ikke hjalp Lycy etter at hun var tvangsgiftet, før det prøvde han å befri henne, etter det ville han bare ha hevn.
MARS:
#10: Percy Jackson and the Lightning Thief av Rick Riordan (2005). Morsom, lettlest og alvorlig innimellom. Litt sånn stars & stripes, USA er best og slikt, men hey, patriotisme er vel okey? Likte den og kommer nok til å lese de andre i serien også.
#11: Treasure Island av Robert Louis Stevenson (1883). Artig å ha lest en gammel klassiker som har blitt tolket så mange ganger på så ulike måter. Mest spennende var det å få med seg detaljer film og slikt ikke har plass til. Anbefales!
#12: Feet of Clay av Terry Pratchett (1996). Jeg hyllo meg gjennon Nobby Nobbs dialog med mobben i selskapet til Lady Selachi:
Sitat:
"King?" Nobby coffed, and then they had to slap him on the back until he got his breath again. "King?" he wheezed. "And have Mr Vimes cut me head off?"
Jeg elsker den dialogen, og hører den forferdede stemmen hans og ser for meg hvordan Nobby leter etter en vei ut, før han stuper gjennom vinduet som i en gangsterfilm eller noe.
Jeg holder meg fortsatt til målet om minst en bok i uka i år.
#13: Percy Jackson and the Sea of Monsters av Rick Riordan (2006). Handlingen bygges opp i serien, men jeg syns enkelte ting skjer for fort og uten forklaring, som hvor Clarisse ble av på kykopleøya.
#14: The Fifth Elephant av Terry Pratchett (1999). Her har man både myter, politikk, diplomatisk immunitet og mulighetene det medfører og det lukkede roms mysterium. Legg til en vampyr på vannvogna og en god del ironiske spydigheter og du får en hysterisk morsom detektivactionroman. Så godt det er å ha disse "gamle" perlene, nå som det er helt sikkert slutt på at det kommer nye.
APRIL
#15: The Sign of the Four av Sir Arthur Conan Doyle (1890). Om hvordan han møtte henne og om engelskmennenes plyndring av India og den skandaløse holdningen til andre kulturer, selv om Doyle nok ikke tenkte det slik. Holmes manifesteres som en narkoman rastløs gærning. Han ville blitt diagnostert med ADHD i dag tror jeg.
#16: Azur av Jon Bing (1975). Menneskene har befolket andre planeter i andre solsystemer. På Azur ble det innført et totalitært styre, boka handler delvis om en fredelig form for revousjon.
#17/18/19: De tre siste Percy Jacksonbøkene av Rick Riordan (2007,2008,2009). Det er en kanskje for lett ungdomsserie, men spennende nok.
#20: Marco Polos nye eventyr - Med stjerneskipet Marco Polo på tokt i verdensrommet av Bing & Bringsværd (1980). En samling manuskript for radio og TV og artig lesning. Det ene manuskriptet tror jeg ble vist på TV også. I samlingen heter stykket "Hvem av oss er den drepte", men jeg husker det som "Blindpassasjeren".
#21: Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson (2014). En forrykende spennende science fiction. Etter at boka var kjøpt fikk jeg vite at det er første bok i en påtenkt serie, kanskje jeg ALDRI får med meg hvordan det slutter. Men den er bra skrevet og spennende.
MAI
#22: The Adventures of Sherlock Holmes av sir Arthur Conan Doyle (1892). Holmes er fortsatt skvær gælen.
#23: Korrigeringer av Jonathan Franzen (2001). En merkelig og hvit familie fra et område i USA jeg kjenner ganske godt, men fra den afroamerikanske siden. De har sitt å slite med og det går egentlig ikke helt bra til slutt. Likte å lese den og reflektere over livets mysterier og alle de tingene som gjør livet til en helhet.
#24: Peter Pan av JM Barrie (1902). Historien fortelles så vakkert, jeg hører fortellerstemmen inni meg. Boken passer både oss voksne, og også barna som nok får med seg andre elementer enn meg. I dag vil vel ikke de nevnte barna få lov å høre om brutale slåsskamper som ender med død. På sett og vis er historien ganske trist og munter samtidig. Nå vil jeg få tak i den med historiene fra Kensington Park.
JUNI
#25: Ninteen Eighty-Four av George Orwell (1949). En grim og interessant bok fullstendig uten håp. God lesning så lenge man ikke blir varig pessimistisk av den. Kan fortsatt anbefales, særlig fordi vi/jeg kanskje må følge godt på hvordan pene ord brukes for å skjule dårlig innhold. Effektivisering = få ut de vi ikke liker. Forsvarsdepartement = angrepsstyrker osv. Her er en liten tråd om boka.
Sist redigert av Strå : 18-06-15 kl 13:22.
Årsak: Bok #25
|