Hvordan forholder dere dere til kresne barn?

[Mex]

Jeg er i en periode hvor jeg har resignert. Eldste er veldig kresen, spesielt nå det kommer til blandet mat (gryter, former, supper), i tillegg spiser han ikke noe most mat.
Jeg prøver å lage middager som er sammensatt av rene retter, som i dag; laks, ris, grønnsaker og saus. Og så tar man selv oppå det man vil ha.
Jeg har registret at en del av kompisene også er kresne, så vi er liksom bare blitt vant til det.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg prøver å lage middager som er sammensatt av rene retter, som i dag; laks, ris, grønnsaker og saus. Og så tar man selv oppå det man vil ha.
.

Jeg også. De gangene vi har noe som er blandet (med f.eks karbonadedeig) tar jeg av ren karbonadedeig til ham.

[Tjorven]

Knerten har virkelig vært ekstremt kresen. Da han var mindre levde han på en selvpålagt ketolyse-diett; altså spiste han nesten utelukkende proteiner. Det har vært en ekstremt lang vei, og vi brukte flere år på at han skulle slutte å brekke seg bare av å ha grønnsaker eller saus på tallerkenen. (Gudene skal vite hvor mye saus jeg har slikket av kjøttbiter tidligere. )

Sakte, men sikkert har han smakt og etterhvert også likt stadig nye ting. Ikke uten mild tvang, men han har vendt seg til at dette er sånn det er.

Det er fremdeles svært lite grønnsaker han faktisk liker, men han er glad i god mat med mye smak. Vi har tro på at han skal like all mat på sikt. Det bare gjenstår enda litt jobb.

Men greia er altså at vi ikke lar han styre dette helt selv. Vi presser han aldri til å prøve ting vi skjønner at han ikke kommer til å like, men han må venne seg til å kjenne nye smaker.

[Tjorven]

Og ja. Masse skryt når han prøver nye ting.

[ingling]

Jeg har en femåring som er veldig kresen, lillesøster på tre er hakket bedre, men med begrenset repertoar. Vi har prøvd mange varianter: ingen alternativ, brødskive i stedet, veksling mellom mat hun spiser og mat hun ikke spiser, og en hel del frustrasjon og masing. Nå har vi kuttet ut masingen, har stort sett et eller annet hun liker på bordet, og aksepterer at hun har et ganske ensidig kosthold. For vår del har det vært bedre enn at hun ikke spiser i det hele tatt (et helt reelt alternativ, hun har gått hele barnehagedager uten å spise). Så vi lager varierte middager til en viss grad, men med tilpasninger eller tillegg. Akkurat sånn jeg alltid syntes var helt håpløst å gjøre før jeg fikk nærkontakt med kresne barn. Jeg trodde seriøst at mine ikke ville bli kresne siden de fikk vanlig, hjemmelaget og variert mat fra de var små. Ah well, best laid plans. Det er ikke lov å snakke masse om at en ikke liker og at mat er ekkelt og sånn, da. Det er jeg temmelig sikker på at hun ikke gjør hos andre heller, hun bare takker nei. Uansett, vi har fått det mye hyggeligere rundt middagsbordet etter at vi ble litt kompromissvillige, og så regner jeg med at hun vokser det av seg og plutselig vil smake.

[Carrera]

Vi har hatt en av hver sort når det kommer til mat. En superkresen, og en som har spist absolutt alt.

Den kresne har vegret seg mot å smake. Type jeg har bestemt meg for at dette liker jeg ikke, så tung så vidt borti, og blæh. Den andre har smakt og latt ting få en sjanse. Som oftest med et resultat som sier at oi, dette var godt, og noen ganger definitivt ikke.

Vi har tilrettelagt en god del. Litt for mye vil nok mange si, men dette var noe vi valgte å gjøre blant annet når det kom til kjøtt, fordi at vi oppdaget at vegringen mot kjøtt ikke dreide seg om at det ikke falt i smak. Det hele dreide seg om overdimensjonerte mandler og at det nærmest var umulig å svelge kjøttbiter. Dette ble oppdaget så sent at hodet da gikk i vranglås bare ved tanken på kjøtt, for dette går ikke ned, og jeg kveles nesten.

Det tok lang tid etter at mandlene ble fjernet før dette bedret seg, men i dag går kjøttet ned på høykant.

Nå er de så store at jeg tilrettelegger lite i den forstand at det er toretters middag. Nå tilrettelegger jeg vel mer der at når den ene er borte så har vi mat som den ikke er så glad i. Går på rundgang dette. Så alt i alt tror jeg alle er fornøyde

[Susse]

Av mine 4 er kun en kresen, resten er alt-etere. Den kresne er dessuten undervektig og småspist med store magevansker. "Flott" blanding som selvsagt henger sammen.
Han må sitte ved middagsbordet, og må i allefall smake, om det så blir en mikrobit f.eks med fisk. Til brødmat baker jeg halvgrove rundstykker med egg og cottage cheese, da spiser han ok, men kun syltetøy (uaktuelt på matpakka) eller salami.
Han spiser ok med grønnsaker, takk og lov,men som det meste annet i små mengder. Kjøtt fikser han ikke å tygge, fisk liker han ikke, heller ikke kylling. Hadde han fått styre hadde vi kun spist taco, fiskeboller og pannekaker.
Det er en kjempeutfordring, men er allikevel mye lettere nå som han er stor tenåring, enn da han var mindre. At han virkelig tenger mer mat enn han får i seg gjør det vanskeligere å være konsekvent.

[IzziCreo]

Eldste spiser det meste, og smaker på så og si alt - de to neste not so much...

Vi lager lite nummer ut av dette. Middagen skal være hyggelig. Vi lager middager fritt fra hva de anser som ok mat og ikke, og mellomste (som er 12) får ofte selv ansvar for å lage middagen han vil supplere med om han ikke vil ha det som serveres. Da går det gjerne i å varme bønner, karbonade, kjøttboller etc. Pølser er gjerne ikke del av det valgfrie repertoaret (vi synes ikke det er greit at han spiser pølser ofte).

Han er ikke begeistret for så mye grønnsaker, men han liker tomater så det må han spise hver dag. Han spør ikke lengre om å få slippe egentlig, for han vet at da er svaret at han gjerne må bytte det ut med andre grønnsaker. Det er ikke ment negativt altså, vi snakker om hva kroppen trenger, og da er det viktig å tilføre kroppen det som er godt for den.
Husmann knekkebrød er alltids et alternativ hvis middagen ikke er aktuell. Funker fint her, og benyttes ikke hyppig nå om dagen egentlig. Heldigvis så er påleggsvalgene gode og sunne nok som f.eks. gulost og leverpostei.

Mellomste har vært mye inn og ut på Riksen for mage-/tarmproblematikk, og vi ble overrasket over at alle legene der synes gutten har hatt et fint kosthold (vi synes nemlig kanskje at det har vært for ensidig og med mangler), men har senket skuldrene fullstendig på dette. Han er en frisk og sunn gutt ser det ut til i hvert fall

Husker at vi lot oss villede av leger/ernæringsfysiologer/forståsegpå'ere/hvahardu i media o.l. om at "alle må smake, og man får sitte ved bordet til det er gjort" da mellomste var liten - han satt og han satt, og det hele hadde fullstendig motsatt virkning Vi stoppet selvsagt med det. Gutten brekker seg jo. Konsistens er big issue for ham.

Både mellomste og jeg er supersmakere, og det er klart det er litt kinkigere å vokse opp som det. Jeg utviklet meg mye i voksen alder ift dette og smaker og spiser mye mer nå.

[Strå]

Yngste var en sånn som syntes mat var skummelt, særlig middag. Vi tilrettela ofte, ikke alltid, slik at maten var noe delt og lite gryter og supper. Da ble det lettere for ham å smake på litt av hvert. Etter hvert vente han seg til mer og har et variert reportoar i dag.

Å gjøre et nummer av det og uttale at maten var ekkel og lignende ble ikke akseptert, hverken hjemme eller borte. Men jeg må legge til at vi gjerne hadde noe i bakhånd til Mellomste når vi serverte fisk. Hun prøvde tappert om igjen og om igjen og brakk seg hver gang.

Lykke til med.prosjektet.