Boktråden for 2013 med en post for hver bruker

[Avelonia]

Godt nytt lese år

1. Ylva Alma bok nr 5.
2: Spilt Blod av Åsa Larsson

[Kahlan]

Jeg leser og

1. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av*Jonas Jonasson*
Denne tar lenger tid enn vanlig. Er tidvis morsom, men ikke noen pageturner.

2. Vinterstengt av Jørn Lier Horst

[Hondacrv]

Ja, eg er med!

Vidunderbarn av Roy Jacobsen.
Englemakersken av lackberg.
Der roser aldri dør av Staslesen.
Pumasommer av Merete junker

[Lilith]

Har egentlig lest utrolig lite de siste årene, og vil gjerne gjøre noe med den saken. Gjør et forsøk i hvert fall.

Januar:
*En hunndjevels bekjennelser.
*Mofongo (startet)

[Nelly Nickers]

Jeg er også med. Målet er 12 bøker i løpet av 2013.

I gang. Endelig lest den første boka.

1. Halvbroren av Lars S. Christensen
2. Håvamål
3. Tett inntil dagene av Mustafa Can
4. Jakthundene av Jørn Lier Horst
5. Min kamp 6, Karl Ove Knausgård
6. Kammerpiken, Cecilie Enger
7. Dona Maria, Cecilia Samartin

[Fakse]

Det å lese gir meg stor glede, men jeg har ikke fått gjort nok av det de siste årene. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg på biblioteket og byttet ut en full skolesekk med bøker hver fjortende dag. Så mye bør jeg nok ikke lese nå som jeg har jobb, barn og hjem som skal ivaretas. Men jeg henger med her i håp om å få lest litt mer enn ingenting.

Målet mitt er å alltid holde på med minst en bok, at den skal ligge fremme sånn at jeg får lest når jeg har tid. Også har jeg som mål at bokåret 2013 for min del ikke skal bidra til flere døde trær. Jeg skal lese bøker jeg har i hylla, bøker jeg låner privat eller på bibliotek, og e-bøker jeg kjøper.

1. Hanne Ørstavik, Tiden den tar. Sterkt og velskrevet om konflikt i familien, og hvordan det påvirker de ulike familiemedlemmene. Vi ser historien gjennom øynene til Signe, yngste barn og datter, og møter henne både som voksen med eget barn og som tenåring. Boken er lett og tung på en gang, den er rask å lese, men det er vondt å ta inn over seg hvordan Signe slites mellom det vanskelige hun opplever på hjemmebane og forsøket på å leve et normalt og lykkelig liv ute blant venner og sammen med familien. Boken grep meg og fikk meg til å tenke. Anbefales.

2. Kristin Valla, muskat. Boken handler om Klara Jørgensen, og om hennes møte med kjærligheten og med skjebnen i Venezuela. Den er ikke kronologisk, og synsvinkelen skifter mellom Klara og hennes to menn, professoren og kapteinen. Lettlest, og på et underlig vis fengende og kjedelig på en gang. Jeg lurer på om boken kan være delvis selvbiografisk. Grei nok, men ikke mer enn det.

3. Antoine de Saint-Exupéry, Den lille prinsen. Endelig har jeg også fått lest denne lille klassikeren, etter at den har stått urørt i bokhylla i flere år. En nydelig fortelling, tilsynelatende en barnebok, men like vel en bok som nok snakker vel så mye til voksne som til barn. Moralen er at det er det indre, og ikke det man ser med øynene som er viktig, og det vises i boka gjennom rørende små eksempel-historier om prinsens møte med omverdenen og fortellerens møte med prinsen. Det beskrives også hvordan voksne bare er opptatt av seg selv og av ting som egentlig ikke betyr så mye, og det er vel en evig gyldig sannhet. Jeg var redd denne boka skulle være så "hypet" at min opplevelse av den ikke skulle kunne måle seg med forventningene, men tok heldig vis feil. Ingen lang bok, men den var vel verd å ta ned fra hylla.

4. Maria Parr, Tonje Glimmerdal.Barne/ungdomsbok, egentlig kjøpt for å lese høyt for niesen, men hun har jo aldri tid, så jeg endte med å lese den ferdig selv. Flott bok med mye moro og driv i fortellingen, men samtidig med alvorlige tema som håndteres på en god måte. Tar barn på alvor, og det liker jeg. Hovedpersonen er ei super-tøff jente som samtidig har kontakt med sine egne følelser. Kanskje litt vel politisk korrekt, men jeg hadde ikke problemer med å se gjennom fingrene med det. Litt underlig seanse der store deler av handlingen i fortellingen om Heidi (dere vet, den tyske jenta som ble foreldreløs og kom til bestefaren på gården i fjellene) blir gjenfortalt, den kunne kanskje vært droppet. Alt i alt en fin bok, må ta den med på hytta til sommeren sånn at jeg får lest den ferdig for niesen.

5. Henning Mankell, Hundene i Riga. Andre bok i serien om politietterforskeren Kurt Wallander, men den første boka jeg har lest i serien. Har hatt denne stående i bokhylla lenge, husker ikke hvordan den havnet der, men tok den frem som et forsøk på å finne ut om serien var leseverdig. Siden jeg har bestemt meg for ikke å kjøpe papirbøker i år, så fikk det stå til at det var bok nummer to. Det viste seg at dette var et helt OK valg å gjøre, boken led på ingen måte under at jeg ikke hadde lest første bok. Det var noen få referanser til boken før, men det påvirket på ingen måte leseropplevelsen. Boken var en skikkelig "page turner", historien var spennende bygget opp, og plottet var passe sært samtidig som det var troverdig. Gode personskildringer, jeg liker at man kan tro på at menneskene man leser om er ekte, og det kan man her.

6. Henning Mankell, Den hvite løvinnen. Tredje bok i serien, og jeg hadde en dobbeltutgave med denne og bok nummer to, så jeg fortsatte rett og slett å lese da forrige bok var slutt. Til tross for at morderen avsløres ganske tidlig i historien er boken spennende til siste slutt. Handlingen foregår både i Sverige og i Sør-Afrika i tiden rett før Mandela velges til president. I tillegg til at boken er god og spennende skrevet gleder jeg meg over at det åpenbart er gjort grundig research på bakgrunnsstoffet. Det gjør det ekstra interessant å lese, og jeg får lyst til å lese dokumentarstoff om Sør-Afrika i samme tidsperiode.

7. Henning Mankell, Morder uten ansikt. Etter å ha lest og likt bok nummer to og tre finner jeg ut at det er på tide å lese første bok i serien. Søker den opp på biblioteket, og finner der en link til bokhylla.no der boken ligger ute som e-bok i html/flash-format. Vil jo egentlig lese bok på e-boken min, men finner ut at jeg kan teste å lese på pc for å se hvordan det funker. Det funker forbausende bra, har lest gjennom denne boken på et par dager, til tross for at jeg ikke er glad i å lese på skjerm. Selve boken er også leseverdig, velskrevet som de andre, vanskelig å legge fra seg når man først er i gang. Jeg innser at det nok blir flere bøker i Wallander-serien på meg.

8. Henning Mankell, Silkeridderen. Det er vel bare å tilstå det, jeg er altså hekta! Spørs om jeg får lest noe annet før jeg har pløyd gjennom hele Wallander-serien. I alle fall om det fortsetter på denne måten, for jeg er på ingen måte skuffa. Igjen en spennende bok med gode personskildringer, selv om det er fascinerende å se på forskjellen til Poirot som vi driver og ser på DVD nå, der morderen ikke avsløres før i siste sekund.

[Divine]

1. Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann. En skikkelig røverhistorie som fikk meg til å humre støtt og stadig. Jeg koste meg virkelig. Anbefales som lett, men ikke fordummende, tidtrøyte.

[Fløyel]

Jeg har fått e-bok som jeg har store planer med.
I fjor ble det mye lettlest, som Fifty Shades-serien, satser på at 2013 blir ett klassiker år.

Ble ferdig med en bok idag.

1. Stormfulle høyder - Emily Bronte
Fantastisk! Denne gikk ned på høykant med Kate Bush nynnende i bakhodet.

2. Jane Eyre - Charlotte Bronte (begynner i dag, status: 16.januar)
Puh - denne sliter jeg med, jeg har den på lydbok, mens jeg leser den på e-reader for å få med meg alt.
Men jo, jeg har dannet meg ett bilde.

3. Constance Ring - Amalie Skram
Amalie Skrams ekteskapsromaner er aldri feil!

4. Bare for deg - Sylvia Day
Har lest nok klassikere for en stund kjenner jeg, så nå trenger jeg noe lett og ledig.
Første bind i Crossfire-triologi, det sies at de som likte Fifty Shades vil elske denne..
Så får vi se da om det stemmer. Sitat: Utpekt av Amazons redaksjon som årets beste romantiske serie.(2012)

Ohoi! Det er vanskelig å legge fra seg denne. Veldig intens! Ikke helt ulik Fifty Shades mht story, men jeg liker hovedrollene bedre, Cross er for meg en mer mandig mann, han oser mer. De er mer likestilte mht formue, mer sofistikerte og det er ryddigere. Irriterer meg dog litt over fornavnet til Cross, for jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få uttalt det riktig. Gideon - hva slags navn er det på en amerikaner!

5. Gjenspeilt i deg - Sylvia Day, heit, men veldig tynn story.

6. Knyttet til deg - Sylvia Day - dette skulle være den siste i Crossfire-triologien, men på siste side skriver forfatteren at hun ikke kan stoppe historien her. Jeg er veldig usikker på om jeg orker mer het sex og tomme floskler.

7. Monstermenneske - Kjersti Annesdatter Skomsvold - jeg legger meg flat og innrømmer, jeg resignerte etter å ha lest litt over halvveis, da hadde jeg virkelig kjempet meg igjennom 234 sider. Kjempet hardt! Ikke en bok som falt i min smak.

8. Gjenferd - Jo Nesbø - denne hadde jeg faktisk glemt, men i all viraken og i påvente av Politi, så kom jeg over denne. Som alltid, veldig fengslende og vanskelig å legge fra seg. Det jeg liker ved Jo Nesbø sine bøker er at de er uforutsigbare!

9. Elskede Poona - Karin Fossum - Jeg liker veldig godt Karin Fossum sine bøker, hun skriver ikke helt ulikt Jo Nesbø syntes jeg. Konrad Sejer sviktet ikke her heller.

10. Drømmehjerte - Cecilia Samartin - tja, litt kjedelig og langtekkelig.

Nå er det snart ferie og e-readeren min er full av nye bøker!

[Pappalille]

Jeg leste akkurat ut en bok så jeg slenger meg med her.

Ferdiglest:

Januar
1. "Water Witch" av Thea Atkinson. Fantasy.
Jeg var på jakt etter fantasy, helst serie, og kjøpte tilfeldig en bok til Hapeki (Kindelen min). Er ikke så sikker på at jeg blir å kjøpe neste bok, får tygge litt på det.

2. "Caves of Steel" av Isaac Asimov. Sci-fi.
En knallgod bok, og det blir mer Asimov i år.

3. "Assassin's apprentice" - Robin Hobb, fantasy. Spennende og enkel å lese, passer bra siden jeg stort sett får altfor lite søvn for tiden.

Februar
4. "Assassin's quest" - Robin Hobb, se over.

Påbegynt:

"Royal assassin" - Robin Hobb.

""Fool's Errand" av Robin Hobb. Fantasy. Denne viste seg å komme som en vag nr. fire i en serie så jeg satte i gang med de tre første før denne skal leses ferdig.

[Lilith]

Leser vi plutselig gamle engelske klassikere? Da må jeg grave frem Wuthering Heights og Jane Eyre og sette i gang

[Olifant]

Jeg er med.

Etter hektiske år med små barn begynner det å roe seg såpass at det er overkommelig å lese litt i hverdagen, ikke bare i ferier.

[Tangerine]

Jeg er endelig klar.

1. Kafka på stranden - Haruki Murakami

[Mirasol]

Henger meg på og oppdaterer her også. Glad for alle som skriver hva de synes om boka (uten å avsløre altfor mye selvsagt)

Januar:

Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!

[Kirsebær]

Får se om jeg husker å oppdatere denne tråden. Jeg har ikke noe mål om et gitt antall bøker, men målet er mindre skjerm, mer bøker.
Jeg leser for å underholdes.

1. Din vakre Jævel - Arne Svingen og Helene Uri
Kåret til årets ungdomsbok i 2012.
Jeg liker ungdomsbøker.

[Pasta]

De siste årene har jeg hatt ambisiøse mål, men ser at jeg sliter med leselysten. Jeg må hele tiden lese krim for å holde motivasjonen oppe.
Setter et mål på 15 bøker i 2013.

Januar:
1. Linda Olsson: Taushetens konsekvenser. En veldig god og rørende historie.

Februar:
2. Shirin Ebadi: Iran våkner. Lite engasjerende.
3. Stef Penney: I ulvenes nærhet. En god historie, men for langdryg.
4. Johan Theorin. Sankta Psyko. Dette var virkelig nervepirrende. Digibok.

Mars:
5. Alex Kava. Nivå 4. Veldig spennende.
6. Victoria Hislop. En aften på Kreta. Helt ok noveller.
7. Lars Mytting. Hestekrefter. Bortsett fra alle bilreferansene likte jeg denne boken veldig godt. Fin historie skrevet i et språk jeg likte. Åpnet mange minner fra barndom på bygda.
8. Jussi Adler-Olsen. Kvinnen i buret. Spennende!

April:

Mai:
9. Tom Rob Smith. Agent 6. Jeg elsket de to første bøkene om Leo Demidov, men denne var virkelig skuffende kjedelig.
10. Gillian Flynn. Åpne sår. Spennende bok.
11. Brenda Novak. Hevn. Ikke den beste boken jeg har lest.

Juni:
12. Gillian Flynn. Mørke rom. Spennende. En jente opplever at mor og to søstre blir drept. Broren blir fengslet for livstid.
13. Jussi Adler-Olsen. Fasanjegerne. Veldig spennende. En gjeng kostskoleelever starter et farlig rituale. Mange år senere dukker saken opp ved en tilfeldighet i Avdeling Q. Digikort.

Juli:
14. Sue Monk Kidd og Ann Kidd Taylor. Granateplene, en mor-datter historie. Mor og datter har flere reiser til Hellas og er på leting etter seg selv på ulike måter. Jeg syns denne var litt høytsvevende for meg. Digibok.
15. Jeff Kinney. En pingles hemmelige dagbok 7, femte hjul på vogna. Høytlesning for barna. Fornøyelig bok.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
16. Aage Storm Borchgrevink. En norsk tragedie. En slags historie om Anders BB og hans "vei" til Utøya. Gripende, men samtidig dokumentarisk. Sjelden jeg leser denne typen bøker.
17. Rachel Caine. Morganville 1. Glasshuset. Claire på 16 flytter til Morganville for å studere. Der oppdager hun at byen er styrt av vampyrer. En lettlest ungdomsbok. 12 åringen ble mer fengslet enn jeg.
18. Gillian Flynn. Flink Pike. Amy forteller i dagbokversjon, Nick forteller i nåtid. Amy forsvinner og Nick må bevise sin uskyld. Spennende historie, men en lite troverdig slutt.
19. Jussi Adler-Olsen. Flaskepost fra P. Barn kidnappes og det kreves løsepenger. Dette var virkelig nervepirrende spennende. Digikort.

August:
20. Geir Lippestad. Det vi kan stå for. Både gripende og forunderlig. En viktig bok, mener jeg.
21. Lars Kepler. Sandmannen. Flere familier blir borte, men plutselig kommer en av guttene tilbake etter 13 år. Joona Linna og Saga Bauer prøver å finne den skyldige. Nervepirrende spenning.

September:
22. Jo Nesbø. Politi. Harry blir leid inn som konsulent for politiet for å løse en serie politidrap. Opphauset bok, har brukt veldig lang tid på å bli ferdig med denne. Ok, men ikke så mye mer.
23. Rachel Caine. Morganville 2. De dødes dans. Jeg leser fortsatt fordi 12 åringen ønsker det. Innholdsløst og kjedelig, men tok seg litt opp på slutten.

Oktober:
24. Jussi Adler-Olsen. Journal 64. Nok en spennende bok fra en meget god forfatter. Digikort.
25. Jussi Adler-Olsen. Marco-effekten. Denne var virkelig spennende, og jeg brant etter å få vite hvordan det ville gå med Marco. Jeg elsker disse bøkene. Digikort.

November:
26. Tatiana de Rosnay. Huset du elsket. Jeg syns starten var litt kjedelig, men opplesning av en mengde parisiske gatenavn. Etter hvert ble historien mer gripende. Ikke en bok jeg vil huske så veldig lenge. Oppleseren var litt kjedelig, det kan ha noe med helhetsinntrykket å gjøre. Digikort.

Desember:
27. Jussi Adler-Olsen. Alfabethuset. Veldig bra tema og mye bra innhold, men noe (udefinerbart) manglet. Jeg har brukt enormt lang tid på denne.
28. Victoria Hislop. Tråden. Rørende historie. Digikort.
29. Linda Olsson. Din godhet. Nydelig bok.

[Toffskij]

1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.

2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.

3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.

4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.

5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.

6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.

7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.

8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.

9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.

10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.

12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.

13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.

14. Hilary Mantel: Bring up the Bodies
Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.»

15. Terry Pratchett: Dodger
Pratchett er fortsatt med oss, og denne gangen serverer han en overdådig røverhistorie om den viktorianske underverdenen (for det meste kloakksystemet), som er minst 50 % Dickens, men med en veldig pratchettsk helt. Dickens er med, forresten, og det er nesten alle andre også. Lurer fortsatt litt på hva jeg synes om forholdet mellom Dodgers overveldende suksess og den mørke tragedien som også finnes i boka.

16. J.M. Coetzee: Summertime
Selv om det bare er april, ligger dette godt an til å være årets leseopplevelse. Coetzee treffer meg visst aller mest når han er selvbiografisk, og jeg tror Summertime er den klart beste av de tre (selv om Boyhood og Youth også er fantastiske). Coetzee leverer en perfekt og kunstferdig knute av fiksjon som man nesten blir redd for å ødelegge med grove biografiske fakta. Les den!

17. Jack Womack: Random Acts of Senseless Violence
En helt utenom det vanlige skremmende dystopi med et nært og realistisk scenario (klasseopptøyer i New York), og veldig lett gjenkjennelige hovedpersoner (ubrukelig intellektuell middelklasse) som på en overbevisende måte reagerer altfor seint. Den er skrevet som en tolvårings dagbok, og språket endrer seg svært virkningsfullt med henne etter som familien krysser grensa mellom oss og dem.

18. Julian Barnes: The Sense of an Ending
Elegant og fiks liten bok som får deg til å revurdere den helt når du kommer til siste side. Også veldig fin som meditasjon over hukommelse, historie, selvforståelse og sannhet.

19. Ransom Riggs: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children
Veldig velskrevet og effektiv ungdomsbok, spennende og skummel, ikke minst fordi fortellingen er basert på en serie merkelige, riktig nifse gamle fotografier. Rørende også. Jeg bestilte den straks på norsk til straks-tiåringen (som har ganske god mage for monstre med tentakler).

20. Erin Morgenstern: The Night Circus
En sansemettende bok (syn, lukt, tekstur) om en konkurranse som ingen av partene har valgt, på en gjennommagisk arena. Og hvilket forhold får du til en rival som definerer hele livet ditt? Jeg mistenker at den er elsk eller hat, men jeg falt veldig for den.

21. Michael Ondaatje: The Cat’s Table
Enda en selvbiografisk lek – angivelig en bok om den tolvårige Michael som tar båten fra Sri Lanka til England uten særlig voksenoppsyn, men full av avstikkere inn i både hans og medpassasjerenes fortid og framtid. Og kanskje handler den om at noen ting, noen bånd, faktisk varer livet ut, og at det kan komme ganske overraskende hvilke det er. Jeg likte den veldig godt.

22. Robin Sloan: Mr. Penumbra’s 24-Hour Bookstore
Rett etter Ondaatjes vidunderlige detalj og dybde blir det skrikende åpenbart at Sloan ikke akkurat er noen stor stilist eller karakterutforsker, men jeg ble nå likevel ganske sjarmert av denne røverhistorien hvor typografiens historie, OCR og elektroniske tekstkorpora står helt sentralt i plottet, som dessuten er en god del fiksere enn man skulle tro.

23. Terry Pratchett: Night Watch
Fordi syrinene blomstret. Det var akkurat passe lenge siden sist jeg hadde lest den, så jeg nøt den purunge Vimes gjennom øynene til den eldre, erfarne Vimes som har vært gjennom den mørke bølgedalen som kommer imellom de to.

24. Michael Chabon: Wonder Boys
Det er deilig med forfattere som bare skriver gode bøker, og Chabon er en sånn. En helt uvanlig sjarmerende og varm bok om en fullstendig ryggesløs middelaldrende forfatter, som aldri har tatt ansvar for livet utenfor fiksjonen, men som for tiden heller ikke mestrer den. De villeste eskapader (tuba! hundeskyting! en halv boa constrictor!) følger.

25. Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin: Mozart og Salieri
Pusjkins bittelille blankverstragedie om de to, som rommer hele den mørke kjernen i Amadeus.

26. Michael Ondaatje: Divisadero
To romaner i én – Annas egen traumatiske historie, og deretter hennes(?) biografi om dikteren Lucien Segura. Og den fiktive kunstnerbiografien har tusen reflekser av biografens erfaringer. «We live permanently in the recurrence of our own stories, whatever story we tell.»

27. Alexandre Dumas: The Three Musketeers
Jeg hadde ikke lest den, faktisk, og Ondaatje satte meg på tanken. Musketerene er bare sånn middels sjarmerende, må jeg si (særlig d’Artagnan!), men jeg har en svakhet for Athos. Og Milady må da være en av de første skikkelige femmes fatales i litteraturhistorien?

28. John le Carré: Tinker Tailor Soldier Spy
Da jeg så filmatiseringen i vinter, forvirret jeg meg selv noe voldsomt med feilaktige forventninger og hypoteser, men boka og filmen fortjener hverandre i sin sofistikerte behandling av etterretningsfolk som har vært gjennom så mange år med tvilsomme midler og double-double cross at valget mellom partene i den kalde krigen framstår som et estetisk spørsmål

29. Neil Gaiman: The Ocean at the End of the Lane
Som i Coraline og The Graveyard Book eksellerer Gaiman i inntrengende og overbevisende barneperspektiv, men dette er ingen barnebok. For barnet lever livet sitt uten særlige forventninger eller håp om hjelp eller trøst fra de voksne, og de voksne er ofte monstrene – sjelden av ond vilje, men ofte av det Gaiman kaller «foolish casual cruelty», av egoisme og kortsynt ønsketenkning. (Det er ordentlige monstre med også.) Skikkelig mørkt og sugende. Bittelite minus for et par noe pompøse passasjer om Kunst™.

30. Tom Rachman: The Imperfectionists
Vellykket vrimleroman bygd rundt en mindre vellykket internasjonal avis, som utforsker lyter av svært forskjellig slag i livene til folk som er knyttet til avisa på forskjellige vis. Alle historiene er gode, flere er svært så morsomme, og særlig én er helt hjerteskjærende trist.

31. Stephen Chbosky: The Perks of Being a Wallflower
Nydelig liten coming-of-age-roman, der hovedpersonen så avgjort er en fremmed i verden (som han skriver om i naivt-underliggjørende ordelag), samtidig som han gjør sitt beste for å delta, etter hvert kanskje til og med på egne premisser.

32. George Orwell: 1984
Nok en interessant gjenlesing etter mange år – og igjen er det slik at det slår meg hvor romantiserende min egen tenåringslesning var, og hvor mye verre dette samfunnet var enn jeg husket. Den systematiske nedbrytingen av alle bånd mellom menneskene er det verste.

33. Marisha Pessl: Night Film
I likhet med Special Topics in Calamity Physics (som jeg elsket) er dette en far–datter-historie, men denne gangen fortalt utenfra og gradvis avdekket av en besatt, lettere forhenværende gravejournalist. Historier om larger-than-life-folk fortalt av mer ordinære tilskuere er ikke alltid min favoritt, men boka er ekstremt spennende, til dels hårreisende nifs og har en særdeles rik og gjennomarbeidet backstory. Og kanskje klarer ikke slutten helt å innfri den halsbrekkende spenningskurven, men jeg anbefaler den likevel.

34. Sarah Rees Brennan: Untold
Skamløst underholdende, drivende spennende og uforbederlig rappmunnet bind nr. 2 i The Lynburn Legacy-trilogien. Persongalleriet blir bare bedre og bedre, og personkjemien, da gitt! Synes døtrene mine kan lese dette i stedet for Twilight når det blir tid for romantikk.

35. Ernest Hemingway: The Old Man and the Sea
For en gangs skyld en gjenlesning som var som jeg husket den fra tenåringsførstelesningen. Kanskje fordi den er så nedstrippet? Det er fint lite annet her enn Santiago, havet og kjempefisken, og samtidig er jo det hele livet hans. Og de halvhallusinatoriske havscenene er så fine.

36. Ernest Hemingway: A Farewell to Arms
Om 3/4 av boka er jeg fristet til å tenke at denne nok var banebrytende da den kom ut, men at den virker blek som skildring av krigens råskap sammenlignet med ting som har kommet seinere (gjerne fra Hemingway-disipler). Og så sliter jeg med å akseptere kjærlighetshistorien (for en irriterende heltinne!). Men slutten sitter, det skal han ha. (Men jeg simpelthen elsker Hemingways av forståelige grunner forkastede forslag til tittel: «I have committed Fornication but that was In Another Country and Besides the wench is dead». )

37. Orson Scott Card: Ender’s Game
Aller mest minneverdig for det overbevisende, livaktige portrettet av det klarøyde seksårige strategiske geniet Ender Wiggins, og for de grusomme, kyniske valgene de voksne tar for å gjøre ham til den perfekte, men umulige kommandant.

38. Ben Aaronovitch: Rivers of London
Jeg tror aldri jeg har ledd så mye av en bok som ikke var av Terry Pratchett. En nydelig balanse mellom selvbevisst refererende tongue-in-cheek og genuint mørkt og spennende, og en svært tiltalende hovedperson med rik backstory og et kjærlig blikk på London, skitten og skramlete og levende.

39. Ben Aaronovitch: Moon Over Soho
Like sjarmerende og like spennende som sist, og Aaronovitch gjør klokt i å utdype Peter Grants familiebakgrunn, både den overveldende sierraleonske moren og den forsofne jazzmusikerfaren.

40. Ben Aaronovitch: Whispers Under Ground
Mer av alt som er sjarmerende ved persongalleriet, og dessuten store mengder fun facts om London-undergrunnen og -kloakken. Jeg ville dog gjerne sett mer til familien Grant, og dessuten syntes jeg plott og overgripende historie hang litt dårlig sammen.

41. Ben Aaronovitch: Broken Homes
Det er kanskje ikke bare bra å ha fråtsing som eneste tilnærmingsmåte til serier, for nå ble jeg litt lei. Fortsatt morsomt, men det ble voldsomt mye overgripende brikkeflytting. Når det er sagt, tok slutten meg fullstendig på senga, så det er jo ikke som om jeg ikke kommer til å lese neste bind når det kommer.

42. Jonas Hassen Khemiri: Ett öga rött
Noen ganger er språket nesten alt, og Halims ordstillingsutfordrede, ubestemt-artikkel-løse svenske multietnolekt er det perfekte medium for å fange all hans ensomhet, forvirring, sorg over tapet av moren og forskjellige mer eller mindre halsløse identitetsbyggingsprosjekter. Varmt, levende, morsomt, fortvilende og tross alt optimistisk.

43. Michael Chabon: The Amazing Adventures of Kavalier & Clay
Når man opplever det aller verste, er det ikke vel så fornuftig og normalt å leve ut utbryterkongen i seg og forkaste virkeligheten, som det er å flytte ut i forstedene, bite tennene sammen og leve et normalt familieliv? Nydelig om fedre og sønner, og om magien i kreativt samarbeid, og alt i boka er farget av tegneseriene som samarbeidet dreier seg om.

44. Terry Pratchett: Raising Steam
Blir dette den siste Discworld-boka? Det er en helt respektabel en, og plottet er ganske fiffig, men samtidig føles det noe blekt og anemisk. Jeg får lese Guards! Guards! igjen for å kompensere.

45. Terry Pratchett: Guards! Guards!
Aaah, sånn skal det være, ja! Vimes, Colon, Nobby, Carrot og lady Sybil entrer scenen fiks ferdige, Vetinari er fullt utviklet, plottet er morsomt, og Pratchett skriver med den lattermilde boblende lettheten han ikke har nå lenger.

46. Terry Pratchett: Men at Arms
Det er ikke så lett å slutte med Vimes-serien når man først har begynt. I denne kommer den vidunderlige dobbeltheten i Carrot fram – han lyver aldri, nei, men hvilken strateg!

47. Donna Tartt: The Goldfinch
Å, denne må dere lese! Det er ikke for ingenting at folk kaller den dickensiansk – både det herlig snirklete sammentreffsmettede og halsbrekkende plottet og det barokke persongalleriet gjør sammenligningen opplagt. Og så er den veldig morsom. Og veldig alvorlig. Og betagende fin om tap og sorg og savn.

48. Terry Pratchett: Feet of Clay
«‘The thought occurs, sir, that if Commander Vimes did not exist you would have had to invent him.’ ‘You know, Drumknott, I rather think I did.’»

49. Terry Pratchett: Jingo
Vetinari viser sine (selvsagt eminente) ferdigheter som utenrikspolitiker, og Nobby Nobbs utforsker forskjellige kjønnsidentiteter. Hva mer kan hjertet begjære?

50. Neil Gaiman: Nothing O’Clock
Sjarmerende og veldig gaimansk nifs liten jubileumsnovelle om den ellevte doktoren, med et tidsparadoks som kjerne.

[tiddelibom]

Januar:
1. Leif Gjerland: Et lite stykke Oslo. Kompakt byhistorie. Sånt liker jeg.
2. Patricia Wood: Lottomillionæren. Halvsøt, men ikke noe mer.
3. Maria Amelie: Ulovlig norsk. Næh. Første halvdel av boka, som var i dagbokform var ok, resten not so much.
4. Jean-Jacques Sempé / René Goscinny: Nikolai og gjengen. Jeg var litt spent på denne. Fransk barnebokklassiker fra 60-tallet nå på norsk. Ville det fenge straks 7-åringen? Og joda, det gjorde det absolutt! Morsomt for meg også!
5. Åsa Träff og Camilla Grebe: Bitrene enn døden. Krim. Jeg var litt skuffet helt til siste side, faktisk. Så falt det hele på plass.
6. Jean-Jacques Sempé / René Goscinny: Nikolai på ferie. Stor stas for lillebror. Småmorsomt for meg også.
7. Jan Guillou: Dandy. Bind 2 i hans trilogi "Det store århundret". Underholdende og lettlest. Men jeg er ikke så fan av at fiktive personer plasseres inn sammen med kjente, navngitte personer.
8. Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna: Operasjon Helena. Njeaaai. Ikke overbevist. Krim, men litt for lettvint både språkmessig og i handling for min del.
9. Heidi Linde: Pym Pettersons mislykka skoletur. Disse er fine! Fenger både meg, lillebror og storesøster. Anbefales som høytlesning.
10. Erling Kagge: Under Manhattan. Forsåvidt interessant om å gå i kloakken under New York- Men jeg liker visst ikke skrivemåten hans noe særlig godt. Veldig mange for meg kunstig plasserte litterære referanser og sitater. Men morsomt prosjekt.
11. Charlotte Glaser Munch: Alt jeg vil er å kysse deg. Ungdomsroman. Omtalt som en av fjorårets beste, så jeg måtte lese. Og den var virkelig god. Om ei jente på 14 som forelsker seg i en mann på 29.
12. Roald Dahl: Heksene. Høytlesing for barna. Den er virkelig morsom! Denne gangen også!
13. Bill Bryson: Notater fra en liten øy. Hurra for Bill Bryson! Han skriver utrolig morsomt. Denne gang en reiseskildring fra England.

Februar:
14. Ulrik I. Rolfsen: Gass. Action og spenning fra Oslo. Underholdende, men ikke stort litterært.
15. Eline Johnsen Helledal: Broren min
16. Roald Dahl: Danny og den store fasanjakten. Søte, fine boken!! Jeg digger når barna digger kvalitetslitteratur.
17. Bill Bryson: Verken her eller der. Reiseskildring fra Europa. Fortsatt strålende Bryson!
18. Roald Dahl: Matilda. Strålende, igjen.
19. Roald Dahl: Den magiske fingeren. Ah! Morsom gjenlesning!
20. Roald Dahl: Dustene. Fnis. Er jammen ikke sikker på om jeg hadde lest denne før, faktisk! 7-åringen og jeg ler godt.
21. Roald Dahl: Den fantastiske Mikkel Rev. Første gangs lesing for meg. Morsomt. Jeg leser meg hes på Roald Dahl for tiden.

Mars
22. Bill Bryson: Down under
23. Roald Dahl: SVK. Tungetrim og agurkulurer
24. Lucy Christopher: Stjålet. Ungdomsbok. Bra greier. Stockholmsyndrom eller ei?
25. Timo Parvela: Ella på sykehuset. Finsk humor. Småhumrende morsomt. Barnebok.
26. Ulf Stark: Min venn Percys magiske gymnastikksko. Barnebok. Humrende småmorsom.
27. Dav Pilkey: Kapten Supertruse og de drittleie doene. Ok, mer enn skeptisk, men kremt, og rødme: den var morsom.
28. Mark Haddon: Det røde huset. Her hadde jeg store forventninger som ikke helt ble innfridd. Har lest fantastiske bøker av ham tidligere. Dette var ikke dårlig, absolutt ikke, men noe helt annet enn forventet. Må tenke litt på denne.
29. Dav Pilkey: Kaptein Supertruse på ville veier. Ok - men det holder kanskje med en bok..
30. Jon Ewo: Guggen og mysterietmed teatervampyren. Lettlest for sønnen. Egentlig litt morsom, proppfull av litterære referanser og morsomme hentydninger.
31. Jon Ewo: Otto slipper alt løs. Nja. Not so much. Ikke veldig engasjerende for sønnen heller.
32. Lise Galaasen: Mamma for harde livet. Not so much
33. Natascha Kampusch: 3096 dager
34. Dawn French: Bittelitt vidunderlig

April:
35. Ulf Stark: Min venn Percy, Buffalo Bill og jeg. (Barnebok). Ulf Stark er fin, han!
36. Ulf Start: Min venn sjeiken i Stureby. Supert!
37. Herman Koch: Sommerhus med svømmebasseng. Anbefales! Sitrende ekkelt spennende på det indre plan.
38. Roald Dahl: Giraffen og Pelli og jeg. Veldig søt
39. Roald Dahl: Presten i Nibbleswicke
40. Fredrik Backman: En mann ved navn Ove. Anbefales!! Søt, trist, munter, fin!!
41. Roald Dahl: Eddap liks

Mai:
42. Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringen. Gjenlesning. Har ikke lest siden barndommen, og leste høyt for lillebror. Stor stas. Den er fortsatt veldig fin!
43. Bill Bryson: Lyngutten. Selvbiografi. Joda. Han skriver morsomt, men jeg er nok ikke så veldig begeistret for biografier sånn egentlig.
44. Ken Follett: Vinter over verden
45. Nils G. Horvei: Følg meg
46. Bunad. Bjørn Sverre Hol Haugen (red.)

Juni:
47. Jostein Gaarder og Klaus Hagerup: Bibbi Bokkens magiske bibliotek
48. Mike Gayle: The stag and hen weekend

Juli:
49. Pseudonymous Bosch: Navnet på denne boka er hemmelig
50. Rick Riordan: Lyntyven. Stor stas for begge barna, skal definitivt lese flere i serien.
51. Lucinda Riley: Jenta på klippen. Lettlest og ikke veldig bra. Veldig forutsigbar
52. Ildefonso Falcones: Fatimas hånd. Spennende! Vil lese flere av ham også.
53. Roald Dahl: Charlie og den store glassheisen
54. Mhairi McFarlane: You had me at hello. Min unnskylding: det er engelsk.
55. Rick Riordan: Monsterhavet
56. Jette Kaarsbøl: Din nestes hus. Ah, denne likte jeg. Har ikke lest noe av henne tidligere, men det skal jeg definitivt gjøre.
57. Ulrik Høisæter: Pokerfjes
58. Rick Riordan: Titanens forbannelse
59. Jo Nesbø: Politi

August:
60. Top 10 Toronto
61. Anne Michaels: Som sand
62. Jette Kaarsbøl: Den lukkede bok. Wow. WOW!
63. Victoria Bø: Teresa Birnas bortgang
64. Mike Gayle: The life and soul of the party
65. Rick Riordan: Slaget om labyrinten
66. Gillian Flynn: Flink pike
67. Tor Åge Bringsværd: Tordenguden
68. Rick Riordan: Den siste olympier. Da var vi ferdig med Percy Jackson. Må nok lese mer... !

September
69. J.K. Rowling: Harry Potter og de vises stein. Endelig ville datteren høre! Det blir nok mer.

Oktober
70. Tor Åge Bringsværd: Loke
71. Tor Åge Bringsværd: En kjempe så stor som hele verden
72. Tor Åge Bringsværd: Den enøyde kongen
73. Rick Riordan: Den forsvunne helten
74. S.J. Watson: Før jeg sovner. WOW! Spennende og annerledes
75. Tor Åge Bringsværd: Heimdalls sønner
76. Tor Åge Bringsværd: Reisen til verdens ende
77. Tor Åge Bringsværd: Gud og troll i samme kropp
78. J.K. Rowling: Harry Potter og mysteriekammeret. Gøy med høytlesing. Gøy med gjenlesning!

November
79. Amanda Hodgkinson: 22 Britannia Road
80. Tor Åge Bringsværd: Balder
81. Hillary Jordan: Mississippi. Joda, grei nok. Om rasemotsetninger i USA rett etter 2. verdenskrig.
82. J.K. Rowling: Harry Potter og fangen fra Azkaban. Gøy med høytlesing for barna fortsatt!

Desember
83. Philippa Gregory: Den hvite dronningen.
84. Jenny K. Blake: The Norwegian hytte. Morsomt om norsk hyttesjel!
85. Hilde Østby: Leksikon om lengsel. Morsom, artig vri der romanen er skrevet som leksikonartikler. Eller kanskje som en slags novellesyklus som utgjør en roman. Jeg likte den.
86. Lauren St. John: Elefantens historie. Barnebok. Fin! Både jeg og 11-åringen likte den godt!
87. Sophie Kinsella: Bryllupsnatten. Usj. Usj.

[Høns]

Etter en treg start er jeg nå godt i gang med leseåret 2013:
1. Det grovmaskede nettet - Håkan Nesser. Grei og lettlest krim som også overrasker.
2. En hjertesak - Emiliy Giffin. Bra bok, litt i chicklit klassen, men med innhold.
3. Katalysatormordet - Hans Olav Lalhum. Krim.
4. En slags fred - Träff og Grebe. Krim.
5. Bumerang - Tatiana de Rosnay.
6. Agnes i senga - Heidi Linde.
7. Den fjerde raneren - Kjell ola Dahl. Krim.
8. jakthundene - Jørn Lier Horst. Krim

[Røverdatter]

Jeg skal være med og har som mål å lese mye oftere i 2013 enn i minimumsåret 2012.

Januar:
1. Charlotte Brontë: Jane Eyre
Hva kan jeg si?
2. Emily Brontë: Stormfulle høyder
Jeg hadde gruet meg, men koste meg gjennom hver eneste side.
3. Heidi Linde: Under bordet
Litt lettbent, men med god bunn og fine personskildringer.
4. Heidi Linde: Juggel
Jeg likte denne også, og har til nå likt alt jeg har lest av Heidi Linde. Hun skriver litt hverdagslig, men om de store tingene i mennesket.
5. Siri Hustvedt: Sommeren uten menn
Tidvis veldig god, men falt totalt gjennom i andre deler.
6. Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger
Boken har så stort potensiale med et vakkert språk og mange store historier som vil ut, men tilsammen ble den litt uforløst og litt for overfladisk til at jeg ble ble bergtatt.

Februar:
7. Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må
Nydelig historie om tre kamerater som reiser fra bygde-Norge til Afghanistan.
8. Helene Uri: Honningtunger
Typisk Uri med mye språklek, gale kvinner som man ikke kan like, men syns synd på likevel og en og annen overraskende tvist. Jeg begynner å like Helene Uri, jeg altså, forutsigbar syns jeg iallefall ikke hun er.
9. Simon Stranger: Mnem
Jeg likte godt bakteppet med den utopiske byen Nem og de intrikate bykartene, gatenavnene og historien om byggingen av Nem. Jeg likte også mange av de små fortellingene som ble avledet under rundturen i byen. I tillegg syns jeg det var en veldig morsom måte å bygge opp en roman på - det at den spant rundt byen. Det jeg ikke likte var at mange av de største historiene er uforløst og at det bare skrapes overfladisk i selve rammehistorien. Jeg ble litt frustrert av å ikke bli bedre kjent med hovedpersonene.

Mars:
10. Helga Flatland: Ingen vil hjem. Alle vil tilbake.
Oppfølger til Bli hvis du må. Reis hvis du kan. Jeg likte den første veldig godt, og denne enda bedre. Hun skriver drivende godt om sorgen etter at tre gutter fra bygde-Norge dør i Afghanistan. Imponerende innsiktsfullt og gripende skrevet. Håper veldig at dette blir en trilogi.
11. Heidi Linde: Agnes i senga.
Denne hadde jeg litt forventninger til etter å ha lest to tidlige utgivelser av henne i januar og likt dem godt selv om de var litt ungdomsbok-aktige i formen, men jeg har også lest Nu, jævlar! som jeg syns var en veldig god bok og tenkte at hun var kommet et stykke på vei som forfatter. Dessverre så var ikke Agnes i senga i nærheten av kvaliteten til Nu, jævlar! så jeg endte opp med å være ganske skuffet og tror at jeg er ferdig med Heidi Linde for en god, lang stund.
12. Trude Marstein: Elin og Hans
Mørk roman om en nyblitt enkemann og hans tanker om det vaneekteskapet han har levd i i 23 år. Skrevet i et langt stykke med tankesprang hit og dit om fjern fortid, nær fortid og nåtid. Godt skrevet.
13. Knut Hamsun: Victoria
Jeg fant frem det gamle eksemplaret i mammas bokhylle som jeg ga opp da jeg var tidlig i tenårene. Denne gangen fullførte jeg i et stort jafs og gleder meg til å diskutere med de andre som har deltatt i lesesirkelen.
14. Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn
Etter å ha lest en haug med kvinnelige norske forfatter omhandlende norsk hverdagsliv og norske hverdagsproblemer, så ble jeg rimelig slått i bakken av denne boken om slavetrafikken mellom Afrika og Amerika. Fortalt gjennom en fiktiv historie, men med solid kunnskap i bunnen. Fantastisk bok som menneskeliggjør den tragedien slavehandelen utgjorde for enkeltmenneskene og for samfunnet både i Afrika og Amerika. Den favner også en stor del av slavenes historie som jeg med skam må innrømme at jeg ikke visste stort om. Årets beste leseropplevelse til nå, jeg har lest i alle tenkelige og utenkelige situasjoner de siste tre dagene.
15. Steve Sem-Sandberg: De fattige i Lodz
Om jødegettoen i Lodz i Polen under 2. verdenskrig. Velskrevet om et velkjent og alltid like rystende tema. Bygger på gettoens egen krønike og historier fra de få som overlevde.

April:
16. Mari Jonassen: Alt hva mødrene har kjempet
10 historier om kvinner deltok i norsk motstandsarbeid under 2. verdenskrig. Spennende historier og interessant å lese hvordan kvinnenes innsats har blitt underkommunisert og mindre verdsatt. Språket er litt akademisk og det gjør formidlingen av kvinnenes historier litt flat og tørr etter min smak, tidvis nærmest oppramsende, men alt i alt en god bok.
17. Hélène Berr: Dagbok 1942-44
Den autentiske dagboken til en ung, jødisk kvinne i Paris. Hun er svært intellektuell og kunstnerisk anlagt så boken er svært godt skrevet. Hun ble deportert fra Paris på nyåret i 1943 og i dagboken beskriver hun nøkternt og levende hvordan hun opplever å se tusenvis av mennesker rundt seg, kjente og ukjente, forsvinne. Den handler også om hennes store kjærlighet, hennes studentliv ved Sorbonne og om hennes innsats for en organisasjon som reddet 500 franske, jødiske barn fra å bli deportert. Virkelig en stemme som personliggjør konsekvensen av Holocaust og som gripende skildrer hvordan det var å stå midt oppe i all den absurde grusomheten.

Mai:
18. Fay Weldon: Huset Dilberne
Brukte en evighet på denne og den var vel heller ingen høydare. Litt uinspirert og springende historie om livet i en hertugfamilie rundt 1900. Tidvis festlige personkarakteristikker, men boken mangler en tydelig rød tråd, har svake miljøskildringer og ender opp i ingenting.
19. Elsi Rydsjø: Hilde
Da er jeg over på rekreasjonslesing og for meg betyr det gamle ungdomsbøker (30-70-talllet) i fleng. Vanligvis har jeg ikke disse med på listen, men i år har jeg bestemt meg for å logge de bøkene også, og se hvor mange jeg faktisk leser på et år. Denne her hadde jeg ikke lest før, og jeg tror det må finnes en oppfølger for slutten var ikke helt sånn ungpikeslutter skal være. Søt bok om opp til flere alvorlige tema.
20. Karin Thordeman: Skjærgårdens melodi
Mer rekreasjon. Denne hadde jeg heller ikke lest før.

Juni:
21. Herman Koch: Middagen
Velskrevet, men jeg likte ikke historien. Creepy og for mye psykologi. Not my thing.
22. Arne Berggren: Rubinen
Ungdomsbok i Dauinger-serien som Vesla insisterte på at jeg skulle lese. Hun syns den var superspennende, jeg syns den var veldig enkel - selv til ungdomsbok å være. Det kan også ha med at jeg aldri leser serier å gjøre. Alt for mye blir hengende i luften. Antakelig er den skrevet mest med tanke på at det skal lages TV av den, og jeg tror den blir veldig bra som ungdomsserie på TV.

Juli:
23. John Irving: I en og samme person
. John Irving altså. Jeg blir bare så bergtatt. Fantastisk velskrevet roman, mye kjent (og kjært) irvingsk, (spoilet fordi deler av innholdet røpes) men denne gangen med nye tabubrytninger og inngående beskrivelse av AIDS-epidimien i New Yorks homsemiljø på 80-tallet som traff midt i magen da boken virket som mest tilforlatelig og fredelig.
24. Carolina de Robertis: Perla
For en gangs skyld leste jeg en helt roman i et stykke fra perm til perm. En deilig dag i båt, mutt-plutt alene i mange timer - en utrolig luksus for meg. Og så endte jeg med å gråte meg gjennom denne boken. Sterk historie om å være på begge sider av en stygg, stygg krig. Om å vokse opp på feil side av rettferdigheten etter et stygt diktatur og om å være sterk nok til å skape sin egen fremtid. Anbefales.
25. Katherine Webb: Det du ikke ser
Nei. Dette ble for springende, for mange parallelle historier som hver og en blir for uforløste. Interessant tema om sufragetter og brytningstid, men en altfor svak fortalt historie. Nærmest litt kiosklitteratur-aktig. Skuffet.

August:
26. Ernest Hemingway: Og solen går sin gang
Jeg hadde jukset litt og lest en del om boken på forhånd sånn at jeg hadde en viss forståelse av bokens betydning litteraturhistorisk og historisk sett og slik at jeg visste hva som ble oppfattet å være temaet. En epoke i verdenshistorien jeg vet ganske lite om er nettopp mellomkrigstiden, så det var helt nødvendig å jukse for å få noe utbytte av boken. En sår og egentlig ganske tragisk historie om tapt ungdom, håpløs kjærlighet, men også en forrykende beskrivelse av en spansk fiesta med tyrefekting og det hele. Fortsatt Hemingway-fan etter denne. Oversettelsen fra 1929 var i grunnen ikke så verst, og det var mange nostalgisk-fine ord og uttrykk som krydret språket.

September:
27. Ernest Hemingway: Farvel til Våpnene
Jeg ble så bergtatt av denne boken. Det er noe med knappheten i språket og den likevel sterke tilstedeværelsen av hovedpersonen som tiltaler meg veldig.

Oktober:
28. Helga Flatland: Det finnes ingen helhet
Flatland skuffet ikke denne gangen heller. Fortsatt svært gripende om sorg, relasjoner og om alle tingene som aldri blir sagt fordi man tror at andre forstår. Hallvards historie er den som har grepet meg mest gjennom alle tre bøkene tror jeg.
29. Ernest Hemingway: Den gamle mannen og havet
Nydelig bok om mennesket i møte med naturkreftene og egentlig om livet, alderdommen og tusen ting. Samlet i en bitteliten, men veldig vakker bok.
30. Gaute Heivoll: Over det kinesiske hav
Jeg bruker Knausgård-terminologien om denne - sterk historie, svakt fortalt. For det er virkelig en sterk historie om alt som er bra og alt som galt med samfunnet, og ikke minst hvor mye verre alt var før. Han skriver dog fra barneperspektiv og det er sikkert mange som syns det funker, men jeg syns det hindrer for mye av historien. Men likevel en flott bok som jeg kommer til å ha i hodet lenge. Anbefales!

November og Desember:
31. Per Olov Enquist: Musikantenes uttog
Mørk og dyster, men likevel ganske lystig skrevet roman om arbeidere på den svenske landsbygda rundt 1910. Based on a true story såvidt jeg forstår. Veldig interessant og egentlig litt overraskende om et tema jeg visste null nada om i forkant.

Desember:
32. Annik Saxegaard: Ung dame av god familie
Rekreasjonslesing for slitent hode.
33. Natasha Solomons: Fortellingen i fiolinen
Spennende, handlingsmettet og perfekt juleferielektyre.

[Addison]

Jeg er med ! Leser som regel mye, har en fast på nattbordet, og en i vesken, går ofte ca. 1 bok i uken på toget, avhengig av tykkelse og kompleksitet.

Edit: leser tydeligvis ikke så veldig mye, sammenlignet med mange andre her .

1. Ken Follett: "Vinter over verden"
2. Unni Lindell: "Honningfellen"
3. Øystein Wiik: "Hvit panter"
4. Chris Tvedt: "Av jord er du kommet"
5. Aslak Nore: "En Norsk Spion"
6. Maeve Binchy: "Ildfluesommer" - (nødkjøpt på GC i frykt for å mangle lesestoff på flyet hjem, men hyggelig om enn lett bekjentskap)
7. Torill Brekke: "En blå kjole fra herr Hitler"
8. Gert Nygårdshaug: "Chimera"
9. Mons Kallentoft: "Den Femte Årstiden"
10. Yrsa Sigurdadottir: "Jeg vet hvem du er"
11. Anne Holt:"Skyggedød"
12. Jo Nesbø: "Politi"
13. Robert Wilson: "Den verste straffen"
14. Unni Lindell: "Djevelkysset"
15. Inger Johanne Sæterbakk og Guri Idsø Viken: "Magnhild, en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning"
16. Jussi Adler-Olsen: "Marco-effekten"
17. Rachel Joyce: "Harold Frys utrolige pilgrimsferd".
18. Carlos Ruiz Zafón: "Himmelens fange"
19. Rhidian Brook: "Etter ildstormen"
20. Diverse forfattere: "Sommerkrim" (novellesamling)
21. Lars Kepler: "Sandmannen"
22. Henrik Langeland: "Fyrsten"
23. Henrik Langeland: "Hauk og due"
24. Selma Lønning Aarø: "En rekke avbrutte forsøk"
25. Linn Ullmann: "Det dyrebare"
26. John Irving: "I en og samme person"
27. Trude Lorentzen: " Mysteriet mamma"
28. John Irving: "Hotell New Hampshire"