Ligge i grønne enger. Kva syns dokke?

[Mani]

Har også lest denne nå og min konklusjon er helt grei, men nokså flat hele veien. Forholdet mellom farfaren og Torunn var fint beskrevet ja, men ellers synes jeg ikke det var så mye som fenget meg.

Depresjonen til Torunn synes jeg var tatt helt ut av sammenheng. Greit nok at faren døde og at hun hadde skyldefølelse, men hun er jo tross alt 38 år, har ikke akkurat hatt noe nært forhold til han og det blir da ofte lagt ned gårdsbrukt på grunn av at ingen vil overta dem. Jeg synes ikke det samsvarer helt med den voldsomme reaksjonen hvor hun jo til slutt går helt på kompromiss med seg selv og tar såpass destruktive valg, så den kjøpte jeg ikke!

Ellers synes jeg Erlend fremstår som umoden med store alkoholproblemer, jeg skjønte ikke helt fra Neufeldt(?) spilte slags rolle i det hele og jeg har problemer med å se for meg Erlend som noe særlig god far sånn som han kom frem her. Margido kom fint fram, mens Kai Roger ble litt for passiv for meg.

Tviler på at jeg kommer til å se resten av serien på Tv og egentlig trenger det ikke komme flere bøker heller for min del. ( har vel ikke helt sansen for destruktive damer som tar tåpelige beslutninger)

[Kalima]

Kjenner meg igjen i de noe lunkne kritikkene boken får her. Jeg har nå lest alle bøkene på rappen, og syns det ble mindre spennende etterhvert. Etter den første var jeg helt frelst, Eremittkrepsene likte jeg også (men mindre enn Berlinerpoplene), men den siste ble litt kjedelig. Eller - det er jo helt grei underholdning da - men jeg hadde liksom ønsket meg en noe mer konkret avslutning blant annet. Og persongalleriet ble jo på en måte bare sprøere og sprøere, hadde nok ønsket meg mer normalisert hverdag kanskje.

Men du verden så glad jeg var for at farfaren kom på hjem tilslutt, stakkars!!! Hadde så vondt av han gjennom alle bøkene altså....