Forskjellige fedre?

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Anne M, her.

Virker eller noe du vet? Her er det mye synsing og lite gjennomtenkte utsagn fra din side. Lettvint? Det er vel den minst lettvinte løsningen. Å velge å beholde et barn man blir alene med, er vel neppe lettvint.
Gjennomtenkt kan det dog være, i motsetning til det som kommer her fra deg.

Som jeg skrev, på meg virker det lite gjennomtenkt. Det er sjølsagt ikke noe jeg vet, det er ren synsing fra min side.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Nei, det har du rett i, men man burde jo tenke over at fedrenes engasjement vil variere og at det på den måten kan føre til at ungene blir utsatt for uønskede opplevelser.

Men det er vel ikke noe de aller aller fleste tenker på når de velger å bli gravid med en mann? De aller fleste som får barn er i et parforhold, og når man får barn er ikke hvordan det evt. blir når man skiller seg det første man tenker på.
Man VET jo ikke på forhånd at man skal bli alenemor, sånn generelt sett.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I dag handler vel antall barn mer om prevensjon enn om seksualmoral. Har man mange barn med mange fedre så har man enten slurvet noe voldsomt med prevensjon, eller man har gått inn for å "lage barn" med mange ulike menn. Livet kræsjer seg jo til av og til, man bryter opp eller blir forlatt, men jeg tenker vel litt om evne til å ha litt struktur på livet sitt når noen MANGE ganger får barn med en mann de ikke ender opp med å dele fremtiden med. Det er kanskje mer trist enn noe å fordømme.

50 % av alle samlivsforhold ryker, og i de aller fleste tilfellene vet man ikke dette før det ... skjer. Barn får man jo som par, for det meste. Et barn nr.2 med mann nr. 2 er sannsynligvis like ønsket og MINST like gjennomtenkt som barn nr1. med mann nr.1.
Det er jo ikke ustruktrert fordi det er mann nr. 2, tilfeldigvis? Uheldig kanskje, men ikke noe man går inn for?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Som jeg skrev, på meg virker det lite gjennomtenkt. Det er sjølsagt ikke noe jeg vet, det er ren synsing fra min side.

Kanskje det barnet man beholder som alenemor er MER gjennomtenkt enn et barn som blir født inn i et parforhold? Det er ingen tvil om at det er tøffere å være alenemor enn foreldre som bor sammen hvertfall.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Kanskje det barnet man beholder som alenemor er MER gjennomtenkt enn et barn som blir født inn i et parforhold? Det er ingen tvil om at det er tøffere å være alenemor enn foreldre som bor sammen hvertfall.

Nå snakket jeg ikke om det å være enslig forsørger. Jeg var ærlig på at jeg kan stusse litt når jeg hører om folk som har barn med mange (udefinert, men da tenker jeg ikke bare på 2-3) forskjellige personer. At folk får barn i et ustabilt forhold eller at man får barn med en man i aldri har hatt et forhold til (annet enn seksuelt) ser jeg som naturlig. Og sjølsagt kan forhold gå fra å være bra til å bli så dysfungerende at et brudd er det eneste riktige.

Da jeg skrev gjennomtenkt tenkte jeg i utgangspunktet ikke på hvorvidt man velger å beholde et barn eller ei. Men jeg mistenker at en del av de som eksempelvis har fem barn med fem ulike personer ikke har planlagt svangerskapene. Det være seg både menn og kvinner. Og ja, da stusser jeg over at man ikke tar lærdom og beskytter seg bedre. Jeg er klar over at noen blir lettere gravide enn andre - til og med ved bruk av prevensjon, menn kan bli lurt av kvinner som sier at de bruker prevensjon osv. Jeg er kanskje litt fordomsfull i forhold til det, da.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Anne M, her.

Enten eller, Polyanna? Når ble du sort/hvitt-tenkende?
Det er mange fler enn de grunner du kommer med som gjelder. De som ikke har vært gjennom dette, kan neppe sette seg inn i det og har da heller lite å komme med i denne diskusjonen.

En trenger da ikke ha lav moral eller lite struktur for å bli gravid? Det faller vel på sin egen urimelighet?

Eller begge deler? Det er jo nærmest per definisjon sånn: Enten har man IKKE "prøvd" å lage barn, men det har skjært seg med prevensjonen gang etter gang etter gang. Eller man HAR prøvd, med mange ulike menn. Jeg sier ikke at det er GALT. Man kan ha tre-fire VELDIG gode grunner for å ha forlatt tre-fire menn man først har bestemt seg for å lage barn med. Klart man kan. Eller man har hatt uflaks med prevensjon en gang, blitt forlatt en gang og forlatt en mann en tredje gang. Sånn kan jo livet bli.

Urf, vanskelig å være grundig i argumentasjonen etter for mange glass vin, men altså: Jeg syns ikke det ligger noenting som helt morals forkastelig i å få mange barn med mange ulike partnere. Ei heller er det gitt at de er noen svimer. Men akkurat som venninnen min som stadig vekk kræsjer bilen: Det er vanskelig å la være å tenke at "det kan da ikke BARE være uflaks at hun støtt og stadig "blir påkjørt", "er uheldlg", etc. Det har kanske LITT med det å gjøre at hun kjører som et svin og er et skikkelig svimehode også??"

Men dette er generelle tanker jeg gjør meg før jeg har så mye annet å bygge på. Hodet mitt spinner nå av gårde med sitt. Så snart man har mer fakta så faller jo flere biter på plass. Det er forskjell på å "tenke sitt" og "fordømme", syns jeg, ref. Hims innlegg.

[MiaPia]

Skulle jeg ha hatt valget selv, ville jeg ha hatt alle mine barn med en og samme mann, født de inn i et stabilt familieliv, og stort sett levd lykkelig alle våre dager.

MEN, det ble ikke sånn. At det ikke ble sånn var ikke noe jeg planla, og hadde det vært opp til meg hadde det ikke blitt slutt mellom oss da. I forelskelsens lys så jeg ikke det som jeg burde ha sett. Tror ikke jeg er alene om det......

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller begge deler? Det er jo nærmest per definisjon sånn: Enten har man IKKE "prøvd" å lage barn, men det har skjært seg med prevensjonen gang etter gang etter gang. Eller man HAR prøvd, med mange ulike menn. Jeg sier ikke at det er GALT. Man kan ha tre-fire VELDIG gode grunner for å ha forlatt tre-fire menn man først har bestemt seg for å lage barn med. Klart man kan. Eller man har hatt uflaks med prevensjon en gang, blitt forlatt en gang og forlatt en mann en tredje gang. Sånn kan jo livet bli.

Urf, vanskelig å være grundig i argumentasjonen etter for mange glass vin, men altså: Jeg syns ikke det ligger noenting som helt morals forkastelig i å få mange barn med mange ulike partnere. Ei heller er det gitt at de er noen svimer. Men akkurat som venninnen min som stadig vekk kræsjer bilen: Det er vanskelig å la være å tenke at "det kan da ikke BARE være uflaks at hun støtt og stadig "blir påkjørt", "er uheldlg", etc. Det har kanske LITT med det å gjøre at hun kjører som et svin og er et skikkelig svimehode også??"

Men dette er generelle tanker jeg gjør meg før jeg har så mye annet å bygge på. Hodet mitt spinner nå av gårde med sitt. Så snart man har mer fakta så faller jo flere biter på plass. Det er forskjell på å "tenke sitt" og "fordømme", syns jeg, ref. Hims innlegg.

Sånn som du beskriver det høres det ut som om man har sex med flere forskjellige menn på samme tidspunkt. Dette er en diskusjon om mennesker i parforhold som får barn. Noen ganger er dette gjennomtenkt, andre ganger er det kanskje ikke like gjennomtenkt. Det som jeg er ganske sikker på, er at det aldri er planlagt at man bryter ut av dette forholdet. Hva gjør man da hvis man har valgt å få barn med en partner og det skjærer seg, men man etter noen år møter det man tror er mannen i ditt liv? Skal man da unngå å få barn med den neste partneren i tilfelle det forholdet skal ryke? Det er vel neppe den innstillingen man går inn i et forhold med. Tror ingen tenker på at et forhold skal ryke før man er i den situasjonen.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Så bra for deg og venninnen din at grensen mellom det dere synes er akseptabelt eller ei akkurat går ved antall barn med forskjellige som du og venninnen din har, for ellers så hadde det jo vært fælt for deg og venninnen din.

Ellers tror jeg grensen min går ved 8-9 tror jeg. Jepp, 8 barn med 8 forskjellige fedre: helt okei, 9 barn med 9 forskjellige fedre: idiothore.

Er det mulig?

Så utrolig sort/hvitt mange skriver om dette. Hva med nyansene, hvor har de blitt av?

[Harriet Vane]

Fruktflua: Esme tuller med deg. :åpplyser:

Jeg har lyst på flere enn ett barn. Dersom mannen og jeg skulle gå fra hverandre, og jeg traff en ny, så ville jeg nok forsøkt å få barn med ham. Og joda, det ville nok vært mer "styr" enn å ha alle barna med en mann, som definitivt har sine praktiske fordeler. Men barna ville vært like intenst ønsket og velkommen. Det ville jo ikke vært deres "styr", og det ville vært opp til oss voksne hvor mye styr det ville bli.

Jeg tror jo også at det kan være litt av et puslespill å skulle organisere ting når man feks har fire barn, to hos seg og to som bor hos de respektive fedrene og man skal på ferie eller lignende. Men det er ikke umulig. Og det trenger ikke "gå utover" noen.

Jeg synes man skal være forsiktig med å "tenke sitt" eller fordømme. Det går så fort utover ungene, at de får med seg at andre voksne synes deres foreldre er dumme og slutty og har gjort ukloke valg osv. Det er veldig sårende for barn.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Fruktflua: Esme tuller med deg. :åpplyser:

Jeg synes man skal være forsiktig med å "tenke sitt" eller fordømme. Det går så fort utover ungene, at de får med seg at andre voksne synes deres foreldre er dumme og slutty og har gjort ukloke valg osv. Det er veldig sårende for barn.

Joda, tok ironien, men det der er ikke humor. Uten å finne dekkende ord, får jeg barneskoleassosiasjoner.


Man kan vel ikke være forsiktig med å "tenke sitt"? Tankene foregår jo mentalt, og man kan gjerne ikke noe for hva man tenker. De mødrene som får mange barn med mange forskjellige fedre, skal ikke de tenke da -på barna de setter til verden, og situasjonen rundt det hele?
Nå sier jeg ikke at ingen kan få det til å fungere harmonisk, men du verden så upraktisk og vanskelig det høres ut! Jeg sier heller ikke at alle som havner i denne situasjonen er korttenkte, men majoriteteten av de som er i situasjonen har kanskje blitt tatt litt på senga i etterkant?

Til dere som snakker så mye om fordømmelse i denne saken; dere er ikke litt raske til å dømme mht andres dømmelse da?
Jeg har nemlig presisert at jeg ikke dømmer noen, men at tankeaktiviteten min rulerer hyppigere når jeg begynner å filosofere over hverdagsporoblemene i det å ha fire forskjellige barn med fire forskjellige fedre, og det faktum at noen utsetter seg for det frivillig. Allikevel er det hyppige insinuasjoner å lese i denne tråden om dømming.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Man kan vel ikke være forsiktig med å "tenke sitt"? Tankene foregår jo mentalt, og man kan gjerne ikke noe for hva man tenker.

Klart man kan noe for hvordan man tenker! Man kan styre tankene sine. Man kan tenke "hore" når man treffer en dame som har 5 barn med 5 menn, eller man la være å tenke "hore". (Noen tenker visst svarting når de treffer en som er farget, og det kan man også la være å tenke. Andre tenker "dum og lat" når de møter overvektige, det trenger man heller ikke å tenke. Dette handler om respekt, og det er fullt mulig å endre negative tanker og assosiasjoner, dersom man respekterer andre og er tolerant)

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua

Jeg har nemlig presisert at jeg ikke dømmer noen, men at tankeaktiviteten min rulerer hyppigere når jeg begynner å filosofere over hverdagsporoblemene i det å ha fire forskjellige barn med fire forskjellige fedre, og det faktum at noen utsetter seg for det frivillig. Allikevel er det hyppige insinuasjoner å lese i denne tråden om dømming.

Tja, du formidler kanskje ikke så tydelig at du ikke er dømmende. det har litt med ordvalget og den ganske klare grensen du og venninnen din har satt. "To barn med to fedre er akkurat passe og tilfeldigvis det vi har. Så fint. Alle som gjør noe annet enn oss er kort i toppen. "

Forklar meg gjerne hvor toleransen er gjemt i dette utsagnet.

Jeg har ett barn med en mann jeg fremeles er sammen med. Er jeg bedre enn deg, da? Mindre kort i toppen? (jeg tror virkelig ikke det altså, men jeg setter det på spissen. For det kan virke som om du og venninnen din synes at de som har tre barn med tre fedre eller fire barn med fire fedre eller hva_har_du, er "dårligere personer" enn dere. Altså at de er korte i toppen. og det er jo ikke noe hyggelig sagt eller tenkt.)

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tja, du formidler kanskje ikke så tydelig at du ikke er dømmende. det har litt med ordvalget og den ganske klare grensen du og venninnen din har satt. "To barn med to fedre er akkurat passe og tilfeldigvis det vi har. Så fint. Alle som gjør noe annet enn oss er kort i toppen. "

Forklar meg gjerne hvor toleransen er gjemt i dette utsagnet.

Jeg har ett barn med en mann jeg fremeles er sammen med. Er jeg bedre enn deg, da? Mindre kort i toppen? (jeg tror virkelig ikke det altså, men jeg setter det på spissen. For det kan virke som om du og venninnen din synes at de som har tre barn med tre fedre eller fire barn med fire fedre eller hva_har_du, er "dårligere personer" enn dere. Altså at de er korte i toppen. og det er jo ikke noe hyggelig sagt eller tenkt.)

At jeg ikke formidler så godt at jeg ikke er dømmende er jeg ikke enig i; jeg skriver jo flere steder at jeg ikke er det på generell basis, men at den jeg snakker om i HI kanskje burde ha tenkt seg om en gang til før hun fikk flere barn på grunn av den elendige situasjonen hun er pr dags dato.
Siden jeg ikke kan gå i detaljer om dette, så kan det hende at jeg virker dømmende, men jeg ER ikke et dømmende menneske av natur.

Jeg bruker verken meg selv eller venninnen min som preferanser når det gjelder noe som helst. Livet forandrer seg, uventede ting skjer og livet tar ofte en helt annen vending enn man hadde forestilt seg.
Det er vel ingen som ønsker seg en hærskare av fedre til ungene sine? Det idelle er vel å ha samme far til barna sine? Sånn har jeg i alle fall tenkt, men det ble ikke sånn. Nå har jeg barn med to forskjellige. Allikevel skal jeg ikke si at det ikke kan skje at jeg får barn med en tredjepart. Jeg VET jo ingenting om fremtiden, og derfor kan jeg også si at jeg ikke er dømmende; en vet jo ikke alle detaljer om andres liv, og det er en grunn til alt. Men jeg vil helst slippe å ha tre forskjellige fedre til mine unger, mest for ungenes skyld, men selvsagt også på grunn av det praktiske.


Er det forresten en menneskerett å få barn? Er alle like skikket til å ta vare på barn?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Er det forresten en menneskerett å få barn? Er alle like skikket til å ta vare på barn?

Nei, det er ikke en menneskerett å få barn og nei, alle er ikke skikket til å ta vare på barn. At man fysisk er i stand til å bli gravid har ingen sammenheng med omsorgsevnen. Og noen har dessverre en idé om at det å få barn er som å få en litt avansert dukke som man kan kle på artige klær og kose med. Atter andre ønsker seg noen som bare er deres egne og som ikke forlater dem.

Men de fleste finner en mann som er helt fantastisk og kjenner et intenst behov for å få barn med dette vidunderlige menneske, samtidig som man kjenner et intenst behov for å gi noen omsorg, at man har kjærlighet nok i massevis og at det er god plass til et nytt menneske i forholdet.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, det er ikke en menneskerett å få barn og nei, alle er ikke skikket til å ta vare på barn. At man fysisk er i stand til å bli gravid har ingen sammenheng med omsorgsevnen. Og noen har dessverre en idé om at det å få barn er som å få en litt avansert dukke som man kan kle på artige klær og kose med. Atter andre ønsker seg noen som bare er deres egne og som ikke forlater dem.

Men de fleste finner en mann som er helt fantastisk og kjenner et intenst behov for å få barn med dette vidunderlige menneske, samtidig som man kjenner et intenst behov for å gi noen omsorg, at man har kjærlighet nok i massevis og at det er god plass til et nytt menneske i forholdet.

Og i lys av dette referer jeg til mitt hovedinnlegg. Uttrykket "kort i toppen" dukker opp i tankene mine når jeg vet at objektet i HI ikke klarer å ta vare på de tre hun allerede har (barnevernet er koblet inn for lengst), men allikevel velger (for det gjør man faktisk, man VELGER å bli gravid) å bli gravid med et fjerde barn med en fjerde far.
Man skal være selektiv i forhold til hvem man blir gravid med for å sikre barnet en best mulig oppvekst.

I mitt tilfelle var jeg for dum og for ung til å være smart nok til selektivt å velge far til mitt første barn, men gudene skal vite at jeg har lært av det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Og i lys av dette referer jeg til mitt hovedinnlegg. Uttrykket "kort i toppen" dukker opp i tankene mine når jeg vet at objektet i HI ikke klarer å ta vare på de tre hun allerede har (barnevernet er koblet inn for lengst), men allikevel velger (for det gjør man faktisk, man VELGER å bli gravid) å bli gravid med et fjerde barn med en fjerde far.

Men du stilte jo et generelt spørsmål til oss ("hvor mange menn kan man få barn med før det er bevist at man er kort i toppen"), og nå sier du at det du egentlig ønsket, var å diskutere et spesielt tilfelle, der du kjenner omstendighetene, mens vi ikke gjør det. Og da er det jo ikke rart om du ikke blir fornøyd med de svarene du får.

Hvis noen ikke greier å ta vare på barna sine, er selvfølgelig ikke det bra, og i så fall synes jeg naturligvis ikke det er en god idé å få flere barn. Men om din bekjente er kort i toppen (eller umoralsk) eller ikke, kan jo ikke jeg uttale meg om - jeg kjenner jo ikke til saken. Og jeg vil uansett ikke si at det generelt er forkastelig å få barn med f.eks. fire forskjellige fedre (selv om jeg godt kan være enig i at det finnes tilfeller der det er dumt/umoralsk å gjøre det). Og det var det du spurte om i hovedinnlegget, selv om det kanskje var dette spesielle tilfellet du tenkte på.

[Harriet Vane]

Ettersom jeg ikke vet noe om den du refererer til, er det vanskelig å svare annet enn generelt og prinsipielt på de problemstillingene du skisserer, Fruktflua. Det er bra at barnevernet er involvert, det borger jo for at hensynet til barnas beste blir ivaretatt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

(for det gjør man faktisk, man VELGER å bli gravid)

Det er vel ellers ikke en absolutt sannhet. Det er mange som blir gravide uten at det var et overlagt valg - for eksempel er det mange som blir gravide selv om de bruker prevensjon.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men du stilte jo et generelt spørsmål til oss ("hvor mange menn kan man få barn med før det er bevist at man er kort i toppen"), og nå sier du at det du egentlig ønsket, var å diskutere et spesielt tilfelle, der du kjenner omstendighetene, mens vi ikke gjør det. Og da er det jo ikke rart om du ikke blir fornøyd med de svarene du får.

Hvis noen ikke greier å ta vare på barna sine, er selvfølgelig ikke det bra, og i så fall synes jeg naturligvis ikke det er en god idé å få flere barn. Men om din bekjente er kort i toppen (eller umoralsk) eller ikke, kan jo ikke jeg uttale meg om - jeg kjenner jo ikke til saken. Og jeg vil uansett ikke si at det generelt er forkastelig å få barn med f.eks. fire forskjellige fedre (selv om jeg godt kan være enig i at det finnes tilfeller der det er dumt/umoralsk å gjøre det). Og det var det du spurte om i hovedinnlegget, selv om det kanskje var dette spesielle tilfellet du tenkte på.

Ja, stilte et generelt spørsmål, men presiserte at spørsmålet har sitt opphav fra et enkelttilfelle (som sikkert ikke er enestående).
Skjønner at det er vanskelig å uttale seg uten å vite spesifikke detaljer om enkelttilfeller.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Ja, stilte et generelt spørsmål, men presiserte at spørsmålet har sitt opphav fra et enkelttilfelle (som sikkert ikke er enestående).

Og det er jo greit. Men da kan du ikke regne med å få noe annet enn generelle svar - eventuelt at folk legger sine egne situasjoner, eller andre tilfeller de kjenner, til grunn for svarene.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og det er jo greit. Men da kan du ikke regne med å få noe annet enn generelle svar - eventuelt at folk legger sine egne situasjoner, eller andre tilfeller de kjenner, til grunn for svarene.

Jeg var jo ikke ute etter annet enn generelle svar, og jeg har fått et par nyanserte og velformulerte svar som jeg er godt fornøyd med i så måte.