Kjønn som gruppe

[Dronningen]

Jeg har alltid hatt få venner, og siden jeg var 19 har min mann vært min nærmeste samtalepartner, og eneste nære vedvarende venn gjennom flytting. Så klart har det påvirket meg. Utover det har jeg omgått folk på jobb(i hovedsak menn). Da blir man smal i interessefelt og kommunikasjonsvanene. Men jeg øver meg litt i ny og ne da. Det skal bare så lite til før jeg finner samtaler kjedelige og bortkastet. Jeg vet det er et lite flatterende trekk. Men når det glimter til, når det blir en skikkelig interessant samtale, da lever jeg lenge på det.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det kommer an på personen. Er det min mann, må man jo spørre seg hvor han har hentet sin empiri....

Ja, men da må han jo si at du er en dust, ikke dra slutninger at alle damer er duster.

Det er alt for sent og jeg er på iPhone, så det meste av det jeg har å si får bli i morgen. Men jeg er der Esme, noen og Heilo er. Og så tenker jeg at det som gjør meg drit forbanna er når folk ukritisk gjentar kjønnsstereotypier som om de var en sannhet. Som for eksempel at damer er så jævla dramatiske. Det finnes overhodet ingen empiri for at det er sant. Det er bare en god, gammeldags hersketeknikk.

Jeg har aldri blitt opprørt over at det blir hevdet å være forskjell på kvinner og menn. Det er jo endel forskjeller. Som jeg må skrive mer om i morgen. Men det som gjør meg sint, er nedrakking. At kvinner blir tillagt negative egenskaper fordi de er kvinner. Som dramaqueens, at de handler på impuls og er følelsesstyrt (ergo upålitelige) at de er overflatiske, sløsete og fjollete og bare opptatt av å skravle uhemmet om kjedelige ting.

[Katta]

En ting som er litt morsomt med folk som har barn er at mange med to barn av ulikt kjønn ofte gir barnets kjønn skylda for personlighetsforskjellene. Noen sliter litt med å forklare det hvis de har fått en rolig, skoleflink gutt og ei aktiv, vimsete jente, men de finner ofte noe å henge på kjønnsforskjeller likevel. (Jada, jeg generaliserer så det gnistrer her). Og så blir de litt stille og ser litt bort når jeg sier at jeg ser de samme forskjellene på mine unger, men at de hadde samme kjønn sist jeg sjekka.

Jeg lurer på om at grunnen til at kvinner oftest er sammen med kvinner og menn med menn er en kombinasjon av biologi og sosialisering? Hos dyr ser man også ofte flokker med ungdyr av samme kjønn, da oftes hundyr. Kanskje det biologisk sett er mest logisk å søke mot samme kjønn mens man er rundt puberteten? I tillegg kommer faktoren at det tradisjonelt sett har vært kvinneoppgaver og mannsoppgaver og kvinnefellesskap og mannsfellesskap og så blir man på et vis sosialisert inn i det. I familier med barn av begge kjønn er det absolutt vanligst at mor følger opp jentene mest og far følger opp guttene på det de liker å holde på med. Selv om det er unntak der også, alltid mange unntak. Ikke glemme å nevne unntak. Men man trives vel oftest best med en omgangsform man føler seg hjemme i, og jeg er enig i at rene mannsbastioner og typiske kvinneforum ofte har en litt ulik omgangstone for å si det forsiktig. Selv om mine omgangsvenner ikke passer helt inn i det bildet.

[Katta]

Angående drama: Jeg trodde jeg slapp unna drama med gutter. Men de er da like ille som jentene! Herlighet, snakk om to og to sammen, bakvasking og skittkasting og utestengelse over en lav sko. Jeg trodde ikke gutter drev med sånt, de skal jo være så reale og sloss og bli ferdig med det. Liksom.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Angående drama: Jeg trodde jeg slapp unna drama med gutter. Men de er da like ille som jentene! Herlighet, snakk om to og to sammen, bakvasking og skittkasting og utestengelse over en lav sko. Jeg trodde ikke gutter drev med sånt, de skal jo være så reale og sloss og bli ferdig med det. Liksom.

Det var rart. Min erfaring fra skolen, er at dette er lang vanligere blant jenter, altså. Ikke at guttene sloss så mye, men utestengelse er det ikke så mye av blant store gutter. Jentene, derimot.

[Anne C]

Min eldste er en dramaqueen av dimensojoner.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Angående drama: Jeg trodde jeg slapp unna drama med gutter. Men de er da like ille som jentene! Herlighet, snakk om to og to sammen, bakvasking og skittkasting og utestengelse over en lav sko. Jeg trodde ikke gutter drev med sånt, de skal jo være så reale og sloss og bli ferdig med det. Liksom.

Det skyldes nok den overdrevne og skadelige feminiseringen av det norske samfunnet Katta.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det var rart. Min erfaring fra skolen, er at dette er lang vanligere blant jenter, altså. Ikke at guttene sloss så mye, men utestengelse er det ikke så mye av blant store gutter. Jentene, derimot.

Det er selvfølgelig mulig at jentene er verre. Men disse guttene er like ille som vi var da vi var små og litt til. Men nå leker de med jenter også. Kanskje man blir litt skadet på sjelen av å bare ha 16 i klassen.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Og så tenker jeg at det som gjør meg drit forbanna er når folk ukritisk gjentar kjønnsstereotypier som om de var en sannhet. Som for eksempel at damer er så jævla dramatiske.

Fantastisk illustrasjon!

[rine]

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Fantastisk illustrasjon!

Jeg vet. Sjelden har vel en smiley passet bedre.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det kan nok hende at ingen har sagt "det finnes ingen ulikheter mellom kjønnene". Men når det reageres kraftig på enhver uttalelse om at noe skulle være typisk for at av kjønnene, så greier jeg ikke å tolke det på annen måte?

Jeg var en av dem som reagerte i den tråden, og jeg har aldri hevdet at det ikke finnes kjønnsforskjeller - men jeg er på et korstog mot kjønnsstereotypifisering, fordi det hemmer gutter, det hemmer jenter og det former kvinner og menn på en måte osm jeg synes er usunt. Kvinner har gjennom tidene blitt beskyldt for mye rart, og noe av det henger igjen enda. "Kvinner er så lite reale". "Kvinner smir renker". "Kvinner er falske". "Kvinner elsker drama". "Kvinner skravler i vei i et eneste kjør".

Selvsagt er det kjønnsforskjeller. Men jeg tror neppe biologisk kjønn former adferden vår i den grad noen synes å mene. (Og jeg synes Harald Eia var en dust i Født sånn... Makan til ensidig meningspåvirkning!) Jeg tror overhodet ikke bunadsøm eller strikking er kjønnsbetinget (Jeg er enig med den som sa noe om dette tidligere i tråden - Esme?) jeg tror at hvis man liker å bruke hendene sine, så er det naturlig for mange kvinner å velge håndarbeid - og at valg av type håndarbeid er kulturbetinget. Jeg har en venninne som er ortoped. Hun har alltid vært en racer til å sy, strikke, quilte - hun lager en masse nydelige ting som krever bra finmotorikk. Men hun bygger også terrasser og legger om panelet på hytta. På jobben opererer hun. Det er mye powertools i ortopedien - og mye finmotorikk involvert. Hun bedriver en god blanding av ting som vi ser på som jønnsbestemt - og jeg mener at det som ligger til grunn for både at hun er så flink til håndarbeid, flink til å snekre og flink i jobben sin, er at hun har et godt håndlag og bra finmotorikk.

Jeg tror de aller færreste mener at kjønn kun er sosialisering. Men jeg mener at det er mange andre, minst like sterke kulturpåvirkninger, som former hvem vi er. Jeg har mye mer til felles - kulturmessig - med en mann fra Norge enn med en kvinne fra Sør-Afrika.

Det jeg hater mest av alt med kjønnsstereotypier, er når en kvinne bruker en kjønnstereotyp generalisering/fordom for å sette seg selv utenfor gruppen kvinner. "Jeg liker ikke kvinner fordi de er så sladrete/overflatiske/bare-opptatt-av-noe-annet-enn-jeg-er-opptatt-av."

Så det.

[Pøblis]

... og siden jeg nå er i gang: Hvis arbeidsmiljøet ditt stinker. Eller forumet du ferdes på. Eller hva har du. Ikke si: "Vi trenger flere menn her!" Si: "Jeg liker ikke arbeidsmiljøet mitt så nå synes jeg vi skal gjøre noe med det, og jeg skal aktivt delta med mitt".

[Blå]

Jeg sympatiserer sterkt med Frøy med den rare svigerfamilien kjenner jeg. Mer enn to minutter kan jeg ikke snakke om klesvask.

Jeg har ingen problemer med å se at der er synlige kjønnsforskjeller dersom man ser alle kvinner som gruppe og alle menn som gruppe. Men problemet er at vi er ikke alle kvinner, eller alle menn, og hele poenget med å skape et likestilt samfunn er at vi skal få lov til å være oss selv, som individer.

Jeg var blant dem som ble provosert av biltematråden. Jeg orket bare ikke begynne å skrive noe i den. Og problemet var at den uttrykte en typisk forventning "Du er kvinne, du må oppføre deg eller føle på en bestemt måte, på grunn av det". Jeg har lyst til å mene at mine valg er de jeg gjør på grunn av den jeg er. Ikke fordi jeg er kvinne. Det at jeg er kvinne er selvsagt en del av det jeg er, og jeg har jo allerede i en annen tråd i dag innrømmet at jeg er preget av en "kjønnsrolledominert" oppvekst. Men jeg er mye annet enn mitt kjønn og det er det som er poenget. Jeg oppdrar to døtre i en verden som jeg oppfatter som skummelt kjønnsdelt og jeg synes at det er vanskelig. Jeg klarte å vise dem at to rosa prinsesser kunne gjøre alt de ville her i verden da de var små. Jeg håper at jeg skal klare å lære dem at to lange slanke blondiner også kan gjøre alt de vil her i verden og at deres kjønn og utseende ikke skal være en begrensing eller sette dem i noen bås.

Og så er jeg veldig enig med Katta. Jeg oppfatter at de som får barn av ulikt kjønn i mye større grad legger ansvaret på alle ulikheter mellom barnene på kjønnet. Jeg har to ekstremt ulike jenter og ser godt at dersom en av dem hadde vært gutt så kunne jeg forklart ulikhetene med kjønn. Men siden jeg ikke kan det er det mye lettere å forklare dem med at de bare er veldig ulike.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

"Kvinner skravler i vei i et eneste kjør".

Jeg må igjen nevne den undersøkelsen jeg hørte omtalt på radio når jeg leser dette: I en klasse der det er omtrent like mange jenter som gutter gjorde man en undersøkelse. Hvor mye som ble sagt av hvem ble registrert og det viste seg at når guttene hadde snakket 60 % av tida og jentene 40 %, så synte både guttene og jentene at jentene hadde snakket mest!

Når jeg ser på møter i jobbsammenheng er det ingen tvil om at mennene tar ordet oftere og villigere enn det kvinnene gjør og det har ingenting med kunnskapsnivå eller erfaringsnivå å gjøre. Jeg blir i grunnen alltid lattermild når jeg hører den siterte påstanden, for det er virkelig ikke min erfaring. Kvinner er muligens flinkere til å snakke på både innover- og utoverpust, men det er vel bare fordi de slipper så sjeldent til at de må benytte sjansen når de endelig har den. *generaliserer hemningsløst*

Jeg vet, jeg har ramla rett ut i den andre grøfta og beskriver stereotyper blant menn. Men undersøkelsen er helt reell altså og den er verdt å merke seg.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg må igjen nevne den undersøkelsen jeg hørte omtalt på radio når jeg leser dette: I en klasse der det er omtrent like mange jenter som gutter gjorde man en undersøkelse. Hvor mye som ble sagt av hvem ble registrert og det viste seg at når guttene hadde snakket 60 % av tida og jentene 40 %, så synte både guttene og jentene at jentene hadde snakket mest!

Når jeg ser på møter i jobbsammenheng er det ingen tvil om at mennene tar ordet oftere og villigere enn det kvinnene gjør og det har ingenting med kunnskapsnivå eller erfaringsnivå å gjøre. Jeg blir i grunnen alltid lattermild når jeg hører den siterte påstanden, for det er virkelig ikke min erfaring. Kvinner er muligens flinkere til å snakke på både innover- og utoverpust, men det er vel bare fordi de slipper så sjeldent til at de må benytte sjansen når de endelig har den. *generaliserer hemningsløst*

Jeg vet, jeg har ramla rett ut i den andre grøfta og beskriver stereotyper blant menn. Men undersøkelsen er helt reell altså og den er verdt å merke seg.

Det finnes en rekke slike undersøkelser - når jeg får tid, skal jeg finne frem en av dem.

En studie av blandede selskaper (fester) som ble gjort ved et amerikansk universitet viste det samme. Menn snakket 70% av tiden, og avbrøt kvinnene mye oftere enn motsatt. Både menn og kvinner som deltok på festen trodde at kvinnene snakket mest. Forskerne mente at det både var forventningen om at kvinner snakker mer enn menn og at kvinner har lysere stemmer enn menn, som gjorde at folk oppfattet an annen fordeling av taletiden enn det de fant.

[Nenne]

Den myten bør egentlig avlives én gang for alle!

[Katta]

Myten er vel mer at menn snakker, mens kvinner skravler.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Myten er vel mer at menn snakker, mens kvinner skravler.

Jepp. At de er opptatt av mer alvorlige og viktige ting og bruker få, men velvalgte ord.

[Pøblis]

Beleielig at denne akkurat dukket opp på veggen min på FB.

http://trettiotreanledningar.com/