[spinnoff] Hva føler du «alle andres» barn får?

[Apple]

Det har jo vært flere tråder om ferier i det siste, også andre områder der man føler alle andre gir opplevelser til barna sine. Flere har svart at man nok kjenner ulikt på dette ifht hvor skoen trykker mest. Altså at de som ikke drar til Syden lurer på om de fravrøver barna noe. Jeg tenkte litt etter den tråden. Jeg tenkte at akkurat der får barna mine det de ønsker seg. Altså siden jeg selv aldri var i Syden, reiste med fly eller sto på slalåm som barn, har jeg nok kompensert ved å gi mine barn dette.

Men det er jo mange andre områder der mine barn ikke opplever det som «alle andre» gjør. Feks familieselskap. Vi har ikke familie her, så vi har mange ganger vært alene både julaften og andre helligdager, mens vennene deres flyr fra det ene juleselskapet til det andre. Samme med bursdager. De er aldri i familiebursdager og har bare barnebursdage og kjernefamilie- feiring. Vennene har fettere og kusiner, mine har ingen og har nå lagt sin elsk på sin tremenning på mitt hjemsted. Merker dermed at dette er et savn, så gjør det jeg kan for å holde kontakten der.

Så vi har vel alle områder der vi føler ungene ikke får det som «alle andre» får, har vi ikke?

Mine har forresten aldri sovet i telt, vært i Nationaltheatret eller Legoland (minstemann). Ikke så mange storbyer eller fjellturer heller.

[My]

Konserter og festivaler kanskje (sånn som VG-lista på torget, Juba Juba-festivalen etc). Men det er ikke noe jeg tenker på som problematisk. Grunnen er jo først og fremst fordi ungene selv ikke er interesserte. Jeg har prøvd å dra dem med, bare fordi jeg visste at "alle andre" i klassen kom til å snakke om at de hadde vært der. Gjorde det blant annet en gang Isac Elliot spilte på torget. Men ungen spurte om vi ikke kunne gå hjem, etter en kort stund. Hun liker virkelig ikke slike settinger.

Selvsagt ikke helt det samme når det er noe ungene ikke liker, da er det jo vanskelig å ha dårlig samvittighet for det. Men likevel så er det slik at jeg legger merke til, på SoMe, at "alle andre" foreldre er der det skjer med ungene sine, mens vi ikke gidder.

"Alle andre" har også hytte, og kjører mye slalom. Jeg har ikke problemer med det heller. Vi gjør jo andre ting, som disse igjen tror at "alle" unntatt dem gjør. Og selvsagt er det ikke alle som gjør noen av delene. Jeg har i det hele tatt et svært avslappet forhold til slike ting.

[007]

Våre barn har reist mye og egentlig fått det meste av det de trenger både av ting og opplevelser. I alle fall ut fra vi som foreldre mener de trenger.

Likevel se jeg på FB at vi har sviktet og frarøvet de en del ting: jevnlige brettspillkvelder (det har gått i rykk og napp) teltturer (de har overnattet i telt med venner i hagen), hyppige bakedager (vi baker sjelden og helst til jul), tradisjonsrik 17-mai feiring sammen med familie/venner etter skoleaktivitetene, tradisjonsrik nyttårsfeiring med venner/familie (vi feirer oftes jul sammen ned familie), tur til Preikestolen, tur til Nord-Norge (de har vært ørten ganger i Syden, vært innom Afrika og to ganger i USA), toppturer (men vi stopper ofte og har snøballkrig når vi kjører over Hardangervidda), båtliv om sommeren (de har hatt to campingvognferier), søndagsturer i skog og mark med pinnebrød og bål (kan telles på en hand), fisketurer, kulturelle opplevelser med museer og opera (de har vært på noen musèer og på musical i London), bauekorps og urbant byliv.
Yngste har aldri vært i dyreparken eller i Legoland. Hun har vært på Justin Bieber-konsert i London, det får holde.

[Pepper Lemon]

Hytte på fjellet. Det har alle andre. Og ref diskusjonen om skidag så synes jeg jo det er synd for mine barn at de ikke får alle disse skiopplevelsene som kanskje gir skiglede etterhvert. Og de får da heller ikke reist bort i helgene på vinteren, som hyttefolk gjør.

[Katta]

Vinterferier på ski. Foreldre som har fri høst- og vinterferie. Besteforeldre som tar dem med på tur. Familieselskap.

[frukt]

Det eneste jeg egentlig føler på er at jentene får lite kvalitetstid med meg, for jeg springer jo omkring som en hodeløs høne for å rekke alt for tiden.
Materielle greier blir bare mindre og mindre viktig for meg, men tid er som regel mangelvare.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Hytte på fjellet. Det har alle andre. Og ref diskusjonen om skidag så synes jeg jo det er synd for mine barn at de ikke får alle disse skiopplevelsene som kanskje gir skiglede etterhvert. Og de får da heller ikke reist bort i helgene på vinteren, som hyttefolk gjør.

Det går jo an å leie hytte på fjellet av og til?

Jeg er heldig som har en eks som har vært ganske flink til å gå med barna ut på ski en del i oppveksten (eller det er vel helst stemor som har vært flink, rett skal være rett), jeg har vært helt elendig på det (men prøver å bli bedre nå). Mine barn får heller aldri teltopplevelser (med meg), vi baker lite til jul og spiller ikke så ofte brettspill. De har heller ikke vært på tradisjonelle bilferier, for det syntes jeg var så slitsomt som barn.

[Maverick]

Mine barn får ingen oppmerksomhet ved «tradisjonelle» anledninger fra den ene halvdelen av familien, eller mulighet for å være i normale familieselskaper. I det hele tatt har de sørgelig lite «normal» familie. Alle merkedager og høytider blir kompliserte.

Satser på at det går greit lell.

[rine]

Mine får aldri spille i korps, eller noe instrument, for den del. Og vi har ikke hytte.

[ming]

Familieselskap når de har bursdag. Besteforeldre som henter på sfo/kommer på forestillinger etc. Svært hus med kjellerstue og eget rom til alle. Hytte.

At vi er langt unna familie er lit sårt (for meg) innimellom. Jeg ser at nevøer og nieser som bor nærere besteforeldrene har en helt annen relasjon til dem enn mine unger har. Men sånn er det bare. De andre tingene får bare være, eller, vi kompenserer for manglende hytteliv, familiselskaper og besteforeldrekontakt i sommerferiene.

[Martis]

Mine barn har ingen familie i nærheten, så vi har ofte "familiehøytider" kun i kjernefamilien. Vi har heller ikke prioritert å ha hytte, så de får ikke denne hyttekosen. Men det jeg kjenner mest på er nærheten til utvidet familie, som jeg og mannen hadde rikelig som barn. It taket a village og alt det der. Og joda, ingen liker å bake, det er nok et tap for minsten som er an kakemons.

[apan]

Vi føler at eldste mister en del tid med oss og opplevelser vi kunne hatt hvis ikke vi hadde hatt tre barn så spredd i alder. Jeg tenker ofte at vi kunne spilt mer spill om kvelden, særlig om vi kunne startet før mister kanakas (lillebror) er lagt. Og jeg ser jo at de som har barn tettere i alder som nå blir store, gjør andre ting enn oss. De kan gjøre ting om kvelden i mye større grad blant annet, ute av huset.

Ellers er det nok mest friluftslivdelen jeg tenker på. Vi er i skogen, orienterer, går på ski, lager bål. Men padler ikke kano, bestiger ikke topper etc. Vi bor jo i Oslo, men de er ikke på konserter, festivaler etc, vi er ikke interessert i sånt. De er på teater da.

[Niobe]

Våre får ikke «aktive» ferier, med fotturer i fjellet og den slags. De har også noe avvikende familiekonstellasjoner å forholde seg til. At jeg er syk og ufør setter vel egentlig hele hverdagslivet i andre rammer enn det som er normalt, så vi kommer vel skjeivt ut i alle tilfeller.

Så da er vel svaret mitt at «alle andre» barn er på aktive ferier, har solide A4-familier på begge sider av slekta, og har to utearbeidende foreldre.

[vixen]

Jeg jobber i NAV og det setter ting litt i perspektiv. Ungene mine har det de trenger og mer til. Det er ikke Usa, Japan eller merkeklær, men de har to friske velfungerende foreldre som følger de opp. Vi har trygg økonomi selv om vi må prioritere. De har seks besteforeldre, fire onkler, fire tanter og seks søskenbarn som er glade i dem. Bortsett fra fire besteforeldre bor resten av familien mindre enn ti minutter unna med bil og de er mye sammen med dem.

Om jeg skal være litt flåsete så har de ikke masse leker, dyrt utstyr, dyre klær. De får lite skiturer og fjellturer med telt. Vi bor på et lite sted så det er lite med konserter, teater, museum og slikt.

[Neket]

Narturopplevelser. Toppturer, teltturer, hengekøye i skogen. Øver på å bli bedre. I år skal vi på en topp ass. Enten de (jeg) vil eller ikke. Båtturer - jeg ønsker meg, men mannen er lunken og vi har ikke prioritert det.

Kulruropplevelser - det er jeg dårlig på, untatt kino. Mamma er god på å ta initiativ på teater da, så det hender jo at vi kommer oss på sånt.

Selv syns de det er urettfeigt at de ikke har vært i sydenland. Verken Florida eller California teller som syden nemlig.

[løve70]

Kulturopplevelser er det lite av - der er vi rett og slett ikke interesserte nok. Vi har heller aldri vært i nord-norge. Eksotiske ferier blir det veldig dårlig med fremover - men det har arvingen selv valgt bort.

[Wix]

Være sammen med mammaen og pappaen sin samtidig.

[Albertine]

Fjell- og teltturer med hele familien. Det er vel det eneste jeg kan tenke meg. Ungene har alt de trenger og mer til, vi har vært i hele Norge, nedover Europa, i Syden, i USA. De har tilgang til instrumenter og idrettsutstyr, vært med på konserter og arrangementer, familie like i nærheten og jevnlige besøk av familie som bor langt unna. De får utfolde seg på kjøkkenet og vi spiser alltid middag sammen. Det er lite merkeklær hos oss, men det er jo totalt uviktig.

(Personlig ville jeg helst ha ønsket en oppvekst med hund i familien, men tre katter er da greit det også.)

[veobra]

Turer og opplevelser. Vi er nesten aldri utlandet eller på annen ferie enn hos familie. De har vært i tre land og vi er aldri på hyttetur.

[Elise]

Hver sin iPad.

Her må de dele, og jeg tror ikke vi vet om NOEN som må dele en ipad.