Innspillet til hvordan jevne ut kjønnsforskjeller i skolen - hva syns dere?

[Anne C]

Som matte- og naturfaglærer så synes jeg det er lite fokus på naturfaget. Mye mer på matte. De snakker så flott om realfag, men fokuset ender på matte nesten uansett. På mange skoler får man knapt deling i naturfag på ungdomstrinnet, noe som gjør forsøk mye mer utfordrende. For å nevne noe.

[Tallulah]

Anne C, det er jeg enig i. Det er et enormt fokus på matte kontra alle andre fag hos oss.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ok, du mente isolert til karakterene. Jeg tenkte generelt fokus.

Jeg mente hva man får betalt for å være god i - i form av valgfrihet, ja. At det ellers er mye fokus på realfag, er jeg helt enig med deg i.

[IzziCreo]

Jeg er også veldig der Nenne og Oslo er, og er generelt positiv til det som har kommet frem. Ikke slik at jeg er sier at dette må gjennomføres, men de stiller svært viktig spørsmål og det blir spennende å følge diskusjonen. Jeg synes at mottakelsen har vært god og nærmest samtlige sier at de i utgangspunktet er positive til en ny vekting av karakterene, men at man selvsagt ikke må la være å fortsatt jobbe med utjevningen og få guttene mer inn i skolen. Det synes jeg er svært viktig.

Og jeg kjenner meg ikke igjen i det Charlie skriver i at vi oppdrar gutter til å ikke like skolen og at "gutter er gutter". Jeg tør påstå at jeg ikke kjenner noen som har den tanken overhodet!

Muligheten til skolestart når barnet er klart, det være seg før eller senere, burde være fullstendig selvsagt. Dette vil jo løse mye av problemene mange av guttene opplever. Vi har rett og slett ikke råd til å miste disse guttene i skolesystemet.

Vi har barn av begge kjønn og alle har ulik erfaring i skolen - fra perfekt tilpasset den norske skolen og til totalt kræsj med den norske skolen, og en midt i mellom.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Som matte- og naturfaglærer så synes jeg det er lite fokus på naturfaget. Mye mer på matte. De snakker så flott om realfag, men fokuset ender på matte nesten uansett. På mange skoler får man knapt deling i naturfag på ungdomstrinnet, noe som gjør forsøk mye mer utfordrende. For å nevne noe.

Man kunne jo f.eks. fint ha delt opp naturfag i Kjemi, Fysikk og Biologi. Det hadde ført til mer vekting av naturfag enn kun en karakter som i dag. Man kunne kanskje også ha delt inn matte. Det gjør de vel i USA.

[Blåbær]

Som barnehagelærer er jeg opptatt av starten av skolegangen til barna. Jeg tror møtet med skolen for mange barn er ett sjokk. Jeg tror mange, særlig gutter møter en skole der de i alt for liten grad opplever mestring de første årene. Skolen for 1.klasse har endret seg enormt fra 6-åringene begynte på skolen til nå! Mye mer stillesittende, lengre økter og mye som skal læres.

Fleksibel skolestart kan være en løsning, men jeg tror også det bør tas en skikkelig vurdering av småskolen, og særlig 1.klasse.

Hvert år sender jeg 5 og 6 åringer over på skolen der vi diskuterer i hvilken grad de er skolemodne. Det gjelder faktisk så mange at jeg mener skolen heller bør tenke over i hvilken grad de tilpasser seg de barna de får. Hvordan de legger opp til ett løp der barna som går der får ett møte med skolen som bygger opp under mestring og lærelyst, og hvordan skal de greie å tenne en grist som kan vare hele løpet ut.

[Tallulah]

Jeg sitter og leser NOUet litt nøyere nå, og det er mange gode refleksjoner i allefall. Noen av løsningene syns jeg er ganske ulne, og ganske "ønskebaserte", uten at jeg ser at det vil kunne gjennomføres uten at skolen får ENORMT mye mer midler enn de har i dag. Og det er vel derfor det er et såpass enormt fokus på denne karaktergraderingen. jeg jobber nemlig også med å skrive høringssvar til NOUer, og vet at valgene som til slutt blir tatt veldig ofte er som resultat av sterk lobbyvirksomhet og økonomi, og er dessverre ikke de løsningene som er anbefalt. Mange ganger får man delløsninger for å gjøre det billigere, uten å ta høyde for at B funker dårlig uten A. Og å gjøre om på karaktervektingen er billig.

Ang. fleksibel skolestart står dette som jeg syns er ekstra interessant:

Sitat:

Enkelte utvalgsmedlemmer vil likevel frem- heve at modeller for fleksibel skolestart der for- eldre og lærere sammen skal vurdere elevenes progresjon, kan føre til større sosiale forskjeller mellom elever. Et systematisk funn i mange stu- dier av økt fleksibilitet og valgfrihet (Bjordal, 2017; Jackson, 2013; Jackson, Jonsson og Rudol- phi, 2012; Haugen, 2012) er at det er en risiko for økte sosiale forskjeller knyttet til slike tiltak. Når det gjelder fleksibel skolestar t viste er faringene fra Danmark der foreldrene selv kunne beslutte at barna skulle begynne senere på skolen, at res- surssterke foreldre benyttet tilbudet om senere skolestar t oftere enn andre (Siever tsen 2015). Det er i Norge en risiko for at ressurssterke foreldre vil kunne vurdere det som fordelaktig at deres barn har en rask progresjon gjennom skoleløpet, for dermed å komme i posisjon til videre utdan- ning på et tidligere tidspunkt enn andre barn. Hele utvalget mener derfor at eventuelle utprøvin- ger av fleksibel skolestart må ta hensyn til slike mulige negative konsekvenser.

Det er jo utrolig interessant. At ressursterke foreldre i Danmark oftere utsetter skolestart enn andre foreldre, og at man i Norge er redd for en motsatt konsekvens; at ressursterke foreldre vil ha barna inn i skolen tidligere.

Skolepolitikk ER komplisert, og det er så utrolig viktig i hverdagen til veldig mange mennesker, og man kommer ikke unna de personlige historiene. Mitt syn er selvsagt farget av at jeg har en sønn som er helt motsatt av Tjorvens, som HATER norsk skole, til tross for at han er både smart, lærevillig og får gode karakterer ganske lett. For ham ville en sånn vekting som foreslås her være enda et bevis på at de tingene han liker og føler han er god i ikke betyr noe. For selv om engelsk og norsk i dag gir karakterfortrinn for dem som er gode i det (siden det er flere karakterer), så kommuniserer ikke skolen dette på noe som helst vis. Det er kun matte som blir løftet fram som viktig.

[Blåbær]

Dette innspillet har fått meg til å tenke endel...


https://www.facebook.com/Debatten/vi...23803156/?t=84



Poenget mitt med å dele dette i denne diskusjonen her er at jeg tror dette også påvirker kjønnsforskjellene i skolen. Jeg tror at vi fremdeles oppdrar barn slik at mange jenter føyer seg inn i forhold til alle målene, mens gutter oftere resegnerer. Å dra utdanningspresset ned til yngre og yngre barn er virkelig ikke løsningen. La de leke, utforske og være nysgjerrige! Se på skolestarten!


Og ja til flere menn inn i barnehage og småskole!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ang. fleksibel skolestart står dette som jeg syns er ekstra interessant:


Det er jo utrolig interessant. At ressursterke foreldre i Danmark oftere utsetter skolestart enn andre foreldre, og at man i Norge er redd for en motsatt konsekvens; at ressursterke foreldre vil ha barna inn i skolen tidligere

Barneskolen vår kjørte et prosjekt med fleksibel skolestart for barn som hadde fylt 6 år (altså at man kunne starte i løpet av våren). Dette ble nesten bare benyttet av barn som ikke hadde barnehageplass, og som derfor ofte snakket dårlig norsk. Så den ordningen ble veldig fort avsluttet, for det var slett ikke de elevene som var mest skoleklare som startet.

Så lenge skoleplass er gratis og barnehage koster penger tror jeg heller at Norge vil bli som i Danmark.

[Tallulah]

Det har jeg ikke tenkt på Tjorven. Hvordan er det med gratis barnehage i Oslo nå? Og gratis AKS?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det har jeg ikke tenkt på Tjorven. Hvordan er det med gratis barnehage i Oslo nå? Og gratis AKS?

Barnehage har jeg ikke kontroll på lenger, men mener at det koster penger. Aks de første årene er gratis i noen (alle?) bydeler i Oslo.

[IzziCreo]

Her i bydelen er det gratis kjernetid i barnehage de siste årene mener jeg. Hvert fall det siste. Det er også gratis kjernetid på Aks.

Vi har et barn som har taklet skolehverdagen veldig godt på alle måter. Allikevel hadde vi med hånden på hjertet valgt å vente et år hvis det hadde vært mulig. 6-åringer i skolen er der mye har gått galt for guttene. Det er jeg overbevist om.

[Pelle]

Jeg leser den teksten annerledes enn deg Tallulla. Jeg oppfattet den som at de mente det ble likt som i Danmark, fordi ressurssterke foreldre vil ha barn gjennom raskt og tidlig, og da er det kjekt å være yngst og skoletiden på sitt (nye) trinn.

Selv tenkte jeg på at ressurssvake vil velge bort et ekstra og med barnehageutgift, mens folk med penger trenger ikke ta slikt hensyn.

Selv er jeg veldig for fleksibel skolestart. Kjenner fem tilfeller der foreldre har ment at utsatt start er best. Noen har vært prematurbarn, andre gutter født i desember. Svært få fikk lov. Det synes jeg er kjempelei, at barna må streve gjennom skoleårene og ha ekstra hjelp (som også er en kamp), frem for å være litt mer klar.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg leser den teksten annerledes enn deg Tallulla. Jeg oppfattet den som at de mente det ble likt som i Danmark, fordi ressurssterke foreldre vil ha barn gjennom raskt og tidlig, og da er det kjekt å være yngst og skoletiden på sitt (nye) trinn.

Kan godt hende jeg misforsto teksten, for jeg skjønner ikke hva du mener her heller. Hva betyr « kjekt å være yngst og skoletiden på sitt (nye) trinn»?

[Tallulah]

Jeg siterer freidig meg selv:

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er løsningen å vekte fag gutter tradisjonelt er bedre i, og fag jentene tradisjonelt er bedre i ulikt? Er det likestilling? Burde det ikke heller være et mål å legge opp undervisningen slik at begge fagene ble interessante for ALLE barna? Sementerer ikke dette oppfatninger om hva gutter og jenter er gode i, og gjør det enda vanskeligere å bryte normen?

... og linker til denne kronikken i Dagsavisen.

Sitat:

«Vi bør prøve å vokse fra denne svartmalingen av gutters prestasjoner i skolen. Gutter får faktisk bedre karakterer enn jenter. Og dårligere. Å gjøre dette til et kjønnsspørsmål er veldig lett, men også meget unyansert. Det er en felle en lett kan gå i fordi kjønn og karakterer er så lett å lage statistikk på». Han linket til kronikken «Svartmaling av gutter», skrevet av sosiolog Kristoffer Chelsom Vogt. Der skriver Vogt blant annet at «svartmaling av gutter, og deres fremtid som menn, gir en overforenklet og misvisende forståelse av komplekse kjønnsrelasjoner i dagens samfunn. Det leder oppmerksomhet vekk fra de store variasjonene innenfor kjønnskategoriene, og inviterer til at jenters og kvinners problemer overses. Resultatet kan være en form for utilsiktet tilsløring av det som er stadig mer utslagsgivende for ungdommers problemer og privilegier, samspillet mellom ulike former for sosial ulikhet».

Sitat:

«Faren med ensidig fokus på gjennomsnittsmål at det kan føre til tingliggjøring – som for eksempel at man forstår gutter som én ting og jenter som en annen ting, og at variasjonen innenfor hvert kjønn dermed overses».

[sindrome]

Sitat:

«svartmaling av gutter, og deres fremtid som menn, gir en overforenklet og misvisende forståelse av komplekse kjønnsrelasjoner i dagens samfunn. Det leder oppmerksomhet vekk fra de store variasjonene innenfor kjønnskategoriene, og inviterer til at jenters og kvinners problemer overses. Resultatet kan være en form for utilsiktet tilsløring av det som er stadig mer utslagsgivende for ungdommers problemer og privilegier, samspillet mellom ulike former for sosial ulikhet».

Amen!

[Tallulah]

Anbefaler for øvrig å lese kronikken det liknes til i kronikken også. Den er ganske grundig og veldig interessant mtp. hva som ligger til grunn for skoleresultater.

Dette er jo det samme som med "jentemobbing" og "guttemobbing": Ved å kategorisere det på denne måten går man lett glipp av mobbing, fordi man ikke holder utkikk for den type mobbing hos gruppen.

[sindrome]

Mhm! Dette er en kompleks problemstilling og har ingen enkle løsninger.....

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Og jeg kjenner meg ikke igjen i det Charlie skriver i at vi oppdrar gutter til å ikke like skolen og at "gutter er gutter". Jeg tør påstå at jeg ikke kjenner noen som har den tanken overhodet!
.

Jeg tror ikke noen har den tanken i hodet. Det jeg sikter til, er at man i praksis behandler barn forskjellig etter kjønn. Det mener jeg har godt belegg i forskning? Allerede fra bhg er det helt tydelig, etter det jeg har fått med meg, at selv utdannede pedagoger behandler barn forskjellig etter kjønn. Sjekk trådene her inne, hvor man ber om tips til bursdagsgaver. Første spørsmål er alder og kjønn. Tipsene er langt på vei kjønnede. Jenter - gaver som har med utseende og omsorg å gjøre, gutter utforskning og teknikk. Bokgaver som regel til jenter. Det kommer ikke så ofte spørsmål som: hva er barnet interessert i?, uavhengig av kjønn. Jeg tenker 99,9 % av brukerne på FP ikke har den tanken i hodet at de skal skille på kjønn, og at de/vi er mer bevisste enn gjennomsnittet , men jeg tror også vi er et produkt av samfunnet vi lever i. Det er ikke mange oppegående velutdannete foreldre heller som foreslår for guttungen ballett, kunstløp og kor. Enda de ville ha svært gode sjanser til både hovedroller, resultater og popularitet. (At jenter spiller ishockey, det kan derimot være litt tøft. For det typiske mannerelaterte har fremdeles høyere status enn det som er kvinnerelatert.)

Dersom man observerer hva foreldre påtaler og hva de ikke påtaler hos sine barn, mener jeg at mange gutteforeldre (sikkert ikke alle) lar gutter holde på slik de neppe ville gjort om barnet var ei jente. Vet flere gutteforeldre som mener det er viktig at lærer tilrettelegger for at gutter hopper opp og ned i skoletimene. Jeg er ganske sikker på at mange jenteforeldre ville forventet og bedt om at jenta satte seg ned og satt stille (det er de dressert til fra små). Du ser det også på tidsbruksundersøkelsene i Ungdata. Jenter bruker mye mer tid på skolearbeid som gruppe enn det gutter som gruppe gjør (selvfølgelig med variasjoner innad i gruppa). Dvs de som bruker mer tid på skolearbeid, også lykkes bedre på skolen. Det er en åpning for at det er arbeidet de legger ned som har et resultat, og ikke fordi guttene har utovertiss. Akkurat som mange gutter bruker mye tid på dataspill, og derfor er gode på det. Det er jo et paradoks at så mange bruker 2-3 ganger så mye tid hver dag på dataspill som de bruker på skolearbeid, og likevel er løsningen at det er for mye lekser.

Så - nei, jeg tror det er svært få i Norge i dag som har den tanken at de skulle behandle barn annerledes etter kjønn. Men jeg tror veldig mange gjør det, likevel. Fordi vi er produkter av en oppdragelse og av et samfunn og det skal mer til enn vedtak for å endre det.

Så tror jeg også det kan gjøre skade at vi kjønner barn, slik det vises til over. For gutter driver også med utfrysing og "jentemobbing", og jenter banker opp venner. Men da er det visst ikke lenger "realt så de blir ferdig med det". Å være gutt og ikke interessert i fortball er ganske kjipt. Skuffer far og faller utenfor i skolegården, så det er bare å bite tenna sammen. Målet må være at hvert barn blir behandlet for seg, med alt de har av talenter og ferdigheter - og individuelle ulikheter.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Mhm! Dette er en kompleks problemstilling og har ingen enkle løsninger.....

Niks. Og da er det så farlig å generalisere. Jeg henter fra "svartmaling av gutter":

Sitat:

En annen utfordring angående kjønnsforskjeller i skole og utdanning, gjelder slutninger om alle gutter basert på informasjon om noen få. For eksempel får åtte prosent av grunn- skoleelever i Norge spesialundervisning, hvorav om lag 70 prosent er gutter (SSB, 2017b: 10). NRK er blant flere som har brukt denne statistikken som utgangspunkt for oppslag om at ‘Norsk skole er ikke lagd for gutter’ (NRK, 2017). Det er imidlertid ikke uten videre rimelig å bruke en kjønnsmessig prosentdifferanse i en liten subpopulasjon til å trekke slutninger om alle gutter. Ni av ti gutter får tross alt ikke spesialundervisning. Som Fylling (2008: 95) skriver i sin avhandling om spesialundervisning, er dette et område hvor det er ønskelig å «unngå generaliserings- og kategoriseringsfellene som ligger i at gutter som møter problemer blir representanter for alle gutter».

og:

Sitat:

‘Unge menn ingen trenger’-saken i Klassekampen illustrerer hvordan ensidig fokus på arbeiderklassemenns utfordringer med integrasjon på arbeidsmarkedet kan medføre at arbeiderklassekvinners utfordringer blir oversett. Den fallende sysselsettingsgraden (fra 79 til 66 prosent) blant unge menn med kun grunnskole, ble kontrastert med den stabile sys- selsettingsgraden blant kvinner med høyskole- og universitetsutdanning i samme alders- gruppe. Her sammenliknes epler og pærer. Bruken av høyt utdannede kvinner som referansegruppe er i tråd med et bilde som har vært fremtredende siden 90-tallet interna- sjonalt: lite kvalifiserte menn skvises ut av arbeidslivet av høyt utdannede kvinner (Bradley, 1999). Dersom tilsvarende tall for kvinner i samme alders- og utdanningskategori (mellom 25–29 med kun grunnskole) hadde blitt referert, ville det gitt et annet bilde. Sysselset- tingsgraden blant kvinner 25–29 år med kun grunnskole falt nemlig i samme tidsrom (2006–2016) fra allerede lave 60 prosent til 52 prosent.4 Kvinner i samme utdanningskate- gori og aldersgruppe har altså vesentlig lavere sysselsettingsgrad enn menn.