Flere flerspråklige familier her?

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Estrella, her.

Jeg er halvt italiensk, men faren min lærte oss ikke italiensk. Noe som irriterer meg grønn nå. Det er like morsomt hver gang tanten min fra Italia ringer.

En venninne av meg vokste opp med sørafrikansk mor og nederlandsk far i England. Hennes søster pratet de nederlandsk med, men da min venninne kom til verden gikk de over til å bruke engelsk som hjemmespråk. Hun er den ENESTE i familien som ikke snakker skikkelig nederlandsk og er mildt sagt forbanna på foreldrene som ikke pratet nederlandsk til henne som barn.

[Nabbe]

Jeg er tospråklig selv, svensk-norsk. De to eldste barna er også tospråklige, arabisk-norsk, og FørsteDamen kan også en del fransk. Det har gått i perioder, dette med arabisken, men nå som FørsteDamen har begynt på Koranskole, har det kommet seg veldig. AndreMann er ikke så voldsomt flink i arabisk, men han forstår alt, og noen ganger har han faktisk vist ønske om å lære mer her hjemme. Han lærer TredjeMoren litt innimellom da, sånn at lille norsken får lært noe arabisk og, da.

[Blå]

Her prøver vi å være tospråklige. Min mann og jeg snakker hele tiden morsmålet vårt og er vant til at vi snakker hvert vårt språk. Til jentene snakker vi også hvert vårt språk.

Ettersom det er norsk som er hovedinnflytelsen er det det jentene stort sett snakker, men de forstår det andre språket like godt. De kan gjøre seg forstått, men er like interessert i å snakke. Vi ser at når storesøster har begynt å lese er hun interessert i språkforskjellene i bøkene sine.

Som flere andre her så prøver vi å ikke presse på at de skal snakke begge språkene, men prøver å gi dem så mye språkinnflytelse som mulig, i et håp om at det skal komme etterhvert.

[Muad'Dib]

Og meg !

Jeg er halv nederlandsk og halv franskbelgisk. Tospråklig oppvekst i NL med mange besøk til den belgiske familie (som ikke kan nederlandsk i det hele tatt - kusinene og fetteren mener det er et "bondespråk"). Studier rundt omkring i Europa. Jeg hadde planlagt å gifte meg med en spanjol for jeg elsker Spania. Man kan si at jeg bommet litt for jeg giftet meg med en dansker.

Hjemmespråkene er en blanding av fransk (meg konsekvent til begge barna, barna delvis til meg), dansk (meg og mannen, eldsten til sin far og delvis til meg og broren) og norsk (minsten stort sett til oss allesammen). Når jeg snakker med min far eller søster går det på nederlandsk, med min mor selvsagt på fransk, og med min bror snakker jeg mest engelsk, for han har bodd i Australia i mange år nå (lenge leve iChat !)

For tiden synes jeg det er litt ensomt med en slik multikulturel bakgrunn (og så er den endda bare nordeuropeisk), for jeg føler aldrig at jeg hører til noen steder - minst av alt i Norge. Det ville bare ikke hjelpe særlig på saken å gi mine barn en ettspråklig oppvekst, for de er nå engang ikke helnorske/heldanske/helnederlandske/helfranskbelgiske. Men flere av mine kolleger har oppfordret meg til å tale norsk med guttene, for "du bor i Norge nå, da må du snakke norsk", og jeg har truffet overraskende mange utlendinge her som taler (gebrokkent) norsk til deres barn. Evig synd !

[Enel]

Her hjemme snakker vi bare norsk, men gutta går i spansk skole og barnehage, og snakker det flytende. Er konsekvent på å bare snakke norsk til de. Men må innrømme at noen ganger "glemmer" jeg meg... Minstemann (snart tre) Er mer språkforvirret enn eldstemenn (snart fem) Lillebror kan bruke norske og spanske ord i samme setning... Men Storebror er mer enten eller. I tillegg har begge hatt engelsk i barnehagen fra de var tre, så de skjønner masse av det og. !

Tenk på hvor heldige barna våre er da !!!!

[kerkyra]

Jeg har barn med en Italiener, og opplevde at sønnen min forsto mye, men ville ikke snakke Italiensk før han han hadde lært seg norsk ordentlig. Siden han var fire og et halvt, har italiensken "løsnet", og det er så gøy å høre ham skravle i vei på Italiensk.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av kerkyra, her.

Jeg har barn med en Italiener, og opplevde at sønnen min forsto mye, men ville ikke snakke Italiensk før han han hadde lært seg norsk ordentlig. Siden han var fire og et halvt, har italiensken "løsnet", og det er så gøy å høre ham skravle i vei på Italiensk.

Gleder meg til å høre snuppa skravle i vei på to språk.

Lurer på en ting: opplever dere at folk rundt dere maser på barna ift å si alle ord på ett språk, eller tar de det fint at barna en periode blander mye?

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Orkide, her.

Gleder meg til å høre snuppa skravle i vei på to språk.

Lurer på en ting: opplever dere at folk rundt dere maser på barna ift å si alle ord på ett språk, eller tar de det fint at barna en periode blander mye?

Masing er veldig feil. Det bör man si til alle involverte. Det eneste man kan gjöre, er aa gjenta setningen "riktig". Jeg drev og oversatte til folk da sönnen min snakket blandingssprak og de ikke skjönte. Dette har jeg heldigvis stort sett klart aa slutte med. Bare slik skjönner han jo at han faktisk maa snakke ulikt til ulike mennesker.

[Gremli Skremli]

Guttungen vår blander lite, kun hjemme og mest med faren. Han svarer stort sett på norsk når faren snakker spansk til ham, men kommer med noen spanske ord. "Jeg har caca i bleia", "han er malo" "jeg vil ha juice, jugo!" og sånne ting. Det er stort sett når han har vært aleine med pappaen noen timer.

[Gremli Skremli]

Opprinnelig lagt inn av kerkyra, her.

Jeg har barn med en Italiener, og opplevde at sønnen min forsto mye, men ville ikke snakke Italiensk før han han hadde lært seg norsk ordentlig. Siden han var fire og et halvt, har italiensken "løsnet", og det er så gøy å høre ham skravle i vei på Italiensk.

Det er det jeg håper vil skje med sønnen vår. Han har først nå, i en alder av nesten 4 år, begynt å ta igjen jevnaldrende i språket, men ligger ennå litt etter. Til sommern skal vi være fem uker i Mexico hos svigers, og da håper jeg det kommer for fullt.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Det er det jeg håper vil skje med sønnen vår. Han har først nå, i en alder av nesten 4 år, begynt å ta igjen jevnaldrende i språket, men ligger ennå litt etter. Til sommern skal vi være fem uker i Mexico hos svigers, og da håper jeg det kommer for fullt.

Nevøen min hadde noe av det samme problemet når han var liten. Skal vi se, faren hans er skotte, moren hans norsk selvfølgelig og han var født og oppvokst i Spania. Så han hadde 3 språk å forholde seg til stakkarn. Så han var senere i språket enn vanlig.

[meisje]

Vi er 2 språklige hjemme hos oss, og pappan og jeg snakker ofte hvert vårt språk i samtalene oss i mellom. Vi leser mye bøker på minoritetsspråket, har skaffet oss Cd med musikk og hørespill samt filmer. Likevel har gutten stort sett snakket kun norsk frem til han hadde passert 3 år. Nå fra november og frem til nå har det virkelig løsnet og jeg ser at det viktigste er at han får leke med barn som snakker språk nr2. Det løftet han skikkelig. Han blander fortsatt litt med ordene, men er blitt kjempeflink.