Å være den som ikke drikker alkohol i drikkende gruppe

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg er utpreget introvert, og hvis jeg drikker blir jeg bare mer stille og tilbaketrukket, så den "sosiale gevinsten" uteblir, men jeg dømmer ikke de som mister litt hemninger like hardt når jeg selv har drukket som det jeg gjør når jeg er edru på fest.

til den siste biten.

Mens jeg er litt sånn Jekyll and Hyde, og blir ekstrovert, positiv og imøtekommende (det sier litt om hvem jeg er til vanlig ), og av og til er det en god følelse å få lov til å være det - litt befriende.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er nok noe med at folk flest ikke har noe pasjonert forhold til fisken sin, mens alkohol for veldig mange (enten man liker det eller ikke) har en ganske stor betydning i livet, i alle fall i visse sammenhenger. Fisken gjør så vidt jeg veit ikke noe med hvordan folk oppfører seg eller føler seg, mens alkohol har en helt annen rolle som stemningsskaper - for mange. Jeg synes ikke det er rart at folk kan "undre seg" (som jo har blitt litt av et belastet uttrykk) over hvorfor andre gir avkall på denne gleden som f.eks. vin innebærer for en del av oss.

(Og nå skal jeg gi meg før jeg havner i enda en opphetet alkoholdiskusjon på nett. )

Har du ikke hørt begrepet spis torsk så blir du dorsk?
Neida. Jeg refererte nok mest til smaksløkene når jeg skrev akkurat det med fisk. For selv liker jeg ikke smaken av vin særlig godt, og drikker det ekstremt sjeldent og da i sparsommelige mengder.

Sigaretter fungerer også visstnok som stemningsskaper da. Uten at man syns det er snodig å ikke røyke i festlig lag lengre...

[Guava]

Jeg trenger ikke rus av noen slag av sosiale årsaker. De gangene jeg drikker blir det sjeldent mer enn et par glass og det utgjør ingen forskjell med tanke på hvordan jeg opplever selskapet. Det som utgjør en forskjell for meg er hvor stor betydning rusen har i selskapet ellers.
Høy stemning, fine folk, bra musikk og hvor fokus ikke er på selve drikkingen er gøy uansett om det er alkohol involvert eller ikke.
I sammenhenger hvor alkoholen tar mye plass, det drikkes mye og folk blir vrøvlete og evt veldig sentimentale (type bedriftsjulebord med store mengder alkohol) har det ikke noe å si om jeg har drukket mine to glass eller ei. Det er ikke så fryktelig morsomt uansett.

De siste festlighetene jeg har vært på har jeg vel drukket et par glass, men jeg husker ikke hvem andre som drakk alkohol og hvem som ikke drakk. Stemningen var veldig god og jeg hadde det supert, men alkoholen hadde lite plass og folkene jeg var sammen med var folk som ikke endrer atferd så veldig med tanke på det begrensede alkoholinntaket.

Å være på fest med folk som i edru tilstand er veldig introverte, men som løsner fullstendig bare de begynner å drikke noe med alkohol i synes jeg kan være utfordrende.

I sammenhenger hvor rusen er viktig trives jeg ikke uansett egen promille, men slike sammenhenger unngår jeg hvis jeg ikke føler det sosiale presset for sterkt.
Jeg var en gang litt alien på en fest hvor en person sa at det var så godt at vertskapet hadde planlagt "lettspydd mat" på menyen.
:rabla:

[Katta]

Enig, folk som endrer seg veldig når de har drukket litt er vanskelige å forholde seg til synes jeg. Uavhengig av hva jeg selv har drukket.

[Bluen]

Jeg kan ikke si jeg kjenner noen som jeg synes endrer seg når de drikker, jeg. De blir vel heller mer av seg selv, på godt og vondt. (Og så er det selvsagt mulig at jeg ikke ser dette fordi jeg selv drikker. )

[Blå]

Enig med Katta og Guava. Jeg har veldig få venner som jeg opplever at endrer seg veldig når de drikker. Men jeg har hatt noen kollegaer som jeg oppfatter drikker for mye og endrer oppførsel. Og det påvirker veldig det forholdet jeg har til dem når de er edru også.

Jeg oppfatter vel, ut fra det lille datagrunnlaget jeg har, at det er spesielt litt voksne menn som kan endre oppførsel veldig. Og det er sjelden til det bedre.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg kan ikke si jeg kjenner noen som jeg synes endrer seg når de drikker, jeg. De blir vel heller mer av seg selv, på godt og vondt. (Og så er det selvsagt mulig at jeg ikke ser dette fordi jeg selv drikker. )

Dette kan jeg signere. Og om noen skulle drikke litt mer enn de burde av og til, er jeg ikke fordømmende.

[Niobe]

De fleste blir vel bare litt forsterkede utgaver av seg selv, ja. Jeg vet kun om noen få som blir ubehagelige når de drikker, men de er forsåvidt ikke de mest behagelige når de er edru heller. Jeg kjenner ingen som snur helt om, liksom.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Å være på fest med folk som i edru tilstand er veldig introverte, men som løsner fullstendig bare de begynner å drikke noe med alkohol i synes jeg kan være utfordrende.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Enig, folk som endrer seg veldig når de har drukket litt er vanskelige å forholde seg til synes jeg. Uavhengig av hva jeg selv har drukket.

Var det litt indirekte myntet på min beskrivelse av meg, eller tenker dere på spesielle personer dere vet om? Siden jeg beskrev meg som en som endrer meg før dette, så kunne det tolkes som om det generelt var noe negativt.

Jeg vil si det kommer an på hva man endrer seg fra, og hva det gjør med personen. For noen kan det bidra til at man våger å stå i sosiale settinger uten å føle det som et voldsomt press.
Det kan føre til at folk sier: "Så hyggelig å få snakket med deg. Jeg har jo sett deg (jeg har jobbet her i 13 år, og i mange år spiste jeg lunch på kontoret mitt), men aldri visst noe om deg".

[Guava]

Jeg tenkte ikke på deg Dronningen.
Jeg liker generelt ikke at folk endrer seg veldig når de drikker og det gjelder faktisk både om endringen egentlig er "positiv". Jeg hadde en gang en nabo som knapt våget å snakke med noen og var ekstremt sjenert og introvert. Jeg traff ham på byen og da var han veldig sosial og hyggelig. Det var jo i og for seg hyggelig å høre ham snakke, men med tanke på at han var like innesluttet i edru tilstand etterpå og igjen like pratsom i beruset tilstand syntes jeg ikke det var så positivt i sum.
Jeg har også for mange år siden vært på et bedriftsjulebord hvor enkelte eldre folk ble veldig sentimentale, såpass sentimentale at jeg tenkte at dette var noe de egentlig ville angre på. Sånt er ubehagelig.
Så jeg foretrekker å være sammen med mennesker som ikke trenger rus for å løsne. Nå finnes det grader av dette selvsagt og er det snakk om små nyanser har det ikke mye å si, men jeg synes sjeldent rusen gjør folk morsommere å være sammen med.

[Polyanna]

På fester der de fleste drikker og blir fra litt til ganske beruset så syns jeg det er gørr å nippet til cola hele kvelden.

I et middagsselskap eller lignende der det kanskje også drikkes jevnt utover og noen sikkert blir brisen også, så gjør det meg mye mindre, for settingen å sitte rundt et hyggelig matbord er uansett så fin at brisenhetsfølelsen er underordnet. Men jeg savner jo vinen, da, gjerne, som jeg ville savnet dessert. Eller litt mer. For det er godt.

Men sånne fester der konseptet er at man skal Valle på ubehagelige sko og snakke høyere og høyere (for å overdøve musikken) med mengder av mennesker, der trengs det promille.

[Polyanna]

Middager med vin skjer for øvrig ca 50 ganger for hver "fest", by the way. :gammal:

[Frøydis]

Jeg har det like gøy om jeg drikker eller ikke. Det som kan være utfordrende er år andre blir overstadig, det er ikke like gøy.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tenkte ikke på deg Dronningen.
Jeg liker generelt ikke at folk endrer seg veldig når de drikker og det gjelder faktisk både om endringen egentlig er "positiv". Jeg hadde en gang en nabo som knapt våget å snakke med noen og var ekstremt sjenert og introvert. Jeg traff ham på byen og da var han veldig sosial og hyggelig. Det var jo i og for seg hyggelig å høre ham snakke, men med tanke på at han var like innesluttet i edru tilstand etterpå og igjen like pratsom i beruset tilstand syntes jeg ikke det var så positivt i sum.
Jeg har også for mange år siden vært på et bedriftsjulebord hvor enkelte eldre folk ble veldig sentimentale, såpass sentimentale at jeg tenkte at dette var noe de egentlig ville angre på. Sånt er ubehagelig.
Så jeg foretrekker å være sammen med mennesker som ikke trenger rus for å løsne. Nå finnes det grader av dette selvsagt og er det snakk om små nyanser har det ikke mye å si, men jeg synes sjeldent rusen gjør folk morsommere å være sammen med.

Mine venner og bekjentskaper reagerer forskjellig på alkohol. Jeg sorterer ikke ut de som reagerer på en måte jeg ikke foretrekker. Og jeg synest det er kjempebra at folk blir mer avslappet og pratsomme når de drikker litt.

Men at du ikke synest det er greit for meg, selvsagt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Mine venner og bekjentskaper reagerer forskjellig på alkohol. Jeg sorterer ikke ut de som reagerer på en måte jeg ikke foretrekker. Og jeg synest det er kjempebra at folk blir mer avslappet og pratsomme når de drikker litt.

Men at du ikke synest det er greit for meg, selvsagt.

Det var da veldig til tolkning.
Jeg sorterer heller ikke venner altså.
Jeg synes bare ikke det er så sjarmerende med store endringer grunnet rus. Nå har jeg også skrevet at det er grader av dette.

Jeg synes stort sett folk er fine uten alkohol og at folk sjeldent blir noe finere å være sammen med om de har drukket, men det betyr ikke at de settes i bås.
Dvs. overstadige folk orker jeg ikke.

[gullet]

Det gjør meg ingenting å ikke drikke alkohol, hverken på fest eller en rolig middag.
Jeg kan godt være sistemann som går fra fest, edru. For meg er det stemningen som avgjør, ikke promillen.

[Odelia]

For meg er det ingen forskjell. Jeg koser meg, og er like pratsom, med eller uten alkohol i hånden. Eneste gangene er dersom jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne ha drukket - da blir jeg litt små"misunnelig" på de som kan kose seg med et glass god vin, men det hender like gjerne at jeg har droppet å ta det glasset fordi jeg ønsket å kjøre i stedet, eller det ikke passet seg.

Sånn har det vært opp gjennom ungdomsårene også etter at jeg debuterte med alkohol. Jeg tror ikke folk merket forskjell om jeg drakk eller ei (med unntak av de få rotbløytene jeg har i bagasjen), og er generelt nokså utadvendt og livlig uavhengig av alkoholkonsumet.

[Katta]

Dronningen, det var ingenting som var skrevet med deg i tankene her, jeg vet ikke hvordan du reagerer på alkohol i praksis. De jeg snakker om er jo ikke de som blir litt mer fnisete eller tør litt mer opp enn vanlig, dvs de aller fleste, men mer de som endrer væremåte fullstendig. Det kan være å gå fra fullstendig introvert til å danse på bordet eller fra dønn saklig til å fly rundt og snakke høyt om alle. Eller ikke minst mannfolk som går fra å være relativt tørre til å bli slibrige og innpåslitne. Jeg sorterer på ingen måte venner, jeg har vel ingen venner som befinner seg i den kategorien heller tror jeg. Men om jeg hadde hatt det ville jeg på ingen måte dømt dem, men jeg synes sånt er vanskelig å forholde seg til.

[Pasta]

Jeg liker jo godt å drikke, så det er ikke ofte jeg havner i slike situasjoner (nå høres jeg verre ut enn jeg er).
Dersom jeg er edru i en drikkende gruppe, så er det hyggelig inntil noen blir overstadig beruset. Da drar jeg hjem.

[Dronningen]

Greit å ha oppklart, Katta og Guava. Jeg må dele litt om meg for å forklare meg, og da er det fint å bringe sånt på det rene.