Norsk oppdiktet roman utgitt på 60-tallet til skoleoppgave

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hæ, tung? Jeg husker det som en nydelig, liten bok. Absolutt en av mine yndlingshistorier. Jeg har sett den som teater også, dessverre syns jeg de nesten alltid (vel, de TO versjonene jeg har sett, haha!) fremstiller Tusten feil og stakkarslig.

Interessant. Jeg har også sett den på teater, og var veldig, veldig begeistret for det jeg så i 2019. Jeg synes jo Tusen er stakkarslig da, han er jo som et barn, prøver å hjelpe søsteren, men mislykkes? Har du sett den polske filmen fra 1968? Den likte jeg veldig godt, og har mast på Cinemateket om å vise den, og da de endelig gjorde det, hadde jeg ikke mulighet til å se.

Jeg synes Fuglane er mye mindre tung enn både Is-slottet og Kimen. Is-slottet er utvilsomt min favorittbok, en av svært få bøker jeg leser igjen og igjen. Som norsklærer støtter jeg Tjorven i at Victoria er et bedre valg for elever som ikke er glade i å lese.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg elsker Fuglane, men den er da veldig, veldig trist?

Det også, men jeg mente å huske at jeg syntes den var vittig òg. Dette er riktig nok 30 år siden (nordisk grunnfag), så mulig jeg husker feil.

[apan]

Jeg ville nok også vurdert Isslottet, som er noe av det mer tilgjengelige fra Vesaas.

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det å lese og analysere én bok høres ut som en veldig omfattende oppgave i 3. klasse, men hvis boka skal være typisk for 60-tallet, tror jeg kanskje Vera Henriksen utgår. Usikker på om Bestialitetens historie kan sies å være «typisk for perioden» også. Men kanskje Den onde hyrde (også Bjørneboe)?

[Kjøkkenskriveren]

Den første Morgan Kane-boka kom i 1965...

(Jeg har faktisk aldri lest noen av dem. Men husker noen av mine eldre fettere hadde en haug på 70- og 80-tallet.)

[Polyanna]

Ja, jeg tenkte også litt det for Vera Henriksen. Også at hun ikke fikk lov til å bruke den første boka, pga. at det var ekte personer? Historiske romaner har jo et snev av "historie" i seg.

Tenkte også Bjørneboe! (Og der er det en del å hente om man leser den med et post-me-too-blikk!)

[Polyanna]

Toril Moi og flere andre har skrevet om Bjørneboe og nye øyne: https://www.morgenbladet.no/ideer/kr...innene-faller/

[Tjorven]

Vi leste Kimen da jeg gikk på vgs. Norsklæreren min hadde levert sin hovedfagsoppgave nettopp om, Tarjei Vesaas sitt forfatterskap, så jeg kunne forstå det. Jeg gikk i en klasse hvor veldig mange var helt uinteressert i norsk litteratur, så jeg drev aktiv promotering av at vi skulle lese Hamsuns Victoria isteden. I håp om å tenne lesegleden hos noen flere. Læreren satte pris på mitt engasjement, men gikk for Vesaas. Boka var i det minste tynn.

[My]

FP

[Galathea]

Vi leste Fuglane i VG1, og det vekket lesegleden hos flere av mine medelever ihvertfall, min sidemann ble Vesaas-frelst. Nydelig bok, har lest den flere ganger, og sett den på teater. Er det nynorsken som gjør at dere tenker den er tung?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Vi leste Fuglane i VG1, og det vekket lesegleden hos flere av mine medelever ihvertfall, min sidemann ble Vesaas-frelst. Nydelig bok, har lest den flere ganger, og sett den på teater. Er det nynorsken som gjør at dere tenker den er tung?

Jeg likte den selv, men når man tvinger elever med dysleksi til å lese den for eksempel i en tid hvor tilrettelegging er et fremmedord, er man kanskje litt på feil spor. Sånn bortsett fra det, tror jeg ikke FP er representativ for hva som er tung lesing og hva det er realistisk å få et tverrsnitt av 18-åringer til å føle at er greit å lese .

[My]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Vi leste Fuglane i VG1, og det vekket lesegleden hos flere av mine medelever ihvertfall, min sidemann ble Vesaas-frelst. Nydelig bok, har lest den flere ganger, og sett den på teater. Er det nynorsken som gjør at dere tenker den er tung?

Det var vel bare Apan som mente at den var tung, andre har sagt at den nettopp ikke er det. Men uansett tung eller ikke, den er skrevet på 50-tallet.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det var vel bare Apan som mente at den var tung, andre har sagt at den nettopp ikke er det. Men uansett tung eller ikke, den er skrevet på 50-tallet.

Jeg mente ikke at den var tung, men at mange i klassen min mente det . Jobber også med videregående-elever når og kan garantere at det gjelder ennå.

[Polyanna]

Jeg bruker litt datteren min sine briller her, og hun har lette lesevansker, og er EKSTREMT bokstavelig. Da er det mye som blir tungt og trått, gitt.

(Jeg tror det verste hun har blitt utsatt for, var Sult. )

[Millen]

Jeg både leste Fuglane og Isslottet på u-skolen og vgs, samt så den polske filmen Input nevner.
Jeg liker ikke Vesaas. Synes de er tunge og kjedelig. Orker ikke lese de som voksen på nytt.

Årsaken er at da vi begynte med nynorsk på u-skolen var det Vesaas og Fuglane vi måtte lese.

[Skilpadda]

Svigerfar, som er/var norsklektor, har pleid å si at Hamsun generelt ikke egner seg så godt for elever i videregående, fordi så veldig mange av dem bare blir irritert av hovedpersonene. Det er riktignok mange tenåringer som liker Victoria eller Sult eller Pan, men det er jo typisk sånne som allerede liker å lese; for resten av klassen blir det ofte for irrasjonelt, i tillegg til det gammeldagse språket. Jeg kan se den. (Vi leste ikke Hamsun på videregående, men derimot Kielland, som jeg tror er enklere å forholde seg til.)

Men ingen av dem ga vel ut så mye på 60-tallet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Svigerfar, som er/var norsklektor, har pleid å si at Hamsun generelt ikke egner seg så godt for elever i videregående, fordi så veldig mange av dem bare blir irritert av hovedpersonene. Det er riktignok mange tenåringer som liker Victoria eller Sult eller Pan, men det er jo typisk sånne som allerede liker å lese; for resten av klassen blir det ofte for irrasjonelt, i tillegg til det gammeldagse språket. Jeg kan se den. (Vi leste ikke Hamsun på videregående, men derimot Kielland, som jeg tror er enklere å forholde seg til.)

Jeg tar det for gitt at vi får lov til å spore av litt nå.

Dette var litt av min norsklærers argumentasjon også. At jeg elsker Victoria var ikke egentlig noen målestokk for om den ville skape mer leseglede enn Vesaas. Norsk muntlig var et av mine virkelige glansfag, men jeg var minst like interessert i språkhistorie som litteraturhistorie. (Og ja, jeg hadde nok en del medelever som syntes jeg var "litt" strebersk. Litt selvinnsikt kan jeg jo ha. )

[My]

Jeg husker ikke at vi leste et sånt felles verk på VGS, tror kanskje vi bare leste selvvalgt, for særoppgaven? Men vi leste Det store Spelet av Tarjei Vesaas på ungdomsskolen, det var litt i overkant selv for meg, som var en svært erfaren leser på den tiden. Forsåvidt en interessant tanke, i en klasse der svært mange kom fra gård men tror ikke så mange av ungdomsskoleelevene fikk veldig mye positivt ut av den. Den drepte nok mer leseglede enn den skapte, er jeg redd.

[Skilpadda]

Vi leste flere verk i fellesskap i norskundervisningen på videregående. Hedda Gabler, Garman&Worse og en ganske ny roman av Edvard Hoem, i alle fall. Og til særoppgaven måtte vi lese minimum tre bøker (der kunne vi enten velge vår egen oppgave eller være med på et fellesprosjekt som læreren la opp).

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi leste flere verk i fellesskap i norskundervisningen på videregående. Hedda Gabler, Garman&Worse og en ganske ny roman av Edvard Hoem, i alle fall. Og til særoppgaven måtte vi lese minimum tre bøker (der kunne vi enten velge vår egen oppgave eller være med på et fellesprosjekt som læreren la opp).

Jeg vet ikke om det var krav til antall bøker her, jeg leste "Nattens brød", det er fire. Men tror ikke det var nødvendig. Noen valgte jo helt annen type oppgave også, en i klassen skrev særoppgave om den lokale dialekta, en annen samlet inn lokale stedsnavn, en voldsom oppgave som fikk utsatt frist, og som ble arkivert i kommunearkivet etterpå.