Kresen i matveien

[Sneglo]

7 åringen min er så kresen i matveien at jeg tror det rabler litt smått for meg snart.

Hun spiser jo ingenting, lager jeg middag som ikke innehar pølse, så skal hun ha brødskive istedenfor. Greit hun spiser NOE annet enn pølse, men det føles faktisk ikke sånn ut.

Det hun ønsker til middag
Kjøttdeig (MAKS 4-5 BITER av kjøttdeigen)
Pølse
Spaghetti
Potetmos
Makaroni
Fiskepinner
Pommes frites


Og det er strengt tatt det hu spiser.
Og det siser seg jo selv at det er ikke lett å ha noe varierendes kosthold hvis hun skal få det hun ønsker hver dag.


Kylling spiser hun ikke, vel ja så lenge den ikke kommer levert og heter McNuggets, da går 2biter ned. Ikke flere.

Ketchup er glemmesak.

ALL kjøtt er totalt uaktuelt.

Vanlig grøt kan hun spise 2-3 skjeer av så takk for meg.
Annen grøt er uaktuelt.


Hun er jo livredd for å smake på noe også.
Skulle jo tro jeg prøvde og forgifte hun.
Gjør ikke det altså. Men når man ser på hun innimellom skulle man tro det var det jeg prøvde på og at hun derfor unngår maten min.

Hun har jo ikke så voldsomt med kjøtt på kroppen heller. Ikke så rart i og med at mat er fandens verk.


Så hva gjør man egentlig?

Snakka med helsestasjonen og de sa bare "Hun får nok i seg det hun trenger". Ja men strengt tatt ikke helt det som er greia her, jeg ønsker gjerne og kunne tilby litt variert mat da vi andre i huset spiser alt. Og drive og lage 2 middager føler jeg blir en smule dyrt og unødvendig. Og jeg vil jo at hun skal lære seg og spise annet. Men hun blånekter og smake på ting.

[Tjorven]

Har ikke så mange gode tips, for Knerten min er også så kresen at jeg blir sprø. Han spiser kjøtt, fisk og kylling hvis det er "rent" (takk og lov). Han nærmer seg pasta og ris; ikke potet. Grønnsaker og frukt er verdens styggedom. Det samme gjelder saus med unntak av ketsjup. Vi får omsider i ham brød med leverpostei og salami som eneste pålegg.

Vårt fokus er på at det ikke er lov til å klage og sutre. Lenger har vi foreløpig ikke kommet. Alle måltider inneholder noe han i prinsippet kan spise. Vi serverer ingen alternativer (les: brød).

Og så får han uhemmet mye skryt hvis han tør prøve noe nytt. Det skjer ikke så ofte, men oftere nå enn før.

Han blir snart 5 år.

[lucifine]

Her må det smakes på men er lov å spytte ut om deter ordentlig ekkelt. Er ikke lov å si liker ikke før en har smakt og en må smake hver gang. Holder ikke at du ikke likte det sist ( med mindre det er noe som ungen virkelig vemmes av). Her hjelper det litt når barneg kan velge middag (da kommer jeg med forslag som hun kan velge fra ellers blir det risgrøt til alle måltidene). Det hjelper når hun er med på å lage maten. Det hjelper at hun får ta selv det hun vil ha (men en skal spise det en tar til seg). Det hjelper å ikke blande maten men ha alt hver for seg i små skåler. Hun må ikke ta ALT men noe skal spises. Annen mat tilbys ikke.

Men det jeg liker aller best er å gjemme ting de "ikke liker" oppi mat som de liker. Søk etter sneaky chef to the rescue på nett. Lover det er verdt søketiden din..

[Sneglo]

Føler den der du MÅ smake ikke hjelper her.

De gangene vi har vært bastant på det, så går hun sulten fra bordet og ikke spiser før kvelds.

Og jeg syns jo det er litt kjipt også.

[Chablis]

Vi har alltid noe tilbehør til som han spiser, enten brokkoli,gulrot,salat, potet,pasta el. Da er det noe han kan spise selv om han ikke spiser selve middagen. Vi presser han aldri til å smake, men oppfordrer han til det. Jeg synes det er en uting å presse barn til og spise, heldigvis er barnelegen enig med oss i det.

[lucifine]

Her liker hun noenting bedre enn andre, feks ketchup,mais,tyttebær,saus osv.. Disse tingene sier jeg "hører til" den tingen jeg vil hun skal spise. Eks ingen saus uten ris, de hører sammen. Ingen ketchup uten kjøtt, de hører sammen. Ingen tyttebær uten potet osv... Og noenganger dersom hun er veldig flink til å spise (enten det er mye mat eller uten mas, eller om hun sitter veldig fint ved bordet) så sier jeg at hun var så flink at hun må få dessert. Sier aldri at hun får dessert dersom hun spiser for jeg vil at hun skal spise middag fordi det er middag. Belønningen kommer uanmeldt etterpå om du skjønner. Ikke hver dag heller og ikke alltid veldig usunt.. Is, kjeks, melon, jordbær eller fruktsalat (med eller uten vaniljesaus) eller annet som sees på som "dessert". Er som regel opplevelsen av å få belønningen som gjør størst inntrykk her. "jeg var flink derfor fikk jeg dessert".

Noen usunne ting kan lages selv og dermed blir de sunnere (eks fiskepinner og kyllingnuggets) mens andre ting kan paneres (svinekoteletter kan paneres og stekes i ovn, kyllingfilet kan paneres og stekes i stekepanne). Bruker en da litt grovt i raspen hjelper det mtp fiber og på å øke sunnheten.

[jolie]

Min lille kresenpinne på snart fem år spiser heldigvis både kylling og laks i tillegg til selvfølgelighetene som pølse, kjøttkaker etc.

Det som er stor krise er saus. Kommer det litt saus på er det ikke snakk om å smake engang. Han han ellers nødes til å smake på ukjente grønnsaker etc. Begynner å bli godt vant med "må smake"-regelen vår.

Jeg mater innimellom. Når han sier han er mett eller liker ikke, putter jeg maten i munnen på ham. Da går det også ned noe av det han ikke er superbeigeistra for men liker. Sånn som ris, poteter, gulrot, brokkoli, mais etc.

Jeg pleier å forsyne ham med det meste, også må han smake på ting som jeg vet han har spist/likt før. Fx avocado og agurk. Søte småtomater legger jeg på tallerkenen hans i håp om at han spiser det en gang (han har helt tomatvegring og nekter til og med ketsjup hjemme fordi det er bilde av en tomat på flaska - på fx mcdonalds er nemlig ketsjup helt greit) - det rare er at de ofte forsvinner uten at jeg har lagt merke til at han spiser dem, men jeg tror nok det er hans tomatglade storesøster som mer enn gjerne stikker gaffelen sin i de tomatene som er på lillebrorens tallerken også.

[Sneglo]

Men det hun spiser består av de 6-7 tingene jeg har ramset opp.

Ja også tomatsuppe går ned.
Men for meg er tomasuppe i seg selv ikke noe favoritt som jeg vil ha hver dag.

Og syns gjengangeren i matveien hos hun går på usunt.

Kom med noe fisk (Ikke fiskepinner) og hu ser rart på deg.
Kom med ketchup så går hu fra bordet hvis det kommer på maten hennes. Men hun spiser tomater.

Hamburger har hun aldri smakt, og nekter og smake.

Fiskekaker har jeg glemt og nevne, det prøver jeg jo da å ha hvertfall en gang i uka, og da spiser hun fiskekaker men ikke grønnsakene eller potetene til.

Blæææ.... Fatter ikke hvordan jeg kan ha fått to så forskjellige unger. Hu yngste spiser ALT.

[lucifine]

Sier ikke at det er enkelt. Vi har gode og dårlige dager.. Men jeg er ikke redd for å sende fireåringen ifra bordet uten mat. Har også gitt dessert til de som spiste og ikke til henne (noe som resulterte i at hun ville ha likevel og fikk da maten sn igjen, spiste og fikk dessert som oss andre).

Det verste er når en har kommet inn i en rutine og skal prøve å bryte den.. Det er rett og slett forferdelig frem til det tilslutt funker..

[tink]

Vi har allspisende, eller ihvertfall allsmakende barn. Nå har vi hatt en kresen fetter på besøk i et par uker, vi har vekslet mellom at vi bestemmer og lager maten - og at han/barna får være med å bestemme. Han har sett at våre barn spiser det meste, at det ikke er noe fuzz med liker ikke og æsj. Jeg vet at han har skjærpet seg veldig med høflighet og bordskikk fordi han var på besøk, og har i løpet av disse ukene slumpet til å smake på masse han ellers ikke ville smakt på. Nå har han visst fortsatt den gode trenden med ekte smaking, da oppdager man jo at en del faktisk er veldig godt. Til og med lillesøsteren henger med på trenden.

Det hjelper nok at denne karen er ca 2 år eldre enn jenta di, men fortsett å server god og sunn mat. Det meste går over etter ei stund, eller noen år.

[Maz]

Min er 9 og hun er sær. Hun liker ikke brødmat, men spiser toasted smørbrød om det ikke er smør eller ketchup på. Også må det ikke være hele korn i br ødet.

Hun elsker bær, men spiser ikke syltetøy. Hub spiser ikke banan men godtar det i smootie og noen ting med banansmak.

Hun drikker ikke melk, men godtar biola med jordbærsmak.

Hun spiser sukkererter og rå gulrøtter, eple og diverse bær, under protest går litt broccoli og erter også ned.

Å få henne til å smake er ingen enkel jobb, men som min kloke kusine sier ingen har likt noe de smaker med nedovermunn, så press er prøvd og gitt opp som lite effektivt.

Men ungen som ikke spiser brødskive og syltetøy elsker marsipan og røkt laks.

[D'Arcy]

Jeg anbefaler boken "Smil - vi skal spise" av Jesper Juul. Der kan du som voksen få noen aha-opplevelser som gir et litt annet fokus på måltidet.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg anbefaler boken "Smil - vi skal spise" av Jesper Juul. Der kan du som voksen få noen aha-opplevelser som gir et litt annet fokus på måltidet.

Ja den skal eg se om eg får fatt på.

[Katta]

Jeg tror ikke du kan tvinge noen til å like mat for å si det sånn. Men det som er litt frustrerende når man diskuterer barn og mat er at det finnes to typer kresne unger. Det ene er de som helst ikke spiser noe annet enn favorittene sine (de spiser gulrøtter, men ikke hvis det er kjøttboller som alternativ. Men hvis det er kokt torsk på menyen er det gulrøttene som spises), det andre er de som er virkelig, virkelig kresne og som sliter med å få ned ting på grunn av smak, blandingsforhold eller konsistens. Jeg har begge typer i hus. De første kan få beskjed om at de må spise opp gulrøttene før de får mer kjøttboller. Den ene som er fryktelig kresen har da gått fra å få sammenbrudd ved matbordet via å bare ikke spise til å prøve å være flink og dermed brekke seg og se dårlig ut i prosessen. Det var da jeg skjønte at dette stakk veldig mye dypere enn dårlig matoppdragelse. Man tvinger ikke ungen som er livredd edderkopper til å rydde spindelvev på terrassen heller.

Vi har kommet ganske langt etterhvert, og det som har hjulpet hos oss har vært å ta fokuset bort fra tvang og over på å snakke om hva som er alment akseptert, hva som er lurt og hvordan man skal komme seg gjennom et måltid med æren i behold. Og endel om hvordan smaksløkene fungerer, at de trenger å bli vant til nye ting før det er greit. Og litt om konsistenser og hva som er vanskelig. Og han spiser fortsatt ikke alt, jeg tror aldri han kommer til å bli som sine søsken som stort sett er happy uansett hva som står på bordet. Men han smaker, han smaker nå for sin egen del og ikke fordi det er et krav. Jeg viser han den respekten tilbake at jeg som vet litt om hva som trigger ikke veldig ofte har måltider hvor det er uunngåelig å spise noe som er forferdelig vanskelig. Men klart, av og til har vi også lapskaus. Vi startet forresten med å trene på å forsyne seg, at alle typer mat skulle være representert på tallerkenen. Og har selvfølgelig oppmuntret smaking, men fokuset ligger på å ha det greit ved bordet og oppføre seg som folk. Som alle andre barn liker han nemlig mer etterhvert, det bare går mye tregere og er styrt av andre faktorer virker det som. Han synes jo lett at ting smaker veldig mye.

[slaraffen]

Katta: Det tror jeg på. Vi har en type to som får meltdown om han tvinges til å smake. Han er snart seks. Av middag spiser han:
Pølse
Hamburger
Chips
Tre ulike pizzatyper (her gikk det et halvår uten pizza fordi mamma laget pizza en gang...)
Taco

Han spiser ikke grønnsaker, potet i andre former enn chips (heller ikke hjemmelagede potetbåter), ris, fisk, kylling, saus, ketchup.

Vi har prøvd desserttrikset, men det fører bare til en gutt som ikke får dessert, og gråter seg gjennom de andres dessert.

Ellers spiser han alle typer brød, flere typer pålegg, yoghurt og frukt. Han er frisk og rask og ser ikke ut til å mangle noe, så vi har etterhvert bare gitt opp. Det virker som både smak, konsistens og varme har innvirkning. På gode dager går det an å få i ham et og annet nytt nå, så jeg håper han er på bedringens vei.

[m^2]

Tja, siden jeg har sett på Kenwood med tilbehør i butikken om dagen, var mitt første innfall å kjøpe pølsehorn til Kenwooden og lage pølser med div innhold selv
Ellers har jeg ikke andre forslag enn de "vanlige", lage smoothies og supper, ha litt olje i maten som hun ikke merker noe til, gi henne valg og jobbe med å utfordre repertoiret litt etter litt, og ikke lage masse oppstuss rundt måltiden

Er hun ellers plaget med vondt i magen eller avføringsgreier eller urininfeksjoner og slikt?

[lucifine]

Er enig at en skal aldri TVINGE et barn til å spise. Her er det mer "lure og lirke" og som jeg skrev over: vi bruker å gjemme ting hun ikke liker oppi ting som hun liker. Feks når jeg lager pannekaker har jeg gjerne musli, frukt, kanskje noen skjeer grønnsakspure oppi.. Dersom de ikke ser det så spiser de det. I pizzafyl har jeg gjerne gjemt gulrot, kanskje løk, tomat, paprika.. Jeg er ikke redd for å gå over det hele med stavmikseren for å si det sånn. Dersom det er potetmos på planen kan jeg snike litt gulrotpure, kålrotpure, Søtpotetpure eller annen grønnsakspure oppi. Ikke mye, for det skal ikke oppdages, men litt sånn at jeg vet det går inn.

"Sneaky chef" inspirerte meg og stavmikseren er min beste venn på kjøkkenet. Jeg har kjøpt to av bøkene hennes og blar i dem fra tid til annen for å finne p noe nytt. Hun har utrolig mange kuule oppskrifter..

[D'Arcy]

Og så har jeg en kjepphest: Man er ikke "flink" når man spiser. Vi spiser mat fordi kroppen trenger det - det er byggesteiner. Ikke fordi vi er flink. Å tvinge ned mat fordi foreldrene skal synes barna er flinke, det er feil. Barna må faktisk lære at de spiser fordi de er sultne og kroppen trenger det - ikke for at foreldrene skal synes de er flinke.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Og så har jeg en kjepphest: Man er ikke "flink" når man spiser. Vi spiser mat fordi kroppen trenger det - det er byggesteiner. Ikke fordi vi er flink. Å tvinge ned mat fordi foreldrene skal synes barna er flinke, det er feil. Barna må faktisk lære at de spiser fordi de er sultne og kroppen trenger det - ikke for at foreldrene skal synes de er flinke.

Ja, sannt.


Også er jeg litt på den at og lure maten innimellom andre ting ser jeg ikke helt poenget med. For jeg ønsker jo i bunn og grunn at hun skal lære at mat kan spises og tar skjeldent livet av deg.

Og hun kan strengt tatt finne den minste paprikabiten i ett kilo ost. Så vel ja.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Og så har jeg en kjepphest: Man er ikke "flink" når man spiser. Vi spiser mat fordi kroppen trenger det - det er byggesteiner. Ikke fordi vi er flink. Å tvinge ned mat fordi foreldrene skal synes barna er flinke, det er feil. Barna må faktisk lære at de spiser fordi de er sultne og kroppen trenger det - ikke for at foreldrene skal synes de er flinke.

Veldig enig med deg i det.