"...men det e vææældig bra på face!"

[Pebbles]

Det dukker av og til opp i diskusjoner hvordan folk vekselsvis ergrer seg og humrer over at folk viser seg fra smørsiden på FB. Selv ler jeg om noen blir over the top (nærbilder av de figurskårede kålrotbitene og de økologiske speltrundstykkene i skjønn forening med beretninger om kulturelle og sposrtlige fritidaktiviteter nonstop PLUSS en hæææærlig mann!), men utover dette har jeg aldri syntes det har vært speseilt oppsiktsvekkende, humoristisk eller ergelig at folk ikke bretter ut skyggesiden av tilværelsen på FB. Javisst viser folk heller bilde fra skogsturen enn et bilde av at far i huset ligger på sofaen og spiser pottis - men er det ikke sånn overalt ellers i det offentlige rom også, da? Folk viser den noe polerte siden av seg på jobb og i gågata en lørdags formiddag også, gjør de ikke? Jeg synes ikke det er noe ugreit ved dette, egentlig, og jeg har aldri tenkt at FB-venner som er spesielt ivrige på å fortelle at de trener til maraton og vasker og baker dagen lang ikke også har noen mindre heldige aspekter ved tilværelsen. Og med det kjenner jeg ikke på noen mindreverdighetsfølelse eller irritasjon eller misunnelse heller.

At det er hyggelig når folk kan by på bare mer enn en polert overflate, er jeg den første til å være enig i. Jeg tror det gir en økt følelse av nærhet i relasjoner og det er definitivt noe jeg skulle ønske flere kunne tørre. Men jeg synes ikke FB-oppførsel er så mye annerledes enn annen offentlig oppførsel. Og det er jo faktisk tid og sted for alt - jeg byr gjerne på mindre glansede sider av tilværelsen, men de kommer gjerne til uttrykk i en litt fordekt og humoristisk innpakning på FB og det mer ekte og nære er forbeholdt til de som er nære og i helt andre, mer private settinger. Jeg synes vel egentlig at "...men det e vææældig bra på face"-konseptet som vi alle (også jeg) ler godt av egentlig bare et et tegn på god gammeldags sosial kompetanse.