"NTB" på jobb

[Virra]

Jeg har en kollega som "vet alt om alle" i bygda. Det er skremmende hvor mye hun vet, men jeg ser jo at hun er rimelig "populær" på pauserommet hvis folk lurer på noe eller lurer på noe om noen. Hun vet som regel svaret. Jeg kaller henne bare "NTB"

Har dere en "NTB" i nærheten, og hva synes dere om dem?

[Harriet Vane]

Jeg kunne vært en NTB, hvis jeg hadde villet. Folk forteller meg alt, i tillegg er jeg rett og slett bare god til å koble informasjon, huske ting og er veldig veldig nysgjerrig. Men jeg er ikke slik, håper jeg, og prøver å ta meg i det når jeg har lyst til å slarve. Men litt sladder må man ha, da, det er relasjonelt lim og en viktig vare i den byttehandelen en relasjon er.

[Tinka]

Sladder holder jeg meg unna og jeg orker ikke slike slarvete folk.

[Fruktflua]

Min venninne, Nina Terese Bærum ( fiktiv ), er et jungeltelegraforakel.
Hun vet alt om alle.

Jeg blir nesten litt stum av beundring for hva hun vet om andres liv (naboer, gamle bekjente, bekjente av bekjente, ekser av ekser, brødres søstres kjærester, osv ), men jeg blir det totalt motsatte av tanken på å interessere for å vite alt om alle.

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

Nettopp derfor jeg ikke sprer heller, for folk kommer jo til meg fordi de stoler på meg.

[Vimsen]

Jeg er som Mim. får vite (altfor) mye.

[konemor]

Ingen sladrer til meg, får som regel vite ting lenge etter andre(gjerne ved en tilfeldighet). Kanskje fordi jeg ikke er så glad i sladder?

[Macky]

Jeg har ei slik venninne, vet alt om alle, og ikke den første jeg betror meg til heller. I tillegg har hun en hukommelse man bare kan beundre, husker jeg ikke noe som skjedde for 10 år siden, kan hun fortelle det meg i detalje

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Jeg er som Mim. får vite (altfor) mye.

Jeg er også en sånn som folk betror seg til, men jeg er også en sånn som glemmer utrolig fort. Ganske grei kombinasjon . Og så er jeg også en sånn som aldri forteller videre ting. Jeg har holdt ganske mange hemmeligheter opp gjennom årene. Sånne som jeg husker også, altså .

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Min venninne, Nina Terese Bærum ( fiktiv ), er et jungeltelegraforakel.
Hun vet alt om alle.

Jeg blir nesten litt stum av beundring for hva hun vet om andres liv (naboer, gamle bekjente, bekjente av bekjente, ekser av ekser, brødres søstres kjærester, osv ), men jeg blir det totalt motsatte av tanken på å interessere for å vite alt om alle.

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

Jeg har også ei slik venninne, og jeg er også stikk motsatt - fullstendig ute av stand til å huske og koble eller interessere meg for den typen ting.

Og ja, jeg vet hva jeg skal betro henne, og hva jeg ikke skal betro henne. Samtidig er jeg veldig glad i henne, og det finnes ikke noe vondt i henne, egentlig. Hun er bare veldig interessert i alt og alle.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Samtidig er jeg veldig glad i henne, og det finnes ikke noe vondt i henne, egentlig. Hun er bare veldig interessert i alt og alle.

Jeg er også glad i min Nina Therese Bærum.
Vi har kjent hverandre siden vi var 8 år gamle - derfor vet jeg av erfaring hva som kan og hva som ikke kan betros.

[Maxine]

Vi har en slik på jobb, og ei i vennegjengen. Men det er likevel forskjell på dem, hun på jobben er ei skikkelig sladrekjerring som mer enn gjerne forteller ting videre selv om hun absolutt ikke bør, mens venninna mi holder nok mye tilbake, selv om hun vet det meste som foregår i bygda. Hun sier likevel en del, og vet alt om alle da.

[Che]

Mora mi har litt potensialet. Hun er også den som "alle" forteller ting til. Hun er flink til å holde det som skal holdes hemmelig, men jeg kjefter på henne for at hun er litt for "informativ" til tider.

[Mirasol]

Dette har jeg oppdaget at gjelder min venninne også. Det er veldig trist for hun er lett å betro seg til, kommer med konstruktive og fine tilbakemeldinger og bryr seg virkelig. Men så vil jeg ikke at andre skal vite om det, og da er ikke hun den rette å fortelle det til allikevel dessverre.

Jeg har ikke hørt igjen noe av det jeg har fortalt henne enda da, men ut fra alt hun har fortalt meg om andre, også folk jeg ikke kjenner selv men kjenner som foreldre i barnehagen osv, så vet jeg at mine historier gis videre i samme åndedrag til "gud og hvermann".

Jeg er for feig og klarer ikke si det til henne dessverre, men forsøker stort sett å dreie samtalene inn på andre ting.

[Karamell]

Jeg har en slik venninne som vet alt om alle. Ofte forteller hun meg ting om fok jeg ikke aner hvem er...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg har en slik venninne som vet alt om alle. Ofte forteller hun meg ting om fok jeg ikke aner hvem er...

Jeg, også....

Jeg blir helt satt ut av alt hun vet -fra de mest trivielle, intetsigende ting til de verste skandaler!
Hun er alltid 100% oppdatert på fødsel/død/bryllup/bursdagssidene i avisa, og vet utrolig mye også om folk hun knapt vet hvem er.

Jeg er bare ikke nok interessert til å holde meg oppdatert på denne måten.

For meg holder det lenge å vite om de viktigste begivenhetene i livet til venner og familie.

[Kaktus]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For meg holder det lenge å vite om de viktigste begivenhetene i livet til venner og familie.

Helt enig. Jeg blir litt satt ut av folk som vet alt om alle og gjerne vil fortelle det i tillegg.

[Azi]

Her i bygda kjenner alle alle og alt om alle. Det er nesten skummelt å se hvor mye folk egentlig vet om alle. Jeg holder meg langt unna.

[Mams]

Vi hadde en nabo som var slik.
Hun hadde total oversikt over alle sitt liv.
Var nesten så jeg gikk til henne for å spørre når vi hdde foreldresamtale, om jeg ikke husket det...........

Jeg synes det er ubehagelig. Snoking i andre sine liv for å ha noe å snakke med andre om har jeg ikke sansen for.
Sannheten var helle ikke alltid det viktigste, da noe av de ryktene hun spredde var direkte jug. (hun trodde de var sanne, men mannen hun mente var utro var bare lik han hun så. Heldigvis hadde han hun sa var utro vært sammen med kona si den aktuelle helgen.)

[LaBanga]

Jeg hadde en slik venninne under studietiden. Hun var også lyttende og hyggelig, og var veldig flink til å fortelle levende og spennende historier om folk. Men etterhvert så blir hun på en måte "avhengig" av å komme med stadig villere historier, og det gikk over til å bli ondskapsfullt. Jeg og en annen venninne gjennomskuet henne da vi begynte å fortelle hverandre hva hun hadde fortalt om oss, og vi tok et realt oppgjør med henne. Det var virkelig på grensen til æreskrenkelse.

Hun fikk seg en skikkelig lærepenge og ble fullstendig forandret. Egentlig så burde hun ha kommet og takket oss for at vi tok tyren ved hornene, men det har hun selvfølgelig ikke hatt modenhet nok til å gjøre.

Jeg sier ikke at jeg ikke sladrer og forteller ting om folk, men jeg passer meg veldig for å ikke fortelle ting jeg ikke vet helt sikkert er sant.