Hvor var du, og hva gjorde du da ...

[Enhjørning]

1: Husker ikke.

2: Jeg satt hjemme alene (mamma var på møte, pappa på jobb) og hørte på svensk P3 at Norges konge var død.

3:Var på hyttetur og så nyhetssendingen på TV.

4: Gikk lang nattetur i skogen med kjæresten min.
Da vi kom hjem oppdaget vi at vi hadde glemt å slå av Tv'n, den sto på CNN og det var Breaking News der det sto at hun hadde hatt en ulykke og var hardt skadd.
Senere den morgenen kom nyheten om at hun var død.

5: Jeg satt og så på VH1 da telefonen ringte.
Min mann tok den, og øyeblikket etter kom han løpende opp trappa og ba meg slå over på CNN.

[Fadese]

1. Jeg husker ikke. Var bare tre år gammel.

2. Jeg overnattet hos farmor, og at hun fortalte at han var død da jeg våknet. Jeg tenkte at jeg ikke kunne se for meg Harald som konge, siden Kong Olav var kongen med stor K. Ellers gikk det ikke særlig inn på meg.

3. Jeg husker at jeg var på vei hjem fra ett eller annet sted. Jeg så at det ble flagget på halv stang flere steder, og jeg fikk en uggen følelse i kroppen. Jeg skjønte at det var noe alvorlig.
Hvordan jeg fikk høre nøyaktig hva som skjedde, husker jeg ikke, men det gikk inn på meg. Jeg tenkte på de menneskene som ikke hadde greid å redde seg ut fra skipet, og bildene fra det brannskadde skipet var skremmende.

4. Kan det ha vært en søndag morgen? Jeg bodde i alle fall fortsatt hjemme hos pappa, og venninna mi ringte. Hun fortalte nyheten, og jeg slo på TV-en. Jeg hadde ikke noe forhold til Diana, men jeg syntes det var virkelig trist. Tenkte mye på guttene hennes, som ikke var så gamle.

5. Jeg var på butikken, og da jeg kom til kassen sto/satt folk som paralyserte foran TV-skjermen. Jeg så bilde av et fly som sto inn i det ene tårnet. Jeg fikk høre hva som var skjedd, og skyndte meg hjem. Mannen min og jeg så på nyhetene. Da jeg ordnet noe på kjøkkenet hørte jeg mannen min sjokkert og fortvilet si noe om at et fly krasjet inn i den andre bygningen. Det var helt uvirkelig og fryktelig skremmende.

[Mandino]

Aleksander Kielland kan jeg dessverre ike huske, selv om jeg var født da. Gikk i 5 klasse på barneskolen da Kong Olav døde. Husker jeg gråt og var veldig lei meg - har skrevet om det i dagboken min.

Da jeg hørte om barnnen på Scandinavian Star, så jeg nyhetene sammen med min far. Ble veldig opprørt og enda mer redd for å være ombord i store båter (hadde akkurat lest om Titanic og dette ble plutselig nåtid).
Husker vi fulgte med på nyhetene hele tiden og at jeg ble kvalm inni meg når jeg leste om alle som døde. De sendte jo lister med navn og alder på alle omkomne og husker at det var mange barn.

Da Diana døde, hadde jeg vært ute på byen sammen med en venninne fra London. Av en eller annen grunn slo jeg på tekst tv da jeg kom hjem i tretiden på natten. Trodde ikke det jeg leste kunne stemme - og ringte umiddelbart venninnen min. Hun ble først kjempesinna på meg for å kunne komme med sånne løgner midt på natta, før hun knakk sammen i gråt.

11.september skulle jeg ha kollokvie i sosiologi på NTNU i Trondheim. Husker veilederen kom løpende inn og sa den var avlyst pågrunn av flystyrten i Twin Towers. Resten av dagen gikk til å følge tv-sendingene - det var så uvirkelig.

[torsk]

1. Aleksander Kielland gikk rundt?
Da var jeg ikke gamle karen, husker bare tv-bildene av plattformen som lå opp ned og den løse plattformfoten som fløt i bølgene. Kan ikke huske at jeg skjønte at dette betydde at noe grusomt hadde skjedd.

2. Kong Olav døde?
Da gikk jeg på ungdomsskolen, og husker best at dette var samtidig som Golfkrigen hadde startet. Krigen gjorde et sterkere inntrykk enn kongens død.

3. Scandinavian Star ferga brant?
Hadde sittet natten igjennom ved en C64 på et dataparty når endelig noen slo på en TV. Skjønte at dette absolutt ikke var bra, men må innrømme at omfanget, grusomheten og ikke minst unødvendigheten først gikk opp for meg ganske nylig da jeg tilfeldigvis begynte å lese fakta om ulykken på nettet.

4. Prinsesse Diana døde?
Dette husker jeg lite av, bortsett fra at jeg var noe overrasket over de sterke reaksjonene til britene.

5. 11. september 2001?
Da var jeg på jobb, og hadde nettopp kommet tilbake fra en lengre tjenestereise utenlands. Noen slo på TV-en i kaffekroken rett etter første fly, og vi sto samlet foran skjermen og så det andre flyet komme. Det var helt uvirkelig og grusomt reelt på samme tid.

[Minerva]

1. Det husker jeg ikke.

2.Kong Olavs død: Husker det veldig godt. Pappa vekket meg på barnerommet og fortalte at det var skjedd to ting, det ene var at det var krig i IRAK. Det sa meg ikke så mye, men jeg ble litt redd. Det andre var at Kong Olav var død. Jeg husker veldig godt alle snøfonnene utenfor slottet og alle lysene. Det var trist, men samtidig noe nytt og en litt spennende følelse fordi det var som om hele Norge plutselig stod sammen.

3. Scandinavian Star: Jeg var på påskeferie, eller var det pinse?, hos en venninne, og husker at de kjente noen som skulle være med på fergen. De ble senere funnet døde. Jeg husker at jeg tenkte mye på hvordan de hadde hatt det på fergen, og så for meg at de ikke fant nødutgangen pga all røyken. Savnet mamman min på den påskeferien.

4. Diana: Jeg var 20, og student. Skulle på tur til Køben, buss med studentrabatt, for å møte min ferske kjæreste, nå min mann. Kjøpte VG på Bussgalleriet i Oslo, og trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så forsiden.

5. 11.september: Dette husker jeg best av alt, som om det var i går. Jeg var nyutdannet lærer, jobbet i København. Jeg sluttet tidlig, og satt hjemme foran TVn og spiste lunsj. Så helt tilfeldig på CNN. Det var tirsdag ettermiddag og klokka var kvart på tre. Der kom det ekstrasending, og mens de spekulerte på om dette var en ulykke , så vi fly nr. 2 live. Da ble jeg redd, og ringte til mamma. Jeg husker jeg var ordentlig redd, og tenkte at kanskje København også ville være et mål for terrorister. Vi så ikke så mye TV den kvelden, for kjæresten ble gal av å se de samme bildene igjen og igjen. Men vi snakket mye, og dagen etter skulle jeg ha 1. time med en flokk redde 9-åringer, fra mange forskjellige land, bl.a. Irak. De hadde mange spørsmål, og husker særlig at de spurte om vi nå ver inne i 3.VK. Der stod jeg, og visste ikke hva jeg skulle svare, men jeg prøvde så godt jeg kunne å avdramatisere, selv om jeg inne i meg var redd.

[Bluen]

1. Aleksander Kielland gikk rundt?

Det må jeg innrømme at jeg ikke har noen erindring om fra den tida. Jeg var seks år i 1980 og åpenbart lite bevisst.

2. Kong Olav døde?

1991, da var jeg 17 og gikk andre året på videregående. Jeg ble ikke veldig berørt av det personlig, må jeg innrømme, men husker jo at det oppstod en fin og spesiell stemning blant folket.

3. Scandinavian Star-ferga brant?

1990, jeg var 16 og hadde nettopp begynt i 1. gym. Det var veldig skremmende bilder, husker jeg. Familien min hadde reist mye med ferge, noe som gjorde det ekstra levende. Det spilte også inn at det kun var et halvt år siden partnair-ulykken, der læreren min mistet sin svoger og en venn av meg mistet sin far. Vi lurte nesten på hva som var i ferd med å skje med verden.

4. Prinsesse Diana døde?

1997, jeg var 23 år og bodde sammen med mannen i Trondheim, der vi begge studerte. Jeg husker vi hørte det på radionyhetene under frokosten - var det en søndag morgen? Dette grep meg mer enn kongens død. Han var jo en gammel mann, mens Diana var ung og en levende legende. Det var helt uvirkelig.

5. 11. september 2001?

Jeg var på jobb da kollegaene mine plutselig ropte ut om hva de hadde sett på nettet. Vi var helt forvirret, og en liten stund trodde vi det måtte være en ulykke.

[turi]

Aleksander Kjelland burde jeg huske, men gjør det ikke.

Da Kong Olav døde var jeg på jobb på en pub, ringte politiet og spiurte om å få holde åpent noen timer lengre enn vanlig, så vi kunne sitte og se nyhetene. Dagen etter var det skole, men vi fikk bekskjed om at vi fikk fri den dagen.

Scandinavian Star husker jeg godt, ei jente fra paralellklassen var ombord og døde, forferdelig trist.

Da Prinsesse Diana døde tror jeg at jeg var hjemme og så det på nyhetene.

Tragedien i USA, da Jeg hadde vært på IKEA og kjøpt seng til eldste, kom ut, satt meg i bilen og hørte nyhetene på radio. Trodde først at det var ett merkelig hørespill før jeg skjønte at det var sant.

[tiddelibom]

1. Aleksander Kielland gikk rundt?
Det husker jeg ikke - atså, jeg husker hendelsen, men husker ikke hva jeg gjorde da.

2. Kong Olav døde?
Jeg gikk i 3. gym, og hadde tatt en studiedag, var på vei til Oslo i bil sammen med min daværende kjæreste. Vi hørte det på radioen, og jeg ble skikkelig satt ut og lei meg.

3. Scandinavian Star ferga brant?
Husker ikke hva jeg gjorde da.

4. Prinsesse Diana døde?
Skulle på jobbkonferanse til København, hadde overnattet hos foreldrene mine, for det var nærmere flyplassen. Mamma vekket med meg nyheten. Det var også skikkelig rart. Da var jeg 25 år gammel.

5. 11. september 2001?
Var på jobb, hadde besøk fra et annet kontor, så vi spiste utelunch i Oslo sentrum. Etter det skulle jeg møte mannen. Da jeg traff han, hadde jeg bare hørt masse rykter om hva som hadde skjedd. Han hadde sett litt TV - folk flokket seg rundt TV'ene i butikkvinduene (sært, nesten som i gamle dager da det var veldig få forunt å ha TV, og man så på alt som var, og gullfisk-pausebilder var spennende...)
Da vi forstod hva som hadde skjedd, ble jeg opprørt, lei meg, og tenkte masse på enkeltskjebnene som ble rammet. Det var bare så ondt, ondt.

[Skilpadda]

Alexander Kielland: Jeg husker ulykken godt, men jeg tror ikke den gikk voldsomt inn på meg eller at jeg tenkte noe spesielt om den.

Kong Olav: Dette var midt i eksamensperioden; jeg husker at jeg gikk fra Øvre Singsaker ned mot Gløshaugen om morgenen for å lese, og så at de flagget på halv stang på festningen. "Kanskje kongen er død," husker jeg at jeg tenkte, og det var han. Det gikk veldig lite inn på meg, særlig sammenlignet med eksamensnerver og Gulfkrigstart (og ikke minst det at jeg var i ferd med å få en kjæreste).

Scandinavian Star: Jeg husker ikke noe spesielt om mine reaksjoner eller hva jeg gjorde på den tiden.

Diana: Vi hadde flyttet til Oslo og bodde i den første leiligheten vår på Tøyen. Jeg stod opp utpå søndagsformiddagen og slo på tekst-TV, og ble sittende foran apparatet stort sett hele dagen og veksle mellom BBC og CNN. Det var noe uvirkelig og eventyraktig ved hele historien - jeg var ikke spesielt opptatt av Diana, men det var gripende og fascinerende å se, i løpet av uken som fulgte, hvilket inntrykk hennes død gjorde på Storbritannia (og mye av resten av verden). Jeg så på mesteparten av begravelsen også, og snufset både over guttene hennes og den store hvite kransen med "MUM" på, og over Elton John-sangen, som etter hvert ble så til de grader spilt i hjel i absolutt alle kanaler. (I forrige uke så vi forresten filmen The Queen, som gjorde inntrykk og var en både kritisk og rørende og tilsynelatende redelig fremstilling av akkurat den uken.)

9/11: Jeg var på jobb, satt og leste noe på Usenet, da plutselig noen postet at et fly hadde kræsjet inn i WTC. Noe uforstående til det hele prøvde jeg å finne en nyhetsside som virket, og da det andre flyet kræsjet, begynte det å gå opp for meg at dette var på alvor. Jeg ble sittende i flere timer og prøve å finne ut hva som skjedde via NRK og CNN og andre nettsider, og til slutt gikk jeg hjem og vi ble sittende ganske paralysert foran fjernsynet resten av kvelden. Jeg skrev noe om tankene mine på Usenet den gangen, men Google Groups ser ikke ut til å kunne finne de gamle innleggene mine lenger. Men de grusomme bildene fra alle vinkler, tankene på passasjerene i flyene, på dem som ikke døde umiddelbart i bygningene, og på redningsmannskapene som jobbet seg gjennom ruinene, satt fast i magen. Og det var enda litt verre enn det kunne ha vært å se flyene kræsje inn i en bygning der vi selv hadde stått på taket bare et par år tidligere og sett solen gå ned over Manhattan. Jeg hadde vondt i magen i ukevis over tanken på hva dette ville gjøre med New York, med USA og med verden som helhet (mange av de bange anelsene har jo slått grusomt til), og det føles fremdeles feil å se Manhattan skyline uten de karakteristiske tårnene.

[Gaia]

• Alexander Kielland-ulykken er faktisk en av mine aller første traumatiske barndomsminner. Jeg var ikke gamle skrotten, men kan fortsatt huske de alvorlige minene til nyhetsoppleserne.
• Kong Olavs død gikk ikke spesielt inn på meg. Jeg var ung, republikaner og han var en gammel mann. Jeg husker jeg syns oppstyret var litt vel overdrevet med alle lysene i snøfonnene.
• Da Scandinavian Star brant så bodde vi i utlandet. Jeg fikk det med meg og syntes skrekkelig synd på de som hadde opplevd dette, men reflekterte ikke så mye over det. (At Estonia sank syns jeg faktisk var mer traumatisk.)
• Jeg var hjemme (det var helg?) da nyheten om Dianas død kom. Jeg syns skrekkelig synd på sønnene hennes, men var ikke trist.
• 11. september var skikkelig traumatisk. Jeg var på universitetet og fikk beskjed av en venn om at jeg måtte komme ned for å se på TV – det var et fly som hadde krasjet i WTC. Jeg sto og så på at fly nummer to krasjet, og at tårnene falt sammen, før jeg løp til nærmeste datamaskin for å forsøke å få kontakt med en god venninne som bor i NY og som jobbet i strøket. Hun hadde det heldigvis bra og hadde vett nok til å sende ut en ”alt går bra med meg”-mail til alle kjente. En annen venninne har en far som er pilot. Hun opplevde noen forferdelige timer. De fikk ikke kontakt med faren og visste ikke hvilke rute han fløy den morgenen, bare at han var i det aktuelle luftrommet på det aktuelle tidspunktet. Heldigvis fløy han ikke et av de kaprede flyene, men det hadde vært helt kaos i luften en periode.

[banana]

1. Aleksander Kielland gikk rundt?

Aner ikke, husker ikke.

2. Kong Olav døde?

På klassetur til Hovden. Husker at det ikke gikk inn på meg, men at det var veldig kjipt at det ble danseforbud den kvelden (det var en fredag, var det ikke?).

3. Scandinavian Star ferga brant?

Husker ikke, men jeg vet at da jeg kom hjem den dagen kunne vi se røyksøylen fra stua vår. Det gikk inn på meg.

4. Prinsesse Diana døde?

I bryllupet til en barndomsvenninne. Dvs. jeg hørte ikke om det den natta, først dagen etter.

5. 11. september 2001?

På jobb. Jeg husker jeg var utrolig fortvilet over mitt forhold til foreldrene mine, og faren min som snart skulle ha bursdag, også kom dette og overskygget alt. Og jeg husker at jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem, og etter 200 meter kollapset det første tårnet. Jeg hentet mannen på hans jobb, og sa "du vil ikke tro hva som har skjedd!!". Og han sa "hva, da?", så fortalte jeg det, og han sa: "det tror jeg ikke!!". Vi gikk inn hjemme, satte på tv'en og satt på salongbordet (oppå bordet, vi tok oss ikke tid til å krype ned i sofaen en gang) og så på tv og trodde knapt det vi så.

11. september gikk veldig inn på meg, jeg fikk tanker som "hvordan har denne verden blitt" og slikt. Jeg tror det forandret meg på mange måter.

[Macky]

• Aleksander Kiellandulykken: Husker ikke hendelsen, jeg var for liten
• Kong Olavs død: Husker jeg veldig godt, var da 13 år, og husker alle lysene i snøen i Oslo. Kan huske at det preget meg masse, syntes dette var veldig trist.
• Scandinavian Star ulykken: Husker jeg, syntes det var en tragisk hendelsen, men ble ikke mer preget enn det.
• Prinsesse Dianas død: Hadde akkurat flyttet til Usa, og satt på en pizza restaurant da jeg så det på en av tvene der.
• 11 september 2001: Da var jeg på jobb, vi hadde tv på pauserommet, og vi stod samlet foran det. Jeg ble veldig skremt, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å sende mail til familien min i usa for å høre om alle var ok. Denne hendelsen sitter enda i meg, og for første gang i mitt liv ble jeg skeptisk til å ta fly, og er det enda.

[Susse]

[quote=LaBanga;551647]
1. Aleksander Kielland gikk rundt?

Husker det skjedde, vi hadde ikke TV dengang, men hørte om det på radioen. Husker jeg var skremt, men ikke helt forsto alvoret. En i mer perifer familie som var dykker var med å hente opp de døde etter katastrofen.

2. Kong Olav døde?

Gikk på ungsomsskolen og var hyperkul etter egen mening. Dro på shoppingsenter i nabobyen med kjæresten når vi fikk fri fra skolen pga dødsfallet. Hadde ingen spesielle følelser i forbindelse med kongens dødsfall.

3. Scandinavian Star ferga brant?

Da bodde jeg i Oslo, kjæresten min hadde vært på håndballcup i Danmark og jeg var livredd han hadde vært på den båten. Saken gikk sterkt innpå meg, så alt var nyhetssendinger og leste aviser.

4. Prinsesse Diana døde?

Husker ikke så mye av det, var i studietida og svært lite opptatt av kongeligeg og kjediser. Jobbet på sykehjem og husker vi så begravelsen der. Husker godt Elton Johns "good bye Englands rose"

5. 11. september 2001?

Da var jeg på vei til jobb på legevakta og trodde de som alltid bare tullet på p3 når de snakket om flyene! Kom på jobb og alle sto som klistert til BBC. Ei av mine kolleger har en bror som er pilot i statene og hele kvelden ringte og ringte hun uten å få tak i han. Det viste seg at han og hele familien var dratt inn til sentrum for å se på....fyttirakkern.
Tankene mine denne dagen gikk først og fremst til min kjære, kjære farmor som lå på oerasjonsbordet på Riksen og fikk foretatt en stor hjerteoperasjon.
Husker godt den vonde klumpen som satt i magen hele den dagen der. Helt forferdelig !

[Xian]

1. Jeg husker at avisene og Dagsrevyen med ett ikke handlet om annet enn Aleksander Kielland-ulykken. Jeg var ikke gammel og det var mye jeg ikke forsto, men jeg husker at de voksne var veldig alvorlige. En gutt i barnehagen mistet faren sin i ulykken.

2. Den kvelden kom jeg hjem med det siste toget, etter å ha vært i byen og demonstrert mot USAs angrep på Irak. Da jeg kom inn døren kom foreldrene mine styrtende ut i gangen og fortalte at kongen var død. Dagen etter dro jeg på skolen, og vi fikk fri etter en kort samling i gymsalen. (Det irriterte meg litt at jeg hadde reist i det hele tatt, ettersom det ikke ble ført fravær den dagen.) Siden dro vi inn til byen igjen, og tente et lys på slottsplassen før vi fortsatte demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassaden.

3. Dette var vel i påsken? Jeg husker at jeg var hjemme, og at det var første gang jeg opplevde at avisene kom med ekstrautgaver på helligdager. Ulykken gjorde sterkt inntrykk, og best av alt husker jeg dødsannonsene i Aftenposten i tiden etterpå. Annonser med 4-5 navn i; hele familier som var borte.

4. Prinsesse Diana døde en uke etter at jeg og han jeg i dag er gift med hadde truffet hverandre. Han var i innspurten av et stort prosjekt på jobb, og vi måtte derfor ha stevnemøter på de mest aparte tidspunkt. Denne søndags morgen befant vi oss i Munchmuseet. Etter at vi hadde gått en runde og sett på bilder skulle vi drikke kaffe i kafeteriaen, og det var her øynene mine ble dratt mot avisforsidene med det uvirkelige budskapet.

Ble jeg rystet i mine grunnvoller! Blek og sjokkert kjøpte jeg både Dagbladet og VG. Selv om jeg hele tiden hadde i bakhodet at det var viktig å ikke gi min nye flamme det feilaktige inntrykk at jeg var skrullete og sykelig opptatt av konglige i inn- og utland, klarte jeg slett ikke å snakke om noe annet.

Da han måtte dra på jobb var jeg litt redd for at jeg helt hadde ødelagt det gode inntrykket av meg selv jeg følte at jeg hadde bygget opp i løpet av uken som var gått. Men denne tanken vek snart plass for trangen til å telefonere i øst og vest og snakke om det inntrufne. Ikke minst var det gledelig at jeg for en gangs skyld var så tidlig på bena til søndag å være at jeg i flere tilfeller var den som overbragte de drøye nyhetene.

Nesten en uke etter - faktisk på min 25 årsdag - fikk jeg fremskyndet en frisørtime slik at jeg skulle få med meg begravelsen på fjernsyn. Sentrum var overraskende folketomt til at det var lørdag formiddag, og jeg skyndte meg hjem og satt i mange timer bak nedrullede gardiner og lot tårene sile. Nå i ettertid er jeg egentlig mest forbløffet over at jeg reagerte så sterkt på hendelsen. Stemplet som overdrevent monarkistisk interessert kleber forresten ved meg her hjemme den dag i dag.

5. Det var et par minutter til klokken var 15 og jeg var ferdig på jobb, da mannen min sendte meg en link til CNN på MSN. Jeg varslet kollegene mine, og alle samlet seg på radio- og TV-avdelingen. Der ble vi sittende i timer. På et tidspunkt sa en: "- Så rart at ikke bygningene raser sammen". Like etter ble det første tårnet pulverisert foran øynene på oss. På et eller annet tidspunkt klarte jeg å løsrive meg. Jeg dro selvsagt rett hjem og ble sittende foran fjernsynsapparatet resten av kvelden.

[cilen]

Husker noe av det.

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Hvor var du, og hva gjorde du da...

1. Aleksander Kielland gikk rundt?


Husker ikke..

2. Kong Olav døde?


Ble overraskert da kjæresten min kom hjem igjen fra militærtjeneste. Ble litt trist da kongen døde husker jeg.

3. Scandinavian Star ferga brant?


Husker jeg heller ikke..

4. Prinsesse Diana døde?


Husker mamma satt forran tv og gråt.. hihi, syns ikke det var no spesielt trist. Gadd ikke se på alt styret på tv. Var nok litt for ung.

5. 11. september 2001?


Sjokk! Hadde på tv på morran, og var på kjøkkenet da jeg hørte ekstranyhetene. Skjønte ikke noenting med en gang, og satt bare og glodde inn i skjermen til det andre flyet kom. Grusomt å se på!

[apan]

1. Aleksander Kielland gikk rundt?
Det husker jeg faktisk ikke. Jeg var for liten og fikk det ikke med meg.

2. Kong Olav døde?
Jeg gikk i 9. klasse, og jeg våknet til radioen "kong Olav er død". Dagen før hadde jeg våknet til "det er krig i Midt-Østen". Jeg husker det var rart alt sammen, jeg dro på skolen og vi hadde minnestund og fikk dra hjem igjen.

3. Scandinavian Star ferga brant?
Da var jeg hjemme med mamma og pappa, og jeg syntes det var skrekkelig. Jeg tok slike ulykker veldig innover meg på den tiden (gjør det forsåvidt ennå), leste dødslister og identifiserte meg med ofrene.

4. Prinsesse Diana døde?
Det var ikke lenge før UKA i Trondheim, og jeg hadde selvsagt vært på fest på Samfundet. Våknet, slang ut i stua i kollektivet og B, som jeg bodde sammen med, sa: "Gjett hvem som er død?"
Jeg husker jeg sa "du kan da ikke si sånt, jeg kan da ikke gjette på folk.. hva har skjedd?"

5. 11. september 2001?
Var på jobb der jeg var utleid akkurat da. Noen så på web-tv. Det var grått og kaldt den septemberdagen. Vi forstod ikke hvor alvorlig det var med en gang. Jeg dro fra jobb. Skulle møtt noen jenter, men arrangøren avlyste da hun hadde bodd mye i USA og var veldig berørt. Kjøpte meg et stripete ullskjerf og et glass pesto. Tok bussen hjem med en kollega, satte meg i sofaen og så TV mens jeg inntok pasta med pesto. Jeg bodde alene og var singel den gangen.

[pippimamma]

Jeg er dårlig på å koble hendelser til hvor jeg var. Men jeg mener jeg var hjemme da Kong Olav døde. Jeg var også hjemme da jeg hørte om Diana. 10 åringen var baby og jeg lagde lapskaus.

Husker ikke hvor jeg var da Alexander Kielland gikk rundt eller da Scandinavian Star brant.

Jeg hadde vært på foreldremøte da jeg fikk høre om terrorangrepet i USA. Jeg trodde først fedrene snakket om fotballkampen som ble vist på tv samme kveld. Så trodde jeg de snakket om en film, før det langsomt gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Husker jeg syns det var kjempeekkelt.

Husker godt hvor jeg var da Brå brakk staven. Jeg var på ferie hos besteforeldrene mine og vi så det på tv.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Husker godt hvor jeg var da Brå brakk staven. Jeg var på ferie hos besteforeldrene mine og vi så det på tv.

Jeg også. Det var vinterferie og jeg var på besøk hos farmor og farfar.

[Pastill]

Kan svare på fire og fem. Resten husker jeg ikke.

4. Jeg gikk på folkehøyskole. Husker det var en jente som fortalte meg det ved frokost dagen etter at hun døde.

5. Jeg var på jobb og skulle til å dra hjem. Ble sittende å se på nyhetene og så fly nummer to kræsje live. Vet ikke helt hva jeg tenkte når det gikk opp for meg at dette ikke var en ulykke, men husker jeg ble veldig trist.

[Martis]

1. Dette husker jeg ikke og rask googling viser at jeg ikke bodde i Norge da dette skjedde.

2. Når Kong Olav døde gikk jeg på vidergående i Lofoten. Jeg fikk det tilfeldigvis med meg samme kveld, da vi drev å fulgte med på hva som skjedde i Irak. Det var utrolig trist og veldig rølrende med alle menneskene som samlet seg utenfor slottet i tiden etterpå.

3. Jeg husker ikke helt hvor jeg var når dette skjedde, men jeg husker en annen fergekatstrofe (Estonia), da gikk jeg på høyskolen og satt på røykerommet og så på teksttv.

4. Når Diana døde så hadde vi besøk av morfar, det var han som fikk det først med seg og fortalte oss andre det. SElv om jeg aldri har vært noe særlig optatt av de kongelige, leste jeg alt jeg kom over om ulykken og fulgte med på tv. Jeg minnes at jeg tok opp begravelsen for jeg var på jobb den dagen Og butikken var helt tom i de timene dette varte.

5. Jeg var på jobb og surfet litt på nettet når nyheten om det første flyet kom. Da trodde jo alle at dette bare var en grusom ulykke og jeg ble veldig bekymret for en i familien som er pilot og flyr mye til USA. I løpet av noen timer trodde jeg at 3. verdenskrig var startet og bursdagen min ble tilbragt sammen med familie og venner foran CNN.