Det å takke for seg - avsporing

[Elin]

Høflighet er en ren selvfølge, og hva som er uhøflig vet man veldig godt dersom man har lært alminnelig høflighet og oppførsel.
Man takker for maten etter man har spist, man takker for seg når man reiser hjem fra folk man har besøkt, man takker for gaver (selv om man ikke liker gaven).

Hvis man ikke gjør det ovennevnte er man uhøflig, og bør lære seg et par regler for god høflighet og oppførsel.

Ingen har vondt av å lære seg å takke. Det blir forventet på alle arenaer i livet at man vet å takke for seg, og jeg synes synd på unger som ikke har hatt såpass ansvarsfulle foreldre at de lært det. Før eller senere vil det å ikke takke, sette dem i et dårlig lys, selv om de kanskje er helt ok unger.

Når det er sagt, så er høflighet mer enn å takke for seg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Høflighet er en ren selvfølge, og hva som er uhøflig vet man veldig godt dersom man har lært alminnelig høflighet og oppførsel.

Det er voldsomt store kulturelle forskjeller på hva som er høflig. Jeg vil for eksempel ikke bli fornærmet hvis du tar i meg med venstre hånden din, men det kan godt en araber bli. Samme med intimsoner. I Norge har vi en relativt stor intimsone i forhold til mange andre land. Her i Norge vet jeg (som er norsk) hvor nær jeg kan stå inntil andre folk før det er uhøflig, men det betyr ikke at jeg vet hvordan jeg skal oppføre meg i østen.

Jeg synes din definisjon av høflig blir for snever i forhold til hvordan jeg bruker ordet.

[Skilpadda]

Høflighet er hensyn og vennlighet satt i system. Det betyr selvsagt ikke at etablerte høflighetsregler er den eneste måten man kan ta hensyn eller være vennlig på, men at det er det som er intensjonen bak reglene. Og det betyr også at dersom man er hensynsløs og uvennlig, så er man uhøflig, samme hvor mange "regler" man følger.

Det er langt "høfligere" å vise ekte omsorg og vennlighet på en måte som folk forstår og setter pris på, enn det er å mekanisk følge reglene uten tanke på hvordan det blir oppfattet eller hva folk har behov for eller ønsker. Så jeg er litt enig i det Skremmern sier, men samtidig så synes jeg også ritualene og reglene og tradisjonene har verdi, og at det er nyttig og bra å lære seg dem og å følge dem dersom det lar seg gjøre.

[Miss Norway]

Jeg har lyst å lære barna mine at de ikke skal være LIKEGYLDIGE til andre menneskers oppmerksomhet.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

.

Jeg synes din definisjon av høflig blir for snever i forhold til hvordan jeg bruker ordet.

Ja, jeg er enig at jeg kanskje ordla meg med noe norsk form for høflighet i tankene. Jeg vet mye om kulturelle forskjeller og viktigheten og forståelsen for andres forskjeller, og andre måter å tolke god/dårlig oppførsel/høflighet på. Tro meg, jeg har måttet bite meg selv i tungen flere ganger her jeg bor nå også. Her er det bl.a. helt ok å bryte avtaler. En avtale er aldri en avtale, for dersom noe som er viktigere dukker opp, er avtalen glemt, samme hvem man er og hva avtalen går ut på. Det synes jeg er lite respektfullt, og rett og slett dårlig oppførsel. Jeg har bl.a. ventet i 14 dager i dag på rørlegger. Flere firmaer er ringt og 6 avtaler er hittil laget, men ingen har så langt villet gjøre jobben. Her på Antillene er slik oppførsel helt ok, og alle lever etter den (så sant de ikke har bodd i andre land tidligere og fått med seg at andre kulturer mener noe helt annet)

Så jeg tar tilbake noe av det jeg sa tidligere her ja.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Høflighet er hensyn og vennlighet satt i system. .

Stort bedre kan det ikke sies!!

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Høflighet er hensyn og vennlighet satt i system. Det betyr selvsagt ikke at etablerte høflighetsregler er den eneste måten man kan ta hensyn eller være vennlig på, men at det er det som er intensjonen bak reglene. Og det betyr også at dersom man er hensynsløs og uvennlig, så er man uhøflig, samme hvor mange "regler" man følger.

Det er langt "høfligere" å vise ekte omsorg og vennlighet på en måte som folk forstår og setter pris på, enn det er å mekanisk følge reglene uten tanke på hvordan det blir oppfattet eller hva folk har behov for eller ønsker. Så jeg er litt enig i det Skremmern sier, men samtidig så synes jeg også ritualene og reglene og tradisjonene har verdi, og at det er nyttig og bra å lære seg dem og å følge dem dersom det lar seg gjøre.

Dette var veldig godt sagt.

Det er klart man kan stille spørsmål ved hvor mye et automatisk og tillært 'takk for maten' eller 'unnschyll' betyr, men for meg er det likevel viktig å lære ungene dette.

Jeg er ikke overstrømmende takknemlig når jeg får igjen vekslepenger på bussen, men jeg takker likevel. Og jeg føler ikke oppriktig anger når jeg har dultet borti noen på gaten, jeg sier allikevel unnskyld.

Elin: Jeg hadde vært skallet av å rive meg i håret av frustrasjon hvis jeg hadde bodd et sted med et sånt forhold til avtaler! Jeg blir sur på folk som misbruker min tid så skamløst.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Elin: Jeg hadde vært skallet av å rive meg i håret av frustrasjon hvis jeg hadde bodd et sted med et sånt forhold til avtaler! Jeg blir sur på folk som misbruker min tid så skamløst.

Jeg er nesten skallet blitt, eller har i alle fall måne....Neida, fra spøk til alvor, men det er veldig frustrerende og jeg synes det er fryktelig respektløst å skalte og valte med andres tid på den måten. Skulle aldri falle meg inn å ha et slikt slapt forhold til avtaler. Og jeg som da dukker opp til mine avtaler her, må gjerne sitte vente både lenge og langt, for de forventer jo ikke at man kommer til avtalt tid....
Det er en grunn til at jeg etter hvert har skaffet fransk frisør, amerikansk negldesigner, amerikansk pest-control osv. for der gjelder avtalt tid, heldigvis.

[him]

Elin:

Det minner meg forresten om ei jeg kjenner som jobbet i Thailand. Der var det direkte uhøflig å ikke svare på direkte spørsmål så det måtte man alltid gjøre - selv når de ikke ante hva svaret var. Hun ble sendt i alle mulige retninger når hun lette etter veien (siden folk svarte uansett om de visste hvor x og y var).

Jeg må humre litt for det er typisk norsk tror jeg. At ærlighet verdsettes langt over høflighet. Jeg er slik selv også. Hvis folk blir så høflige at det går utover ærligheten så blir jeg sjokkert og irritert og kategoriserer de straks som noen falske typer.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må humre litt for det er typisk norsk tror jeg. At ærlighet verdsettes langt over høflighet. Jeg er slik selv også. Hvis folk blir så høflige at det går utover ærligheten så blir jeg sjokkert og irritert og kategoriserer de straks som noen falske typer.

Ja. Jeg tenker litt sånn; hva har jeg mest bruk for av en totalt fremmed? Hans eller hennes beundringsverdige ærlighet eller vedkommendes høflighet? Høflighet til meg, takk. Når det gjelder nære og kjære setter jeg pris på ærlighet, det må til i nære relasjoner. Men i forhold til folk jeg ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt, klarer jeg meg stort sett fint hvis de opptrer noenlunde høflig. Jeg blir rett og slett ille til mote av åpenhjertighet og brutal ærlighet i tide og utide

[him]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Men i forhold til folk jeg ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt, klarer jeg meg stort sett fint hvis de opptrer noenlunde høflig. Jeg blir rett og slett ille til mote av åpenhjertighet og brutal ærlighet i tide og utide

Ja, jeg mener ikke at jeg setter pris på at folk jeg ikke kjenner stopper meg på gata og sier hvor fæl jeg ser ut!
Men, hvis folk på direkte spørsmål velger å være høflig fremfor ærlig så synes jeg det er lite hyggelig. I ettertid lurer jeg alltid på når vedkommende snakker sant og ikke.

For meg trenger ikke relasjonen å være så veldig nær heller. Jeg blir usikker uansett. Hvis jeg feks hadde vært hos legen med et symptom som kunne ha passet på en alvorlig sykdom og på en bagatell, så hadde jeg direkte mislikt det hvis h*n på direkte spørsmål hadde sagt at "Nei, det er ikke mulig at det er det!". Samme med kollegaer som skryter ovet middels bra utført jobb. Jeg merker med meg selv at det første jeg tenker er: "Hva er det h*n er ute etter?"

Men jeg mener (i motsetning til deg?) at man godt kan være ærlig uten å være brutal. Jeg mener heller ikke at man må være totalt ærlig helt uoppfordret. Jeg hadde feks blitt sjokkert hvis jeg gikk til legen med et symptom og uten direkte spørsmål så hadde legen konstatert at: "Ja, dette kan jo være kreft, så da må vi ta noen ekstra blodprøver." Da er man ikke ærlig, man er bare grusom.

For å sitere min bestemor:
"Alt man sier skal være sant, men man skal ikke si alt som er sant."

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg mener (i motsetning til deg?) at man godt kan være ærlig uten å være brutal. Jeg mener heller ikke at man må være totalt ærlig helt uoppfordret. Jeg hadde feks blitt sjokkert hvis jeg gikk til legen med et symptom og uten direkte spørsmål så hadde legen konstatert at: "Ja, dette kan jo være kreft, så da må vi ta noen ekstra blodprøver." Da er man ikke ærlig, man er bare grusom.

For å sitere min bestemor:
"Alt man sier skal være sant, men man skal ikke si alt som er sant."

Jeg er nok på linje med din bestemor. Selvsagt skal det være ærlighet i situasjoner der ærlighet er naturlig. Som ditt legeeksempel. Jeg tenker på situasjoner der det, for meg, ville være mest naturlig med høflighet. Som for eksempel hvis man mottar en gave man ikke synes er så fin. Eller der man får en invitasjon som man kanskje kunne vært foruten. Man spør noen hva klokken er, og vedkommende svarer på en ordentlig måte (selv om h*n kanskje føler for å ignorere spørsmålet) - hverdagslige situasjoner. Så det jeg tenker på er vel egentlig sosiale antenner og normal høflighet vs. egoisme og retten til å uttrykke sin innerste følelse i enhver situasjon.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja. Jeg tenker litt sånn; hva har jeg mest bruk for av en totalt fremmed? Hans eller hennes beundringsverdige ærlighet eller vedkommendes høflighet? Høflighet til meg, takk.

Jo, enig i det! Men henger det ikke litt sammen da synes du? Det synes jeg.

Jeg har litt vanskelig for å gi mitt vakreste smil, overveldende høflighet og varmeste velkomst når elektrikeren som vi lagde avtale med ikke kommer etter at vi har purret flere ganger, nye avtaler laget, nok en gang ikke dukker opp, ogs så kommer han endelig, på en ettermiddag da vi IKKE har avtalt og uten å ringe eller varsle først.

Jeg synes nemlig oppførselen hans ikke er spesielt høflig når han driter i avtalene han har laget, langt mindre unnskylder seg for at han kommer flere dager for sent. Det hjelper ikke å fortelle meg om kulturforskjeller da altså.... Jeg må tilpasse meg her i dette landet ja, men de skal respektere min tid også.