Rå melk vs. mangel på vaksiner

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En sjelden gang i blant har vi kjøpt melk som har smakt rett og slett fjøs. En nokså skarp ettersmak, uten at melka har vært sur eller gammel. Hva kan det skyldes?

Det kan jo være mye rart, men ikke usannsynlig en kvalitetsfeil. Høye celler gir sør smak, mens frie fettsyrer gir metallisksmak. Frie fettsyrer kan komme av forskjellige ting. Hard behandling av melka etter melking, at mange av kyrne melker lite og er på slutten av laktasjonen og fôringsfeil.

[Lavender]

Gammel tråd, men aktuellt fordi en bonde nå er fengslet for å ha solgt rå melk.

Denne linken har betalingsmur, men saken omtales sikkert flere steder.
http://www.dagligvarehandelen.no/201...alg-av-ra-melk

Og Kolonihagen synes ikke norsk økologisk fløte er god nok. De vi ha melk fra dyr som har fått enda mindre fôr, mer gress. De sier de kjøper A2 melk.
http://kolonihagen.no/a2

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jo, det er det.
Vår rå melk har en fett % på 4,4
Er ikke H-melka på 4 nå?

(Måtte sjekke og den er faktisk på 3,5%)

Det er forskjell på time og Q sin, Q sin er vel 3,9. Har en undervektig, så det er greit) sønn som vil ha melk med mest mulig fett og er misfornøyd med at skolemelk bare selger lett og ekstra-lett-som-ikke-heter-ekstra-lett-men-fortsatt-er-grønn. (Og av den grunn drikke vann (!))

Jaja. Han hadde sikkert likt rå melk

Men sånn siden vi ikke har ku i bakgården blir det melk fra kartong.

[Tallulah]

Det var interessant Lavendel (det fra kolonihagen, får ikke lest den andre). Vi som ikke tåler laktose tåler jo gjerne melk fra andre dyr enn kuer.

[Floksa]

Tenkte jeg skulle underholde dere med de bakteriene som er funnet hos oss de siste 24 mnd. Det er helt normale resultater og ufarlige i små mengder for friske folk.

Sitat:

,2,3,4,5,6 Staphylococcus aureus. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) forekommer hyppigere i speneprøver fra kyr i Norge enn fra kyr i andre europeiske land. S. aureus er best kjent for å forårsake kroniske (langvarige) infeksjoner og kraftige betennelsesprosesser i juret, men dette er ikke alltid tilfelle. Ofte påvises sparsom vekst av S. aureus i prøver fra kyr med normalt celletall. Slike jurinfeksjoner kan selvhelbrede og viser ofte et kortvarig forløp. Dette bør det tas hensyn til når man vurderer tiltak hos kyr med funn av S. aureus i speneprøver. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke påkrevet i laktasjonen. Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evt. sinbehandling være et godt hjelpemiddel. Behandling av S. aureus infeksjoner ved avsining viser gode resultater.
Kronisk infiserte jurkjertler regnes som den viktigste smittekilden, men S. aureus kan finnes på jurhud, i spenekanal, i sår, i puss, i nese, skjede, på kroppshud samt ute i miljøet. Forekomst av S. aureus i speneprøver fra mange kyr er et signal om at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.
Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Når mange kyr i en besetning er infisert med S. aureus, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere behandling av S. aureus infiserte kyr ved avsining. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.
S. aureus opptrer i flere varianter og isoleres fra tilsynelatende friske kjertler, milde mastitter, alvorlige akutte mastitter og koldbrann. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert.
Over 90 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin. Hvis det påvises penicillinresistente S. aureus anbefales ny speneprøve etter 3-4 uker for kontroll. Penicillinresistente S. aureus varierer med årstiden, de kan forsvinne uten spesielle tiltak slik som penicillinfølsomme S. aureus, men kan også overføres til andre kyr. Som en hovedregel anbefales det ikke å behandle penicillinresistente stafylokokker med antibiotika.
Hvis penicillinfølsomme S. aureus isoleres ved avsining, anbefales behandling av dyr med god prognose (helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 400.000 celler/ml. Se Godt Jur Plakaten.). Prognosen er bl.a. avhengig av kucelletall geometrisk middel siste tre analyser, tidligere kliniske mastitter, tidligere sinbehandlinger, varigheten på infeksjonen, alder på kua samt kliniske symptomer på spener og jur.
Besetninger som deltar i fellebeiter bør ha samme rutiner for å ta speneprøver av alle mastitter som behandles og kontroll før avsining ( sinbehandling).

Sitat:

Streptococcus dysgalactiae. I Norge er 10–20 % av akutte kliniske (synlige) mastitter forårsaket av Str. dysgalactiae. Bakterien kan også forårsake subkliniske mastitter med svært høge celletall, men er vesentlig lettere å behandle enn S. aureus. I likhet med S. aureus regnes Str.dysgalactiae som en smittsom mastittbakterie. Smittsomme mastittbakterier har evne til å kolonisere spenehud og spenekanal og har infiserte jurkjertler og sår som viktige reservoar. I tillegg ser Str. dysgalactiae ut til å ha et reservoar i miljøet. Forekomst av Str. dysgalactiae i speneprøver fra mange kyr er et signal på at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene under melking. Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.
Når mange kyr i en besetning er infisert med Str dysgalactiae, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere sinbehandling. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.
Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes. Antibiotikabehandling har vanligvis god effekt i laktasjonen. Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evet sinbehandling være et godt alternativ.
Ved påvisning av Str.dysgalactiae ved avsining, anbefales behandling med penicillin dersom helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 600-700.000 celler/ml. Når Str. dysgalactiae isoleres ofte i en besetning, bør det tas kontakt med Helsetjenesten for storfe for utredning og iverksetting av tiltak.

Sitat:

Streptococcus uberis
Str. uberis klassifiseres i Norge som en miljøbakterie. Str. uberis kan isoleres bl.a. fra gjødsel og kroppsoverflaten hos kyr. Str. uberis kan i sjeldne tilfeller overføres fra ku til ku på samme måte som de smittsomme mastittbakteriene.
Det anbefales at man benytter geometrisk middel kucelletall i Helseutskriften, andre kuopplysninger og klinikk for å vurdere tiltak for kyr som har fått påvist Str. uberis i speneprøver.

Sitat:

Corynebacterium bovis
Corynebacterium bovis koloniserer ofte spenekanalen hos ku og forårsaker av og til subklinisk mastitt (skjult mastitt) med svakt til moderat forøket celletall. Bakterien forårsaker svært sjelden klinisk mastitt. C. bovis har reservoar i spenekanaler og i infiserte jur og kan overføres til nye kjertler og kyr under mjølking. Jurinfeksjoner med C. bovis er vanligvis selvhelbredende, og det anbefales ikke å behandle med antibiotika.

Sitat:

Koagulase negative stafylokokker. Koagulase-negative stafylokokker ( KNS) lever normalt på hudoverflater og slimhinner hos mennesker og dyr, og noen arter har sitt hovedreservoar ute i miljøet. Mjølkers hender og andre dyr i besetningen også kan være viktige smittekilder. En godt fungerende mjølkemaskin og skånsom mjølking regnes som viktig for å unngå KNS-infeksjoner i juret hos lakterende kyr. Mastittlaboratoriene har i en årrekke undersøkt både Staphylococcus aureus og gruppen koagulase-negative stafylokokker (KNS) for betalaktamaseproduksjon. KNS er en samlediagnose for en rekke arter stafylokokker som ikke har evne til å produsere enzymet koagulase, og som har varierende jurpatogenitet. Undersøkelse for betalaktamaseproduksjon bør utføres på artsnivå hvis resultatet skal vurderes brukt til terapi. Vi anser i dag undersøkelse av KNS-gruppen for betalaktamaseproduksjon som unødvendig fordi det generelt ikke er anbefalt å behandle KNS infeksjoner i juret med antibiotika, og fordi vi «overdiagnostiserer» KNS i rutinediagnostikken. Fra 1. januar 2015 opphører undersøkelse for betalaktamaseproduksjon for KNS
Det anbefales ikke å behandle jurinfeksjoner forårsaket av KNS. Grunnen er at KNS infeksjoner selvhelbreder i betydelig grad i løpet av laktasjonen eller i sinperioden og at KNS oftere er penicillinresistente. Behandling av KNS i sintiden vil derfor være unødvendig bruk av antibiotikum pga høy selvhelbredelse samt økt risiko for resistensutvikling i besetningen
Hvis KNS påvises ved klinsik mastiit i laktasjonen og ofte ved avsining av kyr med forhøyet celletall bør det igangsettes en grundig utredning i besetningen hvor Mastittlaboriatoriet i Molde kontaktes for råd og veiledning. Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes.

Sitat:

Escherichia coli og 21 Escherichia coli (hemolytisk). Escherichia coli (E.Coli) er en viktig årsak til akutte kliniske (synlige) mastitter og kan forekomme også ved subkliniske (skjulte) infeksjoner. Nye infeksjoner forekommer særlig i sintiden samt rundt kalving. E. coli er tarmbakterier som alltid finnes i og spres med gjødsel, og den betraktes som en typisk miljøbakterie. E. coli oppformeres kraftig i fuktige og varme miljøer forurenset med gjødsel, og bakterien overføres oftest fra miljøet til spenen. Tørt, kjølig og reint er tre viktige stikkord for å hindre infeksjoner med E. coli og andre tarmbakterier. E. coli kan gi svært akutte og kraftige jurinfeksjoner, av og til med dødsfall, på grunn av giftstoffer som absorberes fra mjølk til blod. Hyppig utmjølking er et viktig tiltak ved akutte koli infeksjoner. Alle kolibakterier er resistente mot penicillin.

Sitat:

Alfa-hemolytiske streptokokker
Dette er en samlebetegnelse på streptokokker som ikke lar seg nærmere identifisere ved hjelp av metodene som benyttes ved bakteriologisk diagnostikk av speneprøver. Alfa hemolytiske streptokokker forekommer utbredt i luftveier og fordøyelsessystemet hos mennesker og dyr. Disse betraktes som ”miljø-streptokokker” og forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling.

[Polyanna]

Og det er disse som kan komme helt ut av kontroll ved mangel på kontroll i kjølekjeden, ikke sant, hvis melka ikke er pasteurisert?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og det er disse som kan komme helt ut av kontroll ved mangel på kontroll i kjølekjeden, ikke sant, hvis melka ikke er pasteurisert?

Varm melk. Det blir ikke så mye mer optimalt enn det for bakterier

MElka tåler utrolig mye møkk uten å få bakterier, men melkesøl og dårlig vask eksploderer bakterieinnholdet på få dager.

[Tallulah]

Floksa: hva tenker du om det som kolonihagen snakker om, kvaliteten og A2-melk?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Floksa: hva tenker du om det som kolonihagen snakker om, kvaliteten og A2-melk?

Spennende. At kvaliteten og innholdet varier med fôr, alder, laktsjonsstadie og rase visste jeg. Og at Jersey melka er spesiell. Den egner seg godt til ost bla og har mye høyere tørrstoff innhold. Men at det faktisk er forskjell på proteinet var nytt for meg. Utrolig kult!

[Tallulah]

Hva mener du om lavpasteurisering? Holder det for å drepe bakteriene?

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hva mener du om lavpasteurisering? Holder det for å drepe bakteriene?

Jeg ser Rørosmeieriet si at 72 grader i 30 sek er å lavpasturisere. Jeg trodde all norsk melk for salg ble pasteurisert i 30 sek på 72 grader.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hva mener du om lavpasteurisering? Holder det for å drepe bakteriene?

All melk i Norge lavpasteuriseres (untatt den langtidsholdbare som sjokomelka og den laktosefrie).

Det er en av de flotte fordelene norsk landbruk har (enn så lenge).

Tine skriver dette på sine sider

Sitat:

Pasteurisering

Pasteurisering er lovpålagt for all melk i Norge. Melken varmes opp til 72 grader i ca 15 sekunder. Pasteurisering dreper bakterier som kan gi sykdommer som blant annet listeriose, salmonellose, campylobacteriose, tyfus og difteri.

[Tallulah]

Aha, så vanlig pasteurisert på norsk er per def lavpasteurisering?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Aha, så vanlig pasteurisert på norsk er per def lavpasteurisering?

Ser sånn ut ja. Jeg har også trodd at feks Røros har pasteurisert på lavere temperatur enn TINE siden de profilerer seg med lavpasteurisering, men det er nok bare en gimick.

Melka som står ute i butikken i utlandet er ultrapasteurisert og tåler både varme temperaturer og har svært lang holdbarhet.

På Grand Canaria kjøpte vi lavpasteurisert melk og den smakte kjempe godt. Den sto i kjøledisken og hadde kort holdbarhet akkurat som norsk melk. Den var produsert på øya, fra utvalgte besetninger.

[Kaprifol]

Det tror jeg, at det vanlige i Norge er lavpasteurisering.

I andre land, slik som Spania, smaker melka annerledes, og jeg tipper på at den er pasteurisert ved høyere temperatur, som 78 grader. Høyere temperaturer endrer på strukturen på proteinene i melka, og da endres også smaken. Det var litt synsing fra meg, dette er på siden av fagfeltet mitt.

[Tallulah]

Hva med den laktosefrie melka, den har jo superlang holdbarhet, men må stå kaldt?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

All melk i Norge lavpasteuriseres (untatt den langtidsholdbare som sjokomelka og den laktosefrie).

Akkurat det har jeg lurt på - vi bruker bare laktosefri melk, og den har jo holdbarhet sånn litt inn i evigheta. Blir den pasturisert på høyere temperatur, eller er det noe annet som gjør at den holder lenger enn vanlig melk?

He he, tenk at jeg som overhodet ikke drikker melk (har aldri takla smaken, med et heftig unntak av en graviditet da jeg bare måtte ha det) har blitt fascinert av denne tråden!

(Og jeg har ennå ugne minner etter melka jeg fikk servert et sted på Berkåk i min barndom - den smakte rein silo. Selv mor mi måtte gå med på at jeg ikke kunne drikke den. )

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hva med den laktosefrie melka, den har jo superlang holdbarhet, men må stå kaldt?

Må den det? Etter åpning, men før tåler den vel egentlig lagring varmt?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Må den det? Etter åpning, men før tåler den vel egentlig lagring varmt?

Den står jo kaldt i butikken.

[Tallulah]

Måtte sjekke hva som sto på den. Det står Ultrapasteurisert, og at det er kjølevare. Holdbar ca en uke i kjøleskap etter åpning. Jeg mener at den holder mye lengre etter åpning også.

Kanskje det er mer en kulturell greie? Vi er så vant til at melk skal stå kaldt her til lands, i likhet med egg.